Vitenskap og religion — konflikten oppstår
Vitenskap og religion — konflikten oppstår
DEN 70 år gamle astronomen lå på dødsleiet og anstrengte seg for å lese. I hendene holdt han et manuskript som nå var klart for utgivelse. Enten han var klar over det eller ikke, skulle dette verket komme til å revolusjonere menneskenes oppfatning av universet. Det skulle også komme til å utløse en heftig strid innen kristenheten, en kontrovers som vi kan merke ettervirkningene av den dag i dag.
Året var 1543, og den mannen som lå for døden, var den polske katolikken Nicolaus Copernicus. I sitt manuskript med tittelen «Om de himmelske sfærers bevegelse» framholdt han at det var solen, ikke jorden, som var i sentrum av universet. Med et pennestrøk hadde han dermed erstattet det ekstremt kompliserte geosentriske verdensbilde (med jorden i sentrum) med et system som var like elegant som det var enkelt.
Til å begynne med var det lite som tydet på at en konflikt var i emning. Én grunn til det er at Copernicus hadde vært svært forsiktig med å gjøre ideene sine kjent. I tillegg ser det ut til at den katolske kirke, som holdt fast ved det geosentriske verdensbilde, var mer tolerant overfor vitenskapelig spekulasjon på den tiden. Selv paven oppmuntret på det sterkeste Copernicus til å offentliggjøre sitt verk. Da Copernicus omsider gjorde det, skrev den engstelige forleggeren hans et eget forord til verket, der han framstilte heliosentrismen (solen i sentrum) som et matematisk ideal som ikke nødvendigvis var en astronomisk sannhet.
Konflikten blusser opp
Den neste personen som skulle komme til å få betydning for konflikten, var den italienske astronomen, matematikeren og fysikeren Galileo Galilei (1564—1642), som også var katolikk. Han laget teleskoper ved å bruke den nylig oppfunne linsen og fikk derved et mer detaljert inntrykk av stjernehimmelen enn noen hadde hatt før ham. Det han så, overbeviste ham om at Copernicus hadde rett. Galilei så også solflekker og satte derved spørsmålstegn ved en annen avholdt filosofisk og religiøs oppfatning, nemlig den at solen ikke forandres eller svekkes.
Til forskjell fra Copernicus gjorde Galilei oppdagelsene sine kjent med stor dristighet og nidkjærhet, og det i et fiendtlig innstilt religiøst miljø. På Galileis tid gikk nemlig den katolske kirke hardt ut mot Copernicus’ teori. Så da Galilei hevdet at det heliosentriske system ikke bare var det riktige, men attpåtil var i overensstemmelse med Bibelens lære, fornemmet kirken kjetteri. *
Galilei drog til Roma for å forsvare seg, men det viste seg å være nytteløst. I 1616 befalte kirken ham å slutte å forsvare Copernicus. Galilei ble brakt til taushet en stund. I 1632 utgav han så et nytt verk til støtte for Copernicus’ teorier og ble dømt til livsvarig fengsel av inkvisisjonen året etter. På grunn av hans høye alder ble imidlertid dommen raskt redusert til husarrest.
For mange er Galileis konflikt med kirken et eksempel på vitenskapens seier over religionen, og dermed også over Bibelen. Men som vi skal se i den neste artikkelen, innebærer en slik forenklet konklusjon at man overser mange fakta.
[Fotnote]
^ avsn. 7 Med sin kjappe replikk og bitende sarkasme skaffet Galilei seg unødig mange mektige fiender. Ved at han i tillegg hevdet at det heliosentriske system var i tråd med Bibelens lære, gav han også inntrykk av å være en religiøs autoritet. Naturligvis bidrog dette bare til å provosere kirken i enda større grad.
[Bilde på side 3]
Copernicus
[Rettigheter]
Fra Giordano Bruno and Galilei (tysk utgave)
[Bilde på side 3]
Galilei forsvarer seg for inkvisisjonen i Roma
[Rettigheter]
Fra boken The Historian’s History of the World, Vol. IX, 1904
[Bilderettigheter på side 3]
Bakgrunn: Framstilling av hvordan Copernicus oppfattet solsystemet