Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Hvordan du kan beskytte barna dine ved hjelp av den visdom Gud gir

Hvordan du kan beskytte barna dine ved hjelp av den visdom Gud gir

Hvordan du kan beskytte barna dine ved hjelp av den visdom Gud gir

KROPPEN vår er i krig hver dag. Den må bekjempe mikrober, parasitter og virus. Heldigvis har de fleste av oss et immunsystem som beskytter oss mot angrep fra slike mikroorganismer og hindrer oss i å pådra oss en rekke infeksjonssykdommer.

På lignende måte må vi som kristne kjempe mot ubibelsk tankegang og ubibelske normer og mot påvirkning som kan ødelegge vår åndelige helse. (2. Korinter 11: 3) Hvis vi skal kunne motstå slike daglige angrep på vårt sinn og hjerte, må vi bygge opp åndelige forsvarsverker.

Dette er særlig viktig for barna våre, for ingen er født med åndelige forsvarsverker som kan motstå verdens ånd. (Efeserne 2: 2) Etter hvert som barna vokser opp, er det viktig at foreldrene hjelper dem til å bygge opp sine egne forsvarsverker. Hva er grunnlaget for disse? Bibelen forklarer: «Det er Jehova som gir visdom; . . . sine lojales vei skal han vokte.» (Ordspråkene 2: 6, 8) Den visdom Jehova Gud gir, kan ’vokte veien’ for barn og unge som kanskje ellers ville gi etter for påvirkning fra dårlig omgang, gruppepress eller usunn underholdning. Hvordan kan foreldre følge Guds veiledning og hjelpe barna til å tilegne seg visdom fra ham?

Oppbyggende omgang

Forståelig nok liker tenåringer å være sammen med andre tenåringer, men hvis de utelukkende er sammen med andre som har liten livserfaring, er det lite sannsynlig at de får del i den visdom Gud gir, og lærer å bruke den. «Dårskap er bundet til en gutts hjerte,» sier et bibelsk ordspråk. (Ordspråkene 22: 15) Hvordan har noen foreldre hjulpet barna sine til å dra nytte av den visdom Gud gir, i spørsmål som dreier seg om sosial omgang?

En far, Don *, forteller: «Guttene våre var mye sammen med jevnaldrende venner, men mesteparten av tiden var de hjemme sammen med oss. Vennene deres var velkommen hos oss, og huset var bestandig fullt av ungdommer. Vi var villige til å leve med et visst støynivå i huset for å kunne gi barna våre et trygt miljø hvor de kunne ha det hyggelig.»

Brian og Mary har tre flotte barn, men innrømmer villig at det ikke alltid har vært lett å oppdra dem. De forteller: «I menigheten vår var det få ungdommer i slutten av tenårene som Jane, datteren vår, kunne være sammen med. Hun hadde én venninne, som het Susan, og som var en utadvendt jente med godt humør. Men Susans foreldre var ikke så strenge som vi var. Susan fikk lov til å være lenger ute om kvelden enn Jane og fikk gå med kortere skjørt, fikk høre på tvilsom musikk og fikk se upassende filmer. I lang tid var det vanskelig for Jane å skjønne at det vi sa, hadde noe for seg. Hun syntes Susans foreldre virket mer forståelsesfulle, mens vi framstod som for strenge. Først da Susan fikk problemer, skjønte Jane at den faste holdningen vi hadde inntatt, hadde vært til beskyttelse for henne. Vi er veldig glad for at vi ikke gikk tilbake på det vi mente var riktig for datteren vår.»

Mange ungdommer har i likhet med Jane erfart at det er klokt å høre på råd fra foreldrene sine når det gjelder sosial omgang. «Det øre som hører på livets irettesettelse, holder til midt iblant vise,» sier et ordspråk. (Ordspråkene 15: 31) Den visdom Gud gir, hjelper de unge til å skaffe seg venner som er oppbyggende omgang.

Hvordan takle gruppepress

Et emne som har tilknytning til sosial omgang, er gruppepress. Barna våre blir daglig utsatt for press til å være som andre, og dette kan svekke forsvarsverkene deres. Ungdommer ønsker vanligvis å bli godtatt av sine jevnaldrende, så gruppepress kan føre til at de lar seg forme etter det som denne verden anser som ønskelig. — Ordspråkene 29: 25.

Bibelen minner oss om at «verden forsvinner, og det gjør også dens begjær». (1. Johannes 2: 17) Foreldre bør derfor ikke la barna sine bli for preget av verdens syn på tingene. Hvordan kan de hjelpe barna til å tenke i baner som passer seg for kristne?

«Datteren min ville alltid gå i samme slags klær som andre ungdommer,» sier Richard. «Så hver gang hun spurte om å få et bestemt plagg, drøftet vi tålmodig med henne hva som var bra og hva som ikke var så bra med det. Selv når det gjaldt moter som vi ikke hadde noen innvendinger mot, fulgte vi et råd som vi hørte for noen år siden: ’Det er forstandig ikke å være den første til å godta en ny mote, og heller ikke den siste til å forlate en tidligere mote.’»

En mor, Pauline, hadde en annen måte å takle gruppepresset på. Hun forteller: «Jeg interesserte meg for det barna mine interesserte seg for, og jeg gikk regelmessig inn til dem på rommet deres og snakket med dem. Ved hjelp av disse lange samtalene kunne jeg påvirke tankegangen deres og hjelpe dem til å se tingene fra en annen side.»

Gruppepress er ikke noe som kommer til å avta, så kristne foreldre må sannsynligvis føre en konstant kamp for å «rive ned» verdslige resonnementer og hjelpe barna sine til å ’føre tankene sine i fangenskap, i lydighet mot Kristus’. (2. Korinter 10: 5) Men ved å være «vedholdende i bønnen» kan både foreldrene og barna få styrke som gjør det mulig å fullføre denne livsviktige oppgaven. — Romerne 12: 12; Salme 65: 2.

Underholdningens sterke tiltrekningskraft

En tredje faktor som ungdommer blir påvirket av, og som foreldre kan finne det vanskelig å gi veiledning om, er underholdning og atspredelser. Små barn elsker naturligvis å leke. Mange større barn er også opptatt av å ha det gøy. (2. Timoteus 2: 22) Men hvis ønsket om å ha det gøy blir tilfredsstilt på en urett måte, kan dette svekke deres åndelige forsvarsverker. Dette er en fare som hovedsakelig har to sider.

For det første er det mange former for underholdning som gjenspeiler verdens lave moralnormer. (Efeserne 4: 17—19) Men underholdningen blir som regel presentert på en spennende og tiltalende måte. Dette utgjør en reell fare for ungdommer, som kanskje ikke ser fallgruvene.

For det andre kan det føre til problemer hvis man bruker mye tid på underholdning og andre atspredelser. For noen blir det å ha det gøy det viktigste i livet, og de bruker altfor mye tid og altfor mange krefter på dette. Et ordspråk sier: «Å spise for mye honning er ikke bra.» (Ordspråkene 25: 27) På lignende måte vil for mange atspredelser sløve appetitten på åndelig næring og føre til mental latskap. (Ordspråkene 21: 17; 24: 30—34) Hvis de unge tror at det gjelder å benytte seg av alt denne verden kan tilby, vil dette hindre dem i å «få et fast grep om det virkelige liv» — evig liv i Guds nye verden. (1. Timoteus 6: 12, 19) Hvordan har noen foreldre taklet den utfordring som atspredelser kan by på?

Mari Carmen, som har tre døtre, sier: «Vi ville gjerne at døtrene våre skulle ha sunn avkobling og moro. Så hele familien gjorde ofte forskjellige ting sammen, og jentene var også sammen med venner i menigheten. Men vi bevarte et likevektig syn på avkobling. Vi sammenlignet det med desserten i slutten av måltidet — den er herlig, men det er ikke den som er hovedretten. De lærte å gjøre en innsats både hjemme, på skolen og i menigheten.»

Heller ikke Don og hans kone, Ruth, lot dette med avkobling bero på tilfeldigheter. «Vi pleide å la lørdagen være ’familiedagen’ vår,» forteller de. «Om formiddagen gikk vi på feltet, om ettermiddagen tok vi en svømmetur, og om kvelden spiste vi et ekstra godt måltid.»

Uttalelsene fra disse foreldrene viser hvor viktig det er å ha et likevektig syn på avkobling; de kristne må søke sunn avkobling, og den må holdes på den rette plass. — Forkynneren 3: 4; Filipperne 4: 5.

Stol på Jehova

Det tar naturligvis mange år å bygge opp åndelige forsvarsverker. Det finnes ingen vidundermidler som gir barna visdom fra Gud og motiverer dem til å stole på sin himmelske Far. Nei, foreldrene må ’fortsette å oppdra dem i Jehovas tukt og formaning’. (Efeserne 6: 4) Dette betyr at de hele tiden må hjelpe barna til å få Guds syn på tingene. Hvordan kan de klare dette?

Det er svært viktig at familien regelmessig studerer Bibelen sammen. Studiet ’åpner barnas øyne så de kan se de underfulle ting i Guds lov’. (Salme 119: 18) Familiefaren Diego tok familiestudiet svært alvorlig og hjalp dermed barna til å få et nært forhold til Jehova. Han forteller: «Jeg forberedte meg grundig til studiet. Ved å foreta undersøkelser i bibelske publikasjoner lærte jeg å skildre bibelske personer på en levende måte. Jeg oppfordret barna til å leve seg inn i trosheltenes liv. For barna mine ble dette en engasjerende påminnelse om hva Jehova har behag i.»

Barna lærer også i mer uformelle sammenhenger. Moses oppfordret foreldre til å snakke om Jehovas påminnelser ’når de satt i sitt hus, og når de gikk på veien, og når de la seg, og når de stod opp’. (5. Mosebok 6: 7) En far sier: «Sønnen min må ha tid på seg til å åpne sitt hjerte og gi uttrykk for det han føler. Når vi går en tur eller jobber sammen, kommer han etter en stund fram med det som ligger ham på hjerte. Ved slike anledninger har vi noen fine samtaler, som vi begge har nytte av.»

Også de bønnene foreldrene ber høyt, kan gjøre dypt inntrykk på barna. Å høre foreldrene ydmykt be Gud om hjelp og tilgivelse gjør det lettere for barna å «tro at han er til». (Hebreerne 11: 6) Mange foreldre som har oppnådd gode resultater, understreker betydningen av de bønnene familien ber sammen, deriblant bønner som dreier seg om forhold på skolen og andre ting som bekymrer barna. En far forteller at hans kone alltid ber sammen med barna før de drar på skolen. — Salme 62: 8; 112: 7.

«La oss ikke gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt»

Alle foreldre gjør feil og angrer kanskje på den måten de har taklet bestemte situasjoner på. Men Bibelen oppfordrer oss til aldri å «gi opp med hensyn til å gjøre det som er godt». — Galaterne 6: 9.

Av og til, når foreldrene rett og slett ikke forstår barna sine, kan det likevel være nærliggende å gi opp. Det kan være lett å tenke som så at den yngre generasjonen er annerledes og vanskelig. Men dagens barn og unge har de samme svakheter som de foregående generasjonene og blir utsatt for fristelser som ligner dem de opplevde —  og presset til å overskride grenser har kanskje økt. En far som hadde irettesatt sønnen sin, mildnet derfor ordene sine ved vennlig å legge til: «Det er bare slik at hjertet ditt ønsker å gjøre det som hjertet mitt ønsket da jeg var på din alder.» Foreldrene vet kanskje ikke så mye om data, men de vet alt om det ufullkomne kjøds tilbøyeligheter. — Matteus 26: 41; 2. Korinter 2: 11.

Noen unge er kanskje ikke særlig glad for foreldrenes veiledning og gjør kanskje til og med opprør mot den. Men også da er det viktig å være utholdende. Mange som i begynnelsen er motvillige eller i perioder er trassige, vil med tiden reagere positivt. (Ordspråkene 22: 6; 23: 22—25) Matthew, en ung kristen mann som nå tjener ved et av Jehovas vitners avdelingskontorer, forteller: «Da jeg var i tenårene, syntes jeg de grensene foreldrene mine satte, var urettferdige. Jeg syntes at når foreldrene til vennene mine sa at noe var greit, da kunne vel mine også ha gjort det. Og jeg ble temmelig ergerlig når de noen ganger straffet meg ved ikke å la meg få dra på kanotur — noe jeg likte veldig godt. Men når jeg nå ser tilbake, skjønner jeg at den oppdragelsen jeg fikk, både gav gode resultater og var nødvendig. Jeg er takknemlig for at foreldrene mine gav meg den veiledningen jeg trengte, da jeg trengte den.»

Selv om barna våre noe av tiden kanskje er nødt til å oppholde seg i et åndelig usunt miljø, kan de med tiden bli gode kristne. Som Bibelen lover, kan visdom fra Gud gi dem åndelige forsvarsverker. «Når visdommen kommer inn i ditt hjerte og kunnskapen blir liflig for din sjel, er det tenkeevnen som skal holde vakt over deg, skjelneevnen som skal verne deg, for å fri deg fra den onde vei.» — Ordspråkene 2: 10—12.

Et ni måneder langt svangerskap er i seg selv ingen helt enkel sak. Og de neste 20 årene kan by på både bekymringer og gleder. Men fordi kristne foreldre elsker barna sine, gjør de alt de kan for å beskytte dem ved hjelp av den visdom Gud gir. De har de samme følelser for barna sine som den aldrende apostelen Johannes hadde for sine åndelige barn. Han skrev: «Jeg har ingen større grunn til takknemlighet enn dette, at jeg får høre at mine barn fortsetter å vandre i sannheten.» — 3. Johannes 4.

[Fotnote]

^ avsn. 7 Noen av navnene i denne artikkelen er forandret.

[Bilde på side 24]

«Vennene deres var velkommen hos oss, og huset var bestandig fullt av ungdommer»

[Bilde på side 25]

Vær interessert i det barna dine er interessert i

[Bilder på side 26]

«Jeg forberedte meg grundig til studiet»