Opplært til å avlegge et grundig vitnesbyrd
Opplært til å avlegge et grundig vitnesbyrd
«Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» — APOSTLENES GJERNINGER 1: 8.
1, 2. Hvilket oppdrag hadde Peter fått, og hvem hadde han fått det av?
«JESUS, som var fra Nasaret . . . påla oss . . . å forkynne for folket og å avlegge et grundig vitnesbyrd om at han er den som av Gud er bestemt til å være dommer over de levende og de døde.» (Apostlenes gjerninger 10: 38, 42) Med disse ordene forklarte apostelen Peter for Kornelius og hans familie hvilket oppdrag han hadde fått som evangelist.
2 Når hadde Jesus gitt dette påbudet? Peter tenkte sannsynligvis på det den oppstandne Jesus sa like før han steg opp til himmelen. Ved den anledningen sa Jesus til sine trofaste disipler: «Dere skal være vitner om meg både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden.» (Apostlenes gjerninger 1: 8) Men allerede en tid før dette hadde Peter forstått at han som en disippel av Jesus var nødt til å snakke med andre om sin tro på Jesus.
Tre års opplæring
3. Hvilket mirakel utførte Jesus, og hva sa han i den forbindelse?
3 Noen måneder etter sin dåp i år 29 forkynte Jesus på det stedet der Peter og hans bror Andreas arbeidet som fiskere på Galilea-sjøen. De hadde fisket hele natten uten å få noe. Likevel sa Jesus til dem: «Legg ut på dypet og senk garnene deres til en fangst.» Da de gjorde som Jesus sa, «stengte de en stor mengde fisk. Ja, garnene deres begynte å revne». Dette miraklet gjorde Peter redd, men Jesus beroliget ham ved å si: «Slutt med å være redd. Fra nå av skal du fange mennesker levende.» — Lukas 5: 4—10.
4. a) Hvordan forberedte Jesus sine disipler på å være evangelister? b) Hvilken sammenligning trakk Jesus mellom sin egen tjeneste og disiplenes tjeneste?
4 Peter og Andreas forlot straks båten sin og fulgte Jesus. Det samme gjorde Jakob og Johannes, Sebedeus-sønnene. I nesten tre år var de sammen med Jesus på hans forkynnelsesreiser og fikk opplæring som evangelister. (Matteus 10: 7; Markus 1: 16, 18, 20, 38; Lukas 4: 43; 10: 9) Ved slutten av denne perioden, den 14. nisan i år 33, sa Jesus til dem: «Den som viser tro på meg, han skal også gjøre de gjerninger jeg gjør; og han skal gjøre større gjerninger enn disse.» (Johannes 14: 12) Jesu disipler skulle avlegge et grundig vitnesbyrd slik Jesus hadde gjort, men i mye større omfang. Som de snart fikk høre, skulle de og alle framtidige disipler forkynne blant «alle nasjonene», helt fram til «avslutningen på tingenes ordning». — Matteus 28: 19, 20.
5. Hvordan kan vi dra nytte av den opplæringen Jesus gav sine etterfølgere?
5 Vi lever i «avslutningen på tingenes ordning». (Matteus 24: 3) I motsetning til de første disiplene kan vi ikke være sammen med Jesus og iaktta hans forkynnelse. Men vi kan likevel dra nytte av den opplæringen han gav. Det kan vi gjøre ved å lese i Bibelen om hvordan han forkynte, og om hvilke instrukser han gav sine etterfølgere. (Lukas 10: 1—11) Denne artikkelen kommer imidlertid inn på noe annet viktig som Jesus demonstrerte for sine disipler — hvilken innstilling man bør ha til forkynnelsesarbeidet.
Omsorg for mennesker
6, 7. Hvilken egenskap hos Jesus førte til at hans tjeneste ble virkningsfull, og hvordan kan vi etterligne ham i den forbindelse?
6 Hvorfor var Jesu forkynnelse så virkningsfull? En av grunnene til det var at han viste stor interesse og omsorg for folk. Salmisten forutsa at Jesus skulle «synes synd på den ringe og den fattige». (Salme 72: 13) Den profetien oppfylte han til fulle. Legg merke til denne beskrivelsen i Bibelen: «Da han så folkeskarene, følte han medlidenhet med dem, for de var flådd og kastet omkring som sauer uten hyrde.» (Matteus 9: 36) Også mennesker som begikk grove synder, fornemmet hans omsorg og følte seg dratt til ham. — Matteus 9: 9—13; Lukas 7: 36—38; 19: 1—10.
7 Vi i vår tid kan oppnå gode resultater hvis vi viser den samme omsorg for folk. Før du går ut i tjenesten, kan det være fint å stoppe opp et øyeblikk og tenke over hvor sterkt folk trenger å høre det budskapet du kommer med. Tenk på de problemene de kanskje har, problemer som bare Guds rike kan løse. Bestem deg for å ha en positiv innstilling til alle du treffer, ettersom du ikke vet hvem som vil ta imot budskapet. Kanskje den neste du henvender deg til, har bedt om at noen som deg må komme og hjelpe ham!
Motivert av kjærlighet
8. Hvordan har Jesu etterfølgere den samme motivasjon som Jesus for å forkynne det gode budskap?
8 Det gode budskap som Jesus forkynte, dreide seg om at Jehova skal gjennomføre sin vilje ved å hellige sitt navn og hevde og rettferdiggjøre sitt overherredømme. (Matteus 6: 9, 10) Dette er de viktigste stridsspørsmålene som menneskene står overfor. Fordi Jesus elsket sin Far, ble han ansporet til å bevare sin ulastelighet inntil enden og til å avlegge et grundig vitnesbyrd om Riket, som skal avgjøre disse stridsspørsmålene. (Johannes 14: 31) Jesu etterfølgere i dag har den samme motivasjon, og derfor er de ivrige i sin tjeneste. Apostelen Johannes sa: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud», deriblant budet om å forkynne det gode budskap og gjøre disipler. — 1. Johannes 5: 3; Matteus 28: 19, 20.
9, 10. Hvilken kjærlighet motiverer oss til å avlegge et grundig vitnesbyrd, i tillegg til vår kjærlighet til Gud?
9 Jesus sa til sine etterfølgere: «Hvis dere elsker meg, vil dere holde mine bud. Den som har mine bud og holder dem, han er den som elsker meg.» (Johannes 14: 15, 21) Vår kjærlighet til Jesus bør derfor motivere oss til å forkynne om sannheten og følge de andre påbudene han har gitt oss. En av de gangene da Jesus viste seg etter sin oppstandelse, sa han til Peter: «Fø mine lam. . . . Vær hyrde for mine små sauer. . . . Fø mine små sauer.» Hva var det som burde anspore Peter til å gjøre det? Jesus viste hva svaret var, da han spurte Peter: «Elsker du meg? . . . Elsker du meg? . . . Nærer du hengivenhet for meg?» Ja, Peters kjærlighet til Jesus, den hengivenhet han nærte for ham, ville motivere ham til å avlegge et grundig vitnesbyrd, finne Jesu «små sauer» og deretter være en åndelig hyrde for dem. — Johannes 21: 15—17.
10 Vi i dag kjenner ikke Jesus personlig, slik Peter gjorde. Likevel har vi en klar forståelse av det Jesus gjorde for oss. Vårt hjerte blir grepet av den store kjærlighet som fikk ham til å «smake døden for hvert menneske». (Hebreerne 2: 9; Johannes 15: 13) Vi føler det slik Paulus gjorde da han skrev: «Kristi kjærlighet tvinger oss . . . han døde for alle, for at de som lever, ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham.» (2. Korinter 5: 14, 15) Vi viser at vi virkelig verdsetter og gjengjelder Jesu kjærlighet til oss, ved at vi påtar oss det oppdrag å avlegge et grundig vitnesbyrd. (1. Johannes 2: 3—5) Vi må aldri innta en likegyldig holdning til forkynnelsesarbeidet, som om vi anså Jesu offer for å være av alminnelig verdi. — Hebreerne 10: 29.
Vi må konsentrere oss om det som er viktigst
11, 12. Av hvilken grunn kom Jesus til verden, og hvordan viste han at det var dette han konsentrerte seg om?
11 Da Jesus stod framfor Pontius Pilatus, sa han: «Til dette er jeg født, og til dette er jeg kommet til verden: at jeg skulle vitne om sannheten.» (Johannes 18: 37) Jesus lot ikke noe få avlede hans oppmerksomhet fra det oppdrag å vitne om sannheten, for det var Guds vilje at han skulle konsentrere seg om dette oppdraget.
12 Satan satte Jesus på prøve med hensyn til dette. Kort tid etter Jesu dåp tilbød Satan seg å gjøre ham til en ledende person i verden, å gi ham «alle verdens riker og deres herlighet». (Matteus 4: 8, 9) Senere ønsket jødene å gjøre ham til konge. (Johannes 6: 15) Noen lurer kanskje på om ikke Jesus burde ha tatt imot disse tilbudene. De kan resonnere som så at Jesus kunne ha utrettet mye godt som menneskelig konge. Men Jesus avviste en slik tankegang. Han konsentrerte seg om å vitne om sannheten.
13, 14. a) Hva lot Jesus seg ikke distrahere av? b) Hva utrettet Jesus selv om han var materielt fattig?
13 Jesus lot seg heller ikke distrahere av en søken etter rikdom. Som følge av det hadde han ikke noen høy levestandard. Han hadde ikke en gang sitt eget hjem. En gang sa han: «Revene har hi, og himmelens fugler har soveplasser, men Menneskesønnen har ikke noe sted hvor han kan hvile sitt hode.» (Matteus 8: 20) Da Jesus døde, eide han ifølge den bibelske beretning bare én ting av verdi, nemlig den kledningen som de romerske soldatene kastet lodd om. (Johannes 19: 23, 24) Betyr det at Jesu liv var mislykket? Langt ifra!
14 Jesus utrettet langt mer enn det den rikeste velgjører noen gang kunne ha gjort. Paulus sa: «Dere kjenner vår Herre Jesu Kristi ufortjente godhet, at han, skjønt han var rik, ble fattig for deres skyld, for at dere skulle bli rike ved hans fattigdom.» (2. Korinter 8: 9; Filipperne 2: 5—8) Selv om Jesus var materielt fattig, sørget han for at det ble mulig for ydmyke mennesker å oppnå evig liv i fullkommenhet. Så takknemlige vi er mot ham! Og så inderlig vi gleder oss over den lønn han fikk fordi han konsentrerte seg om å gjøre Guds vilje! — Salme 40: 8; Apostlenes gjerninger 2: 32, 33, 36.
15. Hva er mer verdifullt enn rikdom?
15 Kristne som i dag går inn for å etterligne Jesus, lar seg heller ikke distrahere av en søken etter rikdom. (1. Timoteus 6: 9, 10) De erkjenner at rikdom kan gjøre det mulig å leve et bekvemt liv, men de vet at rikdom slett ikke kan hjelpe dem til å oppnå en evig framtid. Når en kristen dør, er hans materielle eiendeler like lite verd for ham som Jesu kledning var verd for Jesus da han døde. (Forkynneren 2: 10, 11, 17—19; 7: 12) Når en kristen dør, er det eneste han eier av virkelig verdi, det forholdet han har til Jehova og Jesus Kristus. — Matteus 6: 19—21; Lukas 16: 9.
La deg ikke skremme av motstand
16. Hvordan reagerte Jesus på motstand?
16 Jesus ble ikke mindre opptatt av å vitne om sannheten fordi om han møtte motstand. Selv ikke vissheten om at hans jordiske tjeneste kom til å ende med en offerdød, tok motet fra ham. Paulus sa om Jesus: «På grunn av den glede som var holdt fram for ham, utholdt han en torturpæl, idet han foraktet skammen, og han har satt seg på høyre side av Guds trone.» (Hebreerne 12: 2) Legg merke til at Jesus «foraktet skammen». Han bekymret seg ikke over hva motstandere måtte mene om ham. Han konsentrerte seg om å gjøre Guds vilje.
17. Hva kan vi lære av Jesu utholdenhet?
17 Paulus viste hva de kristne kan lære av Jesu utholdenhet. Han sa: «Gi nøye akt på ham som har utholdt en slik motsigelse fra syndere som går imot sine egne interesser, for at dere ikke skal bli trette og gi opp i deres sjeler.» (Hebreerne 12: 3) Det kan nok være en påkjenning å møte motstand eller bli spottet dag etter dag. Det kan være anstrengende å fortsette å motstå verdens tillokkelser, kanskje til skuffelse for slektninger som oppfordrer oss til å «bli til noe». Men i likhet med Jesus vender vi oss til Jehova for å få støtte og setter besluttsomt Riket på førsteplassen i vårt liv. — Matteus 6: 33; Romerne 15: 13; 1. Korinter 2: 4.
18. Hva kan vi lære av det Jesus sa til Peter?
18 Det at Jesus ikke lot seg distrahere, kom tydelig til uttrykk da han begynte å fortelle disiplene om sin kommende død. Peter oppfordret Jesus til å ’være god mot seg selv’ og forsikret ham om at det ’slett ikke skulle gå ham slik’. Jesus ville ikke høre på noe som kunne svekke hans beslutning om å gjøre Jehovas vilje. Han vendte ryggen til Peter og sa: «Vik bak meg, Satan! Du er en snublestein for meg, for du tenker ikke Guds tanker, men menneskers.» (Matteus 16: 21—23) La oss alltid være like besluttsomme som Jesus var her, så vi avviser menneskers tanker og i stedet lar oss lede av Guds tanker.
Varige velsignelser
19. Hva var den viktigste delen av Jesu tjeneste, selv om han utførte mange mirakler?
19 Jesus utførte mange mirakler for å vise at han var Messias. Han oppreiste til og med døde. Disse gjerningene tiltrakk seg folks oppmerksomhet, men Jesus kom ikke til jorden bare for å utføre sosialt arbeid. Han kom for å vitne om sannheten. Han visste at de miraklene han utførte, bare brakte midlertidige goder. Selv de oppstandne ville komme til å dø igjen. Det var bare ved å vitne om sannheten at han kunne hjelpe andre til å oppnå evig liv. — Lukas 18: 28—30.
20, 21. Hvilken likevekt viser de sanne kristne med hensyn til å gjøre gode gjerninger?
20 I dag prøver noen å etterligne Jesu gode gjerninger ved å drive sykehus eller utføre andre sosiale tjenester blant verdens fattige. I enkelte tilfeller koster det dem mye å gjøre dette, og de fortjener ros for sin oppriktighet. Men den hjelp de kan gi, er i beste fall midlertidig. Det er bare Guds rike som kan bringe varig lindring. Jehovas vitner legger derfor størst vekt på å forkynne sannheten om dette riket, slik Jesus gjorde.
21 De sanne kristne gjør selvfølgelig gode gjerninger. Paulus skrev: «La oss da, så lenge vi har en tid som er gunstig til det, gjøre det som er godt, mot alle, men særlig mot dem som er beslektet med oss i troen.» (Galaterne 6: 10) Når det oppstår kritiske situasjoner, eller når noen lider nød, nøler vi ikke med å «gjøre det som er godt», både mot våre naboer og mot våre kristne brødre. Men vi konsentrerer oss om det som er viktigst — å vitne om sannheten.
Lær av Jesu eksempel
22. Hvorfor forkynner de kristne for sine medmennesker?
22 Paulus skrev: «Ve meg om jeg ikke forkynte det gode budskap!» (1. Korinter 9: 16) Han hadde ikke et likegyldig syn på det gode budskap, for det å forkynne dette budskapet betydde liv både for ham selv og for dem som hørte på ham. (1. Timoteus 4: 16) Vi betrakter vår tjeneste på samme måte. Vi ønsker å hjelpe våre medmennesker. Vi ønsker å vise vår kjærlighet til Jehova. Vi ønsker også å vise vår kjærlighet til Jesus og vår verdsettelse av hans store kjærlighet til oss. Derfor forkynner vi det gode budskap og lever «ikke mer . . . for menneskers begjær, men for Guds vilje». — 1. Peter 4: 1, 2.
23, 24. a) Hva kan vi lære av det miraklet som gjaldt fiskefangst? b) Hvem er det i dag som avlegger et grundig vitnesbyrd?
23 I likhet med Jesus unngår vi å la oss distrahere når andre spotter oss eller bryskt avviser vårt budskap. Vi kan lære noe av det miraklet Jesus utførte da han oppfordret Peter og Andreas til å følge ham. Når vi adlyder Jesus og billedlig talt senker garnene våre selv i tilsynelatende uproduktive farvann, kan vårt fiske gi gode resultater. Mange kristne fiskere har fått god fangst etter at de i flere år har arbeidet i tilsynelatende uproduktive farvann. Andre har kunnet flytte til et sted med rikere fiske og har fått god fangst der. Uansett hvordan situasjonen er, vil vi ikke slutte å senke garnene. Vi vet at Jesus ennå ikke har erklært forkynnelsesarbeidet for avsluttet noe sted på jorden. — Matteus 24: 14.
24 Flere enn seks millioner vitner for Jehova er nå i virksomhet i over 230 land. Vakttårnet for 1. februar 2005 vil inneholde den årlige rapporten om deres verdensomfattende virksomhet i tjenesteåret 2004. Denne rapporten vil vise at Jehova i høy grad velsigner forkynnelsesarbeidet. La oss i den tiden som gjenstår for denne tingenes ordning, fortsette å la oss inspirere av Paulus’ oppildnende ord: «Forkynn ordet, hold iherdig på med det.» (2. Timoteus 4: 2) Ja, la oss fortsette å avlegge et grundig vitnesbyrd inntil Jehova sier at arbeidet er fullført.
Fra og med i år vil rapporten om Jehovas vitners verdensomfattende virksomhet ikke stå i Vakttårnet for 1. januar. Den vil i stedet bli tatt med i nummeret for 1. februar.
Kan du svare på dette?
• Hvordan kan vi dra nytte av den opplæringen Jesus gav sine disipler?
• Hvilken innstilling hadde Jesus til dem han forkynte for?
• Hva motiverer oss til å avlegge et grundig vitnesbyrd?
• Hvordan kan vi konsentrere oss om å gjøre Guds vilje, slik Jesus gjorde?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
Vi kan utføre en virkningsfull tjeneste hvis vi viser den samme omsorg for folk som Jesus gjorde
[Bilde på sidene 16 og 17]
Jesus kom til jorden først og fremst for å vitne om sannheten
[Bilder på side 17]
Jehovas vitner konsentrerer seg om å avlegge et grundig vitnesbyrd