Ordkriger — hvorfor er de så farlige?

«Hvorfra kommer krigene og hvorfra kommer stridighetene blant dere?» — JAKOB 4: 1.

BIBELSKRIBENTEN Jakob rettet ikke dette spørsmålet til soldatene i de romerske legioner, som utkjempet erobringskriger; han gransket heller ikke motivene til de geriljakrigende, jødiske sikarierne, eller dolkmennene, i det første århundre evt. Det Jakob hadde i tankene, var stridigheter som omfattet så få som to personer. Hvorfor? Fordi personlige stridigheter, i likhet med kriger, er ødeleggende. Legg merke til disse bibelske beretningene.

Sønnene til patriarken Jakob hatet sin bror Josef så sterkt at de solgte ham som slave. (1. Mosebok 37: 4—28) Noen hundre år senere prøvde Saul, Israels konge, å drepe David. Hvorfor? Fordi han var misunnelig på David. (1. Samuelsbok 18: 7—11; 23: 14, 15) I det første århundre var det to kristne kvinner, Evodia og Syntyke, som forstyrret freden i en hel menighet på grunn av sin krangling. — Filipperne 4: 2.

Senere avgjorde folk uoverensstemmelser ved dueller og møttes ansikt til ansikt med sverd eller pistoler. Ofte ble en av duellantene drept eller lemlestet for resten av livet. Personer som ligger i strid med hverandre i dag, begrenser vanligvis våpenbruken til skarpe og bitre ord. Selv om det kanskje ikke flyter noe blod, er verbale angrep sårende og kan ødelegge ens gode navn og rykte. Og uskyldige får ofte lide under slike «kriger».

Tenk over noe som skjedde for noen år siden, da en anglikansk prest anklaget en annen prest for å håndtere kirkens økonomiske midler på en dårlig måte. Kranglingen dem imellom ble offentlig kjent, og den menigheten som de var i, ble splittet i to grupper. Noen medlemmer nektet å være til stede under gudstjenesten hvis det var den presten de opponerte mot, som skulle lede den. Prestenes forakt for hverandre var så stor at de ignorerte hverandre når de var i kirken. Da den presten som hadde kommet  med anklagene, selv ble beskyldt for å ha gjort seg skyldig i seksuell umoral, ble striden enda heftigere.

Erkebiskopen av Canterbury henvendte seg til de to prestene og kalte striden dem imellom «en kreftsvulst» og «en skandale, som vanærer vår Herres navn». I 1997 gikk den ene av prestene med på å trekke seg tilbake. Den andre beholdt stillingen til han nådde pensjonsalderen. Men han fortsatte så lenge som mulig og gikk av med pensjon på sin 70-årsdag, den 7. august 2001. Avisen The Church of England Newspaper kommenterte at den dagen han gikk av med pensjon, var minnedagen for Sankt Victricius. Hvem var Sankt Victricius? Han var en biskop på 300-tallet som angivelig ble pisket fordi han nektet å kjempe i hæren. Avisen pekte på de to forskjellige holdningene og skrev: «[Den pensjonerte presten] var ikke kjent for å gå av veien for en geistlig kamp.»

Disse prestene kunne ha unngått å bli såret og å såre andre hvis de hadde fulgt det rådet som blir gitt i Romerne 12: 17, 18: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. Sørg for ting som er gode i alle menneskers øyne. Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.»

Hva med deg? Hvordan reagerer du hvis noen fornærmer deg? Blir du sint og kaster deg ut i verbal krigføring? Eller unngår du å bruke skarpe ord og holder døren åpen for forsoning? Hvis du fornærmer noen, unngår du da den personen og håper at problemet med tiden vil bli glemt? Eller er du rask til å be om unnskyldning? Enten du ber om tilgivelse eller selv tilgir en annen, vil det at du prøver å skape fred, ha god innvirkning på deg selv. Bibelens råd og veiledning kan også hjelpe oss til å løse konflikter som har pågått lenge, noe den neste artikkelen viser.