Erfarer du gleden ved å gi?

DEN trofaste kristne søsteren hadde vært en aktiv forkynner i nesten 50 år. Selv om hun var blitt skrøpelig med årene, var hun fast bestemt på å se menighetens nyoppførte Rikets sal. Mens hun støttet seg til armen til en hjelpsom kristen bror, kom hun seg inn i salen og gikk så langsomt, men målbevisst rett mot bidragsbøssen. Der la hun i det beskjedne beløpet hun hadde lagt til side til denne nye salen. Hun hadde ikke kunnet være med på byggingen av salen, men hun ønsket likevel å hjelpe til.

Dette får deg kanskje til å tenke på en annen trofast kvinne — den «fattige enken» som Jesus så legge to småmynter i bidragsbøssen i templet. Vi vet ikke så mye om hennes situasjon, men på den tiden kunne det at en kvinne ikke hadde en ektemann, føre til at hun fikk store økonomiske problemer. Jesus hadde helt sikkert medfølelse med henne, for han forstod fullt ut den vanskelige situasjonen hun var i. Han holdt henne fram som et eksempel for disiplene sine og sa at hennes lille bidrag var ’alt det hun hadde, hele hennes livsopphold’. — Markus 12: 41—44.

Hvorfor ønsket en fattig kvinne som denne enken å bringe et så stort offer? Det var tydeligvis fordi hun nærte dyp hengivenhet for Jehova Gud, og templet i Jerusalem var sentret for tilbedelsen av ham. Selv om det var begrenset hva hun kunne gjøre, ønsket hun å støtte den hellige tjeneste. Og hun må virkelig ha gledet seg over å gi alt hun var i stand til.

Å gi for å støtte Jehovas gjerning

Å gi materielle og økonomiske bidrag har alltid vært en nødvendig del av den rene tilbedelse, og det har alltid vært noe som har gitt stor glede. (1. Krønikebok 29: 9) I det gamle Israel ble bidragene ikke bare brukt til å forskjønne templet, men også til den daglige driften av alt som var tilknyttet tilbedelsen av Jehova. Loven fastsatte at israelittene skulle gi en tiendedel av avlingen for å støtte levittene, som utførte tempeltjenesten. Men  levittene skulle også gi Jehova en tiendedel av det de mottok. — 4. Mosebok 18: 21—29.

Selv om de kristne ble frigjort fra kravene under lovpakten, forble prinsippet om at Guds tjenere støtter den sanne tilbedelse materielt, uforandret. (Galaterne 5: 1) De kristne i det første århundre fant dessuten glede i å gi materiell hjelp til trengende brødre og søstre. (Apostlenes gjerninger 2: 45, 46) Apostelen Paulus minnet de kristne om at akkurat som Gud gav dem rikelig med gode ting, skulle de være gavmilde mot andre. Han skrev: «Pålegg dem som er rike i den nåværende tingenes ordning, at de ikke skal være hovmodige, og at de ikke skal sette sitt håp til usikker rikdom, men til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem — at de skal gjøre godt, være rike på gode gjerninger, være gavmilde, rede til å dele med andre, så de i sikkerhet legger seg opp som en skatt en god grunnvoll for framtiden, for at de skal få et fast grep om det virkelige liv.» (1. Timoteus 6: 17—19; 2. Korinter 9: 11) Paulus kunne av egen erfaring bekrefte Jesu ord: «Det er større lykke ved å gi enn ved å få.» — Apostlenes gjerninger 20: 35.

Kristen gavmildhet i dag

Jehovas tjenere i dag bruker også sine materielle midler til å hjelpe hverandre og til å støtte Guds gjerning. De som har dårlig råd, gir det de er i stand til. «Den tro og kloke slave» føler seg forpliktet overfor Jehova til å bruke alle de midler som kommer inn, på best mulig måte. (Matteus 24: 45) Bidragene brukes til å drive avdelingskontorer, oversette og trykke bibler og bibelsk litteratur, arrangere store kristne sammenkomster, lære opp og sende ut reisende tilsynsmenn og misjonærer og sørge for katastrofehjelp og til mange andre viktige formål. La oss se på ett av disse formålene — å hjelpe til med å skaffe møtelokaler.

Flere ganger i uken møtes Jehovas vitner i sine Rikets saler for å få åndelig undervisning og glede seg over oppbyggende samvær. Men den økonomiske situasjonen i mange land gjør at vitnene  der ikke er i stand til å bygge Rikets saler uten å få en viss støtte utenfra. I 1999 ble det derfor satt i gang et program der bidrag fra mer velstående land brukes for å hjelpe til med bygging av Rikets saler i fattigere land. I tillegg har mange tusen frivillige bidratt med sin tid og sine kunnskaper ved å arbeide i disse landene, ofte på avsidesliggende steder. Under byggingen lærer lokale Jehovas vitner forskjellige ferdigheter innen bygg og vedlikehold, og Rikets sal-fondet gjør at det er mulig å kjøpe det utstyret og de materialene det er behov for. De vitnene som nå bruker disse nye salene, er veldig takknemlige for at trosfellene deres gav av sin tid og sine penger. Hver måned bidrar de lokale vitnene også ved at de holder sin nye Rikets sal ved like, og ved at de hjelper til med å betale på byggekostnadene og dermed støtter byggingen av flere saler.

Når det bygges Rikets saler, benyttes det lokale byggemetoder og materialer. Selv om disse salene er enkle, er de pene, praktiske og komfortable. Da byggeprogrammet startet i 1999, omfattet det rundt 40 land med begrensede midler. Siden den gang er byggeprogrammet blitt utvidet, slik at det omfatter 116 land og berører over halvparten av alle Jehovas vitners menigheter verden over. I løpet av de fem siste årene har programmet bidratt til at det er blitt bygd over 9000 Rikets saler. Det vil i gjennomsnitt si mer enn fem nye saler hver dag! Men i disse 116 landene er det fortsatt behov for 14 500 flere Rikets saler. Med Jehovas velsignelse og ved at vitnene verden over er hjelpsomme og gavmilde, er det håp om at det vil komme inn nok midler til å kunne dekke dette behovet. — Salme 127: 1.

Rikets saler fremmer vekst

Hvilken virkning har denne kjempeinnsatsen hatt på de lokale vitnene og på forkynnelsen av Riket? Mange steder er det en enorm økning i møtedeltagelsen etter at det er blitt bygd en ny Rikets sal. Et typisk eksempel på det finner vi i denne rapporten fra Burundi: «Så snart en Rikets sal er ferdig, fylles den opp. Det ble for  eksempel bygd en Rikets sal for en menighet der det pleide å være omkring 100 på møtene. Den nye salen hadde god plass til 150. Da salen var ferdig, var det 250 som kom på møtene.»

Hvorfor blir det en sånn stor økning? Én grunn er at religiøse grupper som ikke har eget møtelokale, men som må møtes under et tre eller på et jorde, noen ganger blir betraktet med mistenksomhet. I ett land er etniske stridigheter blitt knyttet til slike små religiøse grupper, og loven krever at alle religiøse møter skal holdes i et eget lokale.

Når Jehovas vitner har egne møtelokaler, bidrar det også til å vise lokalsamfunnet at vitnene ikke er disipler av en eller annen predikant. Jehovas vitners avdelingskontor i Zimbabwe skriver: «Tidligere pleide brødrene i dette området å samles i private hjem, og folk på stedet knyttet menigheten til den som eide det huset de møttes i. De pleide å si om brødrene at de tilhørte kirken til ’den og den’. Slik er det ikke nå som folk ser skiltene ved hver sal, som tydelig viser hvem som samles der: ’Rikets sal — Jehovas vitner’.»

 Glade givere

«Gud elsker en glad giver,» skrev Paulus. (2. Korinter 9: 7) Store pengegaver er selvsagt til stor hjelp. Men størstedelen av de bidragene som kommer inn til støtte for Jehovas vitners arbeid, blir gitt i bidragsbøssene i Rikets sal. Store som små bidrag er verdifulle, og ingen blir oversett. Husk at Jesus la merke til at den fattige enken gav de to småmyntene. Englene og Jehova så henne også. Vi vet ikke engang navnet hennes, men Jehova sørget for at hennes uselviske handling ble bevart i Bibelen for all framtid.

Våre bidrag støtter ikke bare byggingen av Rikets saler, men også alle de andre sidene ved det livsviktige Rikets arbeid. Å samarbeide på denne måten gir oss grunn til å glede oss og til å «strømme over med mange takksigelser til Gud». (2. Korinter 9: 12) Våre kristne brødre i Benin sier: «Hver dag stiger det mange takkebønner opp til Jehova for den økonomiske støtten som mottas fra det internasjonale brorskapet.» Og samtidig erfarer alle som har en andel i å støtte Rikets arbeid økonomisk, den glede kristen gavmildhet fører med seg.

[Ramme på sidene 22 og 23]

Hvordan noen velger å gi bidrag til det verdensomfattende arbeidet

Mange setter til side eller budsjetterer med et beløp som de legger i de bidragsbøssene som er merket «Bidrag til det verdensomfattende arbeidet — Matteus 24: 14». Hver måned sender menighetene disse bidragene til avdelingskontoret.

Pengegaver: Slike gaver kan sendes direkte til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk, kontonummer 3630 07 13364. I den forbindelse kan det nevnes at man i år kan få inntektsfradrag for gaver på opptil 6000 kroner gitt i løpet av året. Hvis man ønsker å gi gaver med mulighet for inntektsfradrag, må man oppgi sitt fødselsnummer (fødselsdato og personnummer) når man overfører bidraget.

Fast eiendom eller verdisaker kan også gis som gave til Selskapet. Et kort brev som gjør det klart at det dreier seg om en gave, bør sendes til avdelingskontoret.

Forsikringer: Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap kan oppnevnes som begunstiget til en forsikringspolise og bør i så fall bli informert om dette.

Aksjer og obligasjoner: Aksjer og obligasjoner kan gis til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap som gave.

Testamenter: Eiendommer og penger kan testamenteres til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap. Testamentet bør oppbevares trygt, og en kopi bør sendes til Selskapet. Selskapet tilbyr seg også å oppbevare testamentet.

Jehovas vitners arbeid støttes utelukkende av frivillige bidrag, noe som framgår av følgende sitat: «Det er frivillige arbeidere som utfører all . . . virksomheten . . . , og det holder omkostningene nede. Forkynnelsen fra hus til hus og distribueringen av litteratur blir utført på frivillig basis av Jehovas vitner. De dekker sine egne utgifter. De eldste, som fører tilsyn med menighetene, og menighetstjenerne, som assisterer dem, får ingen lønn for sin tjeneste. Alle dekker sine egne utgifter.

Medlemmene av det styrende råd og alle de andre som arbeider på heltid med å fremstille bibler og bibelsk litteratur, får bare kost og losji og en liten godtgjørelse til dekning av utgifter. Det samme er tilfellet med dem som er reisende tilsynsmenn på heltid. . . .

På alle Jehovas vitners møter, både på menighetsmøter og stevner, finnes det bidragsbøsser hvor de som ønsker det, kan legge sine bidrag. Det blir ikke opptatt kollekt. Jehovas vitner betaler ikke medlemskontingent eller tiende.» — Fra brosjyren Jehovas vitner gjør Guds vilje i forening verden over, side 28.

De gaver som blir gitt til Jehovas vitners verdensomfattende arbeid (Matteus 24: 14), støtter ikke bare virksomheten her i landet, men gjør det også mulig å gi økonomisk hjelp til land hvor det er stort behov for midler til å bygge Rikets saler og avdelingskontorer. På den måten finner det sted «en utjevning». — 2. Korinter 8: 14.

Ytterligere opplysninger eller veiledning kan fås ved henvendelse til Vakttårnets Bibel- og Traktatselskap, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Bilder på sidene 20 og 21]

Noen av Jehovas vitners gamle og nye møtelokaler

Zambia

Den sentralafrikanske republikk