Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Et uforglemmelig besøk på Saba

Et uforglemmelig besøk på Saba

Et uforglemmelig besøk på Saba

ØYA Saba i De nederlandske Antiller var en gang tilholdssted for sjørøvere som var på plyndringstokt i Det karibiske hav. I dag er det rundt 1600 innbyggere på denne lille øya, som ligger 240 kilometer øst for Puerto Rico, og fem av innbyggerne er Jehovas vitner. Disse modige forkynnerne er imidlertid på jakt etter noe langt mer verdifullt enn plyndringsgods. De leter etter mennesker som er «rett innstilt for evig liv». — Apostlenes gjerninger 13: 48.

Det gode budskap om Guds rike nådde først øya den 22. juni 1952, da Jehovas vitners 59-fots skonnert «Sibia» ankret opp ved kysten av Saba. (Matteus 24: 14) Misjonærene Gust Maki og Stanley Carter klatret opp The Ladder, en sti med over 500 steintrappetrinn som går opp til The Bottom, Sabas hovedstad. * Denne smale stien var i flere hundre år den eneste måten å nå øyas innbyggere på.

Den første rapporten som finnes om det kristne forkynnelsesarbeidet på Saba, står i den engelske utgaven av Jehovas vitners årbok for 1966. Ifølge denne rapporten var det da bare ett aktivt Jehovas vitne på øya. Senere kom det en familie fra Canada som forkynte det gode budskap der i flere år. For ikke så lenge siden drog Russel og Kathy, et pensjonert ektepar fra USA, til Saba for å være med på å forkynne der. Russel forteller litt om hva de opplevde.

Besøket på Saba

Min kone og jeg kommer med fly for å besøke Ronald, som var øyas eneste Jehovas vitne store deler av 1990-årene. Vår vert møter oss på flyplassen og er henrykt over den lille kassen med grønnsaker som vi har med oss som presang, for det drives ikke noe kommersielt jordbruk på øya. Vi klyver opp i en liten lastebil og kjører i sikksakk oppover fjellsiden av Mont Scenery til det høyeste punktet på denne uvirksomme vulkanen.

Vi stopper ved landsbyen Hell’s Gate, for Ronald skal sjekke oppslagstavlen for å se om innbydelsen til søndagens offentlige foredrag fortsatt henger der. Det gjør den heldigvis. Han spretter opp i lastebilen igjen, og vi fortsetter turen oppover til øyas største landsby, Windwardside (bokstavelig «leside»), som befinner seg 400 meter over havet. Som denne pittoreske landsbyens navn antyder, ligger den på den siden av øya som ligger i le for vinden. Idet vi kjører opp til Rons hus, ser vi et fargerikt skilt på vindfanget foran inngangen som forteller at dette er en av Jehovas vitners Rikets saler.

Mens vi spiser lunsj, spør jeg Ron om hvordan det gikk til at han ble en Rikets forkynner på Saba.

«Da byggingen av Jehovas vitners avdelingskontor på Puerto Rico var ferdig i 1993,» sier Ron, «hadde min kone og jeg lyst til å fortsette å tjene i et fremmed land. Vi hadde vært på Saba sammen med et annet pionerektepar og hadde fått vite at det var 1400 innbyggere der, men ingen Jehovas vitner. Vi snakket derfor med utvalget ved avdelingskontoret på Puerto Rico om vårt ønske om å flytte hit.

Alt ordnet seg til det beste, og til slutt ble vår søknad om å flytte innvilget. To år senere ble imidlertid min kone alvorlig syk, og vi flyttet tilbake til California. Etter at hun var død, drog jeg tilbake til Saba. Du skjønner, jeg liker ikke å begynne på noe og ikke fullføre det.»

Forkynnelse fra hus til hus på Saba

Dagligstuen i Rons 100 år gamle hus fungerer også som Rikets sal. * Mens vi spiser frokost og forbereder oss til å gå ut i forkynnelsen, kommer det en regnskur som gjør det ganske fuktig på Rons utendørskjøkken. Etter frokost klarner det opp, og om formiddagen drar vi til The Bottom for å forkynne fra dør til dør. Ron vet hvem som bor i hvert hus, og han bruker navnet deres når han hilser på dem. Vi fokuserer på ting som nylig har skjedd i lokalsamfunnet. De fleste er kjent med Ron og hans forkynnelsesarbeid, og mange tar villig imot bibelsk litteratur.

Hvis man ikke er kjent med beboerne, kan det være en utfordring å holde styr på hvem som er interessert i Rikets budskap. Hvorfor? Fordi «loven krever at alle hus skal være malt i den samme fargen,» sier Ron. Og det stemmer, for når jeg ser meg omkring, legger jeg merke til at alle husene på Saba er hvite, og at alle har rødt tak.

Etter den bibelske drøftelsen inviterer vi beboeren til det offentlige foredraget som skal holdes i Rikets sal på søndag. Så sant Ron ikke er bortreist, holder han et offentlig foredrag hver uke. Det blir for tiden ledet 17 bibelstudier på Saba. I 2004 var det 20 stykker som overvar høytiden til minne om Kristi død. Og selv om det tallet kan virke lite, utgjør det faktisk én prosent av hele befolkningen på Saba!

Ja, Jehovas vitner har virkelig gjort seg store anstrengelser for å nå så mange som mulig med Guds budskap om frelse. De ivaretar trofast sitt oppdrag med å «[gjøre] disipler av mennesker av alle nasjonene», enten de befinner seg på en liten øy som Saba eller på et stort kontinent. — Matteus 28: 19.

Tiden for hjemreisen vår er dessverre kommet. Vi vinker farvel idet vi går om bord i flyet. Vårt besøk på Saba har virkelig vært en uforglemmelig opplevelse!

[Fotnoter]

^ avsn. 3 Sjørøvere kalte sannsynligvis byen The Bottom fordi de trodde den lå i bunnen av et vulkansk krater.

^ avsn. 12 Den 28. september 2003 drog frivillige dugnadsarbeidere fra Florida i USA til Saba for å bygge om en bygning i nærheten. Den tjener nå som Rikets sal.

[Kart på side 10]

(Se den trykte publikasjonen)

PUERTO RICO

[Bilderettigheter på side 10]

Bakgrunn: www.sabatourism.com