Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra Ruts bok

EN GRIPENDE historie fra virkeligheten om to kvinners lojalitet mot hverandre. En fortelling om respekt for Jehova Gud og hans ordning. En beretning som framhever Jehovas sterke interesse for den messianske slektslinjen. En varm skildring av en families gleder og sorger. Ruts bok i Bibelen er alt dette og mer til.

Ruts bok omspenner en periode på omkring elleve år av «de dager da dommerne dømte» i Israel. (Rut 1: 1) De hendelsene den handler om, må ha funnet sted tidlig i dommertiden, ettersom jordeieren Boas, en av personene i dette dramaet fra virkeligheten, var sønn av Rahab, som levde på Josvas tid. (Josva 2: 1, 2; Rut 2: 1; Matteus 1: 5) Beretningen ble trolig skrevet av profeten Samuel i 1090 fvt. Dette er den eneste boken i Bibelen som har navn etter en ikke-israelittisk kvinne. Det budskapet den inneholder, «er levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.

«DIT DU GÅR, SKAL JEG GÅ»

(Rut 1: 1 til 2: 23)

Da No’omi og Rut kommer til Betlehem, får de mye oppmerksomhet. Kvinnene i byen spør stadig om den eldste av de to: «Er dette No’omi?» Til dette sier No’omi: «Kall meg ikke No’omi. Kall meg Mara, for Den Allmektige har gjort det svært bittert for meg. Jeg hadde fullt opp da jeg drog, men tomhendt har Jehova latt meg vende tilbake.» — Rut 1: 19—21.

En hungersnød i Israel tvang No’omi og familien hennes til å flytte fra Betlehem til Moabs land, og på det tidspunktet hadde No’omi «fullt opp» i den forstand at hun hadde en ektemann og to sønner. Familien bosatte seg i Moab, og en tid senere døde mannen, Elimelek. Senere giftet de to sønnene seg med de moabittiske kvinnene Orpa og Rut. Etter cirka ti år døde sønnene barnløse. Nå er altså alle de tre kvinnene enker. Da No’omi bestemmer seg for å dra tilbake til Juda land, blir svigerdøtrene med henne. På veien oppfordrer No’omi dem til å dra tilbake til Moab og gifte seg med noen fra deres eget folk. Orpa følger oppfordringen og snur. Men Rut fortsetter videre sammen med No’omi og sier: «Dit du går, skal jeg gå, og der du tilbringer natten, skal jeg tilbringe natten. Ditt folk skal være mitt folk, og din Gud skal være min Gud.» — Rut 1: 16.

De to enkene, No’omi og Rut, kommer fram til Betlehem i begynnelsen av bygghøsten. Rut drar nytte av en bestemmelse i Guds lov og begynner å sanke aks på en åker som tilfeldigvis tilhører en av Elimeleks slektninger, en eldre jødisk mann som heter Boas. Boas viser Rut godhet, og hun fortsetter å sanke på åkeren hans gjennom hele bygghøsten og hvetehøsten. — Rut 2: 23.

Svar på bibelske spørsmål:

1: 8 — Hvorfor sa No’omi til svigerdøtrene at de skulle vende tilbake «hver til sin mors hus», ikke hver til sin fars hus? Det framgår ikke av beretningen hvorvidt Orpas far var i live på den tiden. Men Ruts far levde  fortsatt. (Rut 2: 11) Ikke desto mindre brukte No’omi uttrykket «mors hus», kanskje ut fra den tanken at ordet «mor» ville minne Rut og Orpa om den hengivenhet og støtte en mor viser, noe som ville være til særlig stor trøst for dem nå som de sørget over at de måtte skilles fra sin kjære svigermor. Kommentaren viser muligens også at mødrene til Rut og Orpa i motsetning til No’omi hadde et veletablert hjem å tilby dem.

1: 13, 21 — Var det slik at Jehova gjorde livet bittert for No’omi og ’voldte henne ulykke’? Nei, og No’omi anklaget ikke Jehova for å ha handlet galt. Men i betraktning av alt det som hadde hendt henne, trodde hun at Jehova var imot henne. Hun følte seg bitter og desillusjonert. Og på den tiden ble det å ha barn betraktet som en velsignelse fra Jehova og barnløshet som en forbannelse. No’omi, som ikke hadde noen barnebarn, og som hadde mistet de to sønnene sine i døden, kan ha syntes at hun hadde god grunn til å tro at Jehova hadde ydmyket henne.

2: 12 — Hvordan fikk Rut «full lønn av Jehova»? Rut fikk en sønn og fikk dessuten det privilegium å bli et ledd i historiens viktigste slektslinje, nemlig Jesu Kristi slektslinje. — Rut 4: 13—17; Matteus 1: 5, 16.

Hva vi kan lære:

1: 8; 2: 20. Til tross for de tragedier No’omi opplevde, bevarte hun tilliten til Jehovas kjærlige godhet. Vi må gjøre det samme, særlig når vi blir utsatt for alvorlige prøvelser.

1: 9. Et hjem bør være noe mer enn et sted hvor familiens medlemmer spiser og sover. Det bør være et sted hvor man kan finne fred, ro og trygghet.

1: 14—16. Orpa vendte «tilbake til sitt folk og sine guder». Det gjorde ikke Rut. Hun gav avkall på å ha det trygt og godt i sitt hjemland, og hun forble lojal mot Jehova Gud. Hvis vi framelsker lojal kjærlighet til Jehova og har en selvoppofrende innstilling, vil dette hjelpe oss slik at vi ikke gir etter for selviske begjær og «viker tilbake, til tilintetgjørelse». — Hebreerne 10: 39.

2: 2. Rut ønsket å benytte seg av ordningen med at utlendinger og nødstilte kunne sanke aks på åkrene. Hun var ydmyk. En kristen som har behov for hjelp, bør ikke være for stolt til å ta imot kjærlig hjelp fra en trosfelle eller til å ta imot en eller annen form for bistand fra det offentlige som han eller hun er berettiget til.

2: 7. Selv om Rut hadde rett til å sanke aks, bad hun om tillatelse før hun gjorde det. (3. Mosebok 19: 9, 10) Det viste at hun var saktmodig, for en som er saktmodig, er ydmyk og går inn for å ha et fredelig forhold til andre. Vi gjør klokt i å ’søke saktmodighet’, for «de saktmodige skal ta jorden i eie, og de skal finne sin dypeste glede i den store fred». — Sefanja 2: 3; Salme 37: 11.

2: 11. Rut var ikke bare et familiemedlem for No’omi. Hun var en sann venn. (Ordspråkene 17: 17) Vennskapet deres var sterkt fordi det var bygd på slike egenskaper som kjærlighet, lojalitet, empati, godhet og  en selvoppofrende innstilling. Det som framfor alt gjorde at No’omi og Rut ble nære venner, var at de begge verdsatte åndelige ting og ønsket å tjene Jehova og å være blant hans tilbedere. Også vi har gode muligheter til å utvikle ekte vennskap med andre som tilber Jehova.

2: 15—17. Selv etter at Boas hadde ordnet det slik at arbeidet ble lettere for Rut, ’fortsatte hun å sanke på åkeren helt til kvelden’. Hun var arbeidsom. Og en kristen bør også være kjent for å være flittig i sitt arbeid.

2: 19—22. No’omi og Rut likte å snakke sammen. Når den unge kom hjem om kvelden, viste den eldre interesse for det hun hadde foretatt seg, og begge følte seg fri til å gi uttrykk for sine tanker og følelser. Slik bør det også være i en kristen familie.

2: 22, 23. I motsetning til Jakobs datter Dina søkte Rut omgang med dem som tilbad Jehova. Også på dette området er hun et godt eksempel for oss. — 1. Mosebok 34: 1, 2; 1. Korinter 15: 33.

NO’OMI FÅR «FULLT OPP»

(Rut 3: 1 til 4: 22)

No’omi er for gammel til å kunne få barn. Hun oppfordrer derfor Rut til i hennes sted å inngå ekteskap med en såkalt gjenkjøper; denne ordningen kalles svogerekteskap. Rut følger No’omis veiledning og ber Boas være gjenkjøper. Det er Boas villig til. Men det er en annen mann som er nærere beslektet med No’omi, og som er den som først må få muligheten.

Boas går straks i gang med å få saken brakt i orden. Allerede morgenen etter samler han ti av de eldste fra Betlehem, og med dem som vitner spør han slektningen om han er villig til å være gjenkjøper. Mannen avslår. Da blir Boas gjenkjøper og gifter seg med Rut. Ekteparet får en sønn, Obed, som senere blir farfar til kong David. Etter at Obed er blitt født, sier kvinnene i Betlehem til No’omi: «Velsignet være Jehova . . . han er blitt en som gir din sjel ny styrke, og en som kan forsørge deg i din alderdom, for din svigerdatter, hun som virkelig elsker deg, har født ham, hun som er bedre for deg enn sju sønner.» (Rut 4: 14, 15) Den kvinnen som hadde vendt «tomhendt» tilbake til Betlehem, har igjen «fullt opp». — Rut 1: 21.

Svar på bibelske spørsmål:

3: 11 — Hva var det som gjorde at Rut ble kjent som «en prektig kvinne»? Det var ikke ved å «flette håret» eller «ta på seg gullsmykker eller bære ytterkledninger» Rut oppnådde andre menneskers beundring og respekt. Nei, det som gjorde inntrykk på andre, var «hjertets skjulte menneske» — hennes lojalitet og kjærlighet, hennes ydmykhet og saktmodighet, hennes flid og selvoppofrende innstilling. Enhver kvinne som tjener Gud, og som ønsker å bli like godt omtalt som Rut, må gå inn for å framelske disse egenskapene. — 1. Peter 3: 3, 4; Ordspråkene 31: 28—31.

3: 14 — Hvorfor stod Rut og Boas opp før det lysnet av dag? Det var ikke fordi de i nattens løp hadde begått en umoralsk handling,  som de ville holde hemmelig. Det som Rut foretok seg den natten, var øyensynlig i samsvar med den alminnelige framgangsmåten kvinner fulgte når de gjorde krav på sin rett til å inngå svogerekteskap. Hun fulgte No’omis anvisninger. Og den måten Boas reagerte på, viser tydelig at han ikke så noe galt i det Rut gjorde. (Rut 3: 2—13) Etter alt å dømme stod Rut og Boas tidlig opp for ikke å gi andre grunn til å begynne å spre grunnløse rykter om dem.

3: 15 — Hva betydde det at Boas gav Rut seks mål bygg? Det kan ha tjent som et symbol på at Ruts hviledag var nær, akkurat som seks arbeidsdager ble etterfulgt av en hviledag. Boas skulle sørge for at Rut nå fikk «et hvilested, . . . i sin manns hus». (Rut 1: 9, 3: 1) Det er også mulig at seks mål bygg var alt det som Rut var i stand til å bære på hodet.

3: 16 — Hvorfor spurte No’omi: «Hvem er du, min datter?» Kjente hun ikke igjen svigerdatteren sin? Nei, hun gjorde kanskje ikke det, for da Rut kom tilbake til No’omi, kan det fortsatt ha vært mørkt. Men med dette spørsmålet kan No’omi også ha siktet til Ruts mulige nye identitet i forholdet til gjenkjøperen.

4: 6 — I hvilken forstand kunne en gjenkjøper ’ødelegge sin egen arv’ ved å foreta tilbakekjøpet? For det første var det slik at hvis en som var blitt fattig, hadde solgt sin arvelodd, ville en gjenkjøper måtte bruke penger på å kjøpe den til en pris som avhang av hvor mange år det var igjen til det neste jubelåret. (3. Mosebok 25: 25—27) Ved å gjøre dette reduserte han verdien av det han selv eide. For det andre var det slik at hvis Rut fødte en sønn, var det denne sønnen og ikke noen av gjenkjøperens andre nære slektninger som ville få arve den åkeren som var blitt kjøpt tilbake.

Hva vi kan lære:

3: 12; 4: 1—6. Boas var nøye med å følge Jehovas bestemmelser. Følger vi samvittighetsfullt teokratiske retningslinjer? — 1. Korinter 14: 40.

3: 18. No’omi hadde tillit til Boas. Bør ikke vi også ha tillit til trofaste trosfeller? Rut var villig til å inngå svogerekteskap med en mann hun ikke engang kjente, en mann som Bibelen ikke oppgir navnet på. (Rut 4: 1) Hvorfor? Fordi hun hadde tillit til at det å leve i samsvar med Jehovas ordning ville være til beste for henne. Har vi en lignende tillit? Hvis vi for eksempel ønsker å finne en ektefelle, følger vi da veiledningen om at vi bare bør gifte oss «i Herren»? — 1. Korinter 7: 39.

4: 13—16. Til tross for at Rut var moabitt og tidligere hadde tilbedt guden Kemosj, ble hun rikt velsignet av Jehova. Dette illustrerer prinsippet om at det «ikke [avhenger] av den som vil, og heller ikke av den som løper, men av Gud, som har barmhjertighet». — Romerne 9: 16.

Gud ’kan opphøye deg når den rette tid er inne’

Ruts bok framstiller Jehova som en Gud som viser kjærlig godhet og handler til gagn for sine lojale tjenere. (2. Krønikebok 16: 9) Når vi tenker over hvordan Rut ble velsignet, ser vi hvor viktig det er å sette sin lit til Gud, ha en urokkelig tro på ham og være fullstendig overbevist om «at han er til, og at han skal lønne dem som oppriktig søker ham». — Hebreerne 11: 6.

Rut, No’omi og Boas viste at de hadde full tillit til Jehovas måte å ordne tingene på, og det førte til at det gikk dem godt. Dette er i tråd med at «Gud lar alle sine gjerninger virke sammen til beste for dem som elsker Gud, dem som i samsvar med hans hensikt er de kalte». (Romerne 8: 28) La oss derfor følge denne oppfordringen fra apostelen Peter: «Ydmyk dere derfor under Guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere når den rette tid er inne, mens dere kaster all deres bekymring på ham, for han har omsorg for dere.» — 1. Peter 5: 6, 7.

[Bilde på side 26]

Vet du hvorfor Rut ikke forlot No’omi?

[Bilde på side 27]

Hva var det som gjorde at Rut ble kjent som «en prektig kvinne»?

[Bilde på side 28]

Hvordan fikk Rut «full lønn av Jehova»?