Hvor lenge kan folk leve?

DEN 3. mars 1513 la den spanske oppdagelsesreisende Juan Ponce de León ut på en bemerkelsesverdig ekspedisjon. Han seilte av gårde fra Puerto Rico i håp om å nå øya Bimini. Sagnet vil ha det til at han lette etter en mirakuløs kilde — ungdomskilden. Men det stedet hvor han gikk i land, var det som nå er kjent som delstaten Florida i USA. Han fant selvfølgelig aldri ungdomskilden, for den eksisterer ikke.

I dag lever folk flest ikke lenger enn 70—80 år. I Guinness Rekordbok står det at det eldste menneske som noen gang har levd, oppnådde en alder av 122 år og 164 dager, skjønt Bibelen forteller om mennesker som levde mye lenger. (1. Mosebok 5: 3—32) Men John Harris, en etiker innenfor bioteknikk, sier: «Nyere forskning har ført til at vi nå kan få et lite blikk inn i en verden hvor aldring — og til og med død — kanskje ikke lenger er uunngåelig.» Flere forskere fra det 21. århundre snakker om «reell udødelighet», «ubegrenset levetid for menneskene innen 2099», «en mulighet for evig formering av celler» og lignende.

I sin bok The Dream of Eternal Life skriver Mark Benecke: «Nesten hele kroppen blir fornyet flere ganger i løpet av livet. . . . Etter omkring sju år er vi et nytt menneske i ordets egentlige betydning.» Men dette pågår ikke i uendelighet, for etter et forutbestemt antall delinger slutter cellene å formere seg. Hvis det ikke hadde vært tilfellet, sier Benecke, ville «menneskekroppen ha kunnet fornye seg i svært lang tid — ja til og med i all evighet».

Tenk også på den utrolige kapasitet menneskehjernen har. Encyclopædia Britannica sier at menneskehjernen «har langt større kapasitet enn det som kan utnyttes i løpet av et menneskes levetid». (1976-utgaven,  bind 12, side 998) I boken How the Brain Learns av David A. Sousa står det: «Hjernens kapasitet når det gjelder å lagre informasjon, er så godt som ubegrenset.» — Side 78, andre utgave, copyright 2001.

Hvorfor klarer ikke forskerne å finne noen fysiologisk årsak til at vi dør? Og hvorfor har menneskehjernen en slik enorm kapasitet? Er det mulig at vi ble konstruert for å kunne ta til oss kunnskap i all evighet? Og hvorfor er vi i det hele tatt i stand til å forestille oss evig liv?

Bibelen sier: «Også evigheten har [Gud] lagt i menneskenes hjerter. Men de fatter ikke det verk som Gud har gjort fra først til sist.» (Forkynneren 3: 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Disse ordene viser at Gud har nedlagt i oss forestillingen om å leve evig. Og vi vil alltid ha noe å lære om Gud og hans verk. Selv om vi levde i utallige milliarder av år — ja for evig — ville vi alltid kunne lære mer om alle underne i Guds skaperverk.

Noe Jesus Kristus sa, viser også at det er mulig for menneskene å leve evig. Han sa: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Hvordan er det med deg? Kunne du tenke deg å leve evig?

[Bilder på side 3]

Juan Ponce de León lette etter ungdomskilden

[Rettigheter]

Ponce de León: Harper’s Encyclopædia of United States History