Våre barn — en dyrebar arv
Våre barn — en dyrebar arv
«Se, sønner er en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn.» — SALME 127: 3.
1. Hvordan ble det første menneskebarn til?
TENK over det mirakel som Jehova Gud gjorde mulig ved den måten han skapte den første mann og den første kvinne på. Både Adam og Eva bidrog med en del av seg selv som utviklet seg i Evas morsliv og ble et nytt menneske — det første menneskebarn. (1. Mosebok 4: 1) Den dag i dag er det som skjer når et barn blir unnfanget og født, noe som fyller oss mennesker med undring, og det nyfødte barn blir av mange omtalt som intet mindre enn et mirakel.
2. Hvorfor kan det sies at det som skjer i en gravid kvinnes morsliv, er et mirakel?
2 Cirka 270 dager etter at en eggcelle og en sædcelle har smeltet sammen, har den befruktede eggcellen vokst til et barn som består av billioner av celler. Den opprinnelige befruktede cellen inneholder all den informasjonen som trengs for å danne mer enn 200 forskjellige slags celler. I samsvar med denne helt spesielle informasjonen, som ingen mennesker fullt ut forstår, utvikler disse utrolig kompliserte cellene seg i akkurat riktig rekkefølge og på riktig måte. Resultatet blir et nytt, levende menneske!
3. Hvorfor er mange tenkende mennesker enige i at det må være Gud som har gjort fosterutviklingen mulig?
3 Hvem er det som egentlig har dannet det nyfødte barnet? Det er klart at det må være Skaperen av selve livet. Salmisten sang: «Kjenn at Jehova er Gud. Det er han som har dannet oss, og ikke vi selv.» (Salme 100: 3) Dere foreldre vet at det ikke er fordi dere har spesielle evner, at dere har fått et nytt, dyrebart lite vesen i familien. Det må være en allvis Gud som står bak det mirakel som fosterutviklingen er. I tusener av år har tenkende mennesker gitt Den Store Skaper æren for det som skjer når et barn blir til inne i mors liv. Er du blant dem som gir Skaperen æren for dette? — Salme 139: 13—16.
4. Hvilken svakhet har noen mennesker, men hvordan forholder det seg med Jehova?
4 Men er Jehova en følelseskald Skaper, en som bare har satt i gang en biologisk prosess som gjør at menn og kvinner kan få barn? Noen mennesker er følelseskalde, men Jehova er det aldri. (Salme 78: 38—40) I Salme 127: 3 sies det: «Se, sønner [og døtre] er en arv fra Jehova; livsfrukt er en lønn.» Vi skal nå se nærmere på hva som ligger i ordet «arv», og hva dette kan lære oss.
En arv og en lønn
5. Hvorfor sier Bibelen at barn er en arv?
5 En arv er som en gave. Foreldre arbeider ofte lenge og hardt for at barna deres skal få en arv. Arven kan bestå i penger, eiendom eller kanskje noe som foreldrene er spesielt glad i. Uansett er arven et vitnesbyrd om foreldrenes kjærlighet. Vi leste nettopp at barn er en arv som Gud har gitt foreldrene. Barna er en kjærlig gave fra ham. Hvis du har barn, kan du da si at du betrakter dem som en gave som universets Skaper personlig har betrodd deg? Viser du i handling at det er slik du ser på barna dine?
6. Hva var Guds hensikt med å sette mennesker i stand til å få barn?
6 Jehovas hensikt med å gi denne gaven var at jorden skulle bli befolket med etterkommere av Adam og Eva. (1. Mosebok 1: 27, 28; Jesaja 45: 18) Jehova har skapt hver enkelt av englene, som det finnes millioner av, men han har ikke skapt hvert enkelt menneske. (Salme 104: 4; Åpenbaringen 4: 11) Han valgte i stedet å skape menneskene med evnen til å få barn som lignet foreldrene. For et enestående privilegium det er for en mor og en far å frambringe og dra omsorg for et slikt nytt menneske! Dere foreldre, takker dere Jehova for at han har gjort det mulig for dere å få denne dyrebare ’arven’?
Lær av Jesu eksempel
7. Hvordan har Jesus i motsetning til det noen foreldre gjør, vist interesse og omsorg for «menneskebarna»?
7 Det er dessverre ikke alle foreldre som betrakter barna sine som en arv og en lønn. Mange viser liten omsorg for barna. Slike foreldre gjenspeiler ikke den holdning som Jehova og hans Sønn har. (Salme 27: 10; Jesaja 49: 15) Tenk på den interesse som Jesus viste barn. Bibelen viser at han allerede før han kom til jorden som menneske — da han var en mektig åndeskapning i himmelen — «hadde [sin] fryd i menneskebarna». (Ordspråkene 8: 31, Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85) Hans kjærlighet til menneskene var så stor at han villig gav sitt liv som en løsepenge, slik at vi kan få evig liv. — Matteus 20: 28; Johannes 10: 18.
8. Hvordan var Jesus et godt eksempel for foreldre?
8 Mens Jesus var på jorden, var han et særlig godt eksempel for foreldre. Tenk over det han gjorde. Han tok seg tid til å være sammen med barn, også når han hadde det travelt og befant seg i stressende situasjoner. Han betraktet barn som lekte på torget, og i sin undervisning nevnte han trekk ved disse barnas atferd. (Matteus 11: 16, 17) På sin siste reise til Jerusalem visste Jesus at det var like før han skulle bli utsatt for store lidelser og bli drept. Så da folk kom med små barn til ham, prøvde disiplene å hindre barna i å komme bort til ham, kanskje i et forsøk på å beskytte ham mot ekstra stress. Men Jesus irettesatte disiplene. Han viste at han ’hadde sin fryd i menneskebarna’ da han sa: «La de små barna komme til meg; forsøk ikke å hindre dem.» — Markus 10: 13, 14.
9. Hvorfor kan det vi gjør, ha enda større betydning enn det vi sier?
9 Vi kan lære av Jesu eksempel. Hvordan reagerer vi når barn kommer til oss og vi er travelt opptatt med noe? Reagerer vi slik Jesus gjorde? Det barn trenger, særlig fra foreldrene, er det som Jesus var villig til å gi dem, nemlig tid og oppmerksomhet. Det at dere foreldre forteller barna deres at dere er glad i dem, er viktig. Men gjerninger sier mer enn ord. Deres kjærlighet til barna kommer tydeligere til uttrykk i det dere gjør, enn i det dere sier. Den kommer til uttrykk i den tid dere bruker på å være sammen med dem, og i den oppmerksomhet og omsorg dere viser dem. Men selv om dere gjør mye for barna, er det ikke sikkert at dere oppnår konkrete resultater — iallfall ikke så raskt som dere håper. Det er nødvendig å være tålmodig. Vi kan lære tålmodighet hvis vi etterligner den måten Jesus behandlet disiplene sine på.
Jesu tålmodighet og hengivenhet
10. Hvordan lærte Jesus disiplene om ydmykhet, og gav dette de ønskede resultatene med én gang?
10 Jesus var klar over at disiplene hans kaptes om å få den mest betydningsfulle stillingen. En dag da han var kommet til Kapernaum sammen med disiplene, spurte han dem: «’Hva diskuterte dere på veien?’ De tidde, for på veien hadde de diskutert seg imellom hvem som var størst.» I stedet for å irettesette dem strengt var Jesus tålmodig med dem og gav dem anskuelsesundervisning som skulle lære dem ydmykhet. (Markus 9: 33—37) Gav dette de resultatene han håpet på? Ikke med én gang. Omkring seks måneder senere fikk Jakob og Johannes sin mor til å be Jesus om å gi dem fremtredende stillinger i Riket. Igjen korrigerte Jesus tålmodig deres tankegang. — Matteus 20: 20—28.
11. a) Hvilken triviell oppgave var det ingen av Jesu apostler som ville utføre? b) Hva gjorde Jesus, og oppnådde han gode resultater der og da?
11 Kort tid etter denne hendelsen i år 33 skulle jødene feire påske, og Jesus møttes med sine tolv apostler i et privat hus. Etter at de var kommet opp på det rommet hvor de skulle feire høytiden, var det ingen av apostlene som tok initiativet til å vaske de andres støvete føtter — en triviell oppgave som normalt ble utført av en tjener eller en av kvinnene i huset. (1. Samuelsbok 25: 41; 1. Timoteus 5: 10) Så bedrøvet Jesus må ha blitt da han så at hans disipler fremdeles var svært opptatt av stilling og rang! Jesus vasket føttene til dem alle og oppfordret dem deretter inntrengende til å etterligne ham ved å tjene andre. (Johannes 13: 4—17) Fulgte de oppfordringen? Bibelen sier at det senere den kvelden oppstod «en heftig diskusjon blant dem om hvem av dem som syntes å være størst». — Lukas 22: 24.
12. Hvordan kan foreldre etterligne Jesus i sine bestrebelser på å undervise barna?
12 Dere som har barn og sannsynligvis har opplevd at barna ikke alltid gjør som dere sier, kan sikkert sette dere inn i hvordan Jesus må ha følt det. Men legg merke til at han ikke oppgav apostlene selv om de var trege til å rette på sine feil. Med tiden bar hans tålmodighet frukt. (1. Johannes 3: 14, 18) Dere foreldre bør etterligne Jesu kjærlighet og tålmodighet. Gi aldri opp i deres bestrebelser på å undervise barna.
13. Hvorfor bør en far eller mor ikke bryskt avvise et barn som kommer for å spørre om noe?
13 Barn og unge må kunne føle at foreldrene deres elsker dem og er interessert i dem. Jesus ville gjerne vite hva hans disipler tenkte, så han lyttet når de hadde spørsmål. Han spurte dem hva de mente om visse ting. (Matteus 17: 25—27) Ja, det å gi god undervisning innebærer at man lytter oppmerksomt og viser ekte interesse. Som far eller mor bør du motstå enhver tendens til å avfeie en sønn eller datter som kommer for å spørre om noe, med et bryskt: «Gå vekk! Ser du ikke at jeg har det travelt?» Hvis du virkelig har det travelt, bør barnet få beskjed om at du vil snakke med det senere. Og så må du sørge for at dette blir gjort. Da vil barnet forstå at du virkelig er interessert i det, og det vil lettere betro seg til deg.
14. Hva kan foreldre lære av Jesus med hensyn til å vise barna hengivenhet?
14 Hvordan bør foreldre se på det å vise barna hengivenhet ved å legge armene rundt dem og gi dem en klem? Også på dette område kan vi lære av Jesus. Bibelen sier at «han tok barna i armene sine og begynte å velsigne dem, idet han la hendene på dem». (Markus 10: 16) Hvordan tror du barna likte det? Det var sikkert noe som gjorde dem glade og trygge, og som gjorde at de fikk lyst til å være sammen med Jesus! Hvis det er ekte hengivenhet og kjærlighet mellom dere foreldre og barna deres, er det større sannsynlighet for at de vil reagere positivt på det dere gjør for å oppdra og undervise dem.
Hvor mye tid bør vi bruke på samvær med barna?
15, 16. Hvilket begrep hører man ofte nevnt i forbindelse med barneoppdragelse, og hva er øyensynlig årsaken til at dette begrepet er blitt lansert?
15 Noen har stilt seg tvilende til at barn virkelig trenger at foreldrene er mye sammen med dem og gir dem mye kjærlighet og oppmerksomhet. En av de ideene som er blitt lansert i forbindelse med barneoppdragelse, og som har fått stor utbredelse, er begrepet kvalitetstid. Tilhengerne av denne ideen hevder at barn ikke trenger at foreldrene bruker mye tid på å være sammen med dem, så lenge den tiden barna og foreldrene er sammen, er meningsfylt og godt tilrettelagt og planlagt. Hvor bra er ideen om kvalitetstid, og var det barnas beste man hadde i tankene da man lanserte den?
16 En skribent som hadde snakket med mange barn, sa at «det de ønsket seg mest av foreldrene sine, var mer tid» sammen med dem og «full oppmerksomhet». Legg også merke til denne uttalelsen fra en professor: «Begrepet [kvalitetstid] har oppstått som følge av foreldres skyldfølelse. Folk har gitt seg selv lov til å bruke mindre tid på å være sammen med barna sine.» Hvor mye tid bør vi bruke på samvær med barna våre?
17. Hva har barn behov for at foreldrene gjør?
17 Det sier ikke Bibelen noe om. Men israelittiske foreldre ble oppfordret til å snakke med barna sine når de satt i sitt hus, når de gikk på veien, når de la seg, og når de stod opp. (5. Mosebok 6: 7) Det betyr tydeligvis at foreldrene må kommunisere med barna og lære dem noe hver dag, ved alle anledninger som byr seg.
18. Hvordan brukte Jesus de anledninger som bød seg, til å undervise disiplene sine, og hva kan foreldre lære av dette?
18 Jesus gav på en utmerket måte disiplene sine opplæring når han spiste sammen med dem og reiste sammen med dem, ja, selv når han slappet av sammen med dem. Han brukte alle anledninger til å undervise dem. (Markus 6: 31, 32; Lukas 8: 1; 22: 14) På samme måte bør kristne foreldre være på utkikk etter anledninger til å få og bevare god kontakt med barna sine og til å lære dem å følge Jehovas veier.
Hva vi må lære barna, og hvordan vi bør gjøre det
19. a) Hva mer må foreldrene gjøre enn å ta seg tid til å være sammen med barna? b) Hva må foreldrene først og fremst lære barna?
19 For å gi barna en god oppdragelse er det mer som skal til enn å ta seg tid til å være sammen med dem og undervise dem. Hva barna lærer, er også viktig. Legg merke til hvordan Bibelen understreker hva undervisningen bør omfatte. Den sier: «Disse ord som jeg gir deg befaling om i dag, . . . skal [du] innprente . . . i dine sønner.» Hva er «disse ord», som barn trenger å lære? Det er tydeligvis de ord som nettopp var blitt nevnt, nemlig: «Du skal elske Jehova din Gud av hele ditt hjerte og hele din sjel og hele din virkekraft.» (5. Mosebok 6: 5—7) Jesus sa at dette er det viktigste av alle Jehovas bud. (Markus 12: 28—30) Foreldrene må først og fremst lære barna om Jehova og forklare hvorfor han alene har krav på at vi elsker ham av hele vår sjel.
20. Hva ville Gud at foreldre i gammel tid skulle lære barna sine?
20 Men «disse ord», som foreldrene blir oppfordret til å lære barna, innbefatter mer enn oppfordringen til å elske Gud av hele sitt hjerte. Du vil se at i det foregående kapitlet i 5. Mosebok gjentar Moses de lovene som Gud hadde skrevet på steintavler — De ti bud. Disse lovene innbefatter budene om ikke å lyve, ikke å stjele, ikke å myrde og ikke å begå ekteskapsbrudd. (5. Mosebok 5: 11—22) I gammel tid ble det altså understreket overfor foreldrene hvor viktig det var at de lærte barna moralnormer. Kristne foreldre i vår tid må gi barna sine lignende opplæring for å hjelpe dem til å få en trygg og lykkelig framtid.
21. Hva ligger det i veiledningen om at Guds ord skal innprentes i barna?
21 Legg merke til at foreldrene får vite hvordan de skal lære barna ’disse ordene’, eller disse budene. Det står: «Du skal innprente dem i dine sønner.» Ordet «innprente» betyr «ved stadige formaninger, råd eller lignende legge på hjertet, prøve å lære; innskjerpe». Det Gud her sier, betyr altså at foreldrene må ha et planlagt program for bibelundervisning med det bestemte formål at åndelige verdier skal få en varig plass i barnas sinn og hjerte.
22. Hva fikk israelittene beskjed om å gjøre for å undervise barna sine, og hva innebar dette?
22 Det er foreldrene som må ta initiativet til et slikt opplegg. Bibelen sier: «Du skal binde dem [«disse ord», eller Guds bud] som et tegn på din hånd, og de skal tjene som et pannebånd mellom dine øyne; og du skal skrive dem på dørstolpene i ditt hus og på dine porter.» (5. Mosebok 6: 8, 9) Dette betyr ikke at foreldrene i bokstavelig forstand skal skrive Guds lover på dørstolpene og portene eller binde en avskrift av dem rundt barnas hånd eller mellom øynene deres. Poenget er snarere at de stadig skal minne barna om det Gud har sagt. De skal undervise barna så regelmessig at det er som om barna hele tiden kan se Guds ord for seg.
23. Hva blir drøftet i den artikkelen vi skal gjennomgå neste uke?
23 Hva er det særlig viktig å lære barna? Hvorfor er det viktig at barn i vår tid lærer hvordan de kan beskytte seg selv? Hvilken hjelp er nå tilgjengelig for foreldre som ønsker at undervisningen av barna skal gi best mulig resultater? Disse og andre spørsmål som mange foreldre er opptatt av, blir drøftet i den neste artikkelen.
Hva svarer du?
• Hvorfor bør foreldre betrakte barna sine som dyrebare?
• Hva kan foreldre og andre lære av Jesus?
• Hvor mye tid bør foreldre bruke på å være sammen med barna sine?
• Hva bør barn lære om, og hvordan bør undervisningen foregå?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 10]
Hva kan foreldre lære av den måten Jesus underviste på?
[Bilder på side 11]
Når og hvordan skulle israelittene undervise barna sine?
[Bilder på side 12]
Foreldre skal minne barna sine om det Gud har sagt