«Dere ble kjøpt for en pris»
«Dere ble kjøpt for en pris»
«Dere ble kjøpt for en pris. Herliggjør da Gud.» — 1. KORINTER 6: 20.
1, 2. a) Hvordan skulle israelittiske slaver behandles ifølge Moseloven? b) Hva kunne en slave som elsket sin herre, velge å gjøre?
«SLAVEHOLD var utbredt og alminnelig godtatt i antikkens verden,» sier en bibelordbok. Den tilføyer: «Økonomien i Egypt, Hellas og Romerriket var basert på slavearbeid. I det første århundre e.Kr. levde hver tredje innbygger i Italia og hver femte innbygger andre steder i slaveri.» — Holman Illustrated Bible Dictionary.
2 Det ble også holdt slaver i det gamle Israel, men Moseloven gav de hebraiske slavene visse rettigheter. Loven sa for eksempel at en israelitt ikke kunne tjene som slave i mer enn seks år. I det sjuende året skulle han «dra bort som frigitt uten å betale for det». Men fordi forskriftene for hvordan slaver skulle behandles, var så rettferdige og humane, gav Moseloven også rom for dette alternativet: «Hvis slaven sier bestemt: ’Jeg elsker virkelig min herre, min hustru og mine sønner; jeg vil ikke dra bort som frigitt’, da skal hans herre føre ham fram for den sanne Gud og stille ham opp mot døren eller dørstolpen; og hans herre skal gjennombore øret hans med en syl, og han skal være hans slave til uavgrenset tid.» — 2. Mosebok 21: 2—6; 3. Mosebok 25: 42, 43; 5. Mosebok 15: 12—18.
3. a) Hva slags slaver var de kristne i det første århundre villig til å være? b) Hvorfor får vi et ønske om å tjene Gud?
3 Ordningen med frivillige slaver gav et forhåndsglimt av den ordning som de sanne kristne er underlagt. Bibelskribentene Paulus, Jakob, Peter og Judas omtaler seg selv som slaver for Gud og Kristus. (Titus 1: 1; Jakob 1: 1; 2. Peter 1: 1; Judas 1) Og Paulus minnet de kristne i Tessalonika om at de hadde ’vendt seg til Gud fra sine avguder for å tjene som slaver for en levende og sann Gud’. (1. Tessaloniker 1: 9) Hva var det som fikk disse kristne til å bli villige slaver for Gud? Jo, husk hva det var som fikk en israelittisk slave til å gi avkall på sin personlige frihet. Det var hans kjærlighet til sin herre. Når en kristen velger å bli Guds slave, er det på samme måte basert på kjærlighet til Gud. Når vi blir kjent med den sanne og levende Gud og får kjærlighet til ham, får vi et ønske om å tjene ham «av hele [vårt] hjerte og hele [vår] sjel». (5. Mosebok 10: 12, 13) Men hva innebærer det å bli en slave for Gud og Kristus? Hvordan berører det vårt daglige liv?
«Gjør alt til Guds ære»
4. Hvordan blir vi slaver for Gud og Kristus?
4 Ordet «slave» blir definert på denne måten i en ordbok: «Person som er en annens eiendom, og som må vise absolutt lydighet.» Vi blir Jehovas eiendom når vi innvier vårt liv til ham og blir døpt. «Dere tilhører ikke dere selv, for dere ble kjøpt for en pris,» forklarer apostelen Paulus. (1. Korinter 6: 19, 20) Denne prisen er naturligvis Jesu Kristi gjenløsningsoffer, for det er på grunnlag av det offeret Gud godtar oss som sine tjenere, enten vi tilhører de salvede kristne eller er en av deres medarbeidere med et jordisk håp. (Efeserne 1: 7; 2: 13; Åpenbaringen 5: 9) Så fra dåpen av «hører vi Jehova til». (Romerne 14: 8) Siden vi er kjøpt med Jesu Kristi dyrebare blod, blir vi også hans slaver og er forpliktet til å holde hans bud. — 1. Peter 1: 18, 19.
5. Hva er vi først og fremst forpliktet til som slaver for Jehova, og hvordan kan vi leve opp til det?
5 Slaver må adlyde sin herre. Vi har selv valgt å være Guds slaver, motivert av vår kjærlighet til vår Herre. «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud; og hans bud er ikke byrdefulle,» sier 1. Johannes 5: 3. Vår lydighet viser altså at vi har kjærlighet til Jehova, og at vi underordner oss under ham. Denne lydigheten kommer til uttrykk i alt vi gjør. «Enten dere spiser eller drikker eller gjør noe annet, gjør alt til Guds ære,» sa Paulus. (1. Korinter 10: 31) Selv i små ting i hverdagen ønsker vi å vise at vi er «slaver for Jehova». — Romerne 12: 11.
6. Hvordan blir de avgjørelsene vi treffer i livet, berørt av at vi er slaver for Gud? Illustrer dette med et eksempel.
6 Når vi for eksempel skal treffe avgjørelser, ønsker vi å forvisse oss om at vi følger vår himmelske Herres, Jehovas, vilje. (Malaki 1: 6) Vanskelige avgjørelser kan utgjøre en prøve på vår lydighet mot Gud. Vil vi følge hans veiledning i stedet for å følge tilbøyelighetene i vårt ’forræderske og desperate’ hjerte? (Jeremia 17: 9) Melisa, en enslig kristen, hadde bare vært døpt en kort tid da en ung mann begynte å vise interesse for henne. Han virket grei og hyggelig, og han studerte allerede Bibelen med Jehovas vitner. Likevel snakket en eldste med Melisa om hvor klokt det er å følge Jehovas bud, som går ut på at man bare skal gifte seg «i Herren». (1. Korinter 7: 39; 2. Korinter 6: 14) «Det var ikke lett for meg å følge den veiledningen,» innrømmer Melisa. «Men jeg hadde jo innviet meg til Gud for å gjøre hans vilje, så jeg forstod at jeg måtte adlyde hans klare befalinger.» Når hun tenker tilbake på det som skjedde videre, sier hun: «Jeg er så glad for at jeg fulgte veiledningen. Mannen sluttet snart å studere. Hvis jeg hadde gått inn for det forholdet, ville jeg nå ha vært gift med en ikke-troende.»
7, 8. a) Hvorfor bør vi ikke være overdrevent opptatt av å behage mennesker? b) Illustrer hvordan menneskefrykt kan overvinnes.
7 Siden vi er slaver for Gud, må vi ikke bli menneskers slaver. (1. Korinter 7: 23) Det er riktignok ingen av oss som liker å være upopulære, men vi må ha klart for oss at de kristne har normer som er annerledes enn verdens normer. Paulus spurte: «Søker jeg å behage mennesker?» Hans konklusjon var: «Hvis jeg ennå var mennesker til behag, ville jeg ikke være Kristi slave.» (Galaterne 1: 10) Vi kan ganske enkelt ikke tillate oss å gi etter for gruppepress og behage mennesker. Hva kan vi så gjøre når noen prøver å presse oss til å bli som dem?
8 Tenk på det Elena, en ung kristen i Spania, opplevde. Hun hadde flere klassekamerater som var blodgivere. Fordi de visste at Elena er et av Jehovas vitner, var de klar over at hun ikke vil gi blod eller ta imot blodoverføring. Da det dukket opp en anledning som innebar at Elena kunne få forklart sitt standpunkt for hele klassen, meldte hun seg frivillig til å holde en presentasjon. «Jeg var ærlig talt veldig nervøs for å gjøre dette,» forteller Elena. «Men jeg forberedte meg grundig, og det gikk overraskende bra. Jeg vant mange av de andre elevenes respekt, og læreren sa at jeg gjorde et flott arbeid. Framfor alt var jeg glad for at jeg hadde forsvart Jehovas navn og hadde greid å forklare grunnene for mitt bibelske standpunkt.» (1. Mosebok 9: 3, 4; Apostlenes gjerninger 15: 28, 29) Ja, som slaver for Gud og Kristus skiller vi oss ut. Men det kan godt være at vi vinner folks respekt når vi er rede til å forsvare våre trosoppfatninger på en respektfull måte. — 1. Peter 3: 15.
9. Hva lærer vi av den engelen som viste seg for apostelen Johannes?
9 Når vi har klart for oss at vi er slaver for Gud, blir det også lettere for oss å være ydmyke. Apostelen Johannes ble en gang overveldet av et strålende syn av det himmelske Jerusalem, så han falt ned for å tilbe foran føttene på den engelen som hadde tjent som Guds talsmann. «Ta deg i vare!» sa engelen. «Gjør ikke det! Jeg er ikke annet enn en medslave av deg og av dine brødre, som er profeter, og av dem som holder ordene i denne bokrullen. Tilbe Gud.» (Åpenbaringen 22: 8, 9) For et godt eksempel denne engelen er for alle Guds slaver! Noen kristne kan ha spesielle ansvarsoppgaver i menigheten. Men Jesus sa: «Enhver som vil bli stor blant dere, skal være deres tjener, og enhver som vil være først blant dere, skal være deres slave.» (Matteus 20: 26, 27) Som Jesu etterfølgere er vi alle slaver.
«Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre»
10. Bruk eksempler fra Bibelen for å vise at trofaste tjenere for Gud ikke alltid syntes det var lett å gjøre hans vilje.
10 Det er ikke alltid lett for ufullkomne mennesker å gjøre Guds vilje. Profeten Moses nølte med å adlyde da Jehova bad ham om å føre Israels sønner ut av slaveriet i Egypt. (2. Mosebok 3: 10, 11; 4: 1, 10) Da Jona fikk i oppdrag å kunngjøre et domsbudskap for innbyggerne i Ninive, brøt han opp «for å rømme til Tarsis, bort fra Jehovas ansikt». (Jona 1: 2, 3) Baruk, profeten Jeremias sekretær, klaget over at han var blitt trett. (Jeremia 45: 2, 3) Hvordan bør vi reagere når det vi personlig ønsker eller foretrekker, strider mot Guds vilje? En av Jesu illustrasjoner gir oss svaret.
11, 12. a) Gjenfortell kort den illustrasjonen Jesus fortalte ifølge Lukas 17: 7—10. b) Hva lærer vi av Jesu illustrasjon?
11 Jesus snakket om en slave som hadde vært ute på marken hele dagen for å passe sin herres buskap. Da slaven kom hjem, trett og sliten etter tolv timers hardt arbeid, sa ikke hans herre at han kunne sitte ned og få seg et godt måltid mat. Nei, han sa: «Gjør i stand noe som jeg kan ha til aftens, og ta på deg et forkle og vart meg opp til jeg er ferdig med å spise og drikke, og etterpå kan du selv spise og drikke.» Først etter at slaven hadde vartet opp sin herre, kunne han dekke sine egne behov. Jesus avsluttet illustrasjonen med å si: «Slik skal også dere, når dere har gjort alt det dere er pålagt, si: ’Vi er udugelige slaver. Det vi har gjort, er det vi var skyldige å gjøre.’» — Lukas 17: 7—10.
12 Jesus fortalte ikke denne illustrasjonen for å vise at Jehova ikke setter pris på det vi gjør i tjenesten for ham. Bibelen sier tydelig: «Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme deres arbeid og den kjærlighet dere har vist mot hans navn.» (Hebreerne 6: 10) Poenget i Jesu lignelse er at en slave ikke kan gjøre som han vil, eller være mest opptatt av det som er bekvemt for ham selv. Da vi innviet oss til Gud og valgte å være hans slaver, gikk vi med på å sette hans vilje foran vår egen. Vi må underordne vår egen vilje under Guds vilje.
13, 14. a) I hvilke situasjoner kan det være at vi må gå imot våre naturlige tilbøyeligheter? b) Hvorfor bør vi sette Guds vilje foran vår egen?
13 Å studere Guds Ord og ’den tro og kloke slaves’ publikasjoner regelmessig kan kreve stor innsats. (Matteus 24: 45) Slik kan det særlig være hvis vi alltid har hatt vanskeligheter med å lese, eller hvis vi studerer en publikasjon som tar for seg «Guds dype ting». (1. Korinter 2: 10) Men bør ikke personlig studium likevel være en del av vår timeplan? Vi må kanskje tukte oss selv til å sitte ned og bruke tid på å studere stoffet. Men hvis vi ikke gjør dette, hvordan kan vi da få smaken på «fast føde [som] er for modne mennesker»? — Hebreerne 5: 14.
14 Hva med de gangene vi kommer slitne hjem etter en lang arbeidsdag? Vi må kanskje ta oss selv i nakken for å komme oss på kristne møter. En annen utfordring kan være at det strider mot våre naturlige tilbøyeligheter å forkynne for fremmede. Paulus var klar over at vi kanskje noen ganger forkynner det gode budskap ’mot vår vilje’. (1. Korinter 9: 17) Men vi gjør alt dette fordi Jehova — vår himmelske Herre, som vi elsker — befaler oss å gjøre det. Og føler vi oss ikke alltid oppkvikket og styrket når vi har gjort oss de nødvendige anstrengelsene for å studere, overvære møter og forkynne? — Salme 1: 1, 2; 122: 1; 145: 10—13.
Se ikke på «de ting som er bak»
15. Hvordan var Jesus et godt eksempel med hensyn til å underordne seg under Gud?
15 Jesus Kristus viste at han underordnet seg sin himmelske Fars vilje på en fremragende måte. «Jeg er kommet ned fra himmelen, ikke for å gjøre min vilje, men hans vilje som har sendt meg,» sa han til sine disipler. (Johannes 6: 38) Da han led store kvaler i Getsemane hage, bad han: «Min Far, hvis det er mulig, så la dette beger gå meg forbi. Likevel, ikke som jeg vil, men som du vil.» — Matteus 26: 39.
16, 17. a) Hvordan bør vi betrakte det vi har lagt bak oss? b) Hvordan kan vi si at Paulus hadde et realistisk syn da han vurderte sine muligheter i verden som «en haug med avfall»?
16 Jesus Kristus ønsker at vi skal være trofaste mot vår beslutning om å være slaver for Gud. Han sa: «Ingen som har lagt hånden på en plog og ser på de ting som er bak, er velskikket for Guds rike.» (Lukas 9: 62) Vi som er slaver for Gud, bør så avgjort unngå å dvele ved det vi har lagt bak oss. I stedet bør vi sette pris på det vi har oppnådd ved å velge å være Guds slaver. Paulus skrev til filipperne: «Jeg [betrakter] virkelig også alt som tap på grunn av den langt større verdi som kunnskapen om Kristus Jesus, min Herre, har. På grunn av ham har jeg lidd tap på alt, og jeg betrakter det som en haug med avfall, for at jeg kan vinne Kristus.» — Filipperne 3: 8.
17 Tenk på alt det Paulus betraktet som en haug med avfall og la bak seg til fordel for de åndelige velsignelsene det medførte å være Guds slave. Han gav ikke bare slipp på et bekvemt liv i denne verden, men også på muligheten til å bli en framtidig leder innen jødedommen. Hvis Paulus hadde fortsatt å praktisere jødedommen, kan det godt være at han hadde steget i gradene og fått omtrent samme posisjon som Simeon, sønnen til Paulus’ lærer, Gamaliel. (Apostlenes gjerninger 22: 3; Galaterne 1: 14) Simeon ble leder for fariseerne og spilte en nøkkelrolle i det jødiske opprøret mot romerne i årene 66—70 evt., trass i at han hadde visse betenkeligheter ved det. Han mistet livet i den konflikten, drept enten av jødiske ekstremister eller av romerske soldater.
18. Nevn et eksempel som viser hvilke velsignelser det bringer å følge en åndelig kurs i livet.
18 Mange av Jehovas vitner har fulgt Paulus’ eksempel. «Noen få år etter at jeg var ferdig utdannet, fikk jeg jobb som sjefssekretær hos en framstående advokat i London,» forteller en kvinne som heter Jean. «Jeg likte arbeidet og tjente bra, men innerst inne visste jeg at jeg kunne gjøre mer for å tjene Jehova. Til slutt sa jeg opp jobben og begynte som pioner. Jeg er veldig glad for at jeg tok det skrittet for nesten 20 år siden. Heltidstjenesten har gitt meg et mye rikere liv enn en sekretærjobb noen gang kunne ha gjort. Det finnes ikke noe som er mer givende enn å se hvordan Jehovas Ord kan forandre et menneskes liv. Jeg synes det er fantastisk å kunne ha en andel i den prosessen. Det vi gir Jehova, er ingenting i forhold til det vi får igjen.»
19. Hva bør vi være fast bestemt på, og hvorfor?
19 Vår livssituasjon kan etter hvert forandre seg. Men vår innvielse til Gud forblir den samme. Vi er fremdeles Jehovas slaver, og han overlater til oss å avgjøre hvordan vi best kan gjøre bruk av vår tid, våre krefter, våre evner og det vi ellers rår over. De avgjørelsene vi treffer, kan fortelle noe om vår kjærlighet til Gud. De viser også i hvilken utstrekning vi er villig til å bringe personlige ofre. (Matteus 6: 33) Bør vi ikke være fast bestemt på å gi Jehova vårt beste, uansett hvordan vår livssituasjon er? Paulus skrev: «Når villigheten først er til stede, er den særlig antagelig etter det en har, ikke etter det en ikke har.» — 2. Korinter 8: 12.
’Dere har deres frukt’
20, 21. a) Hvilken frukt frambringer Guds slaver? b) Hvordan lønner Jehova dem som gir ham sitt beste?
20 Guds slaver blir ikke undertrykt. De er tvert imot blitt utfridd av en svært tyngende form for slaveri som berøver folk lykken. Paulus skrev: «Fordi dere nå er blitt frigjort fra synden og er blitt slaver for Gud, har dere deres frukt i form av hellighet, og sluttresultatet er evig liv.» (Romerne 6: 22) Som slaver for Gud har vi vår frukt i form av hellighet på den måten at vi høster godene av vår hellige, eller moralsk rene, livsførsel. I tillegg oppnår vi evig liv i framtiden.
21 Jehova er gavmild mot sine slaver. Når vi gjør vårt beste i tjenesten for ham, åpner han «himlenes sluser» for oss og tømmer ut «velsignelse over [oss] til det ikke lenger er noe behov». (Malaki 3: 10) For en glede det vil bli å fortsette å tjene som slaver for Jehova i all evighet!
Husker du?
• Hvorfor blir vi slaver for Gud?
• Hvordan viser vi at vi underordner oss Guds vilje?
• Hvorfor bør vi være rede til å sette Jehovas vilje foran vår egen?
• Hvorfor bør vi ikke ’se på de ting som er bak’?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 16]
Ordningen med frivillige slaver i Israel gav et forhåndsglimt av den ordning de kristne er underlagt
[Bilde på side 17]
Vi blir Guds slaver når vi blir døpt
[Bilde på side 17]
De kristne setter Guds vilje på førsteplassen
[Bilde på side 18]
Moses nølte med å påta seg det oppdraget han fikk