Mirakler — fantasi eller virkelighet?

MANNEN la straks merke til klistremerket på bilen som kjørte forbi: «Mirakler skjer — bare spør englene.» Han var selv religiøs, men han var usikker på hvordan han skulle tolke dette. Betydde klistremerket at sjåføren trodde på mirakler? Eller var det ment som en vits — sjåføren trodde verken på mirakler eller på engler?

Du synes kanskje det den tyske forfatteren Manfred Barthel har sagt i denne forbindelse, er interessant: «Mirakel er et ord som straks får leserne til å dele seg i to leirer.» De som tror på mirakler, eller undere, er overbevist om at slike ting skjer, kanskje også ofte. * Det meldes for eksempel fra Hellas at troende der i de senere år har hevdet at mirakler finner sted omtrent en gang i måneden. Dette har fått en biskop i den gresk-ortodokse kirke til å komme med advarselen: «En troende har en tendens til å menneskeliggjøre Gud, Maria og helgenene. De troende bør ikke drive det for langt.»

I enkelte andre land er troen på mirakler mindre utbredt. Ifølge en undersøkelse utført av Allensbach meningsmålingsinstitutt, offentliggjort i Tyskland i 2002, mener 71 prosent av innbyggerne i Tyskland at mirakler ikke finner sted i virkeligheten. Men blant den knappe tredjedelen som faktisk tror på mirakler, er det tre kvinner som hevder å ha fått et budskap fra jomfru Maria. Noen måneder etter at Maria angivelig viste seg for dem — sammen med engler og en due — meldte den tyske avisen Westfalenpost: «Til nå er det cirka 50 000 pilegrimer og personer på jakt etter helbredelse og dessuten nysgjerrige som har vist voldsom interesse for det disse kvinnene har sett.» Enda 10 000 var ventet å strømme til tettstedet i tilfelle jomfru Maria skulle vise seg igjen. Lignende syner av jomfru Maria skal ha funnet sted i Lourdes i Frankrike i 1858 og i Fátima i Portugal i 1917.

Hva med ikke-kristne religioner?

Man finner troen på undere i nesten alle religioner. The Encyclopedia of Religion forklarer at grunnleggerne av buddhismen, kristendommen og islam hadde ulikt syn på mirakler. Det sies likevel: «Disse religionenes historie viser tydelig at mirakler og beretninger om mirakler har vært nøye knyttet til menneskets religiøse liv.» Dette oppslagsverket sier at «Buddha selv noen ganger ble ledet til å utføre mirakler». Senere, da «buddhismen kom til Kina, viste dens misjonærer ofte fram sine mirakuløse evner».

Det samme oppslagsverket viser til flere slike antatte mirakler og konkluderer så: «Man er kanskje ikke villig til å godta alle disse mirakelhistoriene som religiøse biografer forteller, men de er uten tvil blitt skapt i den  gode hensikt å ære Buddha, som var i stand til å skjenke sine ivrige tilhengere slike mirakuløse evner.» Om islam sier oppslagsverket: «De fleste i det islamske samfunn har ikke sluttet å vente seg mirakler. I overleveringen (hadith) blir Muhammed framstilt som en som utførte mirakler offentlig ved mange anledninger. . . . Man tror at hellige menn etter sin død utfører mirakler ved sin egen grav til gagn for de troende, og folk ber inderlig til dem om at de må gå i forbønn for dem.»

Hva med kristendommens undere?

Det er delte meninger blant dem som bekjenner seg til kristendommen. Noen godtar som et faktum det Bibelen forteller om de miraklene Jesus Kristus og Guds tjenere i førkristen tid utførte. Likevel er mange enige med den protestantiske reformatoren Martin Luther. I The Encyclopedia of Religion sies det: «Både Luther og Calvin skrev at miraklenes tid var forbi, og at man ikke skulle vente at det skulle skje mirakler.» Den katolske kirke holdt fast ved troen på mirakler «uten å prøve å forsvare den intellektuelt,» skriver oppslagsverket. Men det «teoretisk anlagte protestantiske samfunn kom til å mene at utøvelsen av kristendommen for det meste var et spørsmål om moral, og at verken Gud eller åndeverdenen stod i forbindelse med menneskenes liv eller hadde innvirkning på det i noen særlig grad».

Andre som bekjenner seg til kristendommen, deriblant noen prester, tviler på at de miraklene det står om i Bibelen, virkelig har funnet sted. Et eksempel er hendelsen med den brennende tornebusken, som det står om i 2. Mosebok 3: 1—5. Boken What the Bible Really Says forteller at mange tyske teologer mener at denne beretningen ikke skal  oppfattes bokstavelig, som om det skjedde et mirakel. De tolker den isteden som «et bilde på en indre kamp i Moses, med samvittighetens stikk og brennende smerte». Boken sier videre: «Flammene kan også betraktes som blomster som plutselig sprang ut i lyset fra Gud.»

Du synes kanskje ikke at den forklaringen er god nok. Så hva skal du tro? Er det realistisk å tro at det noen gang har skjedd undere? Og skjer det mirakler i vår tid? Siden vi ikke kan spørre englene, kan vi jo lure på hvor vi kan få svar.

Hva Bibelen sier

Ingen kan benekte at Bibelen forteller at Gud i gammel tid av og til grep inn og gjorde ting som det ville vært umulig for mennesker å gjøre. Det står om ham: «Du gikk i gang med å føre ditt folk Israel ut av Egypts land, ved tegn og ved mirakler og med sterk hånd og med utrakt arm og med stor, fryktinngytende makt.» (Jeremia 32: 21) Datidens mektigste nasjon ble ydmyket av ti plager som var sendt fra Gud. Blant annet døde alle de førstefødte i nasjonen. Det var virkelig mirakler. — 2. Mosebok, kapitlene 7 til 14.

Flere hundre år senere beskrev de fire evangelieskribentene rundt 35 av de miraklene som Jesus utførte. Det framgår av det de skrev, at Jesus faktisk gjorde enda flere overnaturlige gjerninger enn dem de nevner. Er disse beretningene sanne, eller er de bare oppdiktet? * — Matteus 9: 35; Lukas 9: 11.

Hvis Bibelen er det den sier at den er — Guds sannhetsord — da har du god grunn til å tro på de miraklene den forteller om. Bibelen forteller klart og tydelig at det skjedde mirakler i fortiden — noen ble mirakuløst helbredet, noen ble oppreist fra de døde, og så videre. Den forklarer like tydelig at slike mirakler ikke lenger skjer. (Se rammen «Hvorfor det ikke lenger skjer slike mirakler som i fortiden» på side 4.) Betyr dette at heller ikke de som tror på Bibelen, tror at det skjer mirakler i vår tid? La den neste artikkelen svare på det.

[Fotnoter]

[Ramme på side 4]

HVORFOR DET IKKE LENGER SKJER SLIKE MIRAKLER SOM I FORTIDEN

I Bibelen er forskjellige typer mirakler omtalt. (2. Mosebok 7: 19—21; 1. Kongebok 17: 1—7; 18: 22—38; 2. Kongebok 5: 1—14; Matteus 8: 24—27; Lukas 17: 11—19; Johannes 2: 1—11; 9: 1—7) Mange av disse miraklene var med på å bevise at Jesus var Messias, og at han hadde Guds støtte. Jesu første disipler fikk mirakuløse gaver, som å tale i tunger og å bedømme om inspirerte uttalelser skrev seg fra Gud eller ikke. (Apostlenes gjerninger 2: 5—12; 1. Korinter 12: 28—31) Disse mirakuløse gavene var nyttige for den kristne menighet i dens spede begynnelse. Hvorfor?

På den tiden fantes det ikke så mange eksemplarer av Skriftene. Det var vanligvis bare rike folk som i det hele tatt eide bokruller eller bøker. I ikke-kristne land kjente ikke folk til Bibelen eller dens Forfatter, Jehova. Den kristne lære måtte overbringes muntlig. De mirakuløse gavene var nyttige til å vise at Gud brukte den kristne menighet.

Men Paulus forklarer at disse gavene skulle opphøre når det ikke lenger var behov for dem. «Enten det er gaver til å profetere, så skal de bli avskaffet; eller det er tunger, så skal de opphøre; eller det er kunnskap, så skal den bli avskaffet. For vår kunnskap er stykkevis, og vi profeterer stykkevis; men når det som er fullstendig, kommer, skal det som er stykkevis, bli avskaffet.» — 1. Korinter 13: 8—10.

I dag har folk tilgang til Bibelen og til bibelordbøker og oppslagsverker. Over seks millioner godt opplærte kristne hjelper andre til å få kunnskap om Gud basert på Bibelen. Det er derfor ikke lenger nødvendig med mirakler for å bekrefte at Jesus Kristus er Guds utvalgte Befrier, eller for å bevise at Jehova støtter sine tjenere.