Viktige punkter fra Josvas bok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra Josvas bok
DA ISRAELITTENE lå i leir på Moabs sletter i 1473 fvt., må de ha frydet seg over å høre disse ordene: «Gjør i stand proviant til dere, for om tre dager går dere over denne Jordan for å dra inn og ta i eie det landet som Jehova deres Gud gir dere for at dere skal ta det i eie.» (Josva 1: 11) Deres 40-årige opphold i ødemarken nærmet seg slutten.
Litt over 20 år senere står lederen Josva i hjertet av Kanaans land og kunngjør til de eldste i Israel: «Se, jeg har ved loddkasting tildelt dere disse nasjonene som er tilbake, som en arv for deres stammer, og også alle de nasjonene som jeg har utslettet, fra Jordan til Storhavet mot solnedgangen. Og det var Jehova deres Gud som stadig støtte dem bort foran dere, og han drev dem bort for deres skyld, og dere tok deres land i eie, akkurat som Jehova deres Gud hadde lovt dere.» — Josva 23: 4, 5.
Josvas bok, som ble skrevet av Josva i 1450 fvt., utgjør en spennende historisk beretning om det som hendte i løpet av disse 22 årene. Ettersom vi står på terskelen til den lovte, nye verden, kan vår situasjon sammenlignes med den situasjon israelittene var i da de stod klar til å innta det lovte land. La oss derfor med stor interesse se nærmere på Josvas bok. — Hebreerne 4: 12.
TIL «JERIKOS ØRKENSLETTER»
For et oppdrag Josva får! Jehova sier til ham: «Min tjener Moses er død; og nå, bryt opp, gå over denne Jordan, du og hele dette folket, inn i det landet som jeg gir dem, Israels sønner.» (Josva 1: 2) Josva skal føre en nasjon på flere millioner mennesker inn i det lovte land. Som en forberedelse sender han to speidere inn i Jeriko — den byen som først skal erobres. I denne byen bor skjøgen Rahab, som har hørt om de mektige gjerningene Jehova har gjort til gagn for sitt folk. Hun beskytter og hjelper speiderne og får til gjengjeld løfte om at livet hennes vil bli spart.
Da speiderne kommer tilbake, er Josva og folket klar til å dra opp og krysse Jordan. Selv om elven er så full av vann at den går over sine bredder, utgjør den ingen hindring for israelittene. Jehova demmer opp vannet et stykke lenger oppe, slik at det reiser seg som en demning, og han lar vannet som renner nedover, forsvinne ut i Dødehavet. Etter at israelittene har krysset Jordan, slår de leir i Gilgal, i nærheten av Jeriko. Fire dager senere, om kvelden den 14. dagen i måneden abib, feirer de påske på Jerikos ørkensletter. (Josva 5: 10) Dagen etter begynner de å spise noe av landets grøde, og manna blir ikke lenger tilveiebrakt. I løpet av denne tiden omskjærer Josva alle av hankjønn som er blitt født i ødemarken.
Svar på bibelske spørsmål:
2: 4, 5 — Hvorfor villeder Rahab kongens menn, som leter etter speiderne? Med fare for sitt eget liv beskytter Rahab speiderne fordi hun har fått tro på Jehova. Hun er derfor ikke forpliktet til å røpe hvor speiderne oppholder seg, til personer som forsøker å skade Guds folk. (Matteus 7: 6; 21: 23—27; Johannes 7: 3—10) Rahab ble i virkeligheten «erklært rettferdig ved gjerninger», innbefattet den gjerning å føre kongens utsendinger på villspor. — Jakob 2: 24—26.
5: 14, 15 — Hvem er «fyrsten over Jehovas hær»? Den fyrsten som kommer for å styrke Josva idet erobringen av det lovte land begynner, er sannsynlig ingen ringere enn «Ordet» — Jesus Kristus i sin førmenneskelige tilværelse. (Johannes 1: 1; Daniel 10: 13) Så styrkende det er å ha den forsikring at den herliggjorte Jesus Kristus er med Guds folk i vår tid i deres åndelige krigføring!
Hva vi kan lære:
1: 7—9. For at vi skal lykkes i våre åndelige bestrebelser, er det helt avgjørende at vi leser i Bibelen hver dag, at vi regelmessig mediterer over det den sier, og at vi anvender det vi lærer.
1: 11. Josva ber folket om å gjøre i stand proviant og ikke passivt vente på at Gud skal sørge for dem. Jesu formaning om å slutte å være bekymret for de nødvendige ting i livet og hans løfte om at «alt dette andre» vil bli gitt oss i tillegg, betyr ikke at vi skal unnlate å gjøre oss anstrengelser for å forsørge oss selv. — Matteus 6: 25, 33.
2: 4—13. Etter å ha hørt om Jehovas store gjerninger og forstått at tiden var kritisk, treffer Rahab et valg om å stille seg på Jehovas tilbederes side. Hvis du har studert Bibelen en tid og innser at vi lever i «de siste dager», bør du ikke da treffe et valg om å tjene Gud? — 2. Timoteus 3: 1.
3: 15. De speiderne som ble sendt til Jeriko, avla en positiv rapport. Josva handlet derfor raskt, uten å vente på at vannstanden i Jordan skulle synke. Når det gjelder skritt som har med den sanne tilbedelse å gjøre, må vi modig gå til handling og ikke utsette saken til et tilsynelatende mer beleilig tidspunkt.
4: 4—8, 20—24. De tolv steinene som ble tatt fra elveleiet i Jordan, skulle tjene som et minne for Israel. De gjerningene Jehova har gjort for å utfri sitt folk i vår tid, utgjør også et minne om at han er med dem.
EROBRINGEN FORTSETTER
Byen Jeriko var «helt lukket . . . ingen gikk ut, og ingen kom inn». (Josva 6: 1) Hvordan skulle byen bli inntatt? Jehova gir Josva strategien. Snart ligger murene nede, og byen er ødelagt. Bare Rahab og hennes husstand er blitt spart.
Den neste erobringen er kongebyen Ai. De speiderne som blir sendt dit, melder at byen har få innbyggere, og at det ikke trengs så mange menn for å ta den. Omkring 3000 soldater blir sendt for å angripe byen. Ikke desto mindre flykter de for mennene fra Ai. Hva er grunnen? Jehova er ikke med israelittene. Akan, av Juda stamme, har syndet under beleiringen av Jeriko. Josva tar seg av saken og drar deretter på nytt opp mot Ai. Kongen i Ai, som allerede har beseiret israelittene én gang, er ivrig etter å kjempe mot dem. Men Josva bruker en strategi hvor han utnytter det overmot mennene fra Ai har, og han inntar byen.
Gibeon er ’en stor by — større enn Ai, og alle mennene der er veldige menn’. (Josva 10: 2) Men da de får høre hva Josva har gjort med Jeriko og Ai, tyr de til list for å få ham til å slutte en fredspakt med dem. De omkringliggende nasjonene anser denne handlingen som en stor trussel mot dem, ettersom Gibeon nå har sviktet dem. Fem av deres konger danner en allianse og går til angrep på Gibeon. Israel kommer Gibeon til unnsetning og beseirer angriperne. De andre erobringene Israel foretar under Josvas ledelse, innbefatter byer i sør og i vest, og også beseiringen av forbundet av konger i nord. Alt i alt blir 31 konger vest for Jordan beseiret.
Svar på bibelske spørsmål:
10: 13 — Hvordan er et slikt fenomen mulig? «Er noe for usedvanlig for Jehova», han som har skapt himlene og jorden? (1. Mosebok 18: 14) Hvis Jehova velger det, kan han styre jordens bevegelse, slik at det for en iakttaker på jorden ser ut som om solen og månen står stille. Eller han kan la være å røre jordens og månens bevegelser, men bryte lysstrålene fra solen og månen på en slik måte at lyset fra disse to lyskildene fortsetter å skinne. Hvordan det enn forholdt seg, «har [ingen dag] vist seg å være som denne» i menneskenes historie. — Josva 10: 14.
10: 13 — Hva er Jasjars bok? Boken blir også nevnt i 2. Samuelsbok 1: 18, hvor den blir satt i forbindelse med et dikt som heter «Buen» — en klagesang over Israels konge Saul og hans sønn Jonatan. Boken var sannsynligvis en samling sanger og dikt om historiske begivenheter og var trolig godt kjent blant hebreerne.
Hva vi kan lære:
6: 26; 9: 22, 23. Den forbannelsen som Josva uttalte da Jeriko ble ødelagt, gikk i oppfyllelse omkring 500 år senere. (1. Kongebok 16: 34) Noahs forbannelse over sin sønnesønn Kanaan gikk i oppfyllelse da gibeonittene ble slavearbeidere. (1. Mosebok 9: 25, 26) Jehovas ord går alltid i oppfyllelse.
7: 20—25. Noen vil kanskje avfeie Akans tyveri som en mindre overtredelse og tenke som så at denne hendelsen ikke var til skade for noen. De betrakter gjerne nasking og mindre brudd på Guds lov på samme måte. Vi bør ikke desto mindre være lik Josva og resolutt motstå presset til å begå ulovlige og umoralske handlinger.
9: 15, 26, 27. Vi må ta alvorlig de avtaler vi inngår, og holde det vi lover.
JOSVA PÅTAR SEG SITT SISTE STORE OPPDRAG
Josva er nå høyt oppe i årene — nærmere de 90 — og han begynner å fordele landet. For en stor oppgave! Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasse stamme har allerede fått sin arv på østsiden av Jordan. De resterende stammene blir nå gitt sin arv på vestsiden av elven ved loddkasting.
Tabernaklet blir satt opp i Sjilo i Efraims landområde. Kaleb får byen Hebron, og Josva får Timnat-Serah. Levittene får 48 byer, innbefattet de seks tilfluktsbyene. Idet soldatene fra Rubens stamme, Gads stamme og halve Manasse stamme er på vei tilbake til sin arvelodd på østsiden av Jordan, bygger de ’et stort alter som kan ses lang vei’. (Josva 22: 10) Stammene på vestsiden av Jordan anser dette for å være et frafall, og det bryter nesten ut stammekrig. Men som følge av god kommunikasjon blir blodsutgytelser avverget.
Etter at Josva har levd en tid i Timnat-Serah, kaller han sammen Israels eldste, overhoder, dommere og oppsynsmenn. Han oppfordrer dem til å være modige og forbli trofaste mot Jehova. Senere samler Josva alle Israels stammer i Sikem. Der minner han dem om Jehovas gjerninger fra Abrahams tid og framover, og nok en gang formaner han dem til å ’frykte Jehova og tjene ham i uklanderlighet og i sannhet’. Folket blir tilskyndt til å svare: «Jehova vår Gud skal vi tjene, og til hans røst skal vi lytte!» (Josva 24: 14, 15, 24) Etter disse hendelsene dør med tiden Josva i en alder av 110 år.
Svar på bibelske spørsmål:
13: 1 — Er ikke dette i strid med det som står i Josva 11: 23? Nei, for erobringen av det lovte land foregikk i to faser: Først førte Israel som nasjon en krig som gjorde at 31 konger i Kanaans land ble beseiret, og at kanaaneerne ble fratatt makten over området. Deretter måtte enkeltpersoner og stammer gjøre sitt for å underlegge seg landet fullstendig. (Josva 17: 14—18; 18: 3) Selv om Israels sønner ikke lyktes med å drive bort kanaaneerne fullstendig, utgjorde de gjenlevende kanaaneerne ikke noen virkelig trussel mot Israels sikkerhet. (Josva 16: 10; 17: 12) Josva 21: 44 sier angående Israel: «Jehova gav dem ro rundt omkring.»
24: 2 — Var Abrahams far, Tarah, en avgudsdyrker? Til å begynne med var Tarah ikke en tilbeder av Jehova Gud. Sannsynligvis tilbad han måneguden Sin — en populær guddom i Ur. Ifølge jødisk tradisjon kan Tarah til og med ha vært en som selv laget avgudsbilder. Men da Abraham på Jehovas befaling forlot Ur, drog likevel Tarah sammen med ham til Karan. — 1. Mosebok 11: 31.
Hva vi kan lære:
14: 10—13. Til tross for at Kaleb er 85 år gammel, ber han om å få utføre den vanskelige oppgaven å drive ut innbyggerne i Hebron. Området er bebodd av anakittene — mennesker som er usedvanlig storvokste. Med Jehovas hjelp lykkes Kaleb, som er en erfaren kriger, og Hebron blir en tilfluktsby. (Josva 15: 13—19; 21: 11—13) Kalebs eksempel oppmuntrer oss til ikke å unnlate å påta oss vanskelige teokratiske oppgaver.
22: 9—12, 21—33. Vi må være forsiktige så vi ikke tillegger andre urette motiver.
’Ikke ett ord har slått feil’
Da Josva er blitt gammel, sier han til de ansvarlige menn i Israel: «Ikke ett ord av alle de gode ord Jehova deres Gud har talt til dere, har slått feil. De har alle gått i oppfyllelse for dere.» (Josva 23: 14) Så tydelig dette blir understreket i den historiske beretningen i Josvas bok!
Apostelen Paulus skrev: «Alt det som før ble skrevet, ble skrevet til vår opplæring, for at vi ved vår utholdenhet og ved trøsten fra Skriftene skulle ha håp.» (Romerne 15: 4) Vi kan være sikker på at det ikke er forgjeves at vi setter vårt håp til Guds løfter. Ikke ett av løftene vil slå feil; de kommer alle til å bli oppfylt.
[Kart på side 10]
(Se den trykte publikasjonen)
Landet som ble erobret under Josvas ledelse
BASJAN
GILEAD
ARABA
NEGEV
Jordan
Salthavet
Jabbok-elvedalen
Arnon-elvedalen
Hasor
Madon
Lassjaron
Shimron
Jokneam
Dor
Megiddo
Kedesj
Ta’anak
Hefer
Tirsa
Afek
Tappuah
Betel
Ai
Gilgal
Jeriko
Geser
Jerusalem
Makkeda
Jarmut
Adullam
Libna
Lakisj
Eglon
Hebron
Debir
Arad
[Bilde på side 9]
Vet du hvorfor skjøgen Rahab ble erklært rettferdig?
[Bilde på side 10]
Josva formante Israel til å ’frykte Jehova og tjene ham’
[Bilde på side 12]
Akans tyveri var ikke en mindre overtredelse; handlingen fikk alvorlige følger
[Bilde på side 12]
«Ved tro falt Jerikos murer.» — Hebreerne 11: 30