Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra 1. Samuelsbok

ÅRET er 1117 fvt. Det har gått cirka 300 år siden Josva fullførte erobringen av det lovte land. Israels eldste kommer til Jehovas profet og ber om noe utenom det vanlige. Profeten legger saken fram for Jehova i bønn, og Jehova lar dem få det som de vil. Dette markerer slutten på dommertiden og begynnelsen på tiden med jordiske konger. Første Samuelsbok i Bibelen forteller om spennende hendelser rundt dette vendepunktet i Israels historie.

Første Samuelsbok ble skrevet av Samuel, Natan og Gad og omspenner en periode på 102 år, fra 1180 til 1078 fvt. (1. Krønikebok 29: 29) Boken forteller om fire av Israels ledere. To tjener som dommere, to som konger. To er lydige mot Jehova, to er det ikke. Vi blir også kjent med to eksemplariske kvinner og med en modig, men mild kriger. Disse eksemplene kan lære oss mye nyttig om hvilke holdninger og handlinger vi bør etterligne, og hvilke vi bør unngå. Innholdet i 1. Samuelsbok kan derfor ha stor innvirkning på våre tanker og handlinger. — Hebreerne 4: 12.

SAMUEL OVERTAR SOM DOMMER ETTER ELI

(1. Samuelsbok 1: 1 til 7: 17)

Det er tid for innsamlingshøytiden, og Hanna, som bor i Rama, er fra seg av glede. * Jehova har besvart hennes bønner, og hun har født en sønn. Hanna holder sitt løfte og tar med seg sønnen Samuel til «Jehovas hus». Der blir gutten «en tjener for Jehova hos presten Eli». (1. Samuelsbok 1: 24; 2: 11) Mens Samuel fortsatt er veldig ung, taler Jehova til ham og kunngjør dommen over Elis hus. Etter hvert som Samuel blir eldre, anerkjenner alle i Israel ham som Jehovas profet.

Med tiden drar filisterne opp mot Israel. De tar paktens ark og dreper Elis to sønner. Da Eli, som er en gammel mann, får høre om dette, dør han. Han har «dømt Israel i førti år». (1. Samuelsbok 4: 18) Det får katastrofale følger for filisterne å være i besittelse av Arken, så de leverer den tilbake til israelittene. Samuel dømmer nå i Israel, og det er fred i landet.

Svar på bibelske spørsmål:

2: 10 — Hvordan kunne Hanna be om at Jehova måtte «gi sin konge styrke», når det ikke var noen jordisk konge i Israel? Det var forutsagt i Moseloven at israelittene skulle få en jordisk konge. (5. Mosebok 17: 14—18) I den profetien som Jakob kom med på dødsleiet, sa han: «Septeret [et symbol på kongemyndighet] skal ikke vike fra Juda.» (1. Mosebok 49: 10) Dessuten hadde Jehova sagt om Sara, israelittenes stammor: «Konger over folkeslag skal komme fra henne.» (1. Mosebok 17: 16) Hanna bad derfor for en framtidig konge.

3: 3 — Sov Samuel virkelig i Det aller helligste? Nei, det gjorde han ikke. Samuel var en kehatittisk levitt som ikke tilhørte presteslekten. (1. Krønikebok 6: 33—38) Han hadde derfor ikke lov til å «gå inn og se de hellige ting». (4. Mosebok 4: 17—20) Den eneste delen av helligdommen som Samuel hadde adgang til, var tabernaklets forgård. Det må ha vært der han sov. Eli sov tydeligvis også et eller annet sted i forgården. Med uttrykket «der Guds ark  stod», siktes det tydeligvis til hele tabernakelområdet.

7: 7—9, 17 — Hvordan kunne Samuel frambære et brennoffer i Mispa og sette opp et alter i Rama, når ofre skulle frambæres regelmessig bare på det stedet Jehova utvalgte? (5. Mosebok 12: 4—7, 13, 14; Josva 22: 19) Etter at den hellige Arken var blitt fjernet fra tabernaklet i Sjilo, fantes det ikke lenger noe vitnesbyrd om Jehovas nærvær der. Som Guds representant ofret derfor Samuel et brennoffer i Mispa, og han fikk også oppført et alter i Rama. Jehova godkjente tydeligvis disse handlingene.

Hva vi kan lære:

1: 11, 12, 21—23; 2: 19. Hanna bad inderlige bønner til Gud, hun var ydmyk, hun viste takknemlighet for Jehovas godhet, og hun bevarte sin morsfølelse. Hun er derfor et godt eksempel for alle gudfryktige kvinner.

1: 8. Elkana var virkelig et godt eksempel med hensyn til å styrke andre med ord. (Job 16: 5) Uten å bebreide den nedtrykte Hanna spurte han henne først: «Hvorfor er ditt hjerte bedrøvet?» Dette oppmuntret henne til å fortelle hvordan hun følte det. Så forsikret han henne om at han var glad i henne, ved å si: «Er ikke jeg mer for deg enn ti sønner?»

2: 26; 3: 5—8, 15, 19. Når vi fortsetter å utføre det arbeidet Gud har gitt oss, benytter oss av den åndelige opplæringen vi kan få, og er høflige og viser andre respekt, kan vi bli «bedre likt», både av Gud og av mennesker.

4: 3, 4, 10. Ikke engang en så hellig gjenstand som paktens ark var noen magisk lykkebringer som kunne beskytte folket. Vi må ’vokte oss for avguder’. — 1. Johannes 5: 21.

ISRAELS FØRSTE KONGE — GOD ELLER DÅRLIG?

(1. Samuelsbok 8: 1 til 15: 35)

Samuel er trofast mot Jehova hele livet, men sønnene hans vandrer ikke på Jehovas veier. Da de eldste i Israel ber om å få en jordisk konge, lar Jehova dem få det. Samuel følger Jehovas anvisning og salver Saul, en vakker benjaminitt, til konge. Saul styrker sin stilling som konge ved å slå ammonittene.

Sauls modige sønn Jonatan slår en filistisk garnison. Filisterne kommer opp mot Israel med en veldig hær. Saul blir skrekkslagen. Han er ulydig og frambærer selv et brennoffer. Den modige Jonatan tar bare med seg sin våpensvenn og angriper enda en av filisternes forposter. Saul kommer imidlertid med en ubetenksom ed som fører til at virkningen av seieren blir redusert. Han går «i gang med å føre krig rundt omkring mot alle sine fiender». (1. Samuelsbok 14: 47) Men da han slår amalekittene, er han ulydig mot Jehova, for han sparer det som var blitt «viet til tilintetgjørelse». (3. Mosebok 27: 28, 29) Jehova forkaster derfor Saul som konge.

Svar på bibelske spørsmål:

9: 9 — Hva viser uttalelsen «den som i dag kalles profet, ble i tidligere tider gjerne kalt seer»? Den kan antyde at uttrykket «seer» på Samuels tid og i kongetiden i Israel ble erstattet av uttrykket «profet» fordi profetene fikk en mer fremtredende rolle da. Samuel regnes som den første i rekken av profetene. — Apostlenes gjerninger 3: 24.

14: 24—32, 44, 45 — Mistet Jonatan Guds gunst da han handlet i strid med Sauls ed og spiste honning? Det ser ikke ut til at Jonatan pådrog seg Guds mishag ved å gjøre dette. For det første visste ikke Jonatan om sin fars ed. Dessuten førte denne eden, som var motivert enten av en falsk iver eller av et feilaktig syn på kongemakt, til problemer for folket. Hvordan kunne vel Gud godkjenne en slik ed? Jonatan var villig til å ta straffen for å ha handlet i strid med den, men livet hans ble spart.

15: 6 — Hvorfor viste Saul kenittene spesiell godhet? Kenittene var etterkommere av Moses’ svigerfar. De hjalp israelittene etter at de hadde brutt opp fra Sinai-fjellet. (4. Mosebok  10: 29—32) I landet Kanaan bosatte kenittene seg en periode hos Judas sønner. (Dommerne 1: 16) Selv om kenittene senere bodde sammen med amalekittene og forskjellige andre folkeslag, fortsatte de å stå på vennskapelig fot med Israel. Saul hadde derfor god grunn til å spare kenittene.

Hva vi kan lære:

9: 21; 10: 22, 27. I sin første tid som konge var Saul beskjeden og ydmyk. Det hjalp ham til å la være å handle overilt da noen ’udugelige menn’ ikke aksepterte hans kongeverdighet. En slik holdning kan i høy grad hjelpe oss til å unngå ufornuftig oppførsel.

12: 20, 21. La aldri «de uvirkelige» — for eksempel tillit til mennesker, tillit til nasjonenes militære styrke eller avgudsdyrkelse — få deg bort fra å tjene Jehova.

12: 24. En nøkkel til å bevare vår ærefrykt for Jehova og til å tjene ham av hele vårt hjerte er å se «hvilke store ting han har gjort» for sitt folk både i gammel og i nyere tid.

13: 10—14; 15: 22—25, 30. Vær på vakt mot formastelighet — som kan komme til uttrykk enten ved ulydige handlinger eller ved en stolt holdning. — Ordspråkene 11: 2.

EN GJETERGUTT BLIR VALGT TIL KONGE

(1. Samuelsbok 16: 1 til 31: 13)

Samuel salver David av Juda stamme til å bli den neste kongen. Kort tid etter dreper David filisterkjempen Goliat med bare en stein fra sin slynge. David og Jonatan blir nære venner. Saul setter David over sine krigere. Som en reaksjon på Davids mange seirer synger kvinnene i Israel: «Saul har slått sine tusener og David sine titusener.» (1. Samuelsbok 18: 7) Saul blir fylt av misunnelse og prøver å drepe David. Etter at Saul har angrepet David tre ganger, flykter David, og han blir en flyktning.

I løpet av de årene David er på flukt, sparer han Sauls liv to ganger. Han treffer også den vakre Abigajil, som han senere gifter seg med. Da filisterne kommer opp mot Israel, søker Saul Jehovas veiledning. Men Jehova har forlatt ham. Samuel er død. Saul er desperat og rådspør et åndemedium. Hun forteller Saul at han kommer til å bli drept i kampen mot filisterne. I slaget blir Saul alvorlig såret, og sønnene hans blir drept. Beretningen avslutter med at Saul dør som en dårlig konge. David holder seg fremdeles skjult.

Svar på bibelske spørsmål:

16: 14 — Hva slags ond ånd var det som skremte Saul? Den onde ånd som berøvet Saul hans fred i sinnet, var de dårlige tilbøyelighetene i hans hjerte og sinn — hans indre trang til å gjøre det som var galt. Da Jehova tok bort sin hellige ånd, gav den ikke lenger Saul noen beskyttelse. Det var altså Sauls egen onde ånd som styrte ham. Siden Jehova tillot at denne ånden kom istedenfor Hans hellige ånd, blir den kalt «en ond ånd fra Jehova».

17: 55—58 — Hvorfor spurte Saul hvem David var sønn av, i betraktning av det som står i 1. Samuelsbok 16: 17—23? Det var ikke bare navnet på Davids far Saul ville vite. Høyst  sannsynlig ville han vite hva slags mann det var som var far til en gutt som nettopp hadde utført den bragd å drepe en kjempe.

Hva vi kan lære:

16: 6, 7. Vi må prøve å se andre slik Jehova ser dem, og ikke la oss imponere av deres ytre eller være raske med å dømme dem.

17: 47—50. Vi kan være modige når vi møter motstand eller forfølgelse fra goliatlignende fiender, for «striden hører Jehova til».

18: 1, 3; 20: 41, 42. Vi kan finne sanne venner blant dem som elsker Jehova.

21: 12, 13. Jehova venter at vi bruker vår tenkeevne og våre forstandsevner når vi kommer opp i vanskelige situasjoner i livet. Han har gitt oss sitt inspirerte Ord, som gir klokskap, kunnskap og tenkeevne. (Ordspråkene 1: 4) Vi kan også få hjelp av utnevnte kristne eldste.

24: 6; 26: 11. David er virkelig et godt eksempel med hensyn til å vise oppriktig respekt for Jehovas salvede.

25: 23—33. Abigajil er et godt eksempel ved sin fornuft.

28: 8—19. De onde ånder, som prøver å villede og skade mennesker, kan gi seg ut for å være bestemte døde personer. Vi må ta avstand fra alle former for spiritisme. — 5. Mosebok 18: 10—12.

30: 23, 24. Denne avgjørelsen, som er basert på 4. Mosebok 31: 27, viser at Jehova setter pris på dem som tjener i mindre fremtredende stillinger i menigheten. La oss uansett hva vi gjør, arbeide «med det av hele [vår] sjel, som for Jehova og ikke for mennesker». — Kolosserne 3: 23.

Hva er «bedre enn slaktoffer»?

Hvilken grunnleggende sannhet blir framhevet i beretningene om Eli, Samuel, Saul og David? Det er denne: «Å adlyde er bedre enn slaktoffer, å gi akt er bedre enn fettet av værer; for opprørskhet er det samme som spådomssynd, og å trenge seg formastelig fram er det samme som å bruke mystisk kraft og terafim-bilder.» — 1. Samuelsbok 15: 22, 23.

Vi er virkelig privilegerte som får være med på det verdensomfattende arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler. Når vi frambærer «våre leppers unge okser» for Jehova, må vi gjøre vårt beste for å adlyde den veiledningen han gir i sitt skrevne Ord og gjennom den jordiske delen av sin organisasjon. — Hosea 14: 2; Hebreerne 13: 15.

[Fotnote]

[Bilde på side 23]

Israels første konge forandret seg fra å være ydmyk og beskjeden til å bli stolt og formastelig

[Bilde på side 24]

Hva kan vi ha tillit til når vi møter motstand fra goliatlignende fiender?