Spørsmål fra leserne

Viser Stefanus’ ord i Apostlenes gjerninger 7: 59 at bønner skal rettes til Jesus?

I Apostlenes gjerninger 7: 59 står det: «De fortsatte å kaste stein på Stefanus mens han kom med en inntrengende anmodning og sa: ’Herre Jesus, ta imot min ånd.’» Disse ordene har fått noen til å stille seg visse spørsmål, ettersom Bibelen sier at Jehova er den som «hører bønner». (Salme 65: 2) Bad Stefanus til Jesus? Betyr det i så fall at Jesus er den samme som Jehova?

I enkelte oversettelser, for eksempel i Den norske King James-oversettelsen, står det at Stefanus «påkalte Gud». På bakgrunn av dette er det kanskje ikke så rart at noen trekker samme konklusjon som bibelkommentatoren Matthew Henry, som sa: «Stefanus ber her til Kristus, og det må vi også gjøre.» Men dette synspunktet er feilaktig. Hvordan kan vi si det?

Oppslagsverket Barnes’ Notes on the New Testament kommer med denne ærlige innrømmelsen: «Ordet Gud finnes ikke i grunnteksten, og det skulle heller ikke ha stått i oversettelsen. Ordet forekommer ikke i noen av de gamle [håndskriftene] eller i de eldre oversettelsene.» Hvordan har det seg da at ordet «Gud» er blitt satt inn i dette verset? Bibelkommentatoren Abiel Abbot Livermore kaller dette «et eksempel på slik sekterisk forutinntatthet som er vanlig blant oversettere». I de fleste nyere oversettelser er denne uekte henvisningen til Gud derfor ikke tatt med.

Likevel står det i mange oversettelser at Stefanus «bad» til Jesus. En fotnote i New World Translation viser at uttrykket «kom med en inntrengende anmodning» også kan bety «påkalte; bad». Viser ikke dette at Jesus er Den Allmektige Gud? Nei, det gjør ikke det. En ordbok (Vine’s Expository Dictionary of Old and New Testament Words) forklarer at ordet epikalẹo i den opprinnelige greske teksten i denne sammenhengen betyr «å kalle på, påkalle; . . . å appellere til noen som har myndighet». Paulus brukte det samme ordet da han erklærte: «Jeg anker til keiseren!» (Apostlenes gjerninger 25: 11) I bibeloversettelsen The New English Bible står det således at Stefanus «ropte» til Jesus.

Hva var det som tilskyndte Stefanus til å komme med en slik anmodning? Ifølge Apostlenes gjerninger 7: 55, 56 var Stefanus «full av hellig ånd og stirret inn i himmelen og fikk se Guds herlighet og Jesus stå ved Guds høyre hånd». Under normale forhold ville Stefanus ha rettet sin anmodning til Jehova, i Jesu navn. Men da Stefanus så et syn av den oppstandne Jesus, følte han seg tydeligvis fri til å henvende seg til Jesus direkte ved å si: «Herre Jesus, ta imot min ånd.» Stefanus visste at Jesus hadde fått myndighet til å oppreise de døde. (Johannes 5: 27—29) Han bad derfor om at hans ånd, eller livskraft, måtte bli vernet av Jesus, inntil den dagen da Jesus ville oppreise ham til udødelig liv i himmelen.

Betyr Stefanus’ korte uttalelse at vi bør be til Jesus? På ingen måte. For det første skilte Stefanus tydelig mellom Jesus og Jehova Gud, i og med at beretningen sier at han så Jesus «stå ved Guds høyre hånd». For det andre var omstendighetene helt spesielle i dette tilfellet. Det finnes bare ett eksempel til på at noen har henvendt seg til Jesus på den måten, og det er apostelen Johannes, som også henvendte seg direkte til Jesus da han så ham i et syn. — Åpenbaringen 22: 16, 20.

Selv om de kristne i dag retter alle sine bønner til Jehova Gud, har også de en urokkelig tro på at Jesus er «oppstandelsen og livet». (Johannes 11: 25) Troen på Jesu evne til å oppreise sine etterfølgere fra de døde kan hjelpe oss til å stå fast i tider med trengsler, akkurat som den hjalp Stefanus.