Hvem er den rette leder i dag?

I 1940 var det lederkrise i det britiske parlamentet. David Lloyd George, som da var 77 år gammel, fulgte debatten. Han hadde ført Storbritannia til seier i den første verdenskrig, og fordi han hadde vært aktiv i det politiske liv i mange år, kunne han foreta en skarpsindig vurdering av innsatsen til landets ledere. I en tale han holdt i Underhuset den 8. mai, sa han: «Folket er rede til et hvilket som helst offer så lenge det har en ledelse, så lenge regjeringen tydelig viser hva den sikter mot, og så lenge folket er viss på at de som leder det, gjør sitt beste.»

DET Lloyd George sa, viser at folk venter av sine ledere at de er kompetente og gjør seg oppriktige anstrengelser for å få i stand forbedringer. En valgkampmedarbeider i USA sier det slik: «Når folk gir sin stemme til en presidentkandidat, gir de sin stemme til en de betror sitt liv, sin framtid og sine barn.» Det er en formidabel oppgave å vise seg en slik tillit verdig. Hvordan det?

Vår verden er full av problemer som det ser ut til å være umulig å løse. Hvilken leder har for eksempel vist seg å være så klok og mektig at han kan gjøre slutt på kriminalitet og krig? Hvem blant dagens ledere har det som skal til av ressurser og medfølelse for å skaffe hvert eneste menneske mat, rent vann og helsehjelp? Hvem har den nødvendige kunnskap og besluttsomhet til å beskytte og redde miljøet? Hvem er kompetent og mektig nok til å sørge for at hele menneskeheten vil kunne glede seg over et langt og tilfredsstillende liv?

Det står ikke i menneskelig makt å løse oppgavene

Noen ledere har riktignok oppnådd visse gode resultater, men de kan i høyden sitte med makten i noen tiår — og hvem skal så etterfølge dem? En av de dyktigste lederne som noen gang har levd, kong Salomo i fortidens Israel, grunnet på dette spørsmålet. Han kom til følgende konklusjon: «Jeg hatet alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med under solen, og som jeg skulle etterlate til det mennesket som skulle komme etter meg. Og hvem vet om han vil vise seg å være vis eller  dåraktig? Likevel kommer han til å få herredømme over frukten av alt det harde arbeid som jeg arbeidet hardt med, og som jeg utførte med visdom under solen. Også dette er tomhet.» — Forkynneren 2: 18, 19.

Salomo visste ikke om hans etterfølger ville komme til å fortsette hans gode arbeid eller ødelegge hans verk. Det at eldre herskere i tidens løp ble skiftet ut med nye, var etter Salomos mening «tomhet».

Noen ganger blir det brukt vold for å tvinge fram et regimeskifte. Dyktige ledere er blitt drept mens de har sittet ved makten. Den høyt ansette amerikanske presidenten Abraham Lincoln sa en gang i en tale: «Jeg er blitt valgt til å fylle en viktig stilling i en kort periode, og jeg har nå, for deres øyne, fått en innflytelse som snart kommer til å opphøre.» Hans embetstid ble virkelig kortvarig. Til tross for alt det han utrettet, og hans ønske om å gjøre mer for folket, fikk han være sitt lands leder i bare fire år. Like etter at han hadde tatt fatt på sin andre periode som president, ble han drept av en mann som ville ha en annen ledelse.

Ikke engang de beste menneskelige ledere kan trygge sin egen framtid. Bør du da sette din lit til at de kan trygge din framtid? I Bibelen sies det: «Sett ikke deres lit til fornemme eller til en menneskesønn, hos hvem det ikke er frelse. Hans ånd farer ut, han vender tilbake til sin jord; på den dagen går hans tanker til grunne.» — Salme 146: 3, 4.

Det kan være vanskelig å godta dette rådet om at man ikke bør sette sin lit til menneskelige ledere. Bibelen sier imidlertid ikke at menneskene aldri kommer til å få en god og pålitelig ledelse. «Se, med rettferdighet skal en konge regjere,» sies det i Jesaja 32: 1. Jehova Gud, menneskenes Skaper, har utnevnt «en konge», en Leder, som snart skal ta fullstendig kontroll over det som skjer på hele jorden. Hvem er denne Lederen? Det framgår av Bibelens profetier.

 En som er virkelig kvalifisert til å lede

For to tusen år siden sa en engel til en ung jødisk kvinne som het Maria: «Du skal unnfange i ditt morsliv og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den Høyestes Sønn; og Jehova Gud skal gi ham hans far Davids trone, og han skal herske som konge over Jakobs hus for evig, og det skal ikke være ende på hans kongedømme.» (Lukas 1: 31—33) Ja, Jesus fra Nasaret er den Kongen Bibelens profetier peker fram mot.

På religiøse malerier blir Jesus ofte framstilt som et spedbarn, som en mager svekling eller som en asket som passivt finner seg i hva som helst. Disse bildene bidrar ikke til å inngi tillit til ham som Hersker. Den virkelige Jesus, som Bibelen gir en beskrivelse av, vokste opp til å bli en sterk, velutviklet mann som var handlekraftig og initiativrik. Han hadde også andre egenskaper som gjorde at han var en egnet Leder. (Lukas 2: 52) Nedenfor blir det henvist til noen sider ved hans enestående personlighet.

Jesus bevarte en fullkommen integritet. Han opptrådte så ærlig, rettskaffent og ulastelig at han i all offentlighet kunne utfordre sine fiender til å komme med beviser for at han hadde gjort noe galt. Det kunne de ikke. (Johannes 8: 46) Han underviste uten hykleri, og dette fikk mange oppriktige mennesker til å tro på ham. — Johannes 7: 46; 8: 28—30; 12: 19.

Jesus var fullstendig hengitt til Gud. Han var så fast besluttet på å fullføre den gjerning Gud hadde gitt ham å gjøre, at ingen motstander — verken blant mennesker eller blant demoner — kunne hindre ham i det. Han lot seg ikke skremme av voldelige angrep. (Lukas 4: 28—30) Han mistet ikke pågangsmotet selv om han var trett eller sulten. (Johannes 4: 5—16, 31—34) Selv da hans venner forlot ham, oppgav han ikke sitt mål. — Matteus 26: 55, 56; Johannes 18: 3—9.

Jesus hadde stor omtanke for folk. Han sørget for at sultne mennesker fikk mat. (Johannes 6: 10, 11) Han trøstet sørgende. (Lukas 7: 11—15) Han gav blinde syn og døve hørsel, og han leget syke. (Matteus 12: 22; Lukas 8: 43—48; Johannes 9: 1—6) Han satte mot i sine arbeidsomme apostler. (Johannes, kapitlene 13 til 17) Han viste seg å være «den gode hyrde» som hadde omsorg for sine sauer. — Johannes 10: 11—14.

Jesus var arbeidsvillig. Han vasket apostlenes føtter for å lære dem et viktig poeng. (Johannes 13: 4—15) Han gikk til fots langs de støvete landeveiene i Israel og forkynte det gode budskap. (Lukas 8: 1) En gang da han hadde tenkt å hvile ut på «et øde sted», begynte han likevel å undervise en stor folkemengde som oppsøkte ham for å få lære mer. (Markus 6: 30—34) Ved sin innsatsvilje tjente han som et godt eksempel for alle kristne. — 1. Johannes 2: 6.

Jesus fullførte sitt oppdrag og forlot jorden. Jehova Gud lønnet ham for hans trofasthet ved å gi ham kongeverdighet og udødelighet i himmelen. Bibelen sier om den oppstandne Jesus: «Vi vet at Kristus, nå som han er blitt oppreist fra de døde, ikke mer dør; døden er ikke mer herre over ham.» (Romerne 6: 9) Vi kan være forvisset om at han er den best mulige Leder for menneskene. Når Kristus Jesus fullt ut begynner å utøve herredømmet over jorden, vil det aldri være behov for å sette noen annen til makten eller foreta et lederskifte. Han kommer aldri til å bli fjernet eller drept mens han utøver sin kongegjerning, og hans verk kommer aldri til å bli spolert eller ødelagt av en udugelig etterfølger. Hva er det så han rent konkret skal gjøre til gagn for menneskeheten?

Hva denne nye Lederen skal gjøre

I Salme 72 finner vi noen profetiske detaljer om hvordan denne fullkomne, udødelige Kongen kommer til å herske. I versene 7 og 8 står det: «I hans dager skal den rettferdige spire, og fred i overflod, inntil månen ikke er mer. Og han skal ha undersåtter fra hav til hav og fra Elven til jordens ender.» Under hans gode styre kommer jordens innbyggere til å ha  det trygt for bestandig. Han skal ødelegge alle de våpen som finnes, og til og med fjerne ethvert ønske om konflikter fra menneskenes hjerter. Mennesker som i dag går løs på andre som rasende løver, og som oppfører seg som mannevonde bjørner mot sine medmennesker, vil ha forandret sitt sinnelag fullstendig. (Jesaja 11: 1—9) Det skal herske fred overalt.

I versene 12 til 14 i Salme 72 står det: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel, og deres blod skal være dyrebart i hans øyne.» De ringe og fattige og nødstilte skal høre med til en forent menneskelig familie, en familie som er forent under Kongen Jesu Kristi ledelse. Glede og fryd, ikke smerte og fortvilelse, skal prege deres liv. — Jesaja 35: 10.

I Salme 72: 16 finner vi dette løftet: «Det skal bli rikelig med korn på jorden; på fjellenes topp skal det være en overflod.» Millioner av mennesker i vår tid er konstant sultne. Feilslått politikk og menneskelig griskhet står ofte i veien for en rettferdig fordeling av matvarer, slik at mange mennesker, særlig barn, dør av sult. Men under Jesu Kristi styre kommer dette problemet til å bli borte. Jorden vil bli velsignet med store avlinger med god mat. Alle mennesker vil kunne spise seg mette.

Kunne du tenke deg å få del i slike gode følger av et godt lederskap? I så fall oppfordrer vi deg til å lære om den Leder som snart skal ha herredømme over hele jorden. Jehovas vitner vil med glede hjelpe deg med dette. Du vil ikke bli skuffet, for Jehova Gud selv sier angående sin Sønn: «Jeg, ja jeg, har innsatt min konge på Sion, mitt hellige fjell.» — Salme 2: 6.

[Ramme på side 5]

NOEN SOM PLUTSELIG MISTET SIN MAKT

En hersker kan vanligvis regne med at hans undersåtter respekterer og støtter ham, hvis han sørger for at de har et rimelig mål av fred og trygge leveforhold. Men hvis folk av en eller annen grunn mister tilliten til ham, kan snart en annen komme til å overta makten. Nedenfor følger noen eksempler på forhold som plutselig har tvunget mektige herskere fra makten.

Dårlige leveforhold. På slutten av 1700-tallet var mange franskmenn rammet av matmangel og et høyt skattetrykk. Disse forholdene bidrog til å utløse den franske revolusjon, som blant annet medførte at kong Ludvig XVI ble halshogd med giljotin i 1793.

Krig. Den første verdenskrig satte en stopper for maktutøvelsen til noen av historiens mektigste herskere. Krigen var for eksempel årsak til en alvorlig matmangel i St. Petersburg, noe som førte til «februarrevolusjonen» i 1917. Under denne oppstanden ble tsar Nikolai II avsatt, og etter hvert ble kommuniststyret innført. I november 1918 ville Tyskland slutte fred, men de allierte ville ikke innstille kamphandlingene før det var blitt innført et nytt styre. Det førte til at keiser Vilhelm II ble tvunget til å abdisere og gå i eksil i Nederland.

Ønske om andre styreformer. I 1989 ble jernteppet fjernet. Regimer som gav inntrykk av å være harde som stein, smuldret bort da deres undersåtter forkastet kommunismen og opprettet andre styreformer.

[Bilder på side 7]

Jesus gav sultne mennesker mat, helbredet syke og var et godt eksempel for alle kristne

[Bilderettigheter på side 4]

Lloyd George: Foto av Kurt Hutton/Picture Post/Getty Images