Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

En fødsel som bør bli husket

En fødsel som bør bli husket

En fødsel som bør bli husket

’I dag er det født dere en frelser, han er Kristus, Herren.’ — Lukas 2: 11, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

FOR omkring to tusen år siden var det en kvinne som fødte et guttebarn i byen Betlehem. Bare noen få av dem som bodde der, forstod betydningen av denne fødselen. Men noen hyrder som var ute på marken med hjordene sine om natten, så en mengde engler og hørte dem synge: «Ære være Gud i det høyeste og fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag!» — Lukas 2: 8—14, vers 14 fra Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85.

Hyrdene fant så Maria og mannen hennes, Josef, i en stall, akkurat som englene hadde antydet at de ville. Maria, som gav barnet navnet Jesus, hadde lagt ham i en krybbe i stallen. (Lukas 1: 31; 2: 12) Nå, to tusen år senere, hevder omkring en tredjedel av menneskene at de følger Jesus Kristus. Og begivenhetene omkring hans fødsel er grunnlaget for en fortelling som sannsynligvis er blitt fortalt oftere enn noen annen i menneskenes historie.

I Spania, et land som har sterke katolske tradisjoner og sans for tradisjonelle festligheter, har det utviklet seg mange forskjellige måter å feire minnet om den spesielle natten i Betlehem på.

Julefeiring i Spania

Siden 1200-tallet har julekrybben vært et av de vanligste trekkene ved den spanske julefeiringen. Mange familier lager en liten krybbe som er en etterligning av den krybben som Jesus ble lagt i. Figurer av leire forestiller hyrdene og «de tre vise menn» (eller «de hellige tre konger») og Josef, Maria og Jesus. Større utgaver av julekrybben med figurer i nesten full størrelse blir ofte satt opp i nærheten av rådhusene i juletiden. Det var antagelig Frans fra Assisi som tok initiativet til denne skikken i Italia for å rette folks oppmerksomhet mot evangelieberetningen om Jesu fødsel. Senere gjorde fransiskanermunker denne skikken populær både i Spania og mange andre land.

Vismennene spiller en viktig rolle i den spanske julefeiringen, akkurat som julenissen er viktig i andre land. Vismennene gir angivelig gaver til de spanske barna den 6. januar, Día de Reyes (Kongenes dag), på samme måte som vismennene, ifølge det mange mener, hadde med gaver til den nyfødte Jesus. Det er faktisk få som er klar over at evangelieberetningen ikke sier noe om hvor mange vise menn det var som besøkte Jesus. Vismennene var i virkeligheten astrologer og ikke konger. * Etter deres besøk drepte Herodes dessuten alle guttebarn i Betlehem «fra toårsalderen og derunder» i et forsøk på å drepe Jesus. Det tyder på at de vise menn besøkte Jesus en god stund etter at han var født. — Matteus 2: 11, 16.

Siden 1100-tallet har noen spanske byer satt opp en teaterforestilling som handler om Jesu fødsel, innbefattet hyrdenes besøk i Betlehem og det senere besøket av vismennene. Nå for tiden har de fleste spanske byer et cabalgata, eller opptog, hvert år den 5. januar, der «de hellige tre konger» blir fraktet på overdådig utsmykte vogner gjennom byens sentrum, mens de deler ut godterier til tilskuerne. Tradisjonelle juledekorasjoner og villancicos (julesanger) bidrar til å gjøre det livlig under festlighetene.

De fleste familier i Spania liker å ha en spesiell middag den 24. desember, julaften. Den tradisjonelle maten innbefatter slike ting som turrón (godterier laget av mandler og honning), marsipan, tørket frukt, stekt lam og sjømat. Familiene, også de familiemedlemmer som bort langt unna, gjør seg ekstra anstrengelser for å komme sammen på den dagen. Under et annet tradisjonelt måltid, den 6. januar, spiser familien en roscón de reyes, en ringformet kake av «kongene» som det er en sorpresa (liten figur) gjemt inni. En lignende skikk på romernes tid gjorde at den slaven som fikk kakebiten med den gjemte figuren, fikk være «konge» for en dag.

«Den gladeste og travleste tiden på året»

Uansett hvilke lokale skikker som er blitt utviklet, er julen nå verdens fremste høytid. The World Book Encyclopedia beskriver julen som «den gladeste og travleste tiden på året for millioner av kristne og for noen ikke-kristne over hele verden». Er det noe positivt ved denne feiringen?

Det er helt klart at Kristi fødsel var en historisk begivenhet. Det at engler kunngjorde at denne fødselen bar bud om at det skulle bli «fred på jorden blant mennesker som har Guds velbehag», viser tydelig hvor betydningsfull den er.

Men «i kristendommens første tid ble ikke Kristi fødsel feiret som en høytid,» påpeker den spanske journalisten Juan Arias. Hvis det er tilfellet, hva er da opprinnelsen til julefeiringen? Hva er den beste måten å minnes Jesu fødsel og liv på? I den neste artikkelen vil du få svar på disse spørsmålene.

[Fotnote]

^ avsn. 8 En katolsk bibeloversettelse (La Sagrada Escritura — Texto y comentario por profesores de la Compañía de Jesús) forklarer at «blant perserne, mederne og kaldeerne utgjorde vismennene en presteklasse som fremmet okkult lære, astrologi og medisin». I middelalderen ble ikke desto mindre den gruppen astrologer som besøkte Jesus, kanonisert og gitt navnene Melkior, Kaspar og Baltasar. Det sies at levningene deres er oppbevart i domkirken i Köln i Tyskland.