Hvilken virkning har Jesu Kristi lære på deg?

I BETRAKTNING av det som ble drøftet i den forrige artikkelen, er det ingen tvil om at Jesu lære har øvd stor innflytelse på mennesker verden over. Et viktig spørsmål vi alle bør stille oss, er imidlertid: Hvilken virkning har det Jesus lærte, på meg personlig?

Jesus tok opp mange forskjellige temaer, og de verdifulle rådene han gav, kan berøre alle sider ved ens liv. La oss se på hva Jesus sa om å prioritere riktig, bygge opp et vennskapsforhold til Gud, bevare et godt forhold til andre, løse problemer og la være å ty til vold.

Prioriter riktig

Dagens hektiske verden krever så mye av vår tid og våre krefter at åndelige ting ofte skyves til side. Tenk for eksempel på en mann i 20-årene som vi kan kalle Jerry. Han  liker å snakke med andre om åndelige spørsmål og setter pris på det han lærer av det. Men han sier: «Jeg har bare ikke tid til å ha slike samtaler så ofte. Jeg jobber seks dager i uken. Søndagen er den eneste dagen jeg har fri. Og etter at jeg har gjort alt det jeg må gjøre, er jeg for trett.» Hvis du står overfor et lignende dilemma, kan noe Jesus pekte på i Bergprekenen, være til hjelp for deg.

Jesus sa til alle dem som hadde samlet seg for å høre på ham: «Slutt med å være bekymret for deres sjel, med hensyn til hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, eller for kroppen, med hensyn til hva dere skal ha på dere. Betyr ikke sjelen mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de? . . . Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» (Matteus 6: 25—33) Hva lærer vi av dette?

Jesus mente ikke at vi skulle forsømme våre egne og vår families fysiske behov. Bibelen sier: «Hvis noen ikke sørger for sine egne, og særlig for dem som er medlemmer av hans husstand, da har han fornektet troen og er verre enn en som er uten tro.» (1. Timoteus 5: 8) Men Jesus lovte at hvis vi prioriterer riktig og setter åndelige ting først, vil Gud sørge for at andre behov blir dekket. Så her lærer Jesus oss at vi må sette de rette ting først i livet. Å følge dette rådet fører til lykke, for «lykkelige er de som er klar over sitt åndelige behov». — Matteus 5: 3.

Bygg opp et vennskapsforhold til Gud

De som er klar over at de har et åndelig behov, forstår at de må bygge opp et godt forhold til Gud. Hvordan bygger vi opp et godt forhold til en person? Prøver vi ikke å bli bedre kjent med vedkommende? Vi må ta oss tid til å finne ut hva han tror og mener, hvilke evner han har, hva han har gjort, og hva han liker og ikke liker. Det samme er tilfellet når vi skal bygge opp et vennskapsforhold til Gud. Vi må ha nøyaktig kunnskap om ham. Da Jesus bad til Gud angående disiplene, sa han: «Dette betyr evig liv, at de stadig tilegner seg kunnskap om deg, den eneste sanne Gud, og om ham som du har utsendt, Jesus Kristus.» (Johannes 17: 3) Ja, for å komme i et fortrolig forhold til Gud må vi bli kjent med ham. Den eneste kilden til slik kunnskap er Guds inspirerte Ord, Bibelen. (2. Timoteus 3: 16) Vi må altså sette av tid til å studere Skriftene.

Men kunnskap i seg selv er ikke nok. I den samme bønnen sa Jesus: «De [hans disipler] har holdt ditt ord.» (Johannes 17: 6) I tillegg til at vi må få kunnskap om Gud, må vi handle i samsvar med det vi lærer. Hvordan kan vi ellers bygge opp et vennskapsforhold til Gud? Kan vi egentlig forvente at vårt vennskap med noen skal utvikle seg, hvis vi med vilje handler stikk i strid med den andres meninger og prinsipper? Vi bør derfor la Guds meninger og prinsipper lede oss i alt vi gjør i livet. La oss se på to slike prinsipper  som kan anvendes på vårt forhold til andre mennesker.

Bevar et godt forhold til andre

Jesus fortalte en gang sine tilhørere en kort historie for å lære dem et verdifullt prinsipp om mellommenneskelige forhold. Han fortalte om en konge som ville gjøre opp regnskapet med tjenerne sine. Men én av dem hadde en enorm gjeld, som han ikke hadde noen mulighet til å betale. Kongen gav ordre om at mannen og hans kone og barn skulle selges og gjelden betales. Slaven falt ned for ham og bad: «Vær tålmodig med meg, så vil jeg betale alt tilbake til deg.» Kongen fikk medlidenhet med ham og ettergav ham gjelden. Men slaven gikk ut, fant en medslave som skyldte ham et lite beløp, og forlangte å få det tilbakebetalt. Medslaven bønnfalt ham om å vise barmhjertighet, men den første slaven fikk ham kastet i fengsel, inntil han hadde gjort opp for alt han skyldte. Da kongen fikk høre om dette, ble han harm og spurte: «Burde ikke du . . . ha vist din medslave barmhjertighet, slik jeg også viste deg barmhjertighet?» Og han sørget for at den ubarmhjertige slaven ble sittende i fengsel inntil han hadde betalt tilbake alt han skyldte. For å vise sine tilhørere hva de kunne lære av denne historien, sa Jesus: «På samme måte vil også min himmelske Far behandle dere hvis dere ikke hver især av hjertet tilgir deres bror.» — Matteus 18: 23—35.

Som ufullkomne mennesker har vi mange feil og mangler. Vi vil aldri kunne gjøre opp for den enorme gjelden vi står i til Gud fordi vi synder mot ham. Det eneste vi kan gjøre, er å be ham om ettergivelse, eller tilgivelse. Og Jehova Gud er villig til å tilgi oss alle våre feil, forutsatt at vi tilgir våre brødre de feilene de begår mot oss. For en god undervisning! Jesus lærte også etterfølgerne sine å be: «Tilgi oss vår skyld, som vi også har tilgitt våre skyldnere.» — Matteus 6: 12.

Finn årsaken til problemene

Jesus hadde svært god innsikt i den menneskelige natur. Han viste hvor viktig det er at vi løser problemer ved å fjerne årsaken til at de oppstår. Tenk over disse to eksemplene:

Jesus sa: «Dere har hørt at det ble sagt til dem i gammel tid: ’Du skal ikke myrde; og enhver som begår et mord, skal stå til regnskap overfor domstolen.’ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å være vred på sin bror, skal stå til regnskap overfor domstolen.» (Matteus 5: 21, 22) Jesus viste her at mord har en årsak som stikker dypere enn selve voldshandlingen. Årsaken ligger i den holdning morderen utvikler i hjertet. Hvis folk unnlot å la bitre følelser og sinne få tårne seg opp, ville voldshandlingene ta slutt. Så mange blodsutgytelser som kunne ha vært unngått hvis dette var blitt fulgt!

Legg merke til hvordan Jesus trenger til bunns i et annet problem som forårsaker mye hjertesorg. Han sa til folkemengden: «Dere har hørt at det er blitt sagt: ’Du skal ikke begå ekteskapsbrudd.’ Men jeg sier dere at enhver som fortsetter å se på en kvinne for å nære lidenskap for henne, har allerede begått ekteskapsbrudd med henne i sitt hjerte. Hvis nå ditt høyre øye får deg til å snuble, så riv det ut og kast det fra deg.» (Matteus 5: 27—29) Jesus viste at årsaken til problemet stikker dypere enn selve den umoralske handlingen. Årsaken til problemet er det som går forut for handlingen — umoralske lyster. Hvis en person lar være å dvele ved upassende ønsker og på den måten ’river dem ut’ av sitt sinn, vil han overvinne en eventuell tilbøyelighet til umoralsk oppførsel.

«Stikk ditt sverd på plass igjen»

Den natten da Jesus ble forrådt og arrestert, drog én av hans disipler sverdet for å forsvare  ham. Jesus befalte ham: «Stikk ditt sverd på plass igjen, for alle som griper til sverd, skal omkomme ved sverd.» (Matteus 26: 52) Neste morgen sa Jesus til Pontius Pilatus: «Mitt rike er ikke en del av denne verden. Hvis mitt rike var en del av denne verden, ville mine tjenere ha kjempet for at jeg ikke skulle bli overgitt til jødene. Men nå er mitt rike ikke herfra.» (Johannes 18: 36) Har denne læren praktisk verdi?

Hvordan forholdt de første kristne seg til Jesu lære om ikke å ty til vold? I boken The Early Christian Attitude to War sies det: «Ettersom den [Jesu lære] ikke tillot at man øvde noen form for vold og skadet andre, tillot [den] åpenbart heller ikke krigføring . . . De første kristne tok Jesus på ordet og oppfattet hans formaning om å være milde og avstå fra vold, bokstavelig. De så på sin religion som nær forbundet med fred. De fordømte på det sterkeste krigføring på grunn av all den blodsutgytelse som krig fører med seg.» Så annerledes historien hadde vært om alle som kalte seg kristne, virkelig fulgte denne læren!

Du kan dra nytte av Jesu lære

Som vi har sett av disse eksemplene, er Jesu lære tiltalende, enkel og virkningsfull. Det er nyttig for alle mennesker å bli kjent med Jesu lære og leve etter den. *

Jehovas vitner der du bor, vil gjerne hjelpe deg med å finne ut hvordan du kan dra nytte av den beste undervisning som noe menneske har gitt. Du er hjertelig velkommen til å ta kontakt med dem eller skrive til Jehovas vitner, Gaupeveien 24, 1914 Ytre Enebakk.

[Fotnote]

[Bilde på side 5]

«Deres himmelske Far før dem»

[Bilde på side 7]

Jesu lære kan ha god innvirkning på deg