En «pim» bekrefter at Bibelen er historisk korrekt

ORDET «pim» forekommer bare én gang i Bibelen. På kong Sauls tid måtte israelittene dra ned til filisternes smeder for å få slipt metallredskapene sine. «Prisen for slipingen var en pim for plogskjærene og for hakkene og for de tretindete redskapene og for øksene og for å feste piggen på en oksedrivers stav,» sier Bibelen. — 1. Samuelsbok 13: 21.

Hva var en pim? Det var et mysterium helt til 1907, da det første pim-steinloddet ble utgravd i oldtidsbyen Geser. Før i tiden hadde bibeloversettere problemer med å oversette ordet «pim». Den engelske bibeloversettelsen King James Version, for eksempel, gjengir 1. Samuelsbok 13: 21 slik: «Nå hadde de en fil for å kvesse hakkene, plogskjærene, høygaflene og øksene, og for å spisse piggstavene.»

I dag vet forskerne at en pim var en vektenhet på gjennomsnittlig 7,82 gram, eller omkring to tredjedeler av en sekel, hebreernes grunnleggende vektenhet. En pim sølv var den prisen filisterne forlangte av israelittene for å slipe redskapene deres. Etter at Juda rike og dets hovedstad, Jerusalem, falt i 607 fvt., gikk vektenheten sekel ut av bruk. Så hvordan kan vektenheten pim bekrefte at den hebraiske teksten er historisk korrekt?

Enkelte bibelkommentatorer hevder at noen av tekstene i De hebraiske skrifter, deriblant 1. Samuelsbok, daterer seg fra den hellenistisk-romerske æra, kanskje så sent som tiden mellom det andre og det første århundre fvt. Det blir derfor påstått at «de er . . . ’uhistoriske’, av liten eller ingen verdi med hensyn til å rekonstruere et ’bibelsk’ eller et ’gammelt Israel’, som begge deler bare er moderne jødiske og kristne litterære konstruksjoner».

William G. Dever, som er professor i Midtøstens arkeologi og antropologi, sier imidlertid om pim-målet, som er omtalt i 1. Samuelsbok 13: 21: «[Det] kan umulig ha blitt ’oppfunnet’ av skribenter som levde i den hellenistisk-romerske perioden flere hundre år etter at disse vektenhetene var forsvunnet og glemt. Dette lille ordet i bibelteksten . . . ble ikke forstått før i begynnelsen av 1900-tallet evt., da man gjorde de første konkrete arkeologiske funnene med pîm skrevet på hebraisk.» Professoren fortsetter: «Hvis de bibelske beretningene bare er ’litterære oppfinnelser’ fra den hellenistisk-romerske æra, hvordan kunne da denne spesielle beretningen stå i den hebraiske bibel? Man kan naturligvis innvende at tilfellet med pîm ’bare er en liten detalj’. Det er sant, men som de fleste vet, ’består historie av detaljer’.»

[Bilde på side 29]

Vektenheten pim svarte til omtrent to tredjedeler av en sekel