Kristus — den som profetiene vitnet om

«Det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen.» — ÅPENBARINGEN 19: 10.

1, 2. a) Hvilken avgjørelse måtte israelitter treffe fra og med år 29? b) Hva skal vi se på i denne artikkelen?

DET er år 29. I Israel snakker folk ivrig om den lovte Messias. Døperen Johannes’ tjeneste har gjort folk enda mer forventningsfulle. (Lukas 3: 15) Johannes gjør det helt klart at det ikke er han som er Messias, eller Kristus. Han viser isteden til Jesus fra Nasaret og sier: «Jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» (Johannes 1: 20, 34) Store folkemengder følger snart Jesus for å høre ham undervise og for å bli helbredet av ham.

² I månedene som følger, skaffer Jehova til veie et vell av vitnesbyrd om sin Sønn. De som har studert Skriftene, og som ser Jesu gjerninger, har et solid grunnlag for å tro på ham. Men de fleste som tilhører Guds paktsfolk, mangler tro. Forholdsvis få anerkjenner Jesus som Kristus, Guds Sønn. (Johannes 6: 60—69) Hva ville du ha gjort hvis du hadde levd på den tiden? Ville du ha godtatt at Jesus var Messias, og blitt en trofast etterfølger av ham? Tenk over det Jesus selv trekker fram for å vise hvem han er, da han blir beskyldt for å bryte sabbaten. Legg også merke til beviser som han senere gir for å styrke sine lojale disiplers tro.

Jesu egne vitnesbyrd

3. Hvilke omstendigheter fikk Jesus til å komme med beviser for hvem han var?

³ Det er påsketid i år 31, og Jesus er i Jerusalem. Han har nettopp helbredet en mann som har vært syk i 38 år. Men fordi Jesus gjorde dette på sabbaten, forfølger jødene  ham. De anklager ham også for gudsbespottelse og prøver å drepe ham fordi han kaller Gud sin Far. (Johannes 5: 1—9, 16—18) Jesus forsvarer seg ved å bruke tre tungtveiende argumenter som burde overbevise enhver oppriktig jøde om hvem han i virkeligheten er.

4, 5. Hva var hensikten med døperen Johannes’ tjeneste, og hvor grundig utførte han den?

⁴ Først peker Jesus på det vitnesbyrd hans forløper, døperen Johannes, har avlagt. Han sier: «Dere har sendt folk til Johannes, og han har vitnet om sannheten. Den mannen var en brennende og skinnende lampe, og en kort tid ville dere fryde dere storlig i hans lys.» — Johannes 5: 33, 35.

⁵ Døperen Johannes var «en brennende og skinnende lampe» i den forstand at han beredte veien for Messias i samsvar med det oppdraget Gud hadde gitt ham. Johannes sa: «Grunnen til at jeg kom og døpte i vann, var at han [Messias] skulle bli tilkjennegitt for Israel. . . . Jeg så ånden komme ned som en due fra himmelen, og den ble over ham. Ikke engang jeg kjente ham, men Han som sendte meg for å døpe i vann, sa til meg: ’Den som du ser ånden komme ned over og bli over, han er den som døper i hellig ånd.’ Og jeg har sett det, og jeg har vitnet at han er Guds Sønn.» * (Johannes 1: 26—37) Johannes sa rett ut at Jesus var Guds Sønn — den lovte Messias. Johannes’ vitnesbyrd var så overbevisende at det fikk mange oppriktige jøder til å si omkring åtte måneder etter hans død: «Alt det Johannes sa om denne mannen, var sant.» — Johannes 10: 41, 42.

6. Hvorfor burde Jesu gjerninger ha overbevist folk om at han hadde Guds støtte?

⁶ Jesus bruker så et annet argument for å bevise at han er Messias. Han viser til de gjerningene han gjør, som et tegn på at han har Guds støtte. Han sier: «Jeg har det vitnesbyrd som er større enn Johannes’ vitnesbyrd, for nettopp de gjerninger som min Far har gitt meg å fullføre, selve de gjerninger jeg gjør, vitner om meg at Faderen har sendt meg.» (Johannes 5: 36) Ikke engang Jesu fiender kunne benekte dette vitnesbyrdet, som innbefattet mange mirakler. «Hva skal vi gjøre, for dette mennesket gjør mange tegn?» spør enkelte senere. (Johannes 11: 47) Noen reagerer imidlertid positivt og sier: «Når Kristus kommer, skal han vel ikke gjøre flere tegn enn denne mannen har gjort?» (Johannes 7: 31) Jesu tilhørere har god anledning til å oppfatte Faderens egenskaper gjennom Sønnen. — Johannes 14: 9.

7. Hvordan vitner De hebraiske skrifter om Jesus?

⁷ Jesus henleder til slutt oppmerksomheten på et ubestridelig vitnesbyrd. «Skriftene . . . vitner om meg,» sier han. «Hvis dere trodde Moses, ville dere tro meg, for han har skrevet om meg.» (Johannes 5: 39, 46) Moses var selvsagt bare én av mange førkristne vitner som skrev om Messias. Deres skrifter innbefatter detaljert slektshistorie og flere hundre profetier. Alt dette ville gjøre det mulig å forstå hvem Messias var. (Lukas 3: 23—38; 24: 44—46; Apostlenes gjerninger 10: 43) Og hva med Moseloven? «Loven er . . . blitt vår oppdrager som leder til Kristus,» skrev apostelen Paulus. (Galaterne 3: 24) Ja, «det å vitne om Jesus er det som inspirerer profeteringen» — det er det som er profeteringens hele tendens, formål og hensikt. — Åpenbaringen 19: 10.

8. Hvorfor var det mange jøder som ikke trodde på Messias?

⁸ Ville ikke alle disse bevisene — Johannes’ uttrykkelige vitnesbyrd, Jesu mektige gjerninger og gudgitte egenskaper og det overveldende vitnesbyrdet fra Skriftene — ha  overbevist deg om at Jesus var Messias? For alle som hadde ekte kjærlighet til Gud og hans Ord, ville det være lett å oppfatte bevisene og virkelig tro på Jesus som den lovte Messias. Men en slik kjærlighet var det mangel på i Israel. Jesus sa til sine motstandere: «Jeg vet godt at dere ikke har kjærligheten til Gud i dere.» (Johannes 5: 42) De tok «imot ære fra hverandre» istedenfor å søke «den ære som kommer fra den eneste Gud». Det er ikke rart at de stod i et motsetningsforhold til Jesus, som i likhet med sin Far avskyr en slik holdning! — Johannes 5: 43, 44; Apostlenes gjerninger 12: 21—23.

Styrket av et profetisk syn

9, 10. a) Hvorfor var det så beleilig at Jesu disipler fikk et tegn akkurat på dette tidspunktet? b) Hvilket enestående løfte gav Jesus sine disipler?

⁹ Det er over et år siden Jesus kom med de ovennevnte bevisene for at han er Messias. Påsken i år 32 er forbi. Mange som trodde på Jesus, har sluttet å følge ham, kanskje på grunn av forfølgelse, materialisme eller livets bekymringer. Andre er kanskje forvirret eller skuffet over at Jesus ikke ville la folket gjøre ham til konge. Da de jødiske religiøse lederne utfordret ham, skaffet han ikke til veie noe tegn fra himmelen for å ære seg selv. (Matteus 12: 38, 39) Noen syntes kanskje det var rart. Jesus har dessuten begynt å fortelle disiplene noe de synes er vanskelig å forstå, nemlig at han må «dra til Jerusalem og bli utsatt for mange lidelser av de eldste og overprestene og de skriftlærde og bli drept». — Matteus 16: 21—23.

¹⁰ Om ni—ti måneder er tiden inne til at Jesus skal «gå bort fra denne verden til Faderen». (Johannes 13: 1) Jesus er bekymret for sine lojale disipler og lover derfor å gi noen av dem akkurat det han ikke ville gi de jødene som ikke trodde på ham — et tegn fra himmelen. Jesus sier: «Jeg sier dere i sannhet at det er noen av dem som står her, som slett ikke skal smake døden før de ser Menneskesønnen komme i sitt rike.» (Matteus 16: 28) Jesus mener selvfølgelig ikke at noen av hans disipler skal leve helt til det messianske rike blir opprettet (noe som skjedde i 1914). Det Jesus har i tankene, er at tre av hans nærmeste disipler skal få et storslått forhåndsglimt av hans herlighet som Konge i Riket. Dette synet kalles forvandlingen, eller forklarelsen.

11. Beskriv synet av forvandlingen.

¹¹ Seks dager senere tar Jesus med seg Peter, Jakob og Johannes opp på et høyt fjell — sannsynligvis en av Hermon-fjellets utløpere. Der blir Jesus «forvandlet framfor dem», og beretningen sier at «hans ansikt skinte som solen, og hans ytterkledninger ble skinnende som lyset». Profetene Moses og Elia viser seg også, og de samtaler med Jesus. Denne ærefryktinngytende hendelsen finner muligens sted om natten, noe som gjør det hele svært levende. Det hele er faktisk så virkelig at Peter tilbyr seg å reise tre  telt — ett til Jesus, ett til Moses og ett til Elia. Mens Peter ennå taler, overskygger en lysende sky dem, og en røst fra skyen sier: «Dette er min Sønn, den elskede, som jeg har godkjent; hør ham!» — Matteus 17: 1—6.

12, 13. Hvilken virkning hadde synet av forvandlingen på Jesu disipler, og hvorfor?

¹² Peter har nylig sagt at han tror at Jesus er «Kristus, den levende Guds Sønn». (Matteus 16: 16) Men tenk å få høre Guds eget utsagn! Gud bekrefter selv hvem Jesus er, og hvilken stilling han har som Guds salvede Sønn. Så trosstyrkende synet av forvandlingen er for Peter, Jakob og Johannes! Deres tro er nå enda sterkere enn før, og de er bedre forberedt på det som ligger foran dem, og på den viktige rollen de kommer til å spille i den kristne menighet.

¹³ Forvandlingen gjør varig inntrykk på disiplene. Over 30 år senere skriver Peter: «[Jesus] fikk ære og herlighet fra Gud, Faderen, da slike ord som disse ble båret til ham av den storslåtte herlighet: ’Dette er min sønn, min elskede, som jeg selv har godkjent.’ Ja, disse ordene hørte vi bli båret fra himmelen mens vi var sammen med ham på det hellige fjell.» (2. Peter 1: 17, 18) Synet gjør like dypt inntrykk på Johannes. Over 60 år etter at forvandlingen fant sted, hentyder han tydeligvis til den med ordene: «Vi fikk se hans herlighet, en slik herlighet som den en enbåren sønn har fra en far.» (Johannes 1: 14) Likevel er ikke forvandlingen det siste synet Jesu disipler får.

Guds lojale får vite mer

14, 15. I hvilken forstand skulle apostelen Johannes bli tilbake inntil Jesus kom?

¹⁴ Etter sin oppstandelse viser Jesus seg for disiplene ved Galilea-sjøen. Der sier han til Peter: «Om det er min vilje at [Johannes] skal bli tilbake inntil jeg kommer, hva angår det deg?» (Johannes 21: 1, 20—22, 24) Antyder han med disse ordene at apostelen Johannes skulle leve lenger enn de andre apostlene? Det ser slik ut, for han lever i nesten 70 år til og tjener Jehova trofast. Men det ligger noe mer i Jesu uttalelse.

¹⁵ Uttrykket «inntil jeg kommer» minner oss om det Jesus hadde sagt om at ’Menneskesønnen skulle komme i sitt rike’. (Matteus 16: 28) Johannes ’blir tilbake’ inntil Jesus kommer, i den forstand at han senere får et profetisk syn av Jesu komme som Konge i Riket. Mens Johannes mot slutten av sitt liv er forvist til øya Patmos, mottar han Åpenbaringen med alle dens storslagne profetiske bilder av det som skal skje i løpet av «Herrens dag». Disse enestående synene gjør så dypt inntrykk på Johannes at da Jesus sier: «Ja; jeg kommer hurtig», utbryter Johannes: «Amen! Kom, Herre Jesus.» — Åpenbaringen 1: 1, 10; 22: 20.

16. Hvorfor er det viktig at vi fortsetter å styrke vår tro?

¹⁶ De i det første århundre som er oppriktige, godtar Jesus som Messias og viser tro på ham. Men de troende er omgitt av en utbredt mangel på tro. De har dessuten et arbeid å gjøre, og de har prøvelser foran seg, så de trenger å styrke troen. Jesus har gitt rikelig med beviser for at han er Messias, og han har sørget for at hans lojale disipler er blitt  oppmuntret av opplysende profetiske syner. I dag har «Herrens dag» allerede vart i mange år. Kristus kommer snart til å ødelegge hele Satans onde ordning og utfri Guds folk. Vi trenger også å styrke vår tro — vi må benytte oss fullt ut av alt det Jehova har gjort for oss for at vi skal kunne ta vare på vår åndelige helse.

Bevart gjennom mørke og prøvelser

17, 18. Hvilken kontrast var det i det første århundre mellom Jesu disipler og dem som motarbeidet Guds hensikt, og hvordan gikk det med disse gruppene?

¹⁷ Etter Jesu død adlyder disiplene modig befalingen om å vitne om ham «både i Jerusalem og i hele Judea og Samaria og til den fjerneste del av jorden». (Apostlenes gjerninger 1: 8) Den nyopprettede kristne menighet møter riktignok bølger av forfølgelse, men Jehova velsigner den med åndelig opplysning og med mange nye disipler. — Apostlenes gjerninger 2: 47; 4: 1—31; 8: 1—8.

¹⁸ Utsiktene for dem som motarbeider det gode budskap, derimot, blir mørkere og mørkere. «De ondes vei er som mørket,» sier Ordspråkene 4: 19. «De vet ikke hva de stadig snubler over.» «Mørket» tykner i år 66, da romerske styrker beleirer Jerusalem. Romerne trekker seg midlertidig bort uten noen åpenbar grunn, men i år 70 kommer de tilbake, og denne gangen jevner de byen med jorden. Ifølge den jødiske historieskriveren Josefus dør over en million jøder. Men trofaste kristne overlever. Hvorfor? Fordi når romerne trekker seg tilbake etter den første beleiringen, adlyder de kristne Jesu befaling om å flykte. — Lukas 21: 20—22.

19, 20. a) Hvorfor trenger ikke Guds folk å være redde når den nåværende ordning går sin ende i møte? b) Hva lot Jehova sitt folk forstå i tiårene før 1914?

¹⁹ Vi er i en lignende situasjon. Den kommende store trengsel vil bety slutten for hele Satans onde ordning. Men Guds folk trenger ikke å være redde, for Jesus har lovt: «Se, jeg er med dere alle dager inntil avslutningen på tingenes ordning.» (Matteus 28: 20) For å bygge opp troen til disiplene i det første århundre og gjøre dem forberedt på det som lå foran dem, gav Jesus dem et forhåndsglimt av sin himmelske herlighet som den messianske Konge. Hvordan er det så i dag? Det som ble vist i forhåndsglimtet, ble til virkelighet i 1914. Det at Jesus nå hersker som den messianske Konge, er en realitet som i høy grad har styrket troen til Guds folk. Dette bærer bud om en storslått framtid, og Jehovas tjenere har gradvis fått mer innsikt i det som gjelder denne realiteten. Midt i mørket i dagens verden er «de rettferdiges sti . . . som det klare lys, som blir lysere og lysere til det er høylys dag». — Ordspråkene 4: 18.

²⁰ Allerede før 1914 begynte en liten gruppe salvede kristne å forstå viktige sannheter om Herrens gjenkomst. De forstod for eksempel at den kom til å være usynlig, noe som framgår av det som ble sagt av de to englene som viste seg for disiplene i år 33, da Jesus steg opp til himmelen. Etter at en sky tok Jesus opp, bort fra disiplenes øyne, sa englene: «Denne Jesus, som er blitt tatt opp fra dere til himmelen, skal komme  slik, på samme måte som dere har sett ham fare til himmelen.» — Apostlenes gjerninger 1: 9—11.

21. Hva blir drøftet i den neste artikkelen?

²¹ Det var bare Jesu lojale etterfølgere som så Jesus forlate jorden. I likhet med forvandlingen skjedde det uten at offentligheten var oppmerksom på det. Verden i sin alminnelighet var ikke engang klar over hva som hadde skjedd. Slik skulle det også være når Kristus kom tilbake som Konge i Riket. (Johannes 14: 19) Bare hans trofaste, salvede disipler ville være oppmerksom på hans nærvær som Konge. I den neste artikkelen skal vi se hvordan forståelsen av dette kom til å ha stor innvirkning på dem, og hvordan dette har ført til at det er blitt samlet inn flere millioner som blir Jesu undersåtter på jorden. — Åpenbaringen 7: 9, 14.

[Fotnote]

Husker du dette?

• Hvilke beviser gav Jesus for å vise at han var Messias, da han ble anklaget for å bryte sabbaten og for gudsbespottelse?

• Hvilket gagn hadde Jesu første disipler av forvandlingen?

• Hva mente Jesus da han sa at Johannes skulle ’bli tilbake inntil han kom’?

• Hva ble en realitet i 1914, og hvilket forhåndsglimt var blitt gitt av dette?

[Studiespørsmål]

[Bilder på side 10]

Jesus beviste at han var Messias

[Bilde på side 12]

Synet av forvandlingen var trosstyrkende

[Bilde på side 13]

Johannes skulle ’bli tilbake inntil Jesus kom’