Søk Jehova, han som gransker hjerter
Søk Jehova, han som gransker hjerter
«Søk meg, og forbli i live.» — AMOS 5: 4.
1, 2. Hva betyr det at Jehova «ser hvordan hjertet er,» slik det er uttrykt i Bibelen?
JEHOVA GUD sa til profeten Samuel: «Mennesket ser det som er synlig for øynene, men Jehova ser hvordan hjertet er.» (1. Samuelsbok 16: 7) Hva betyr det at Jehova «ser hvordan hjertet er»?
2 I Bibelen blir hjertet ofte brukt som et symbol på vårt indre menneske — våre ønsker, våre tanker og våre følelser. Så når Bibelen sier at Gud «ser hvordan hjertet er», betyr det at han ser lenger enn til det ytre og merker seg hvordan en person virkelig er.
Gud gransker Israel
3, 4. Hvordan var forholdene i tistammeriket Israel, ifølge Amos 6: 4—6?
3 Da Han som gransker hjerter, betraktet tistammeriket Israel på Amos’ tid, hva så han da? Amos 6: 4—6 forteller om menn som ’lå på løybenker av elfenben og strakte seg makelig på sine divaner og spiste værene fra en hjord og de unge oksene blant gjøkalver’. Disse mennene hadde «funnet opp instrumenter til seg selv til ledsagelse av sang», og de ’drakk av vinskåler’.
4 Ved første øyekast kan dette se ut som en beskrivelse av idylliske forhold. I sine komfortable, velutstyrte hjem nøt de rike utsøkt mat og drikke og lot seg underholde av musikk spilt på førsteklasses instrumenter. De hadde også «løybenker av elfenben». Arkeologer har funnet vakkert utskårne elfenbensarbeider i Samaria, hovedstaden i Israels rike. (1. Kongebok 10: 22) Mange av disse var antagelig festet til møbler og innlagt i veggpaneler.
5. Hvorfor var Gud misfornøyd med israelittene på Amos’ tid?
5 Mishaget det Jehova Gud at israelittene bodde komfortabelt, spiste velsmakende måltider, drakk fin vin og hørte på vakker musikk? Nei, selvsagt ikke. Han gir jo menneskene ’rikelig av alle ting, for at de skal nyte dem’. (1. Timoteus 6: 17) Det som mishaget Jehova, var israelittenes gale ønsker, deres onde hjertetilstand, deres respektløse holdning overfor ham og deres mangel på kjærlighet til sine landsmenn.
6. Hvordan var Israels åndelige tilstand på Amos’ tid?
6 De som ’strakte seg makelig på divaner, spiste værene fra en hjord, drakk vin og fant opp instrumenter til ledsagelse av sang’, kunne vente seg en overraskelse. De ble spurt: «Skyver dere tanken på ulykkesdagen fra dere?» Egentlig burde disse mennene ha vært svært bekymret over forholdene i Israel, men de ’var ikke blitt syke på grunn av Josefs katastrofe’. (Amos 6: 3—6) Gud så lenger enn til nasjonens materielle velstand og forstod at Josef — det vil si Israel — befant seg i en katastrofal situasjon åndelig sett. Likevel fortsatte innbyggerne ubekymret med sine daglige gjøremål. Mange i vår tid har en lignende holdning. De kan nok være enig i at vi lever i vanskelige tider, men så lenge de ikke selv blir berørt, bryr de seg lite om andres problemer og viser ingen interesse for åndelige spørsmål.
Israel — en nasjon i forfall
7. Hva ville skje med israelittene hvis de ikke gav akt på Jehovas advarsler?
7 Amos’ bok skildrer en nasjon som var i forfall, selv om tingene kunne se bra ut på overflaten. Fordi israelittene ikke gav akt på Jehovas advarsler og ikke forandret synspunkt, skulle Jehova overlate dem til deres fiender. Assyrerne skulle rive dem vekk fra de flotte løybenkene av elfenben og føre dem i fangenskap. Slutt på all komfort for dem!
8. Hvordan hadde israelittene kommet i en dårlig åndelig tilstand?
8 Hvordan hadde israelittene kommet i en slik tilstand? Denne situasjonen hadde begynt å utvikle seg i 997 fvt., da kong Salomo ble etterfulgt av sin sønn Rehabeam og ti av Israels stammer skilte lag med stammene Juda og Benjamin. Den første kongen i tistammeriket Israel var Jeroboam I, «sønn av Nebat». (1. Kongebok 11: 26) Jeroboam overbeviste folket i sitt rike om at det var for slitsomt for dem å reise til Jerusalem for å tilbe Jehova. Men egentlig var han ikke opptatt av folkets beste. Han var bare ute etter å fremme sine egne interesser. (1. Kongebok 12: 26) Jeroboam var redd for at israelittene skulle begynne å føle lojalitet mot Juda rike, hvis de fortsatte å reise til templet i Jerusalem for å være med på de årlige høytidene til ære for Jehova. For å hindre dette satte Jeroboam opp to gullkalver, en i Dan og en i Betel. På den måten ble kalvedyrkelse statsreligionen i Israels rike. — 2. Krønikebok 11: 13—15.
9, 10. a) Hvilke religiøse høytider innstiftet kong Jeroboam I? b) Hvordan så Gud på de høytidene som ble feiret i Israel på kong Jeroboam IIs tid?
9 Jeroboam prøvde å få den nye religionen til å virke respektabel. Han organiserte høytider som lignet på de høytidene som ble feiret i Jerusalem. I 1. Kongebok 12: 32 leser vi: «Jeroboam [laget] en høytid i den åttende måneden, på den femtende dagen i måneden, lik den høytiden som var i Juda, så han kunne frambære ofre på det alteret som han hadde laget i Betel.»
10 Jehova godtok på ingen måte slike falske religiøse høytider. Det understreket han gjennom Amos over hundre år senere, i regjeringstiden til Jeroboam II, som ble konge i tistammeriket Israel omkring 844 fvt. (Amos 1: 1) Ifølge Amos 5: 21—24 sa han: «Jeg har hatet, jeg har forkastet deres høytider, og jeg skal ikke nyte duften av deres høytidssamlinger. For om dere ofrer helbrennofre til meg, skal jeg likevel ikke finne behag i deres offergaver, og deres fellesskapsofre av gjøfe skal jeg ikke se på. Fjern larmen av dine sanger fra meg; og la meg ikke høre den melodiske lyden av dine strengeinstrumenter. Og la rett velte fram liksom vannmasser, og rettferdighet som en stadig rennende elv.»
Paralleller til vår tid
11, 12. Hvilke paralleller kan vi trekke mellom tilbedelsen i det gamle Israel og tilbedelsen i kristenheten?
11 Det er tydelig at Jehova gransket hjertet til dem som deltok i Israels høytider, og at han forkastet deres feiringer og ofringer. I vår tid forkaster han på samme måte kristenhetens hedenske høytider, for eksempel julen og påsken. Jehovas tilbedere kan ikke blande rettferdighet med lovløshet, og de kan ikke blande lys med mørke. — 2. Korinter 6: 14—16.
12 Vi kan også trekke andre paralleller mellom den tilbedelsen de kalvedyrkende israelittene utøvde, og den tilbedelsen kristenheten utøver. Noen navnkristne kan nok godta sannheten i Guds Ord, men selve den tilbedelsen kristenheten utøver, er ikke motivert av ekte kjærlighet til Gud. Hvis den hadde vært det, ville kristenheten ha vært nøye med å tilbe Jehova «med ånd og sannhet», for det er en slik form for tilbedelse som behager ham. (Johannes 4: 24) Kristenheten unnlater dessuten å «la rett velte fram liksom vannmasser, og rettferdighet som en stadig rennende elv». Den bagatelliserer i stedet betydningen av å leve etter Guds moralske krav. Den ser gjennom fingrene med utukt og andre grove synder og går til og med så langt som til å velsigne homoseksuelle partnerskap!
«Elsk det gode»
13. Hvorfor er det viktig at vi retter oss etter ordene i Amos 5: 15?
13 Jehova sier til alle som ønsker å tilbe ham på en måte som han godkjenner: «Hat det onde og elsk det gode.» (Amos 5: 15) Kjærlighet og hat er sterke følelser som utgår fra vårt billedlige hjerte. Siden hjertet er forrædersk, må vi gjøre alt som står i vår makt for å vokte det. (Ordspråkene 4: 23; Jeremia 17: 9) Hvis vi tillater vårt hjerte å nære gale ønsker, kan vi etter hvert begynne å elske det onde og hate det gode. Og hvis vi omsetter slike ønsker i handling ved å praktisere synd, kan ikke all verdens nidkjærhet i tjenesten for Gud hjelpe oss til å gjenvinne hans gunst. La oss derfor be til Gud om å få hjelp til å ’hate det onde og elske det gode’.
14, 15. a) Hvem var blant dem som gjorde godt i Israel, men hvordan ble noen av dem behandlet? b) Hvordan kan vi oppmuntre dem som er i heltidstjenesten i dag?
14 Det var ikke alle israelitter som gjorde det som var ondt i Jehovas øyne. Hosea og Amos, for eksempel, ’elsket det gode’ og tjente trofast som Guds profeter. Andre avla nasireerløfte. Så lenge de var nasireere, avstod de fra å innta noe som var laget av vinranken, særlig vin. (4. Mosebok 6: 1—4) Hvordan betraktet de andre israelittene den selvoppofrelse som ble vist av dem som gjorde godt på denne måten? Det rystende svaret på det spørsmålet åpenbarer hvor dypt nasjonen hadde sunket. Amos 2: 12 sier: «Dere gav stadig nasireerne vin å drikke, og til profetene gav dere befaling og sa: ’Dere skal ikke profetere.’»
15 Når israelittene så nasireernes og profetenes trofasthet, burde de ha skammet seg og blitt ansporet til å forandre livsførsel. I stedet prøvde de å hindre de lojale i å gi Gud ære. La oss aldri si til trosfeller som er pionerer, misjonærer, reisende tilsynsmenn eller medlemmer av Betel-familien, at de bør slutte i heltidstjenesten bare for å begynne å leve et såkalt normalt liv igjen. La oss heller oppmuntre dem til å fortsette sitt gode arbeid!
16. Hvorfor hadde israelittene hatt det bedre på Moses’ tid enn de hadde det på Amos’ tid?
16 Mange israelitter på Amos’ tid hadde det godt materielt sett, men de var ’ikke rike overfor Gud’. (Lukas 12: 13—21) Deres forfedre hadde bare hatt manna å spise i ødemarken i 40 år. De hadde ikke holdt gjestebud med gjødde okser, og de hadde ikke strukket seg makelig på løybenker av elfenben. Men Moses hadde med rette sagt til dem: «Jehova din Gud har velsignet deg i alt det din hånd har gjort. . . . I disse førti årene har Jehova din Gud vært med deg. Du har ikke manglet noe.» (5. Mosebok 2: 7) Nei, israelittene i ødemarken hadde ikke manglet det de virkelig trengte. Det viktigste av alt var at de hadde Guds kjærlighet, beskyttelse og velsignelse.
17. Hvorfor førte Jehova israelittene inn i det lovte land?
17 Jehova minnet Amos’ samtidige om at han hadde ført deres forfedre inn i det lovte land og hadde hjulpet dem til å rydde landet for alle deres fiender. (Amos 2: 9, 10) Men hvorfor hadde Gud ført israelittene ut av Egypts land og inn i det lovte land? Var det for at de skulle leve i luksus og forkaste sin Skaper? Nei! Det var for at de skulle ha mulighet til å tilbe ham som et fritt og åndelig rent folk. Men innbyggerne i tistammeriket Israel unnlot å hate det onde og elske det gode. De gav ære til utskårne bilder, ikke til Jehova Gud. Noe så skammelig!
Jehova krever israelittene til regnskap
18. Hvorfor har Jehova frigjort oss åndelig sett?
18 Gud hadde ikke til hensikt å ignorere israelittenes skandaløse oppførsel. Han kom med denne klare uttalelsen: «Jeg [skal] kreve dere til regnskap for alle deres misgjerninger.» (Amos 3: 2) Disse ordene bør få oss til å tenke over vår egen utfrielse av slaveriet i vår tids Egypt, den nåværende onde verdensordning. Jehova har ikke frigjort oss åndelig sett for at vi skal gå inn for å nå selviske mål. Han har gjort det for at vi skal kunne lovprise ham av hele vårt hjerte som et fritt folk som utøver ren tilbedelse. Vi vil alle måtte avlegge regnskap for hvordan vi bruker vår gudgitte frihet. — Romerne 14: 12.
19. Hva hadde de fleste israelitter begynt å elske, ifølge Amos 4: 4, 5?
19 Amos’ kraftfulle budskap ble sørgelig nok ignorert av de fleste innbyggerne i Israel. Profeten avslørte deres åndelig syke hjertetilstand med disse ordene, som står nedskrevet i Amos 4: 4, 5: «Kom til Betel og begå overtredelse. Begå stadig overtredelse i Gilgal . . . for slik har dere elsket å ha det, dere Israels sønner.» Israelittene hadde ikke framelsket rette ønsker. De hadde ikke voktet sitt hjerte. Derfor hadde de fleste av dem begynt å elske det onde og hate det gode. Disse gjenstridige kalvedyrkerne forandret seg ikke. Jehova skulle kreve dem til regnskap, og de ville komme til å dø i sine synder!
20. Hvordan kan man følge en kurs som er i harmoni med Amos 5: 4?
20 Det kan ikke ha vært lett for noen som levde i Israel på den tiden, å forbli trofast mot Jehova. Det er vanskelig å gå mot strømmen, noe både unge og eldre kristne i dag er fullt klar over. Men noen israelitter ble likevel ansporet til å utøve sann tilbedelse, fordi de elsket Gud og ønsket å behage ham. Jehova gav dem den kjærlige oppfordringen som står nedskrevet i Amos 5: 4: «Søk meg, og forbli i live.» I dag viser han på samme måte barmhjertighet mot dem som angrer, og som søker ham ved å tilegne seg nøyaktig kunnskap fra hans Ord og så gjøre hans vilje. Det er ikke lett å følge en slik kurs, men det fører til evig liv å gjøre det. — Johannes 17: 3.
Velstand trass i åndelig hungersnød
21. Hvilken hungersnød rammer dem som ikke utøver den sanne tilbedelse?
21 Hva ventet dem som ikke støttet den sanne tilbedelse? Hungersnød av verste slag — åndelig hungersnød! «Det kommer dager,» sa Den Suverene Herre Jehova, «da jeg vil sende hunger i landet — hunger, ikke etter brød, og tørst, ikke etter vann, men etter å høre Jehovas ord.» (Amos 8: 11) Kristenheten er rammet av en slik åndelig hungersnød. Men oppriktige mennesker i kristenhetens midte kan se den åndelige velstand Guds folk har, og de strømmer derfor til Guds organisasjon. Jehovas ord beskriver på en treffende måte kontrasten mellom situasjonen i kristenheten og situasjonen blant de sanne kristne: «Se, mine tjenere skal spise, men dere skal sulte. Se, mine tjenere skal drikke, men dere skal tørste. Se, mine tjenere skal fryde seg, men dere skal skamme dere.» — Jesaja 65: 13.
22. Hvorfor har vi grunn til å glede oss?
22 Setter vi pris på de åndelige gaver og velsignelser vi mottar som Jehovas tjenere? Når vi studerer Bibelen og kristne publikasjoner og er til stede på møter og stevner, føler vi virkelig at vi har lyst til å «rope av glede på grunn av hjertets gode tilstand». (Jesaja 65: 14) Vi fryder oss over den klare forståelsen vi har av Guds Ord, deriblant Amos’ guddommelig inspirerte profeti.
23. Hva opplever de som gir Gud ære?
23 Amos’ profeti inneholder et håpets budskap for alle som elsker Gud og ønsker å gi ham ære. Uansett hvordan vår økonomiske situasjon er, og uansett hvilke prøvelser vi møter i denne problemfylte verden, blir vi som elsker Gud, velsignet av ham, og vi har tilgang til den beste åndelige føde som finnes. (Ordspråkene 10: 22; Matteus 24: 45—47) All ære går til Gud, som gir oss rikelig av alle ting, for at vi skal nyte dem. La oss derfor være fast bestemt på å lovprise ham av hele vårt hjerte i all evighet. Dette glederike privilegiet vil vi få del i hvis vi søker Jehova, den som gransker hjerter.
Hva svarer du?
• Hvordan var forholdene i Israel på Amos’ tid?
• Hvilke paralleller kan vi trekke mellom situasjonen i tistammeriket Israel og situasjonen i vår tid?
• Hvilken forutsagt hungersnød gjør seg nå gjeldende, men hvem er ikke berørt av den?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 21]
Mange israelitter levde i luksus, men hadde ingen åndelig velstand
[Bilde på side 23]
Vi bør oppmuntre heltidstjenerne til å fortsette sitt gode arbeid
[Bilder på sidene 24 og 25]
Det er ingen åndelig hungersnød blant Jehovas lykkelige folk