Livet — verdifullt eller lite verdt?

«Siden menneskene er skapt i Guds bilde, må det å ta livet av et menneske være ensbetydende med å ødelegge noe som er det mest verdifulle og det mest hellige i verden.» — The Plain Man’s Guide to Ethics av William Barclay.

’DET mest verdifulle i verden.’ Ser du på livet på den måten? Hvis vi skal dømme etter folks handlinger, er det tydelig at mange ikke er enig med den ovennevnte forfatteren. Millioner av mennesker er blitt drept av kyniske voldsmenn som har søkt å fremme sine egne selviske interesser uten tanke for andres ve og vel. — Forkynneren 8: 9.

Bruk og kast

Den første verdenskrig er et klassisk eksempel i denne forbindelse. Historikeren A.J.P. Taylor sier at «utallige menneskeliv ble ofret til ingen nytte» under den forferdelige konflikten. Militære ledere som søkte heder og ære, utnyttet soldatene som om de var uten verdi og bare kunne brukes og kastes. I slaget ved Verdun var det over en halv million mennesker som ble drept eller såret. Taylor skriver: «Det var ingenting å vinne [av strategisk betydning], annet enn ære, ingenting å tape, annet enn menneskeliv.» — Den første verdenskrig.

En slik forakt for livets verdi er fremdeles utbredt. Professor Kevin Bales sier at i den senere tid har «befolkningseksplosjonen . . . oversvømt verdens arbeidsmarkeder med millioner av fattige og sårbare mennesker». De står overfor en livsvarig kamp for bare det å overleve i et undertrykkende kommersielt system hvor «menneskeliv har blitt en billig vare». Bales sier at de som utnytter dem, behandler dem nærmest som slaver. Det handler om «herredømme, kontroll  og hensynsløs bruk av andre mennesker til å tjene penger for seg». — Det nye slaveriet.

«Jag etter vind»

Det er også mange andre grunner til at millioner av mennesker fortviler og føler det som om de er helt uten verdi — som om ingen egentlig bryr seg om hvorvidt de lever eller dør. Folk er ikke bare hjemsøkt av krig og urettferdighet, men også av ødeleggende tørke, sult, sykdom, tap av nære slektninger og utallige andre katastrofer. Alt dette får mange til å undres på om livet i det hele tatt er verdt å leve. — Forkynneren 1: 8, 14.

Det er selvfølgelig ikke alle som er rammet av fattigdom og lidelser. Men også de som unnslipper de verste former for påkjenninger, har ofte tenkt i de samme baner som kong Salomo i fortidens Israel. Han sa: «Hva kommer et menneske til å få for alt sitt harde arbeid og for sitt hjertes streben, det som han arbeider hardt med under solen?» Ved nærmere ettertanke kan mange komme til å innse at mye av det de har gjort, har vist seg å være «tomhet og jag etter vind». — Forkynneren 2: 22, 26.

«Var dette alt?» undres mange når de tenker tilbake på livet sitt. Ja, hvor mange er det som ved livets slutt virkelig har en god følelse i likhet med patriarken Abraham, som «døde i god alderdom, gammel og mett av dager»? (1. Mosebok 25: 8, Norsk Bibel ) De fleste har en konstant tomhetsfølelse. Men livet behøver ikke å være tomt og innholdsløst. Gud betrakter hvert menneskes liv som verdifullt og vil at vi alle skal leve et innholdsrikt og godt liv. Hvordan kan det bli slik? Les den neste artikkelen og se hva den har å si i denne forbindelse.