Fordelene ved å slutte fred

ED LÅ for døden, og Bill hatet ham. Tjue år tidligere hadde Ed truffet en avgjørelse som førte til at Bill mistet jobben, og det ødela det nære vennskapet de en gang hadde. Nå prøvde Ed å be om unnskyldning, slik at han kunne dø i fred. Men Bill nektet å høre på ham.

Nesten 30 år senere, da Bill selv var døende, forklarte han hvorfor han ikke greide å tilgi. «Ed var ikke nødt til å gjøre det som han gjorde mot sin beste venn. Jeg ville rett og slett ikke skvære opp etter 20 år. . . . Det var kanskje galt av meg, men det var slik jeg følte det.» *

Personlige uoverensstemmelser får vanligvis ikke et så tragisk utfall, men de fører ofte til at folk blir bitre og føler seg såret. Tenk på en som føler det slik Ed gjorde. En slik person, som forstår at den avgjørelsen han traff, gjorde stor skade, kan måtte leve med dårlig samvittighet og en overveldende følelse av å ha mistet noe verdifullt. Likevel føler han seg såret når han tenker på hvordan kameraten, som han fornærmet, kastet vrak på deres vennskap, som om det ikke var noe verdt.

Men en som ser saken fra Bills synsvinkel, ser på seg selv som et uskyldig offer og kan være svært bitter og sint. Han mener at hans tidligere venn visste bedre, og at han kan ha skadet ham med vilje. Når det er en konflikt mellom  to personer, er ofte begge parter overbevist om at han selv har rett, og at alt sammen er den andres skyld. Dermed kan to tidligere venner plutselig være i krig med hverandre, billedlig talt.

De utkjemper en kamp med lydløse våpen — den ene snur ryggen til når den andre går forbi, og de ignorerer hverandre når de møtes sammen med andre. På avstand skotter de på hverandre eller kaster kalde, hatefulle blikk. Når de endelig snakker med hverandre, bruker de skarpe ord og slenger spydigheter etter hverandre som føles som knivstikk.

Selv om det kan virke som om de står steilt mot hverandre, er de sannsynligvis enige på noen punkter. De erkjenner kanskje at de har alvorlige problemer, og at det er trist at et nært vennskap er ødelagt. Begge synes antagelig at situasjonen er beklagelig, og begge vet at noe bør gjøres for at den skal bli bra igjen. Men hvem vil ta det første skrittet for å reparere det ødelagte forholdet og slutte fred? Ingen av dem er villig til det.

Jesu Kristi apostler startet noen ganger heftige diskusjoner seg imellom. (Markus 10: 35—41; Lukas 9: 46; 22: 24) Etter en av deres diskusjoner spurte Jesus: «Hva diskuterte dere på veien?» Apostlene ble helt tause av skam, og ingen svarte. (Markus 9: 33, 34) Jesu lære hjalp dem til å bli gode venner igjen. Den veiledningen som Jesus og noen av hans disipler kom med, hjelper fortsatt mennesker til å løse konflikter og reparere ødelagte vennskap. La oss se hvordan.

Anstreng deg for å slutte fred

«Jeg vil ikke prate med henne. Jeg håper at jeg aldri får se henne igjen.» Hvis du har sagt noe slikt om noen, bør du gjøre noe, slik de neste skriftstedene viser.

Jesus sa: «Hvis du da bringer din gave til alteret og du der kommer til å tenke på at din bror har noe imot deg, så la din gave ligge der foran alteret og gå bort; slutt først fred med din bror, og så, når du har kommet tilbake, kan du frambære din gave.» (Matteus 5: 23, 24) Han sa også: «Hvis din bror begår en synd, så gå og blottlegg hans feil mens du er alene med ham.» (Matteus 18: 15) Enten du har fornærmet noen eller noen har fornærmet deg, legger Jesu ord vekt på at det er du som med én gang bør tar initiativet til å snakke ut med den andre. Du bør gjøre det «i en mildhetens ånd». (Galaterne 6: 1) Hensikten med en slik samtale er ikke at du skal komme med unnskyldninger for å beskytte ditt omdømme eller tvinge motparten til å komme med en unnskyldning, men å slutte fred. Fungerer den veiledningen vi får i Bibelen?

Ernest er arbeidsleder på et stort kontor. * I mange år har arbeidet hans krevd at han har behandlet sensitive saker med alle slags personer og samtidig opprettholdt et godt arbeidsforhold til dem. Han har sett hvor fort personlige konflikter kan utvikle seg. Han sier: «Det har hendt at jeg har hatt uoverensstemmelser med noen. Men når det skjer, setter jeg meg ned med den det gjelder, og drøfter problemet. Gå til dem direkte. Snakk med dem ansikt til ansikt med det mål å slutte fred. Det fungerer alltid.»

Alicia har venner som tilhører mange forskjellige kulturer. Hun sier: «Noen ganger sier jeg noe, og så kan jeg merke at jeg kanskje har fornærmet en eller annen. Da går jeg og ber den personen om unnskyldning. Det kan hende at jeg ber om unnskyldning oftere enn jeg må, for selv om den andre ikke ble fornærmet, føler jeg  meg bedre. Da vet jeg at det ikke oppstår noen misforståelser.»

Overvinn hindringer

Men veien til fred i forbindelse med personlige uoverensstemmelser er ofte blokkert av hindringer. Har du noen gang sagt: «Hvorfor må jeg være den som først slutter fred? Det var han som var årsaken til problemet.» Eller har du noen gang gått til noen for å få oppklart et problem og fått høre fra den andre: «Jeg har ingen ting å snakke med deg om»? Noen reagerer slik når de er blitt såret. Ordspråkene 18: 19 sier: «En bror som det er blitt begått en overtredelse mot, er mer enn en sterk by; og noen stridigheter er som bommen for et boligtårn.» Ta derfor hensyn til den andres følelser. Hvis han avviser deg, så vent litt og prøv igjen senere. Da kan det hende at den ’sterke byen’ blir åpnet, og at «bommen» blir tatt vekk fra døren til forsoning.

Noe annet som kan gjøre at det er vanskelig å gjenopprette freden, har å gjøre med en persons selvrespekt. Noen synes at det å be om unnskyldning eller bare det å snakke med motparten er en ydmykelse. Det er normalt å være opptatt av sin egen selvrespekt, men er det å nekte å slutte fred noe som øker selvrespekten, eller noe som svekker den? Kan det være at våre tanker om selvrespekt tjener som et skalkeskjul for stolthet?

Bibelskribenten Jakob viser at det er en forbindelse mellom en stridslysten holdning og stolthet. Etter at han har trukket fram «krigene» og «stridighetene» som noen kristne fører mot hverandre, sier han: «Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» (Jakob 4: 1—3, 6) Hvordan er hovmod, eller stolthet, til hinder for at man får sluttet fred?

Stolthet får folk til å bedra seg selv og tro at de er bedre enn andre. Folk som er hovmodige, mener at det er deres sak å avgjøre om andre er gode eller dårlige mennesker. På hvilken måte? Når det oppstår uoverensstemmelser, ser de ofte på motparten som en som ikke kan forandre seg. Stolthet får noen til å betrakte alle som ikke er lik dem selv, som personer som ikke fortjener deres oppmerksomhet og i hvert fall ikke en oppriktig unnskyldning. De som er motivert av stolthet, lar ofte konflikter fortsette i stedet for å få dem ut av verden på en ordentlig måte.

I likhet med en hindring som stopper trafikken på en motorvei, kan stolthet hindre de skrittene som det er nødvendig å ta for å slutte fred. Så hvis du oppdager at du kjemper imot når du bør slutte fred med noen, kan det være at du kjemper med stolthet. Hvordan kan man overvinne stolthet? Ved å framelske den motsatte egenskapen — ydmykhet.

Gjør akkurat det motsatte

Bibelen legger stor vekt på ydmykhet. «Følgen av ydmykhet og frykt for Jehova er rikdom og ære og liv.» (Ordspråkene 22: 4) I Salme 138: 6 kan vi lese om Guds syn på ydmyke og stolte mennesker: «Jehova er opphøyd, og likevel ser han den ydmyke; men den overlegne kjenner han bare på avstand.»

Mange sidestiller ydmykhet med ydmykelse. Det virker som om mange av verdens herskere gjør det. Selv når hele nasjoner retter seg etter politiske ledere, er det ikke alltid disse lederne har mot til ydmykt å innrømme sine feil. Det er godt nyhetsstoff at en som sitter med makten, sier: «Unnskyld», eller: «Jeg beklager.» Da en tidligere politisk rådgiver i USA for ikke så lenge siden bad om unnskyldning for noe han hadde gjort feil i forbindelse med en alvorlig katastrofe, skapte det store overskrifter.

Legg merke til hvordan Norsk Riksmålsordbok definerer ydmykhet: «Det å ha små tanker om sig selv.» Ydmykhet er det motsatte av stolthet og hovmod. Ydmykhet beskriver altså hvordan en person ser på seg selv, ikke hvilken oppfatning andre har av ham. Så hvis en person ydmykt innrømmer sine feil og oppriktig ber om tilgivelse, er ikke det noe som ydmyker ham; det er tvert imot noe som gir ham et bedre omdømme. Bibelen sier: «Forut for fall er en manns hjerte overlegent, og forut for ære går ydmykhet.» — Ordspråkene 18: 12.

 En iakttaker sa om politikere som ikke ber om unnskyldning for sine feil: «Dessverre virker det som om de mener at en slik innrømmelse er et tegn på svakhet. Svake og usikre mennesker sier nesten aldri ’unnskyld’. Men storsinnete og modige mennesker mister ikke selvrespekten ved å si: ’Jeg gjorde en feil.’» Det samme gjelder dem som ikke har politisk makt. Hvis du anstrenger deg for å erstatte stolthet med ydmykhet, vil mulighetene for at du kan slutte fred etter en personlig uoverensstemmelse, være mye større. Legg merke til hvordan en familie oppdaget dette.

En misforståelse førte til at det oppstod et spent forhold mellom Julie og William, som var søsken. William ble så sint på Julie og hennes mann, Joseph, at han brøt all kontakt med dem. Han sendte til og med tilbake alle gavene som Julie og Joseph hadde gitt ham i årenes løp. Månedene gikk, og det en gang så nære forholdet mellom ham og søsteren ble erstattet med bitterhet.

Joseph bestemte seg imidlertid for å anvende det som står i Matteus 5: 23, 24. Han prøvde å ta kontakt med svogeren sin på en mild måte og sendte ham brev hvor han bad om unnskyldning for at han hadde fornærmet ham. Han oppmuntret sin kone til å tilgi broren. Med tiden forstod William at Julie og Joseph oppriktig ønsket å slutte fred, og han ble mildere stemt. William og hans kone kom sammen med Julie og Joseph, og de bad hverandre om unnskyldning, omfavnet hverandre og gjenopprettet vennskapet.

Hvis du ønsker å løse en personlig uoverensstemmelse du har med noen, bør du tålmodig anvende Bibelens veiledning og bestrebe deg på å slutte fred med vedkommende. Jehova vil hjelpe deg. Du vil da erfare det Gud sa til det gamle Israel: «Om du bare ville gi akt på mine bud! Da skulle din fred bli som en elv.» — Jesaja 48: 18.

[Fotnote]

[Bilder på side 7]

En unnskyldning vil ofte gjenopp-rette det fredelige forholdet