Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er du herre over din egen skjebne?

Er du herre over din egen skjebne?

Er du herre over din egen skjebne?

ER VÅR endelige skjebne forutbestemt? Har de valgene vi treffer i livet, ingen betydning for vår framtid?

Hvis menneskene er herre over sin egen skjebne, kan da noen bli forutbestemt til å utføre en bestemt oppgave eller fylle en bestemt stilling? Og hvordan kan Gud gjennomføre sin vilje med jorden hvis menneskene har frihet til å forme sin egen skjebne? Bibelen gir tilfredsstillende svar på disse spørsmålene.

Er predestinasjonslæren forenelig med læren om menneskenes frie vilje?

Tenk på hvordan Jehova Gud skapte mennesket: «I Guds bilde skapte han det; til mann og kvinne skapte han dem.» (1. Mosebok 1: 27) Fordi vi er skapt i Guds bilde, har vi evnen til å gjenspeile hans egenskaper, for eksempel kjærlighet, rettferdighet, visdom og makt. Gud har også gitt oss den gaven som består i en fri vilje, eller frihet til å velge. Dette setter menneskene i en særstilling blant hans jordiske skapninger. Vi kan velge om vi vil følge Guds moralske veiledning eller ikke. Derfor kunne profeten Moses si: «Jeg tar i dag himlene og jorden til vitne mot dere på at jeg har lagt livet og døden fram for deg, velsignelsen og forbannelsen; og du må velge livet for at du skal kunne bli i live, du og ditt avkom, ved å elske Jehova din Gud, ved å lytte til hans røst og ved å holde deg til ham.» — 5. Mosebok 30: 19, 20.

Den gave å ha frihet til å velge er imidlertid ikke ensbetydende med absolutt frihet. Den gjør oss ikke uavhengige av de fysiske og moralske lovene som Gud har fastsatt med tanke på universets stabilitet og orden. Disse lovene er fastsatt til vårt beste, og det å bryte dem kan få alvorlige konsekvenser. Tenk på hva som ville skje hvis vi valgte å se bort fra tyngdeloven og hoppet ned fra taket på en høy bygning. — Galaterne 6: 7.

Valgfriheten legger også et bånd på oss mennesker som skapninger som ikke har denne friheten, ikke er berørt av. Forfatteren Corliss Lamont stiller dette spørsmålet: «Hvordan kan vi tillegge mennesker et etisk ansvar og straffe dem for urette handlinger hvis vi går ut fra . . . at deres valg og handlinger er forutbestemt?» Det kan vi naturligvis ikke. Dyr som blir drevet av instinkter, blir ikke holdt moralsk ansvarlig for det de gjør, og datamaskiner må ikke stå til rette for de funksjonene de er programmert til å utføre. Valgfriheten legger derfor et tungt ansvar på oss og innebærer at vi må stå til regnskap for våre handlinger.

Hvis Jehova Gud hadde forutbestemt vår handlemåte før vi ble født, og så senere hadde stilt oss til ansvar for våre handlinger, ville det ha vært både ukjærlig og urettferdig. Han gjør ikke noe slikt, for «Gud er kjærlighet», og «alle hans veier er rettvishet». (1. Johannes 4: 8; 5. Mosebok 32: 4) Da Gud gav oss valgfrihet, bestemte han ikke samtidig ’fra evighet hvem han skulle frelse, og hvem han skulle fordømme’, slik predestinasjonslærens tilhengere hevder. Valgfrihet utelukker predestinasjon.

Bibelen viser tydelig at de valgene vi treffer, har betydning for hva som vil skje med oss. Gud kommer for eksempel med følgende appell til slike som følger en urett handlemåte: «Vend da om, hver fra sin onde vei og fra deres onde gjerninger, . . . for at jeg ikke skal volde dere ulykke.» (Jeremia 25: 5, 6) Denne appellen ville ha vært meningsløs hvis Gud allerede hadde bestemt hvert enkelt menneskes skjebne. Det står også i Guds Ord: «Vis derfor anger og vend om, for å få deres synder strøket ut, så tider med ny styrke kan komme fra Jehovas person.» (Apostlenes gjerninger 3: 19) Hvorfor skulle Jehova be folk om å vise anger og vende om hvis han på forhånd visste at det ikke var noe som helst de kunne gjøre for å forandre sin skjebne?

I Bibelen omtales noen som blir innbudt av Gud til å herske som konger i himmelen sammen med Jesus Kristus. (Matteus 22: 14; Lukas 12: 32) Bibelen sier imidlertid at de kommer til å miste denne muligheten hvis de ikke holder ut til enden. (Åpenbaringen 2: 10) Hvorfor skulle Gud i det hele tatt innby dem hvis han allerede hadde bestemt at de ikke ville bli utvalgt? Tenk også på de følgende ordene som apostelen Paulus skrev til sine medtroende: «Hvis vi med vilje praktiserer synd etter at vi har fått den nøyaktige kunnskap om sannheten, er det ikke lenger noe offer for synder tilbake.» (Hebreerne 10: 26) En slik advarsel ville ha vært uten verdi hvis Gud hadde forutbestemt deres skjebne. Men er det ikke så at Gud har forutbestemt iallfall noen mennesker til å bli herskere sammen med Jesus Kristus?

Gjelder forutbestemmelsen enkeltmennesker eller en gruppe?

Apostelen Paulus skrev: «Han [Gud] har velsignet oss med enhver åndelig velsignelse i de himmelske regioner i forening med Kristus, liksom han utvalgte oss i forening med ham før verdens grunnleggelse . . . For han forutbestemte oss til å bli adoptert ved Jesus Kristus som sønner for seg selv.» (Efeserne 1: 3—5) Hva har Gud forutbestemt, og hva vil det si å være utvalgt «før verdens grunnleggelse»?

Dette skriftstedet viser at Gud har utvalgt noen etterkommere av det første menneske, Adam, til å herske sammen med Kristus i himmelen. (Romerne 8: 14—17, 28—30; Åpenbaringen 5: 9, 10) Men den oppfatning at Jehova Gud tusenvis av år før spesielt utpekte mennesker ble født, forutbestemte at de skulle få dette privilegiet, strider mot det faktum at menneskene har fått frihet til å velge. Det Gud forutbestemte, gjaldt en bestemt gruppe eller klasse mennesker, ikke enkeltpersoner.

Dette kan illustreres på denne måten: Sett at et lands myndigheter bestemmer seg for å opprette en bestemt etat, et bestemt offentlig organ. De fastsetter på forhånd hvilken funksjon dette organet skal ha, hvilken myndighet det skal ha, og hvor stort det skal være. Organet trer til slutt i virksomhet en tid etter at det er blitt opprettet, og dets medlemmer kommer med følgende offisielle uttalelse: «Regjeringen bestemte for noen år siden hva våre oppgaver skulle bestå i. Nå begynner vi å utføre det arbeidet som er pålagt oss.» Ville du da trekke den slutning at regjeringen flere år tidligere måtte ha forutbestemt hvem de enkelte medlemmer av dette organet skulle være? Sikkert ikke. På lignende måte forutbestemte Jehova at han skulle opprette et spesielt organ som skulle bøte på virkningene av Adams synd. Han forutbestemte hvilken klasse mennesker som skulle tjene i dette organet, men ikke hvilke enkeltpersoner det skulle bestå av. De skulle bli utvalgt senere, og de valgene disse menneskene traff i livet, ville være bestemmende for om de til slutt ble godkjent eller ikke.

Hvilken verden tenkte apostelen Paulus på da han sa om Gud at «han utvalgte oss i forening med ham [Kristus] før verdens grunnleggelse»? Den verden Paulus sikter til her, er ikke den verden Gud opprettet da han skapte Adam og Eva, en verden som var ’meget god’ — absolutt fri for synd og forderv. (1. Mosebok 1: 31) Den trengte ingen ’utfrielse’ fra synd. — Efeserne 1: 7.

Den verden Paulus tenkte på, er den som oppstod etter at Adam og Eva gjorde opprør i Eden — en verden som er helt annerledes enn den Gud opprinnelig la alt til rette for. Paulus siktet til den verden som begynte med Adam og Evas barn. Den bestod av mennesker som var atskilt fra Gud og slaver under synd og forderv. Dette var en verden av mennesker som i motsetning til Adam og Eva, som syndet med vilje, hadde mulighet til å bli gjenløst. — Romerne 5: 12; 8: 18—21.

Jehova Gud var straks i stand til å ta seg av den situasjonen som var en følge av opprøret i Eden. Så snart behovet oppstod, forutbestemte han opprettelsen av et spesielt organ — det messianske rike med Jesus Kristus som leder — som han ville benytte i forbindelse med det å gjenløse menneskeheten fra den adamittiske synd. (Matteus 6: 10) Gud gjorde dette «før verdens grunnleggelse», det vil si før opprørerne Adam og Eva fikk barn.

Mennesker trenger gjerne en handlingsplan for å få gjennomført det de ønsker å gjøre. Predestinasjonslæren er knyttet til den forestillingen at Gud må ha en detaljert plan for universet hvor alt er forutbestemt. Forfatteren Roy Weatherford skriver: «Mange filosofer har vært av den oppfatning at noe mindre enn en fullstendig spesifisering av alle begivenheter ville være uforenelig med Guds majestet.» Trenger Gud virkelig å spesifisere alle begivenheter på forhånd?

Fordi Jehova har ubegrenset makt og en overlegen visdom, kan han løse et hvilket som helst akutt problem eller et hvilket som helst krisetilfelle som måtte oppstå når hans skapninger gjør bruk av sin frie vilje. (Jesaja 40: 25, 26; Romerne 11: 33) Dette kan han gjøre spontant og uten planlegging. I motsetning til ufullkomne mennesker med begrensede evner trenger ikke Den Allmektige Gud en detaljert, fastlagt plan som på forhånd fastslår skjebnen til hvert enkelt menneske på jorden. (Ordspråkene 19: 21) I en rekke bibeloversettelser heter det i Efeserne 3: 11 om Gud at han har en ’evig hensikt’, eller et ’evig forsett’, og ikke en fastlagt plan.

Hvordan du kan påvirke din framtid

Gud har en hensikt med jorden, og denne hensikten er forutbestemt. I Åpenbaringen 21: 3, 4 står det: «Se, Guds telt er hos menneskene, og han skal bo hos dem, og de skal være hans folk. Og Gud selv skal være hos dem. Og han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg eller skrik eller smerte skal være mer. De ting som var før, er forsvunnet.» Ja, jorden skal bli et paradis, nettopp slik Jehova bestemte fra først av. (1. Mosebok 1: 27, 28) Spørsmålet er: Kommer vi til å være der? Det kommer an på de valgene vi treffer nå. Jehova har ikke på forhånd bestemt vår skjebne.

Det gjenløsningsoffer som ble frambåret av Guds Sønn, Jesus Kristus, gjør det mulig for alle som viser tro på ham, å få evig liv. (Johannes 3: 16, 17; Apostlenes gjerninger 10: 34, 35) Bibelen sier: «Den som viser tro på Sønnen, har evig liv; den som ikke adlyder Sønnen, skal ikke se livet.» (Johannes 3: 36) Du kan velge livet ved å lære hva Bibelen sier om Gud og hans Sønn og Hans vilje og ved å leve i samsvar med det du lærer. Den som handler i samsvar med den sanne visdom i Guds Ord, blir forsikret om at «han skal bo trygt og ikke bli forstyrret av ulykkens redsel». — Ordspråkene 1: 20, 33.

[Bilder på side 5]

Menneskene er i motsetning til dyrene moralsk ansvarlige for sine handlinger

[Rettigheter]

Ørn: Foto: Cortesía de GREFA