Jehovas dom skal ramme de onde

«Gjør deg rede til å møte din Gud.» — AMOS 4: 12.

1, 2. Hvorfor kan vi ha tillit til at Gud skal gjøre slutt på all ondskap?

KOMMER Jehova noen gang til å gjøre slutt på all ondskap og alle lidelser på jorden? Nå i begynnelsen av det 21. århundre har dette spørsmålet kommet mer i forgrunnen enn noensinne. Hvor vi enn snur og vender oss, ser vi eksempler på urettferdighet og grusomhet. Så inderlig vi lengter etter en verden som er fri for vold, terrorisme og korrupsjon!

² Den gode nyheten er at vi kan stole helt og fullt på at Jehova skal gjøre slutt på all ondskap. Hans egenskaper utgjør en garanti for at han vil gå til handling mot de onde. Jehova er rettferdig. Hans Ord sier i Salme 33: 5: «Han elsker rettferdighet og rett.» En annen salme sier: «Den som elsker vold, ham hater [Jehovas] sjel.» (Salme 11: 5) Den Allmektige Gud, Jehova, som elsker rettferdighet og rett, vil selvfølgelig ikke for bestandig tolerere det han hater.

3. Hva skal vi se nærmere på i vår videre drøftelse av Amos’ profeti?

³ Det er også en annen grunn til at vi kan være sikker på at Jehova skal fjerne det onde. Det han har utrettet i tidligere tider, viser tydelig at han vil gjøre det. I den bibelske boken Amos finner vi slående eksempler på hvordan Jehova går fram overfor de onde. I vår videre drøftelse av Amos’ profeti skal vi ta for oss tre sider ved Guds dom. For det første at den alltid er fortjent. For det andre at det er umulig å unnslippe den. Og for det tredje at den er selektiv, for Jehova fullbyrder sin dom over de onde, men viser barmhjertighet mot dem som angrer og er rett innstilt. — Romerne 9: 17—26.

Guds dom er alltid fortjent

4. Hvor sendte Jehova Amos, og i hvilken hensikt?

⁴ På Amos’ tid var israelittene delt i to riker. Det ene var det sørlige tostammeriket Juda. Det andre var det nordlige tistammeriket Israel. Da Jehova gav Amos i oppdrag å tjene som profet, sendte han ham fra hans hjemby i Juda til Israel. Der skulle Amos kunngjøre Jehovas dom.

5. Mot hvilke nasjoner profeterte Amos først, og hva var en av grunnene til at de fortjente å få en ugunstig dom av Gud?

⁵ Amos begynte ikke sin virksomhet ved å kunngjøre Jehovas dom over det egensindige nordriket Israel. I stedet kunngjorde han først ugunstige dommer over seks omkringliggende nasjoner. Disse nasjonene var Syria, Filistea, Tyrus, Edom, Ammon og Moab. Men fortjente disse nasjonene virkelig  å få en ugunstig dom av Gud? Ja, så absolutt. En av grunnene til det var at de var innbitte fiender av Jehovas folk.

6. Hvorfor skulle Gud bringe ulykke over Syria, Filistea og Tyrus?

⁶ Jehova fordømte for eksempel syrerne «fordi de tresket Gilead». (Amos 1: 3) Syrerne erobret landområder i Gilead — en del av Israel som lå øst for Jordan — og påførte Guds folk der alvorlig skade. Hva med Filistea og Tyrus? Filisterne tok israelitter som var landflyktige, eller fanger, og solgte dem til edomittene, og noen israelitter falt i hendene på slavehandlere fra Tyrus. (Amos 1: 6, 9) Tenk på det! De solgte Guds folk til slaveri! Det er ikke noe rart at Jehova skulle bringe ulykke over Syria, Filistea og Tyrus.

7. Hva hadde Edom, Ammon og Moab til felles med Israel, men hvordan behandlet de israelittene?

⁷ Edom, Ammon og Moab hadde noe til felles med Israel og med hverandre. Disse tre nasjonene var alle beslektet med israelittene. Edomittene nedstammet fra Abraham gjennom Jakobs tvillingbror, Esau. De var altså på en måte israelittenes brødre. Ammonittene og moabittene var etterkommere av Abrahams nevø Lot. Men behandlet Edom, Ammon og Moab sine israelittiske slektninger på en broderlig måte? Langt ifra! Edom brukte ubarmhjertig sverdet mot «sin egen bror», og ammonittene behandlet israelittiske fanger på en sadistisk måte. (Amos 1: 11, 13) Selv om Amos ikke direkte sier noe om at Moab mishandlet Guds folk, hadde moabittene i lang tid vært motstandere av israelittene. Straffen for disse tre beslektede nasjonene ville være streng. Jehova skulle sende en tilintetgjørende ild mot dem.

Det er umulig å unnslippe Guds dom

8. Hvorfor var det umulig å unnslippe Guds dom over de seks nasjonene som omgav Israel?

⁸ Det er ingen tvil om at de seks nasjonene som blir omtalt i den første delen av Amos’ profeti, fortjente å få en ugunstig dom av Gud. Det var dessuten umulig for dem å unnslippe denne dommen. Fra Amos, kapittel 1, vers 3, til kapittel 2, vers 1, sier Jehova seks ganger: ’Jeg skal ikke ta det tilbake.’ Han stod ved sitt ord og unnlot ikke å fullbyrde dommen over disse nasjonene. Historiske opptegnelser viser at hver av dem senere ble rammet av ulykke. Ja, minst fire av dem — Filistea, Moab, Ammon og Edom — opphørte med tiden å eksistere.

9. Hva fortjente Judas innbyggere, og hvorfor?

 ⁹ Amos’ profeti rettet deretter søkelyset mot en sjuende nasjon — Amos’ egen nasjon, Juda. Hans tilhørere i nordriket Israel ble kanskje overrasket over å høre at han kunngjorde en dom over Juda rike. Hvorfor fortjente Judas innbyggere en ugunstig dom? «Fordi de forkastet Jehovas lov,» sier Amos 2: 4. Jehova tok ikke lett på en slik bevisst ringeakt for hans lov. Ifølge Amos 2: 5 forutsa han: «Jeg vil sende en ild mot Juda, og den skal fortære Jerusalems boligtårn.»

10. Hvorfor kunne ikke Juda unnslippe ulykken?

¹⁰ Det troløse Juda kunne ikke unnslippe den kommende ulykken. For sjuende gang sa Jehova: ’Jeg skal ikke ta det tilbake.’ (Amos 2: 4) Juda ble rammet av den forutsagte straffen da landet ble lagt øde av babylonerne i 607 fvt. Nok en gang ser vi at de onde ikke kan unnslippe Guds dom.

11—13. Hvilken nasjon var det Amos først og fremst profeterte mot, og hvilke former for undertrykkelse fant sted der?

¹¹ Profeten Amos hadde nå kunngjort Jehovas dom over sju nasjoner. Men hvis noen skulle ha tenkt at han hadde fullført sin profetering, tok de feil. Amos var langt fra ferdig! Han hadde først og fremst fått i oppdrag å kunngjøre en knusende dom over nordriket Israel. Og Israel fortjente å få en ugunstig dom av Gud fordi nasjonen hadde gjennomgått et dypt moralsk og religiøst forfall.

¹² Amos’ profeti avslørte den undertrykkelsen som var blitt så vanlig i Israels rike. Amos 2: 6, 7 sier i den forbindelse: «Dette er hva Jehova har sagt: ’På grunn av Israels tre opprør, og på grunn av fire, skal jeg ikke ta det tilbake, fordi de selger en rettferdig for sølv og en fattig for prisen på et par sandaler. De lengter etter å se jordens støv på de ringes hode; og de saktmodiges vei bøyer de.’»

¹³ Rettferdige mennesker ble solgt «for sølv», noe som muligens betyr at dommerne avsa dom over de uskyldige etter å ha tatt imot sølv som bestikkelse. Kreditorer solgte de fattige til slaveri for prisen på «et par sandaler», kanskje for å få innfridd en mindre gjeld. Hjerteløse menn ’lengtet’ etter å fornedre ’de ringe’ i den grad at disse stakkars menneskene ville kaste støv på sitt hode, et tegn på nød, sorg eller ydmykelse. Korrupsjonen var så utbredt at ’de saktmodige’ ikke kunne håpe på å få noen rettferdig behandling.

14. Hvem ble dårlig behandlet i tistammeriket Israel?

 ¹⁴ Legg merke til hvem som ble dårlig behandlet. Det var de rettferdige, fattige, ringe og saktmodige innbyggerne i landet. Jehovas lovpakt med israelittene påla dem å vise medfølelse med de sårbare og nødstilte. Men nå var situasjonen for slike mennesker i tistammeriket Israel så ille som den overhodet kunne bli.

«Gjør deg rede til å møte din Gud»

15, 16. a) Hvorfor sa Amos til israelittene: «Gjør deg rede til å møte din Gud»? b) Hvordan viser Amos 9: 1, 2 at de onde ikke kunne unnslippe fullbyrdelsen av Jehovas dom? c) Hva skjedde med tistammeriket Israel i 740 fvt.?

¹⁵ Siden umoral og andre synder var så utbredt i Israel, var det med god grunn profeten Amos sa til den opprørske nasjonen: «Gjør deg rede til å møte din Gud.» (Amos 4: 12) Det troløse Israel kunne ikke unnslippe den kommende fullbyrdelsen av Guds dom. For åttende gang erklærte Jehova: ’Jeg skal ikke ta det tilbake.’ (Amos 2: 6) Han hadde dette å si om onde mennesker som kanskje ville prøve å gjemme seg: «Ingen som flykter av dem, vil lykkes i å flykte, og ingen som slipper unna av dem, vil komme seg bort. Om de graver seg ned i Sjeol, skal min hånd hente dem derfra; og om de farer opp til himlene, skal jeg føre dem ned derfra.» — Amos 9: 1, 2.

¹⁶ De onde kunne ikke unnslippe fullbyrdelsen av Jehovas dom ved å grave seg «ned i Sjeol», det vil si ved å gjemme seg på de laveste stedene på jorden. De kunne heller ikke unngå Guds dom ved å fare «opp til himlene», det vil si ved å søke tilflukt på høye fjell. Jehovas advarsel var klar: Det finnes ikke noe gjemmested som er utenfor hans rekkevidde. Hans rettferdighet krevde at Israels rike ble stilt til ansvar for sine onde gjerninger. Og det var det som skjedde. I 740 fvt., omkring 60 år etter at Amos nedskrev sin profeti, ble Israels rike erobret av assyrerne.

Guds dom er selektiv

17, 18. Hva åpenbarer Amos, kapittel 9, om Guds barmhjertighet?

¹⁷ Amos’ profeti har hjulpet oss til å forstå at Guds dom alltid er fortjent, og at det ikke er mulig å unnslippe den. Men Amos’ bok viser også at Jehovas dom er selektiv. Jehova kan finne de onde og fullbyrde dommen over dem uansett hvor de gjemmer seg. Samtidig kan han også finne de angrende og oppriktige — dem han velger å vise barmhjertighet. Dette blir vakkert beskrevet i det siste kapitlet av Amos’ bok.

¹⁸ Ifølge Amos, kapittel 9, vers 8, sa Jehova: «Jeg [skal] ikke fullstendig tilintetgjøre Jakobs hus.» Som det framgår av versene 13 til 15, lovte Jehova at han skulle ’føre de fangne av sitt folk tilbake’. De ville bli vist barmhjertighet og få oppleve trygghet og velstand. ’Den som pløyer, skal virkelig innhente den som høster,’ lovte Jehova. For en oppmuntrende beskrivelse! Avlingen skulle bli så stor at en del av innhøstningen fremdeles ville gjenstå neste gang tiden var inne til å pløye og så.

19. Hva skjedde med en rest fra Israel og Juda?

 ¹⁹ Det kan sies at Jehovas dom over de onde i både Juda og Israel var selektiv, for de som angret og var rett innstilt, ble vist barmhjertighet. Som en oppfyllelse av profetien om gjenopprettelse i Amos, kapittel 9, vendte en angrende rest fra Israel og Juda hjem fra fangenskapet i Babylon i 537 fvt. Da de var tilbake i sitt elskede hjemland, gjenopprettet de den rene tilbedelse. Under trygge forhold gjenoppbygde de også husene sine og plantet vingårder og hager.

Jehovas ugunstige dom skal bli fullbyrdet!

20. Hva bør vår drøftelse av Amos’ domsbudskaper gi oss tillit til?

²⁰ Vår drøftelse av Amos’ budskaper om Jehovas dom bør gi oss tillit til at Jehova skal gjøre slutt på all ondskap i vår tid. Hvorfor kan vi tro på det? For det første fordi disse eksemplene på Guds tidligere handlemåte overfor de onde viser hvordan han vil opptre i vår tid. For det andre fordi fullbyrdelsen av hans dom over det frafalne Israels rike betyr at han med sikkerhet skal ødelegge kristenheten, den mest klanderverdige delen av «Babylon den store», den falske religions verdensrike. — Åpenbaringen 18: 2.

21. Hvorfor fortjener kristenheten å få en ugunstig dom av Gud?

²¹ Det er tydelig at kristenheten fortjener å få en ugunstig dom av Gud. De rystende religiøse og moralske forholdene i kristenheten taler for seg selv. Jehovas dom over kristenheten — og over resten av Satans verden — er fortjent. Det er dessuten umulig å unnslippe den, for når tiden er inne til å fullbyrde dommen, vil ordene i Amos, kapittel 9, vers 1, vise seg å være sanne: «Ingen som flykter av dem, vil lykkes i å flykte, og ingen som slipper unna av dem, vil komme seg bort.» Nei, Jehova vil finne de onde, uansett hvor de måtte gjemme seg.

22. Hvilke sider ved Guds dom blir framhevet i 2. Tessaloniker 1: 6—8?

²² Guds dom er alltid fortjent, umulig å unnslippe og selektiv. Det framgår av apostelen Paulus’ ord: «Det er rettferdig fra Guds side å gi dem som volder dere trengsel, trengsel til gjengjeld, men å gi dere som lider trengsel, lindring sammen med oss under Herren Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild, når han bringer hevn over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap om vår Herre Jesus.» (2. Tessaloniker 1: 6—8) «Det er rettferdig fra Guds side» å gjengjelde dem som fortjener en ugunstig dom fordi de har brakt trengsel over hans salvede tjenere. Det vil ikke være mulig å unnslippe den dommen, for de onde vil ikke overleve «Jesu åpenbarelse fra himmelen med sine mektige engler i en flammende ild». Guds dom vil dessuten være selektiv, for Jesus skal bringe hevn «over dem som ikke kjenner Gud, og dem som ikke adlyder det gode budskap». Samtidig vil fullbyrdelsen av Guds dom bringe trøst til gudfryktige mennesker som lider trengsel.

Håp for de rettskafne

23. Hvordan kan vi finne håp og trøst i Amos’ bok?

²³ Amos’ storslagne profeti inneholder et håpets budskap for mennesker som er rett innstilt. Som det var forutsagt i Amos’ bok, utslettet ikke Jehova sitt folk i fortiden fullstendig. Han førte med tiden Israels og Judas fangne tilbake til deres hjemland og velsignet dem med trygghet og velstand. Hva betyr dette for vår tid? Vi kan være sikker på at Jehova vil ha full oversikt når han fullbyrder sin dom. Han vil finne de onde uansett hvor de gjemmer seg, og han vil finne dem som fortjener å bli vist barmhjertighet, uansett hvor på jorden de bor.

24. Hvilke velsignelser har Jehovas tjenere i vår tid erfart?

 ²⁴ Hva erfarer vi som Jehovas trofaste tjenere mens vi venter på den tiden da han skal fullbyrde sin dom over de onde? Jo, Jehova velsigner oss med stor åndelig velstand. Vi utøver en form for tilbedelse som er fri for de løgner og forvrengninger som skriver seg fra kristenhetens falske læresetninger. Jehova har også velsignet oss med en overflod av åndelig føde. Men husk at det følger et stort ansvar med disse rike velsignelsene fra Jehova. Han venter at vi skal advare andre om den kommende dommen. Vi ønsker å gjøre alt vi kan for å finne dem som er «rett innstilt for evig liv». (Apostlenes gjerninger 13: 48) Ja, vi ønsker å hjelpe så mange som mulig til å få del i den åndelige velstand vi selv har. Og vi ønsker at de skal få overleve den kommende fullbyrdelsen av Guds dom over de onde. For å oppnå disse velsignelsene må vi naturlig nok ha den rette hjertetilstand. Som vi skal se i den neste artikkelen, er også dette noe som blir framhevet i Amos’ profeti.

Hva svarer du?

• Hvordan viser Amos’ profeti at Jehovas ugunstige dom alltid er fortjent?

• Hva framhever Amos for å vise at det er umulig å unnslippe Guds dom?

• Hvordan viser Amos’ bok at fullbyrdelsen av Guds dom er selektiv?

[Studiespørsmål]

[Bilde på sidene 16 og 17]

Israels rike unnslapp ikke Guds dom

[Bilde på side 18]

I 537 fvt. vendte en rest fra Israel og Juda tilbake fra fangenskapet i Babylon