Samson seirer med styrke fra Jehova

ONDSKAPSFULLE fangevoktere stikker ut øynene hans og setter ham til å utføre tvangsarbeid. Så henter de ham fra fangehuset og fører ham inn i et hedensk tempel for at han skal være til forlystelse for folkemengden. De stiller ham opp framfor tusener av tilskuere og driver gjøn med ham. Denne fangen er ikke noen forbryter, og han er heller ikke hærfører for en fiendtlig styrke. Han tilber Jehova og har tjent som dommer i Israel i 20 år.

Hvordan hadde det seg at Samson — den sterkeste mann som noen gang har levd — ble ydmyket på en slik måte? Ville hans usedvanlige styrke redde ham? Hvor fikk Samson sin styrke fra? Kan vi lære noe av beretningen om ham, og i tilfelle hva?

Han skal «ta ledelsen i å frelse Israel»

Israelittene hadde gang på gang vendt seg bort fra den sanne tilbedelse. Så da de ’igjen begynte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, gav Jehova dem i filisternes hånd i førti år’. — Dommerne 13: 1.

Beretningen om Samson begynte da Jehovas engel viste seg for den barnløse hustruen til israelitten Manoah og fortalte henne at hun skulle føde en sønn. Engelen sa til henne: «Ingen rakekniv må komme på hans hode, for en Guds nasireer skal barnet være fra det forlater mors liv; og han er den som skal ta ledelsen i å frelse Israel av filisternes hånd.» (Dommerne 13: 2—5) Før Samson ble unnfanget, hadde Jehova bestemt at Samson skulle få en helt spesiell oppgave. Fra det øyeblikk han ble født, skulle han være en nasireer — en som var tatt ut med tanke på en bestemt slags hellig tjeneste.

Hun er «akkurat den rette i mine øyne»

Samson ble «stadig større, og Jehova fortsatte å velsigne ham». (Dommerne 13: 24) En dag kom Samson til sin far og sin mor og sa: «Jeg har sett en kvinne i Timnah, en av filisternes døtre, og la meg nå få henne til hustru.» (Dommerne 14: 2) Tenk deg hvor forferdet de må ha blitt. I stedet for å utfri israelittene av undertrykkernes hånd ønsket sønnen deres å inngå ekteskapsallianse med  dem. Det var i strid med Guds lov å gifte seg med en kvinne som tilbad hedenske guder. (2. Mosebok 34: 11—16) Foreldrene sa derfor: «Finnes det ingen kvinne blant dine brødres døtre og blant hele mitt folk, ettersom du går for å ta deg en hustru fra de uomskårne filisterne?» Men Samson sa til sin far: «Det er henne du må la meg få, for hun er akkurat den rette i mine øyne.» — Dommerne 14: 3.

Hvorfor var denne filisterkvinnen «akkurat den rette» for Samson? Ikke fordi hun var «vakker, inntagende, tiltrekkende,» sier oppslagsverket McClintock og Strongs Cyclopedia, «men fordi hun tjente et formål, eller en hensikt». Hvilken hensikt? Dommerne 14: 4 sier at Samson «søkte en anledning til strid mot filisterne». Dette var Samsons hensikt med å vise interesse for denne kvinnen. Da Samson ble voksen, «begynte Jehovas ånd å drive ham», eller få ham til å gå til handling. (Dommerne 13: 25) Det var Jehovas ånd som stod bak Samsons uvanlige valg av kone og hele hans gjerning som dommer i Israel. Fikk Samson den anledningen han prøvde å skaffe seg? La oss først se hvordan Jehova forsikret Samson om at han hadde Hans støtte.

Samson var på vei til Timnah, den byen som hans tilkommende kone kom fra. Bibelen sier: «Da han kom så langt som til Timnahs vingårder, se, da kom en ungløve med manke brølende imot ham. Da begynte Jehovas ånd å virke på ham, så han rev den i stykker.» Dette var et bemerkelsesverdig uttrykk for styrke, og det skjedde da Samson var alene. Det var ingen øyenvitner til stede. Var det slik Jehova forsikret Samson om at han som nasireer ville klare å utføre sitt gudgitte oppdrag? Det sier ikke Bibelen noe om, men Samson forstod utvilsomt at han ikke hadde gjort dette i egen styrke. Styrken måtte ha kommet fra Gud. Han kunne stole på at Jehova ville hjelpe ham i det arbeidet som lå foran ham. Styrket av hendelsen med løven, drog Samson «videre nedover og begynte å snakke med kvinnen; og hun var fremdeles den rette i [hans] øyne». — Dommerne 14: 5—7.

Da Samson senere vendte tilbake for å ta kvinnen med hjem, «gjorde han en avstikker for å se på åtselet av løven, og se, det var en bisverm i løvens døde kropp, og honning». I bryllupet kom Samson til å tenke på dette og framsatte denne gåten for 30 filistiske brudesvenner: «Fra en som eter, utgikk noe å ete, og fra den sterke utgikk noe søtt.» Hvis de kunne fortelle ham løsningen på gåten, skulle han gi dem 30 underkledninger og 30 sett klær. Hvis ikke, måtte de gi ham det samme. Filisterne funderte på gåten i tre  dager. Den fjerde dagen begynte de å true Samsons kone. De sa til henne: «Narr din mann, så han forteller oss løsningen på gåten. Ellers brenner vi deg og din fars hus opp med ild.» Noe så grusomt! Tenk hvor farlig situasjonen var for de undertrykte israelittene når filisterne kunne true sine egne på denne måten! — Dommerne 14: 8—15.

Den vettskremte kvinnen presset Samson til å røpe svaret. Hun fortalte det straks til brudesvennene og handlet på den måten både ukjærlig og illojalt mot Samson. De løste gåten, og Samson forstod hvorfor. Han sa til dem: «Hvis dere ikke hadde pløyd med min kvige, hadde dere ikke løst min gåte.» Samson fikk nå den muligheten han hadde ventet på. «Jehovas ånd begynte å virke på ham, så han gikk ned til Asjkalon og slo i hjel tretti av deres menn og tok det han kledde av dem, og gav antrekkene til dem som hadde fortalt løsningen på gåten.» — Dommerne 14: 18, 19.

Var det et ønske om hevn som fikk Samson til å handle slik han gjorde? Nei. Det var Jehova Gud som grep inn ved hjelp av sin utvalgte befrier. Gjennom Samson satte Jehova i gang en kamp mot sitt folks grusomme undertrykkere. Denne kampen måtte fortsette. Den neste muligheten oppstod da Samson gikk for å besøke sin kone.

Samson kjemper alene

Da Samson kom tilbake til Timnah, oppdaget han at faren til hans kone hadde giftet henne bort til en annen mann, i den tro at Samson hatet henne. Samson gav nå inntrykk av å være ydmyket. Han fanget 300 rever og bandt to og to sammen og satte en fakkel mellom halene. Da de ble sluppet løs, antente de kornåkrer, vingårder og olivenlunder, slik at filisternes tre viktigste årsavlinger ble ødelagt. De rasende filisterne handlet grusomt. Ettersom de mente at det var Samsons kone og faren hennes som var skyld i dette, brente de dem opp. Deres barbariske hevn tjente Samsons hensikt. Han på sin side tok til å slå dem så det ble et stort mannefall. — Dommerne 15: 1—8.

Forstod israelittene at det var Jehova Gud som velsignet Samson, og samarbeidet de med ham om å gjøre slutt på filisternes undertrykkelse? Nei, overhodet ikke. For å unngå vanskeligheter sendte mennene i Juda 3000 mann for at de skulle pågripe Guds utvalgte leder og utlevere ham til hans fiender. Men israelittenes illojalitet gav Samson en anledning til å påføre fiendene enda større tap. Idet han skulle utleveres til filisterne, begynte «Jehovas ånd . . . å virke på ham, og reipene som var om armene hans, ble som lintråder som er blitt svidd i ild, slik at båndene smeltet av hendene hans». Han tok så opp et kjeveben av et esel og slo ned tusen mann med det. — Dommerne 15: 10—15.

Samson påkalte Jehova og sa: «Det var du som gav denne store frelsen i din tjeners hånd; og skal jeg nå dø av tørst, og skal jeg falle i de uomskårnes hånd?» Jehova hørte Samsons bønn og besvarte den. «Da kløvde Gud en morterformet hulning . . . , og vann begynte å komme ut av den, og han gav seg til å drikke, og deretter vendte hans ånd tilbake, og han livnet til.» — Dommerne 15: 18, 19.

Samson var målbevisst i sin kamp mot filisterne. Da han tok inn hos en prostituert kvinne i Gaza, var det med tanke på at han skulle kjempe mot Guds fiender. Samson var i en fiendtlig by og trengte losji for natten, og det kunne han få hos den prostituerte kvinnen. Samson hadde ingen umoralske baktanker med dette. Han forlot kvinnens hus ved midnatt, grep så fatt i byportene og de to sidestolpene og bar dem opp på toppen av et fjell i nærheten av Hebron, som lå omkring 60 kilometer unna. Gud godkjente det han gjorde, og gav ham styrke til å klare det. — Dommerne 16: 1—3.

Den måten den hellige ånd virket på i Samsons tilfelle, var helt spesiell på grunn av de  uvanlige omstendighetene. Trofaste tjenere for Gud i vår tid kan imidlertid også få kraft av den hellige ånd. Jesus forsikret sine etterfølgere om at Jehova ville «gi hellig ånd til dem som ber ham». — Lukas 11: 13.

Hvorfor ’vek Jehova fra Samson’?

Så ble Samson forelsket i en kvinne som het Dalila. Filisternes fem aksefyrster var så ivrige etter å rydde Samson av veien at de bad Dalila om hjelp. De kom til henne og sa: «Narr ham og skaff deg innblikk i hva hans store styrke skyldes, og hvordan vi kan få overtaket over ham.» Hver av de fem aksefyrstene bestakk henne ved å tilby henne «ett tusen ett hundre sølvstykker». — Dommerne 16: 4, 5.

Hvis disse sølvstykkene var sekler, var dette tilbudet på 5500 sekel en kolossal sum. Abraham betalte 400 sekel for et gravsted til sin kone, og en slave ble solgt for bare 30 sekel. (1. Mosebok 23: 14—20; 2. Mosebok 21: 32) Det at aksefyrstene — som styrte som fyrster i fem filisterbyer — prøvde å appellere til Dalilas griskhet og ikke til hennes etniske lojalitet, kan tyde på at hun kanskje var israelittisk. Uansett tok Dalila imot tilbudet.

Tre ganger gav Samson Dalila villedende svar på spørsmålene hennes, og tre ganger forrådte hun ham ved å prøve å overlate ham til hans fiender. Men «det skjedde, fordi hun hele tiden presset ham med sine ord og stadig maste på ham, at hans sjel ble så utålmodig at han kunne dø». Samson fortalte henne til slutt hva som var årsaken til hans usedvanlige styrke — håret hans var aldri blitt klipt. Hvis det ble klipt, ville han bli svak og bli som alle andre mennesker. — Dommerne 16: 6—17.

Dette førte til ulykke for Samson. Dalila sørget for at han havnet i en situasjon som gjorde at håret hans kunne bli raket av. Men Samsons krefter lå ikke i håret hans rent bokstavelig. Det var rett og slett et symbol på det spesielle forholdet han stod i til Gud fordi han var nasireer. Fordi Samson hadde tillatt seg å komme i en situasjon som påvirket hans nasireerstand — håret hans var blitt raket av — ’vek Jehova fra ham’. Filisterne overmannet nå Samson, de blindet ham, og de satte ham i fangehuset. — Dommerne 16: 18—21.

Dette lærer oss noe viktig. Bør ikke vi betrakte vårt forhold til Jehova som noe svært verdifullt? Kan vi vente at Gud skal fortsette å velsigne oss hvis vi går på akkord med vår kristne innvielse på noen måte?

«La min sjel dø sammen med filisterne»

De triumferende filisterne takket sin gud Dagon for Samsons nederlag. Under seiersfesten førte de fangen til Dagons tempel. Men Samson visste hva som var den egentlige grunnen til at han hadde lidd nederlag. Han forstod hvorfor Jehova hadde forlatt ham, og han må ha gremmet seg over sitt feilgrep. Mens Samson hadde sittet i fangehuset, hadde håret hans begynt å vokse seg kraftig igjen. Hva ville han foreta seg nå som han stod framfor flere tusen filistere?

«Suverene Herre Jehova, jeg ber deg, kom meg i hu, og styrk meg, det ber jeg deg om, bare denne ene gangen, du den sanne Gud, og la meg hevne meg på filisterne med hevn for ett av mine to øyne,» bad Samson. Så presset han seg mot bygningens to midtsøyler, og «han [bøyde] seg med kraft». Hva ble resultatet? «Huset begynte å falle over aksefyrstene og over alt folket som var i det, slik at de døde som han drepte ved sin død, var flere enn dem han hadde drept i løpet av sin levetid.» — Dommerne 16: 22—30.

Når det gjelder fysisk styrke, var Samson uten like blant mennesker. Hans mektige gjerninger var virkelig bemerkelsesverdige. Men det viktigste er at Samson er blant dem som i Jehovas Ord blir regnet for å ha hatt en sterk tro. — Hebreerne 11: 32—34.

[Bilde på side 26]

Hvor fikk Samson sin styrke fra?