Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

«Trofaste under prøvelser»

«Trofaste under prøvelser»

«Trofaste under prøvelser»

I BEGYNNELSEN av april 1951 gikk de mektige sovjetiske myndighetene til angrep på en uskyldig gruppe kristne i den vestlige delen av Sovjetunionen — Jehovas vitner. Flere tusen familier — deriblant små barn, gravide kvinner og eldre — ble plassert i lukkede godsvogner og sendt av gårde på en svært anstrengende, 20 dager lang togreise. De var blitt forvist til Sibir og hadde en tilværelse under barske og primitive forhold foran seg.

I april 2001 ble 50-årsdagen for denne historiske hendelsen markert i Moskva med utgivelsen av en video som dokumenterer den mangeårige undertrykkelsen av Jehovas vitner i det tidligere Sovjetunionen. I dokumentaren forteller historikere og øyenvitner om hvordan Jehovas vitner overlevde og til og med hadde framgang til tross for at de var under et utrolig press.

Denne dokumentaren, «Trofaste under prøvelser — Jehovas vitner i Sovjetunionen», er nå blitt sett av millioner i Russland og andre steder og har fått rosende omtale av folk i sin alminnelighet og av historikere. Her er et par kommentarer fra to russiske professorer som bor i det området hvor de fleste familiene som var Jehovas vitner, ble deportert til:

«Jeg likte denne filmen svært godt. Jeg har alltid likt representantene for deres religion, men etter at jeg hadde sett denne filmen, ble det gode inntrykket jeg hadde av dere, enda bedre. Filmen var veldig profesjonelt laget. Jeg likte spesielt godt den måten dere presenterte enkeltpersoner på. Selv om jeg er ortodoks og ikke har tenkt å skifte religion, er jeg begeistret for Jehovas vitner. Jeg vil at fakultetet vårt skal ha et eksemplar av denne filmen. Kollegene mine og jeg har bestemt oss for å vise den for studentene og la den inngå i læreplanen.» — Professor Sergej Nikolajevitsj Rubtsov, dekanus ved det historiske fakultet ved det statlige pedagogiske universitet i Irkutsk i Russland.

«Jeg ønsker denne filmen velkommen. Når man lager en film om undertrykkelse, er det alltid vanskelig å legge fram historien på en logisk måte. Men det har dere greid å gjøre. Send meg gjerne flere av filmene deres.» — Professor Sergej Iljitsj Kuznetsov, dekanus ved det historiske fakultet ved det statlige universitet i Irkutsk i Russland.

Jehovas vitner som bor i Sibir, satte også stor pris på dokumentaren. Her er noen eksempler på deres reaksjoner:

«Mens det som ble skildret i denne filmen, fant sted, var det mange i Russland som ble feilinformert med hensyn til Jehovas vitners virksomhet. Men etter å ha sett filmen kan de se at vår organisasjon ikke er noen sekt, som de tidligere har trodd. Andre, som senere er blitt Jehovas vitner, sier: ’Vi hadde ingen anelse om at vi bodde og arbeidet side om side med kristne brødre som er blitt utsatt for så mye.’ Én bror gav uttrykk for at han ønsket å bli alminnelig pioner, etter at han hadde sett filmen.» — Anna Vovtsjuk, som ble forvist til Sibir.

«Da filmen viste det hemmelige politi som banket på døren hos noen Jehovas vitner, gikk det kaldt nedover ryggen på meg. Det var akkurat som da det banket på døren vår, og jeg husker at mor sa: ’Kanskje det brenner et sted.’ Men filmen minnet meg også om at det var mange Jehovas vitner som led mer enn meg. All denne informasjonen gir oss mer styrke og større iver etter å fortsette å tjene Jehova.» — Stepan Vovtsjuk, som ble forvist til Sibir.

«Jeg er sønnen til to av Jehovas vitner som ble forvist til Sibir. Jeg trodde derfor at jeg allerede hadde hørt mye fra den tiden. Men etter at jeg hadde sett denne filmen, forstod jeg at jeg praktisk talt ikke visste noen ting. Da jeg hørte på intervjuene, ble øynene mine fylt av tårer. Nå er ikke disse opplevelsene lenger bare historier for meg, men noe virkelig. Filmen har styrket mitt forhold til Gud og hjulpet meg til å være forberedt på alle vanskeligheter i framtiden.» — Vladimir Kovasj, Irkutsk.

«For meg var filmen mer virkningsfull enn en skreven beretning. Da jeg så og hørte intervjuene med brødrene, følte jeg at jeg gjennomgikk alt det de hadde opplevd, sammen med dem. Historien om broren som tegnet postkort til døtrene sine mens han var i fangeleir, motiverer meg til å prøve å nå hjertet til barna mine med Bibelens sannheter. Tusen takk! Denne filmen har gjort at Jehovas vitner i Russland mer enn noen gang føler at de er en del av Jehovas verdensomfattende organisasjon.» — Tatjana Kalina, Irkutsk.

«Ordtaket ’å se én gang er bedre enn å høre hundre ganger’ kan virkelig anvendes på denne filmen. Den er så levende, så virkelig, så nær oss. Etter at jeg hadde sett den, trengte jeg mye tid til å tenke. Med filmen kunne jeg fordype meg i livet til de vitnene som ble forvist. Når jeg nå sammenligner mine omstendigheter med deres, hjelper det meg til å ha et annet syn på problemene i vår tid.» — Lidia Beda, Irkutsk.

Filmen «Trofaste under prøvelser — Jehovas vitner i Sovjetunionen» er hittil blitt utgitt på 25 språk og er blitt godt mottatt verden over. * Hele dokumentaren er blitt sendt på TV-stasjoner i St. Petersburg, Omsk og andre byer i Russland i tillegg til i byene Vinnytsja, Kertsj, Melitopol og Lviv i Ukraina og i området rundt Lviv. Filmen har også fått internasjonale utmerkelser.

Styrken i budskapet i denne dokumentaren ligger i det eksemplet som tusenvis av helt vanlige mennesker foregikk med. De la for dagen et usedvanlig stort mot og hadde en utrolig åndelig styrke gjennom mange år med forfølgelse. Jehovas vitner i Sovjetunionen viste virkelig at de var trofaste under prøvelser. Hvis du har lyst til å se denne dokumentaren, vil Jehovas vitner med glede skaffe deg et eksemplar. Ta kontakt med noen av dem i ditt nærmiljø.

[Fotnote]

^ avsn. 13 Videoen foreligger på følgende språk: bulgarsk, dansk, engelsk, finsk, fransk, gresk, indonesisk, italiensk, japansk, kantonesisk, koreansk, litauisk, mandarin, nederlandsk, norsk, polsk, rumensk, russisk, slovakisk, slovensk, spansk, svensk, tsjekkisk, tysk og ungarsk.

[Bilderettigheter på side 8]

Stalin: U.S. Army photo

[Bilderettigheter på side 9]

Stalin: U.S. Army photo