Tal Guds ord med frimodighet
Tal Guds ord med frimodighet
«Gå, profetér for mitt folk.» — AMOS 7: 15.
1, 2. Hvem var Amos, og hva forteller Bibelen om ham?
ET VITNE for Jehova som var opptatt med å forkynne, møtte en prest. Presten ropte: ’Slutt å forkynne! Kom deg vekk herfra!’ Hva gjorde vitnet? Gav han etter for kravet, eller fortsatte han å tale Guds ord med frimodighet? Det er mulig å finne ut det, for dette vitnet skrev ned sine opplevelser i en bok som bærer hans navn. Det er den bibelske boken Amos. Men før vi går nærmere inn på konfrontasjonen med presten, skal vi ta med noen bakgrunnsopplysninger om Amos.
2 Hvem var Amos? Når levde han, og hvor bodde han? Vi finner svarene på de spørsmålene i Amos 1: 1, der vi leser: «De ord som Amos, som var blant saueoppdretterne fra Tekoa, så i syner . . . i de dager da Ussia var konge i Juda, og i de dager da Jeroboam, sønn av Joasj, var konge i Israel.» Amos bodde i Juda. Hans hjemby var Tekoa, som lå 16 kilometer sør for Jerusalem. Han levde på slutten av 800-tallet fvt., da kong Ussia regjerte i Juda og kong Jeroboam II regjerte i tistammeriket Israel. Amos var saueoppdretter. Dessuten sier Amos 7: 14 at han ikke bare var gjeter, men også «en som snittet fikener på morbærfikentrær». En del av året utførte han altså sesongarbeid. Han laget snitt i fikener. Dette var noe som ble gjort for at fikenene skulle modnes raskere. Det var et møysommelig arbeid.
«Gå, profetér»
3. Hvordan kan vi ha nytte av å lære om Amos hvis vi føler oss uskikket til å forkynne?
3 Amos sa åpenhjertig: «Jeg var ikke profet, og jeg var heller ikke profetsønn.» (Amos 7: 14) Han var verken født som sønn av en profet eller blitt opplært som profet. Men blant alle Judas innbyggere valgte Jehova å la Amos utføre hans arbeid. I dette tilfellet valgte han ikke ut en mektig konge, en lærd prest eller en velstående høvding. Det er til trøst og oppmuntring for oss. Vi har kanskje lite å vise til når det gjelder sosial status eller formell utdanning. Men bør vi av den grunn føle oss uskikket til å forkynne Guds ord? Langt ifra! Jehova kan sørge for at vi er i stand til å kunngjøre hans budskap — også i vanskelige distrikter. Det var nettopp det Jehova gjorde for Amos, og det er derfor lærerikt for alle som ønsker å tale Guds ord med frimodighet, å bli kjent med denne modige profetens eksempel.
4. Hvorfor var det en utfordring for Amos å profetere i Israel?
4 Jehova befalte Amos: «Gå, profetér for mitt folk Israel.» (Amos 7: 15) Det var et utfordrende oppdrag. Tistammeriket Israel hadde på den tiden fred, sikkerhet og materiell velstand. Mange hadde både vinterhus og sommerhus, som ikke var laget av vanlig teglstein, men av kostbar «tilhogd stein». Noen eide elegante møbler som var innlagt med elfenben, og de drakk vin fra «attråverdige vingårder». (Amos 3: 15; 5: 11) På grunn av dette hadde mange en likeglad holdning. Ja, det distriktet Amos ble sendt til, kan ha lignet på det distriktet som en del av oss forkynner i.
5. Hvilke urettferdige handlinger begikk noen israelitter?
5 Det var ikke noe galt i at israelittene hadde materielle eiendeler. Men noen av dem samlet seg rikdom på uærlig vis. De rike ’bedrog de ringe’ og ’undertrykte de fattige’. (Amos 4: 1) Mektige kjøpmenn, dommere og prester samarbeidet om å røve fra de fattige. La oss nå gå tilbake i tiden og betrakte det disse mennene gjorde.
Krenkelser av Guds lov
6. Hvordan utnyttet israelittiske kjøpmenn andre?
6 Vi drar først til markedsplassen. Der gjorde uærlige kjøpmenn «efaen liten» og «sekelen stor», og de solgte «kornavfall» som vanlig korn. (Amos 8: 5, 6) Kjøpmennene bedrog altså kundene ved å gi dårlig mål, ta for høy pris og selge varer av dårlig kvalitet. Etter at de fattige var blitt utnyttet så grovt av kjøpmennene at de ble stående på bar bakke, var disse stakkars menneskene nødt til å selge seg som slaver. Og da kjøpte kjøpmennene dem «for prisen på et par sandaler». (Amos 8: 6) Tenk på det! De grådige kjøpmennene mente at deres landsmenn var like lite verd som alminnelig skotøy! For en grusom ydmykelse av de nødstilte, og for en grov krenkelse av Guds lov! Likevel var de samme kjøpmennene nøye med å overholde sabbaten. (Amos 8: 5) Ja, de var religiøse, men bare i det ytre.
7. Hva var det som gjorde det mulig for de israelittiske kjøpmennene å bryte Guds lov?
7 Hvordan slapp kjøpmennene unna med å bryte Guds lov, som sier: «Du skal elske din neste som deg selv»? (3. Mosebok 19: 18) Grunnen til at de lyktes, var at de som burde ha håndhevet Loven — dommerne — var deres medsammensvorne. I byporten, der rettssaker ble behandlet, tok dommerne ’imot bestikkelse og trengte fattige unna’. De beskyttet ikke de fattige, men lot seg bestikke til å forråde dem. (Amos 5: 10, 12) Også dommerne lot være å bry seg om Guds lov.
8. Hva slags oppførsel lukket prestene øynene for?
8 Hvilken rolle spilte så prestene i Israel? For å finne ut det må vi feste oppmerksomheten på noe som skjedde et annet sted. Legg merke til hvilke synder prestene tillot «i sine guders hus». Gjennom Amos sa Gud: «En mann og hans egen far har gått til samme pike for å vanhellige mitt hellige navn.» (Amos 2: 7, 8) Så rystende! En israelittisk far og hans sønn drev utukt med den samme tempelprostituerte. Og de onde prestene lukket øynene for slik umoral! — 3. Mosebok 19: 29; 5. Mosebok 5: 18; 23: 17.
9, 10. På hvilke måter krenket israelittene Guds lov, og hvilken parallell kan vi trekke til vår tid?
9 Jehova viste til andre former for syndig oppførsel da han sa: «På klær som er tatt som pant, strekker de seg ved siden av hvert alter; og de bøtlagtes vin drikker de i sine guders hus.» (Amos 2: 8) Ja, prestene og folk flest ignorerte også den loven som står nedskrevet i 2. Mosebok 22: 26, 27. Den sa at en kledning som ble tatt som pant, måtte leveres tilbake før natten falt på. Men i stedet for å gjøre det brukte de slike klær som et underlag som de lå på mens de festet og drakk til ære for falske guder. Og de bøtene som de inndrev fra de fattige, brukte de til å kjøpe vin som de drakk under falske religiøse høytider. Så langt bort fra den rene tilbedelse de var kommet!
10 Israelittene krenket skamløst de to største bud i Loven — å elske Jehova og å elske sin neste. Gud sendte derfor Amos for å fordømme dem for deres troløshet. I dag er verdens nasjoner, også nasjonene i kristenheten, i den samme fordervede tilstand som det gamle Israel. Mens noen mennesker er velstående, har mange andre mistet alt og fått dype følelsesmessige sår på grunn av den umoralske virksomheten til uærlige ledere innen storfinansen, politikken og den falske religion. Men Jehova har omtanke for dem som lider, og som blir ansporet til å søke ham. Derfor har han gitt sine tjenere i vår tid det samme oppdraget som han gav Amos — å forkynne Hans ord med frimodighet.
11. Hva kan vi lære av Amos’ eksempel?
11 På grunn av likhetene mellom vår virksomhet og Amos’ virksomhet er det svært lærerikt for oss å se nærmere på Amos’ eksempel. Ja, Amos viser oss (1) hva vi bør forkynne, (2) hvordan vi bør forkynne, og (3) hvorfor motstandere ikke kan stanse vår forkynnelse. La oss ta for oss disse punktene i tur og orden.
Hvordan vi kan etterligne Amos
12, 13. Hvordan viste Jehova at israelittene hadde vakt hans mishag, og hvordan reagerte de?
12 Som vitner for Jehova er vi først og fremst opptatt av å forkynne om Riket og gjøre disipler. (Matteus 28: 19, 20; Markus 13: 10) Men i tillegg henleder vi oppmerksomheten på Guds advarsler, slik også Amos kunngjorde at Jehova skulle gi de onde en ugunstig dom. Amos 4: 6—11 viser for eksempel at Jehova gjentatte ganger understreket at israelittene hadde vakt hans mishag. Han ’gav dem mangel på brød’, ’holdt skyllregnet tilbake for dem’, ’slo dem med avsviing av grøde og med meldugg’ og ’sendte pest blant dem’. Fikk disse vanskelighetene israelittene til å angre? «Dere vendte ikke om til meg,» sa Jehova. Nei, israelittene avviste ham gang på gang.
13 Jehova straffet de forherdede israelittene. Men først fikk de en profetisk advarsel. I tråd med det erklærte han: «Den Suverene Herre Jehova gjør ikke noe uten at han har åpenbart sin fortrolige sak for sine tjenere profetene.» (Amos 3: 7) Gud hadde fortalt Noah om den kommende vannflommen og hadde gitt ham i oppdrag å kunngjøre en advarsel. På lignende måte bad han Amos om å komme med en siste advarsel. Men israelittene ignorerte dessverre Guds budskap og lot være å gjøre det som var rett.
14. Hvilke likheter er det mellom Amos’ tid og vår tid?
14 Du er sikkert enig i at det er slående likheter mellom Amos’ tid og vår tid. Jesus Kristus forutsa at det skulle komme en rekke vanskeligheter i endens tid. Han forutsa også at det skulle bli utført et verdensomfattende forkynnelsesarbeid. (Matteus 24: 3—14) Men som på Amos’ tid ignorerer de fleste mennesker i dag både tidenes tegn og budskapet om Riket. Konsekvensene vil bli de samme for dem som de ble for de forherdede israelittene. Jehova advarte dem: «Gjør deg rede til å møte din Gud.» (Amos 4: 12) De møtte Gud ved å erfare hans ugunstige dom da den assyriske hæren erobret landet. Vår tids ugudelige verden kommer til å ’møte Gud’ i Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Men i mellomtiden, mens Jehova fortsatt viser tålmodighet, sier vi til så mange som mulig: «Søk Jehova, og forbli i live.» — Amos 5: 6.
Vi møter den samme motstand som Amos gjorde
15—17. a) Hvem var Amasja, og hvordan reagerte han på Amos’ kunngjøringer? b) Hvilke anklager rettet Amasja mot Amos?
15 For å kunne etterligne Amos må vi ikke bare tenke på hva vi forkynner, men også på hvordan vi forkynner. Det ser vi av kapittel 7, der vi møter den presten som ble omtalt i innledningen av vår drøftelse, nemlig «Amasja, presten i Betel». (Amos 7: 10) Byen Betel var et senter for Israels frafalne religion, som innbefattet kalvedyrkelse. Amasja var altså prest i statsreligionen. Hvordan reagerte han på Amos’ frimodige kunngjøringer?
16 Amasja sa til Amos: «Du syn-seer, gå, kom deg av sted til Juda land, og spis der ditt brød, og der kan du profetere. Men i Betel skal du ikke lenger profetere, for det er en konges helligdom, og det er et kongerikes hus.» (Amos 7: 12, 13) Det Amasja sa, var i bunn og grunn: ’Dra hjem! Vi har vår egen religion her.’ Han prøvde også å få innført et offisielt forbud mot Amos’ virksomhet. Han sa til kong Jeroboam II: «Amos har dannet en sammensvergelse mot deg midt i Israels hus.» (Amos 7: 10) Ja, Amasja anklaget Amos for høyforræderi! Han sa til kongen: «Dette er hva Amos har sagt: ’Ved sverdet skal Jeroboam dø; og Israel skal med sikkerhet gå i landflyktighet, bort fra sin egen jord.’» — Amos 7: 11.
17 Her kom Amasja med tre villedende utsagn på én gang. Han sa: «Dette er hva Amos har sagt.» Men Amos hadde aldri hevdet at han var kilden til de profetiene han kunngjorde. Han hadde i stedet alltid framholdt: «Dette er hva Jehova har sagt.» (Amos 1: 3) Amos ble også anklaget for å ha sagt: «Ved sverdet skal Jeroboam dø.» Men som vi ser i Amos 7: 9, hadde Amos profetert: «Jeg [Jehova] vil reise meg mot Jeroboams hus med et sverd.» Gud hadde altså forutsagt ulykke for Jeroboams «hus», hans etterkommere. Videre påstod Amasja at Amos hadde sagt: «Israel skal med sikkerhet gå i landflyktighet.» Men Amos hadde også profetert at alle israelitter som vendte tilbake til Gud, skulle få del i velsignelser. Det er tydelig at Amasja brukte forvrengte halvsannheter for å prøve å få innført et offisielt forbud mot Amos’ forkynnelsesarbeid.
18. Hvilke paralleller er det mellom de metodene Amasja brukte, og de metodene religiøse ledere bruker i dag?
18 Ser du parallellene mellom de metodene Amasja brukte, og de metodene motstandere av Jehovas folk bruker i dag? Akkurat som Amasja prøvde å bringe Amos til taushet, prøver visse prester, prelater og patriarker i vår tid å hindre Jehovas tjenere i å forkynne. Amasja anklaget med urette Amos for høyforræderi. I vår tid er det på samme måte noen prester som falskelig anklager Jehovas vitner for å være en trussel mot den nasjonale sikkerhet. Og akkurat som Amasja vendte seg til kongen for å få hjelp til å bekjempe Amos, vender prestene seg ofte til sine politiske forbundsfeller for å få hjelp til å forfølge Jehovas vitner.
Motstandere kan ikke stanse vår forkynnelse
19, 20. Hvordan reagerte Amos på Amasjas motstand?
19 Hvordan reagerte Amos på Amasjas motstand? Først spurte Amos presten: «Sier du: ’Du skal ikke profetere mot Israel’?» Uten å nøle kunngjorde så Guds modige profet nettopp de ordene Amasja ikke ønsket å høre. (Amos 7: 16, 17) Amos lot seg ikke skremme. For et godt eksempel han er for oss! Vi vil ikke være ulydig mot vår Gud ved å la være å tale hans ord, selv ikke i land der moderne Amasjaer hisser til grusom forfølgelse. I likhet med Amos fortsetter vi å kunngjøre: «Dette er hva Jehova har sagt.» Og motstanderne kan aldri stanse vår forkynnelse, for «Jehovas hånd» er med oss. — Apostlenes gjerninger 11: 19—21.
20 Amasja burde ha visst at hans trusler var forgjeves. Amos hadde allerede forklart hva som var grunnen til at ingen mennesker kunne hindre ham i å tale — og det var det tredje punktet vi skulle se på. Ifølge Amos 3: 3—8 brukte Amos en rekke spørsmål og illustrasjoner for å vise at det ikke er noe som skjer uten at det har en årsak. Så kom han med denne anvendelsen: «Det er en løve som har brølt! Hvem vil ikke da være redd? Den Suverene Herre Jehova selv har talt! Hvem vil ikke da profetere?» Amos sa med andre ord til sine tilhørere: ’Akkurat som dere ikke kan la være å bli redde når dere hører en løve brøle, kan ikke jeg la være å forkynne Guds ord, siden jeg har hørt Jehova befale meg å gjøre det.’ Gudsfrykt, det vil si dyp ærbødighet for Jehova, drev Amos til å tale med frimodighet.
21. Hvordan reagerer vi på Guds befaling om at vi skal forkynne det gode budskap?
21 Vi hører også Jehova befale oss å forkynne. Hvordan reagerer vi? I likhet med Amos og i likhet med Jesu første etterfølgere taler vi Jehovas ord med frimodighet, takket være den hjelp Jehova gir oss. (Apostlenes gjerninger 4: 23—31) Verken forfølgelse satt i verk av motstandere eller en likeglad holdning hos dem vi forkynner for, kan bringe oss til taushet. Med samme nidkjærhet som Amos blir Jehovas vitner verden over drevet til å fortsette å kunngjøre det gode budskap med frimodighet. Vi er forpliktet til å advare folk om Jehovas kommende dom. Hva går denne dommen ut på? Det spørsmålet blir besvart i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
• Under hvilke forhold utførte Amos sitt gudgitte oppdrag?
• Hva skal vi i likhet med Amos forkynne?
• Hvilken innstilling bør vi ha når vi forkynner?
• Hvorfor kan ikke motstandere stanse vår forkynnelse?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 10]
Gud utvalgte Amos, en jordbruksarbeider, til å utføre Hans arbeid
[Bilder på side 13]
Kunngjør du frimodig Jehovas budskap, slik Amos gjorde?