Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Spørsmål fra leserne

Hvordan ser den kristne menighet på fråtsing?

Guds Ord fordømmer både drukkenskap og fråtsing og holder fram at slik oppførsel ikke er forenelig med tilbedelsen av Gud. Den kristne menighet vil derfor se på en uforbederlig fråtser på samme måte som den ser på en som stadig drikker for mye alkohol. Verken drankere eller fråtsere kan være en del av den kristne menighet.

Ordspråkene 23: 20, 21 sier: «Vær ikke blant dem som drikker seg fulle på vin, blant dem som fråtser i kjøtt. For drankeren og fråtseren blir fattig, og døsighet kler en i filler.» I 5. Mosebok 21: 20 leser vi om en «gjenstridig og opprørsk» person, som fortjente å bli dømt til døden under Moseloven. I dette verset leser vi at denne opprørske personen, som ikke angret, var «en fråtser og en dranker». Det er tydelig at fråtsing ikke ble godtatt blant dem som ønsket å tjene Gud i det gamle Israel.

Men hva er egentlig en fråtser, og hva sier de kristne greske skrifter om fråtsing? En fråtser er blitt definert som «en selvisk, grådig person som hengir seg til overdreven nytelse av noe, særlig mat». Fråtsing er altså en form for griskhet, og Bibelen sier at griske mennesker er blant dem som ikke vil arve Guds rike. (1. Korinter 6: 9, 10; Filipperne 3: 18, 19; 1. Peter 4: 3) Da Paulus advarte mot å praktisere «kjødets gjerninger», nevnte han «fyllelag, vill festing og lignende ting». (Galaterne 5: 19—21) Fråtsing er ofte forbundet med fyllelag og vill festing. Dessuten er fråtsing utvilsomt innbefattet i uttrykket «lignende ting», som Paulus bruker. Som tilfellet er med personer som praktiserer andre «kjødets gjerninger», bør en kristen som er kjent i vide kretser for å fråtse og hardnakket nekter å endre sine vaner, bli ekskludert fra den kristne menighet. — 1. Korinter 5: 11, 13. *

Selv om Bibelen setter drankere i samme kategori som fråtsere, er det mye lettere å oppdage overdreven drikking. Tegnene på alkoholisme er vanligvis ganske åpenbare. Men det er mye vanskeligere å avgjøre når en person blir en fråtser i ordets egentlige forstand, fordi en persons fysikk ikke nødvendigvis vil avsløre ham. Det kreves derfor stor forsiktighet og god vurderingsevne av de eldste i menigheten når de behandler slike saker.

Fedme kan for eksempel være et tegn på fråtsing, men dette er ikke nødvendigvis tilfellet. En overvektig person kan lide av en eller annen sykdom. Arvelige faktorer kan også gjøre en disponert for fedme. Vi bør huske at fedme er en fysisk tilstand, mens fråtsing har med en persons mentale innstilling å gjøre. Fedme er blitt definert som «en tilstand som karakteriseres av altfor store mengder kroppsfett», mens fråtsing innebærer «grådig eller overdreven spising». Fråtsing dreier seg altså ikke om hvor mye en person veier, men om hans forhold til mat. En person kan godt være normalt stor, og til og med tynn, og likevel være en fråtser. Dessuten kan folks syn på hva som er normal vekt eller størrelse, variere betraktelig fra ett sted til et annet.

Hva er så kjennetegnene på fråtsing? En fråtser viser stadig mangel på selvkontroll og spiser til han føler seg uvel eller blir syk av det. Denne mangelen på selvkontroll viser at han ikke har tanke for den vanære han fører over Jehova og hans folks gode rykte. (1. Korinter 10: 31) På den annen side vil ikke en person som forspiser seg fra tid til annen, automatisk bli sett på som en grisk person. (Efeserne 5: 5) Med tanke på hva som sies i Galaterne 6: 1, vil imidlertid en slik kristen person kanskje trenge hjelp. Paulus sier der: «Brødre, selv om et menneske begår et eller annet feiltrinn før han er klar over det, skal dere som har åndelige kvalifikasjoner, i en mildhetens ånd forsøke å bringe et slikt menneske i den rette tilstand.»

Hvorfor er Bibelens råd om å unngå å spise overdrevent mye spesielt viktig i dag? Fordi Jesus advarte oss spesielt med tanke på den tiden vi lever i, da han sa: «Gi akt på dere selv, så deres hjerter aldri blir nedtynget av fråtsing og drukkenskap og livets bekymringer og den dagen plutselig, på et øyeblikk, kommer over dere som en snare.» (Lukas 21: 34, 35) Ved å unngå overdreven spising kan vi blant annet tydelig vise at vi skyr en livsstil som er skadelig for vår åndelighet.

Måtehold er en kristen dyd. (1. Timoteus 3: 2, 11) Vi kan derfor være forvisset om at Jehova vil hjelpe alle som oppriktig ønsker å leve i samsvar med Bibelens råd om å vise måtehold når det gjelder spising og drikking. — Hebreerne 4: 16.

[Fotnote]

^ avsn. 5 Se «Spørsmål fra leserne» i Vakttårnet for 1. mai 1986.