Hvem blir oppreist?
Hvem blir oppreist?
«Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» — JOHANNES 5: 28, 29.
1. Hvilken spesiell erklæring hørte Moses fra den brennende tornebusken, og hvem viste senere til denne erklæringen?
FOR over 3500 år siden skjedde det noe svært uvanlig. Moses var opptatt med å gjete sauene til patriarken Jetro. I nærheten av Horeb-fjellet viste Jehovas engel seg for Moses i en flammende ild midt i en tornebusk. «Mens han så på, se, da brant tornebusken med ilden, og likevel ble tornebusken ikke fortært,» forteller beretningen i 2. Mosebok. Så hørte han en røst fra tornebusken. Den erklærte: «Jeg er din fars Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud.» (2. Mosebok 3: 1—6) Senere, i det første århundre, viste Guds egen Sønn, Jesus, til det som ble sagt den gangen.
2, 3. a) Hvilke framtidsutsikter har Abraham, Isak og Jakob? b) Hvilke spørsmål oppstår?
2 Jesus samtalte med noen saddukeere, som ikke trodde på oppstandelsen. Han sa: «At de døde blir oppreist, har også Moses gjort kjent, i beretningen om tornebusken, når han kaller Jehova ’Abrahams Gud og Isaks Gud og Jakobs Gud’. Han er ikke en Gud for de døde, men for de levende, for de lever alle for ham.» (Lukas 20: 27, 37, 38) Ved å si dette bekreftet Jesus at Abraham, Isak og Jakob, som lenge hadde vært døde, var bevart i Guds minne og derfor levde i hans øyne. I likhet med Job venter disse på at det skal bli slutt på deres «tvangsarbeids dager», deres søvn i døden. (Job 14: 14) De kommer til å bli oppreist i Guds nye verden.
3 Hva så med de milliarder av andre som har dødd i løpet av menneskenes historie? Får også de en oppstandelse? Før vi kan få et tilfredsstillende svar på det spørsmålet, må vi finne ut hva Guds Ord sier om hva som skjer med menneskene når de dør.
Hvor er de døde?
4. a) Hva skjer med menneskene når de dør? b) Hva er Sjeol?
4 Bibelen sier at «de døde vet slett ingen ting». De som dør, blir ikke pint i et brennende helvete, og de behøver ikke å lide seg gjennom en lang ventetid i limbus. De vender ganske enkelt tilbake til støvet. Guds Ord gir derfor de levende dette rådet: «Alt det din hånd finner å gjøre, gjør det med din kraft, for det er verken virksomhet eller planlegging eller kunnskap eller visdom i Sjeol, det sted som du går til.» (Forkynneren 9: 5, 10; 1. Mosebok 3: 19) «Sjeol» er et ukjent begrep for mange. Det er et hebraisk ord av usikker opprinnelse. Mange religioner lærer at menneskene lever videre etter døden, men Guds inspirerte Ord viser at de som er i Sjeol, er døde, uten bevissthet. Sjeol er menneskehetens felles grav.
5, 6. Hvor ble Jakob ført etter sin død, og hvilke andre var blitt begravet på samme sted?
5 Den første gangen ordet «Sjeol» blir brukt i Bibelen, er i 1. Mosebok 37: 35. Da patriarken Jakob trodde at han hadde mistet sin elskede sønn Josef, ville han ikke la seg trøste, men utbrøt: «Jeg kommer til å fare sørgende ned til min sønn i Sjeol!» På grunn av sønnens tilsynelatende død ønsket han selv å dø og være i Sjeol. Senere ville ni av Jakobs eldre sønner ta med seg hans yngste sønn, Benjamin, til Egypt for å kjøpe mat under en hungersnød. Men Jakob nektet dem det og sa: «Min sønn skal ikke dra ned sammen med dere, for hans bror er død, og han er blitt alene tilbake. Hvis en dødsulykke skulle ramme ham på den veien som dere kom til å dra, da ville dere i sannhet bringe mine grå hår med sorg ned til Sjeol.» (1. Mosebok 42: 36, 38) Disse to uttalelsene knytter Sjeol til døden, ikke til en eller annen form for liv etter døden.
6 Beretningen i 1. Mosebok forteller at Josef var blitt matvareforvalter i Egypt. Derfor fikk Jakob muligheten til å reise dit og oppleve en gledelig gjenforening med Josef. Etterpå bodde Jakob i Egypt til han døde i den høye alder av 147 år. I samsvar med det ønsket han hadde uttrykt på dødsleiet, førte hans sønner ham til Kanaans land og begravet ham i Makpela-hulen. (1. Mosebok 47: 28; 49: 29—31; 50: 12, 13) Jakob ble dermed begravet på samme sted som sin far, Isak, og sin farfar, Abraham.
’Samlet til sine forfedre’
7, 8. a) Hva skjedde med Abraham da han døde? Forklar. b) Hva er det som viser at andre kom til Sjeol da de døde?
7 Tidligere, da Jehova bekreftet sin pakt med Abraham og lovte at hans ætt skulle bli tallrik, fortalte han hva som skulle skje med Abraham. «Og du,» sa Jehova, «du skal gå til dine forfedre i fred; du skal bli begravet i en god alderdom.» (1. Mosebok 15: 15) Og det var akkurat det som skjedde. Første Mosebok 25: 8 forteller: «Så utåndet Abraham og døde i en god alderdom, gammel og tilfreds, og ble samlet til sitt folk.» Hvem var dette folket? Første Mosebok 11: 10—26 regner opp hans forfedre så langt tilbake som til Noahs sønn Sem. Da Abraham døde, ble han altså «samlet til» dem som allerede sov i Sjeol.
8 Uttrykket «samlet til sitt folk» forekommer mange ganger i De hebraiske skrifter. Det er derfor logisk å trekke den slutning at Abrahams sønn Ismael og Moses’ bror, Aron, begge kom til Sjeol da de døde, og at de der venter på en oppstandelse. (1. Mosebok 25: 17; 4. Mosebok 20: 23—29) På samme måte kom også Moses til Sjeol, selv om ingen visste hvor hans grav var. (4. Mosebok 27: 13; 5. Mosebok 34: 5, 6) Og andre som fór ned til Sjeol ved sin død, var Josva, Moses’ etterfølger som Israels leder, og hele hans generasjon. — Dommerne 2: 8—10.
9. a) Hvordan viser Bibelen at det hebraiske ordet «Sjeol» og det greske ordet «Hades» sikter til det samme stedet? b) Hvilke framtidsutsikter har de som er i Sjeol, eller Hades?
9 Flere hundre år senere ble David konge over Israels tolv stammer. Da han døde, la han seg «til hvile hos sine forfedre». (1. Kongebok 2: 10) Kom også han til Sjeol? På pinsedagen i år 33 viste apostelen Peter interessant nok til Davids død og siterte Salme 16: 10: «Du skal ikke forlate min sjel i Sjeol.» Etter at Peter hadde slått fast at David fremdeles var i graven, anvendte han disse ordene på Jesus og viste at David «forutså . . . og talte om Kristi oppstandelse, at han ikke ble forlatt i Hades, og at hans kjød heller ikke så forråtnelse. Denne Jesus har Gud oppreist, noe vi alle er vitner om». (Apostlenes gjerninger 2: 29—32) Peter brukte her ordet «Hades», et gresk ord som svarer til det hebraiske ordet «Sjeol». Å være i Hades er altså det samme som å være i Sjeol. De som er der, sover i påvente av en oppstandelse.
Finnes det urettferdige i Sjeol?
10, 11. Hvordan vet vi at noen urettferdige kommer til Sjeol, eller Hades, når de dør?
10 Etter at Moses hadde ført Israels nasjon ut av Egypt, brøt det ut et opprør i ødemarken. Moses sa til folket at de skulle trekke seg unna opprørslederne — Korah, Datan og Abiram. De skulle snart lide en voldsom død. Moses forklarte: «Hvis disse dør slik alle mennesker dør, og hvis de straffes slik alle mennesker straffes, da er det ikke Jehova som har sendt meg. Men hvis det skapes noe som Jehova kommer til å skape, og jorden åpner sin munn og oppsluker dem og alt som tilhører dem, og de farer levende ned til Sjeol, da vet dere for visst at disse menn har handlet respektløst overfor Jehova.» (4. Mosebok 16: 29, 30) Alle disse opprørerne kom til Sjeol, eller Hades, enten ved at jorden åpnet seg og oppslukte dem, eller ved at en ild fortærte dem, slik tilfellet var med Korah og de 250 levittene som tok hans parti. — 4. Mosebok 26: 10.
11 Sjime’i, som hadde nedkalt ondt over kong David, fikk sin straff av Davids etterfølger, Salomo. «La ham ikke være ustraffet,» befalte David, «for du er en vis mann, og du vet godt hva du bør gjøre med ham, og du skal bringe hans grå hår ned til Sjeol med blod.» Salomo lot Benaja fullbyrde dommen. (1. Kongebok 2: 8, 9, 44—46) En annen som ble henrettet av Benaja, var Israels tidligere hærfører, Joab. Hans grå hår fikk ikke «fare med fred ned til Sjeol». (1. Kongebok 2: 5, 6, 28—34) Begge disse eksemplene bekrefter sannheten i Davids inspirerte sang: «De onde skal vende tilbake til Sjeol, ja alle de nasjoner som glemmer Gud.» — Salme 9: 17.
12. Hvem var Akitofel, og hvor kom han da han døde?
12 Akitofel var Davids personlige rådgiver. Hans råd var så høyt verdsatt at det var som om de skulle komme fra Jehova selv. (2. Samuelsbok 16: 23) Dessverre ble denne betrodde tjeneren en forræder som støttet et kupp som ble ledet av Davids sønn Absalom. David hentydet antagelig til dette sviket da han skrev: «Det var ikke en fiende som begynte å håne meg; ellers kunne jeg bære det. Det var ikke en som intenst hatet meg, som brisket seg mot meg; ellers kunne jeg skjule meg for ham.» David fortsatte: «Måtte ødeleggelse komme over dem! La dem fare levende ned i Sjeol, for mens de har bodd som utlendinger, har onde ting vært i deres indre.» (Salme 55: 12—15) Da Akitofel og hans medsammensvorne døde, kom de til Sjeol.
Hvem er i Gehenna?
13. Hvorfor blir Judas kalt «tilintetgjørelsens sønn»?
13 Sammenlign det David opplevde, med det som den større David, Jesus, opplevde. En av Kristi tolv apostler, Judas Iskariot, ble i likhet med Akitofel en forræder. Men Judas’ forræderske handling var langt mer alvorlig enn den som Akitofel begikk. Judas forrådte Guds enbårne Sønn. I en bønn ved slutten av sin jordiske tjeneste sa Guds Sønn om sine etterfølgere: «Da jeg var hos dem, pleide jeg å våke over dem for ditt eget navns skyld, det som du har gitt meg; og jeg har bevart dem, og ikke én av dem er tilintetgjort, bortsett fra tilintetgjørelsens sønn, for at skriftstedet skulle bli oppfylt.» (Johannes 17: 12) Da Jesus her omtalte Judas som «tilintetgjørelsens sønn», viste han at Judas ikke hadde noe håp om en oppstandelse da han døde. Han levde ikke videre i Guds minne. Han kom ikke til Sjeol, men til Gehenna. Hva er Gehenna?
14. Hva står Gehenna for?
14 Jesus fordømte sin tids religiøse ledere fordi de gjorde enhver av sine disipler «hjemfallen til Gehenna». (Matteus 23: 15) På den tiden var folk godt kjent med Hinnoms dal, som var en søppelplass der man kastet likene av henrettede forbrytere fordi man mente at disse ikke var verdige til å få en anstendig begravelse. Tidligere hadde Jesus selv nevnt Gehenna i Bergprekenen. (Matteus 5: 29, 30) Hans tilhørere forstod godt den symbolske betydningen. Gehenna stod for fullstendig tilintetgjørelse uten håp om en oppstandelse. Var det andre enn Judas Iskariot som kom til Gehenna, ikke Sjeol, eller Hades, da de døde?
15, 16. Hvem kom til Gehenna da de døde, og hvorfor kom de dit?
15 De første mennesker, Adam og Eva, ble skapt fullkomne. Deres syndefall var en overlagt handling. Det valget de stod overfor, var enten evig liv eller evig død. De var ulydige mot Gud og stilte seg på Satans side. Da de døde, hadde de ikke noe håp om å høste gagn av Kristi gjenløsningsoffer. De kom i stedet til Gehenna.
16 Adams førstefødte sønn, Kain, myrdet sin bror Abel og levde siden som flyktning. Apostelen Johannes sa at Kain «var av den onde». (1. Johannes 3: 12) Det er rimelig å trekke den slutning at han i likhet med sine foreldre kom til Gehenna da han døde. (Matteus 23: 33, 35) Dette står i skarp kontrast til den rettferdige Abels situasjon. Paulus forklarte: «Ved tro frambar Abel for Gud et mer verdifullt offer enn Kain, og ved denne tro fikk han det vitnesbyrd at han var rettferdig, idet Gud vitnet om hans gaver; og ved den taler han ennå, selv om han døde.» (Hebreerne 11: 4) Ja, Abel er nå i Sjeol og venter på en oppstandelse.
En «første» og en «bedre» oppstandelse
17. a) Hvem kommer til Sjeol nå i ’endens tid’? b) Hva kommer til å skje med dem som er i Sjeol, og dem som er i Gehenna?
17 Mange som leser dette, vil spørre seg om hva som skjer med dem som dør nå i løpet av ’endens tid’. (Daniel 8: 19) Åpenbaringen, kapittel 6, beskriver hvordan fire ryttere rir ut i denne tiden. Den siste av disse rytterne har interessant nok navnet Døden, og han blir fulgt av Hades. Mange som dør en for tidlig død på grunn av virksomheten til de foregående rytterne, kommer altså til Hades, der de venter på å få en oppstandelse i Guds nye verden. (Åpenbaringen 6: 8) Hva kommer så til å skje med dem som er i Sjeol (Hades), og dem som er i Gehenna? Enkelt sagt får de førstnevnte en oppstandelse, mens de sistnevnte blir straffet med evig tilintetgjørelse — ikke-eksistens.
18. Hvilke framtidsutsikter har de som har del i «den første oppstandelse»?
18 Apostelen Johannes skrev: «Lykkelig og hellig er enhver som har del i den første oppstandelse; over dem har den annen død ingen myndighet, men de skal være Guds og Kristi prester og skal herske som konger sammen med ham i de tusen år.» De som skal herske sammen med Kristus, har del i «den første oppstandelse», men hvilket håp har resten av menneskeheten? — Åpenbaringen 20: 6.
19. Hvordan høster noen gagn av «en bedre oppstandelse»?
19 Fra den tiden da Guds tjenere Elia og Elisja var i virksomhet, ble noen mennesker brakt mirakuløst tilbake til livet ved en oppstandelse. «Kvinner fikk sine døde tilbake ved oppstandelse,» skrev Paulus, «men andre menn ble torturert fordi de ikke ville ta imot utfrielse ved en løsepenge, for at de skulle kunne oppnå en bedre oppstandelse.» Ja, de som trofast bevarte sin ulastelighet, så fram til en oppstandelse som ikke bare ville gi dem noen få ekstra år etterfulgt av døden, men utsikter til evig liv! Det vil virkelig være «en bedre oppstandelse». — Hebreerne 11: 35.
20. Hva handler den neste artikkelen om?
20 Hvis vi dør i trofasthet før Jehova fjerner denne onde ordning, har vi et sikkert håp om «en bedre oppstandelse», bedre i den forstand at den gir utsikter til evig liv. Jesus lovte: «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut.» (Johannes 5: 28, 29) Den neste artikkelen kommer nærmere inn på formålet med oppstandelsen. Den viser hvordan oppstandelseshåpet styrker oss til å bevare vår ulastelighet og hjelper oss til å framelske en selvoppofrende ånd.
Husker du?
• Hvorfor blir Jehova omtalt som en Gud «for de levende»?
• I hvilken tilstand er de som befinner seg i Sjeol?
• Hva kommer til å skje med dem som er i Gehenna?
• Hvordan vil noen høste gagn av «en bedre oppstandelse»?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 15]
I likhet med Abraham har også de andre som kommer til Sjeol, en oppstandelse i vente
[Bilde på side 16]
Hvorfor kom Adam og Eva, Kain og Judas Iskariot til Gehenna?