Hvor verdifullt er ditt liv?

SAMTIDIG med at utallige liv ble ofret i Europa under den første verdenskrig, ble det gjort imponerende anstrengelser for å redde liv i Antarktis. Den anglo-irske polarforskeren Ernest Shackleton og hans mannskap stod overfor en katastrofe da skipet deres, «Endurance», ble skrudd ned av pakkisen. Under Shackletons ledelse fikk mannskapet berget seg inn til Elefantøya i Sør-Atlanteren. Men de befant seg fremdeles i en ekstremt farlig situasjon.

Shackleton forstod at deres eneste håp om å redde livet var knyttet til at de klarte å skaffe hjelp fra en hvalfangststasjon på øya Sør-Georgia. Den lå 1100 kilometer borte, og de hadde bare en 22 fots livbåt som var blitt reddet fra «Endurance». Utsiktene var ikke gode.

Den 10. mai 1916 klarte likevel Shackleton og noen få menn som var blitt med ham, å nå fram til Sør-Georgia etter 17 strabasiøse døgn, men sjøen var så grov at de ble nødt til å gå i land på den gale siden av øya. De måtte deretter gå til fots over en 30 kilometer lang snødekket  fjellstrekning som det ikke fantes kart over, for å komme fram til bestemmelsesstedet. Mot alle odds klarte de å ta seg fram i den sterke kulden og uten skikkelig klatreutstyr. Til slutt ble hele mannskapet reddet. Hvorfor var Shackleton villig til å gjøre seg slike voldsomme anstrengelser? Biografen Roland Huntford skriver: «Shackletons eneste mål nå var å få alle mennene hjem i live.»

’Ikke én av dem savnes’

Hva var det som gjorde at Shackletons mannskap ikke gav opp i ventetiden der de krøp sammen på en øy som «var bare en gold og utilgjengelig fjellrygg, knapt 40 km lang»? Det var tilliten til at deres leder ville holde sitt løfte om å berge dem.

Menneskene i vår tid kan sammenlignes med disse mennene som var etterlatt på Elefantøya. Mange lever under utrolig vanskelige forhold og kjemper en hard kamp for å overleve. De kan likevel ha full tillit til at Gud «skal redde den nødstilte» fra undertrykkelse og elendighet. (Job 36: 15) Vi kan stole på at Gud betrakter hvert menneskes liv som verdifullt. Jehova Gud, Skaperen, sier: «Kall på meg på trengselens dag. Jeg skal redde deg.» — Salme 50: 15.

Finner du det vanskelig å tro at Skaperen betrakter deg personlig — et enkelt menneske blant jordens milliarder — som verdifull? Legg i så fall merke til hva profeten Jesaja skrev om de mange milliarder galakser i det veldige univers som omgir oss: «Løft deres øyne mot det høye og se. Hvem har skapt disse ting? Det er Han som fører deres hær fram, ja etter antall, og han kaller dem alle ved navn. På grunn av den veldige dynamiske energi og på grunn av hans store kraft savnes ikke én av dem.» — Jesaja 40: 26.

Et du klar over hva dette innebærer? Vår galakse, Melkeveisystemet — som vårt solsystem er en liten del av — består av minst 100 milliarder stjerner. Og hvor mange andre galakser finnes det? Ingen kan si det med sikkerhet, men noen anslår at det kan dreie seg om 125 milliarder. For et svimlende høyt antall stjerner det må finnes! Likevel sier Bibelen at universets Skaper kjenner hver enkelt stjerne ved navn.

«Selv hårene på deres hode er telt alle sammen»

Noen vil kanskje innvende at det å kjenne navnene på milliarder av stjerner — eller milliarder av mennesker — ikke nødvendigvis er ensbetydende med å bry seg om hver enkelt av dem. En datamaskin med et tilstrekkelig stort minne kan inneholde navnene til milliarder av mennesker, men ingen vil påstå at datamaskinen bryr seg om noen av dem. Bibelen viser imidlertid at Jehova Gud ikke bare kjenner navnene til milliarder av mennesker, men at han også bryr seg om dem som enkeltindivider. Apostelen Peter skriver: «[Kast] all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 7.

Jesus Kristus har sagt: «Selges ikke to spurver for en mynt av liten verdi? Men ikke én av dem vil falle til jorden uten deres Fars viten. Men selv hårene på deres hode er telt alle sammen. Frykt derfor ikke: Dere er mer verd enn mange spurver.» (Matteus 10: 29—31) Legg merke til at Jesus ikke sa at Gud bare ville være klar over hvordan det gikk med spurvene og menneskene. Han sa også: «Dere er mer verd enn mange spurver.» Hvorfor er menneskene verd mer? Fordi de er skapt «i Guds bilde» — med mulighet til å oppøve og legge for dagen moralske, intellektuelle og åndelige egenskaper som  gjenspeiler Guds egne opphøyde egenskaper. — 1. Mosebok 1: 26, 27.

«Et produkt av intelligent virksomhet»

La deg ikke føre bak lyset av påstander fra folk som benekter at det finnes en Skaper. Ifølge slike mennesker er du et produkt av blinde, upersonlige naturkrefters spill. De hevder at du på ingen måte er skapt «i Guds bilde», men at du er som dyrene — spurvene innbefattet.

Synes du det virker rimelig at livet er blitt til ved en tilfeldighet, ved blinde krefters spill? Ifølge molekylarbiologen Michael J. Behe er en slik oppfatning helt urimelig sett på bakgrunn av de «komplekse biokjemiske systemer» som styrer livet. Han sier at det vitnesbyrd som ligger i de biokjemiske systemer, leder til den uunngåelige konklusjon at «livet på jorden på dets mest grunnleggende nivå . . . er et produkt av intelligent virksomhet». — Darwin’s Black Box—The Biochemical Challenge to Evolution.

Bibelen viser at livet på jorden — på alle nivåer — er et produkt av intelligent virksomhet. Den viser videre at Opphavet til all denne intelligente virksomheten er Jehova Gud, universets Skaper. — Salme 36: 9; Åpenbaringen 4: 11.

Det er nok så at vi lever i en verden som er full av nød og lidelser, men la ikke dette hindre deg i å tro at det finnes en Skaper som har frambrakt jorden og alt liv på den. Det er to grunnleggende sannheter vi må være klar over. Den ene er at Gud ikke står bak de ufullkomne forholdene som vi ser rundt oss. Den andre er at vår Skaper har gode grunner for at han midlertidig tillater at de eksisterer. Som det ofte er blitt påpekt i dette bladet, har Jehova Gud latt det onde bestå i en begrenset tid — for at de moralske stridsspørsmålene som ble reist da menneskene først forkastet hans overherredømme, skal bli avgjort én gang for alle. * — 1. Mosebok 3: 1—7; 5. Mosebok 32: 4, 5; Forkynneren 7: 29; 2. Peter 3: 8, 9.

«Han skal utfri den fattige som roper om hjelp»

Livet er en stor gave, selv under de elendige forholdene mange er berørt av i vår tid, og vi gjør vårt ytterste for å ta vare på det. Det framtidige livet Gud har gitt løfte om, er mye mer enn en kamp for å overleve under barske og tunge forhold — lik dem Shackletons mannskap opplevde på Elefantøya. Gud har til hensikt å redde oss fra det nåværende liv i smerte og tomhet og gjøre det mulig for oss å «få et fast grep om det virkelige liv» som han opprinnelig tilrettela for sine menneskelige skapninger. — 1. Timoteus 6: 19.

Gud akter å gjøre alt dette fordi hver enkelt av oss er dyrebar i hans øyne. Han lot sin Sønn, Jesus Kristus, tilveiebringe det gjenløsningsoffer som måtte til for at vi skulle bli befridd for den dødbringende synd og ufullkommenhet vi har arvet fra våre første foreldre, Adam og Eva. (Matteus 20: 28) Jesus sa selv: «Gud elsket verden så høyt at han gav sin enbårne Sønn, for at enhver som viser tro på ham, . . . skal . . . ha evig liv.» — Johannes 3: 16.

 Hva kommer Gud til å gjøre for dem som nå får sitt liv ødelagt av smerte og undertrykkelse? Hans inspirerte Ord sier om hans Sønn: «Han skal utfri den fattige som roper om hjelp, likeså den nødstilte og den som ingen hjelper har. Han skal synes synd på den ringe og den fattige, og de fattiges sjeler skal han frelse. Fra undertrykkelse og fra vold skal han gjenløse deres sjel.» Hvorfor skal han gjøre dette? Fordi «deres blod [eller: deres liv] skal være dyrebart i hans øyne». — Salme 72: 12—14.

I hundrevis av år har menneskene slitt under byrder som skyldes synd og ufullkommenhet. De «fortsetter å sukke sammen og være i smerte». Når Gud har tillatt dette, er det fordi han vet at han også kan rette opp enhver skade det ville medføre. (Romerne 8: 18—22) Tiden er nå snart inne for den gjenopprettelsen som skal finne sted ved hjelp av hans rike, en regjering som skal stå under ledelse av hans Sønn, Jesus Kristus. — Apostlenes gjerninger 3: 21; Matteus 6: 9, 10.

Dette innebærer blant annet at mennesker som har lidd og dødd i den tiden som har gått, skal få en oppstandelse. De er trygt forvart i Guds minne. (Johannes 5: 28, 29; Apostlenes gjerninger 24: 15) De skal snart få ’liv i overflod’ — evig liv i fullkommenhet på en paradisisk jord, uten smerter og lidelser. (Johannes 10: 10; Åpenbaringen 21: 3—5) Alle som da lever, vil kunne nyte livet fullt ut og utvikle de gode egenskaper og evner som preger dem som er skapt «i Guds bilde».

Kommer du til å være blant dem som får glede seg over det livet Gud har gitt løfter om? Det kommer an på deg selv. Vi oppfordrer deg til å dra nytte av det Gud har gjort for at det skal bli mulig å oppnå alle disse velsignelsene. De som utgir dette bladet, vil med glede hjelpe deg til å gjøre det.

[Fotnote]

[Bilde på sidene 4 og 5]

Shackletons mannskap stolte på at han ville holde sitt løfte om å redde dem

[Rettigheter]

© CORBIS

[Bilde på side 6]

«Dere er mer verd enn mange spurver»