Oppstandelseshåpet — hva betyr det for deg?

«Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» — SALME 145: 16.

1—3. Hvilket håp har noen for framtiden? Illustrer.

NI ÅR gamle Christopher og hans bror hadde sammen med onkelen, tanten og to søskenbarn brukt formiddagen til å gå fra hus til hus i den kristne tjeneste i nærheten av Manchester i England. Dette bladets søsterorgan, Våkn opp!, fortalte hva som skjedde. «Om ettermiddagen drog de på sightseeing til Blackpool, et badested i nærheten. Alle seks var blant de 12 som ble drept momentant i en ulykke på motorveien. Politiet omtalte ulykken som ’en total katastrofe’.»

² Kvelden før ulykken hadde familien vært til stede på et menighetsbokstudium, der temaet døden var blitt drøftet. «Christopher var alltid en svært tankefull gutt,» fortalte faren hans. «Den kvelden snakket han klart og tydelig om den nye verden og sitt håp for framtiden. Vi fortsatte samtalen, og så sa Christopher plutselig: ’Det som er så fint med å være et av Jehovas vitner, er at selv om det er trist når noen dør, vet vi at vi en dag skal få se hverandre igjen her på jorden.’ Ingen av oss som var til stede, visste hvor minneverdige disse ordene skulle komme til å bli.» *

³ Mange år tidligere, i 1940, ventet Franz, et av Jehovas vitner fra Østerrike, på å bli henrettet med giljotin fordi han ikke ville være illojal mot Jehova. Franz skrev til sin mor fra en interneringsleir i Berlin: «På grunn av det jeg har lært, ville jeg ha begått en synd som fortjener døden, hvis jeg hadde avlagt [den militære] eden. Det ville ha vært en ulykke for meg. Jeg ville ikke ha fått noen oppstandelse. . . . Og nå, kjære mor og alle mine brødre og søstre, i dag ble dommen opplest. Bli ikke forferdet — det er dødsdom. Jeg blir henrettet i morgen tidlig. Jeg får min styrke fra Gud, den samme styrke som alle sanne kristne i fortiden fikk. . . . Hvis dere står fast inntil døden, treffes vi igjen i oppstandelsen. . . . På gjensyn.» *

4. Hva synes du om de beretningene som er gjengitt her, og hva skal vi nå se nærmere på?

⁴ Oppstandelseshåpet betydde mye for både Christopher og Franz. Det var virkelig for dem. Og disse beretningene gjør dypt inntrykk på oss. La oss nå se nærmere på hvorfor oppstandelsen skal finne sted, og hvordan kunnskapen om dette bør berøre oss personlig. Det vil øke vår takknemlighet mot Jehova og styrke vårt oppstandelseshåp.

Et syn av den jordiske oppstandelse

5, 6. Hva viser det synet som apostelen Johannes forteller om i Åpenbaringen 20: 12, 13?

⁵ I et syn av forskjellige hendelser under Kristi Jesu tusenårige styre så apostelen Johannes den jordiske oppstandelse finne sted. Han fortalte: «Jeg så de døde, de store og de små . . . Og havet gav tilbake de døde som var i det, og døden og Hades gav tilbake de døde som var i dem.» (Åpenbaringen  20: 12, 13) Alle de som er fanget i Hades (Sjeol), menneskehetens felles grav, skal bli sluppet fri, uavhengig av hvilken rang eller stilling de har — om de er «store» eller «små». Samtidig skal også de som har mistet livet på havet, vende tilbake til livet. Denne enestående begivenheten hører med til Jehovas hensikt.

⁶ Kristi tusenårige styre begynner med at Satan blir bundet og kastet i avgrunnen. Ingen av dem som blir oppreist, og ingen av dem som overlever den store trengsel, kommer til å bli villedet av Satan under dette styret, for han vil være uvirksom. (Åpenbaringen 20: 1—3) Tusen år kan virke som lang tid i dine øyne, men for Jehova er det faktisk «som én dag». — 2. Peter 3: 8.

7. Hva vil utgjøre grunnlaget for de dommene som blir avsagt under Kristi tusenårige styre?

⁷ Synet viser at Kristi tusenårige styre skal være en dommens tid. Apostelen Johannes skrev: «Jeg så de døde, de store og de små, stå foran tronen, og bokruller ble åpnet. Men en annen bokrull ble åpnet; det er livets bokrull. Og de døde ble dømt etter de ting som stod skrevet i bokrullene, etter sine gjerninger . . . og de ble dømt hver især etter sine gjerninger.» (Åpenbaringen 20: 12, 13) Legg merke til at grunnlaget for dommen ikke er det en person hadde eller ikke hadde gjort før han døde. (Romerne 6: 7) I stedet er det knyttet til de «bokrullene» som skal bli åpnet. De gjerninger en person gjør etter at han blir kjent med innholdet i bokrullene, vil avgjøre om hans navn blir skrevet i «livets bokrull».

«Livets oppstandelse» eller «dommens oppstandelse»

8. Hvilke to mulige utfall vil det være for de oppstandne?

⁸ Tidligere i beskrivelsen av sitt syn hadde Johannes sagt at Jesus har «nøklene til døden og til Hades». (Åpenbaringen 1: 18) Jehova har gitt Jesus i oppdrag å tjene som «livets Hovedformidler», og han har gitt ham myndighet til å dømme «de levende og de døde». (Apostlenes gjerninger 3: 15; 2. Timoteus 4: 1) Hvordan skal han gjøre dette? Ved å oppreise dem som sover i døden. «Undre dere ikke over dette, for den time kommer da alle de som er i minnegravene, skal høre hans røst og komme ut,» sa Jesus til de folkeskarene han forkynte for. Så tilføyde han: «De som har gjort gode ting, til en livets oppstandelse, de som har praktisert onde ting, til en dommens oppstandelse.» (Johannes 5: 28—30) Hvilken framtid har så trofaste menn og kvinner fra gammel tid?

9. a) Hva vil mange uten tvil lære når de kommer tilbake i oppstandelsen? b) Hvilket stort undervisningsarbeid skal finne sted?

⁹ Når disse fortidens trofaste kommer tilbake i oppstandelsen, vil de snart oppdage at de løftene de stolte på, er blitt til virkelighet. De vil være svært interessert i å få kjennskap til hvem som utgjør Guds kvinnes ætt, den ætten som er omtalt i Bibelens første profeti, i 1. Mosebok 3: 15. Og de vil virkelig bli glade når de får vite at denne lovte Messias, Jesus, var trofast inntil døden, slik at han gav sitt liv som et gjenløsningsoffer. (Matteus 20: 28) De som ønsker dem velkommen tilbake til livet, vil finne stor glede i å hjelpe dem til å forstå at gjenløsningen er et uttrykk for Jehovas ufortjente godhet og barmhjertighet. Når de oppstandne oppdager hva Guds rike er i ferd med å utrette som en oppfyllelse av Jehovas hensikt med jorden, vil deres hjerte uten tvil strømme over med lovprisning av Jehova. De vil få god anledning til å vise sin hengivenhet overfor sin kjærlige himmelske Far og hans Sønn. Alle som lever, vil glede seg over å delta i den omfattende virksomheten som må til for å undervise de milliarder som kommer tilbake fra graven, slik at også disse kan ta imot den gjenløsningen Gud har tilveiebrakt.

10, 11. a) Hvilke muligheter vil alle på jorden få i tusenårsriket? b) Hvordan bør dette virke på oss?

 ¹⁰ Det vil være til stor oppmuntring for den oppstandne Abraham å få oppleve hvordan det er å leve under styret til den «byen» som han ventet på. (Hebreerne 11: 10) Så spennende det blir for den trofaste Job å få vite at hans livsførsel styrket andre tjenere for Jehova når deres ulastelighet ble satt på prøve! Og så interessert Daniel vil være i å få kjennskap til oppfyllelsen av de profetiene han ble inspirert til å nedskrive!

¹¹ Ja, alle som får leve i den rettferdige, nye verden, enten ved å bli oppreist eller ved å overleve den store trengsel, vil ha mye å lære om Jehovas hensikt med jorden og dens innbyggere. Utsiktene til å leve evig og lovprise Jehova for bestandig vil uten tvil gjøre undervisningsprogrammet i tusenårsriket til en stor glede. Men det som betyr mest, er hva vi personlig kommer til å gjøre når vi blir kjent med det som står i bokrullene. Kommer vi til å anvende det vi lærer? Kommer vi til å meditere over det og legge oss på hjertet de viktige opplysningene som kan styrke oss til å stå imot Satans siste forsøk på å lede oss bort fra sannheten?

12. Hva vil hjelpe den enkelte til å delta fullt ut både i undervisningen av de oppstandne og i arbeidet med å forvandle jorden til et paradis?

¹² Noe vi ikke må glemme, er de enestående velsignelsene som vil være et resultat av at verdien av Kristi gjenløsningsoffer blir anvendt. De som blir brakt tilbake til livet i oppstandelsen, vil ikke ha de svakhetene eller skavankene som gjør seg gjeldende nå. (Jesaja 33: 24) Fordi innbyggerne i den nye verden kommer til å ha en sunn kropp og utsikter til å oppnå fullkommen helse, vil de alle kunne delta fullt ut i arbeidet med å lære de milliarder som blir oppreist, å følge livets vei. De får også delta i det største prosjektet som noen gang er iverksatt på jorden — å forvandle hele kloden til et paradis til Jehovas pris.

13, 14. Hva er formålet med at Satan blir sluppet løs i forbindelse med den siste prøve, og hva kan resultatet bli for oss personlig?

¹³ Når Satan blir sluppet løs fra avgrunnen i forbindelse med den siste prøve, vil han forsøke å villede menneskene enda en gang. Åpenbaringen 20: 7—9 viser at alle de ’villedede nasjonene’, eller folkegruppene, som kommer under Satans onde innflytelse, skal bli dømt til ødeleggelse: ’Ild skal komme ned fra himmelen og fortære dem.’ De av dem som er blitt oppreist i løpet av tusenårsriket, vil dermed ha fått «en dommens oppstandelse». De oppstandne som bevarer sin ulastelighet, får derimot det evige livs gave. For dem blir det virkelig «en livets oppstandelse». — Johannes 5: 29.

¹⁴ Hvordan kan oppstandelseshåpet trøste oss allerede nå? Og noe som er enda viktigere: Hva må vi gjøre for å forvisse oss om at vi får del i dets velsignelser i framtiden?

Hva vi kan lære nå

15. Hvordan kan troen på oppstandelsen være til hjelp nå?

¹⁵ Kanskje du nylig har mistet en av dine nærmeste i døden og sliter med å tilpasse deg den store forandringen som et slikt stort tap fører med seg. Oppstandelseshåpet hjelper deg til å oppnå en indre ro og styrke som andre ikke har fordi de ikke kjenner sannheten. Paulus trøstet tessalonikerne: «Vi [vil] ikke at dere skal være uvitende om dem som sovner inn i døden, for at dere ikke skal sørge slik som de andre, de som ikke har noe håp.» (1. Tessaloniker 4: 13) Kan du se for deg at du er vitne til oppstandelsen i den nye verden? Finn trøst nå ved å meditere over håpet om å få møte dine kjære igjen.

16. Hva vil du sannsynligvis føle når oppstandelsen finner sted?

¹⁶ Kanskje du for tiden har dårlig helse eller er rammet av noe annet som er en fysisk følge av Adams opprør. Ikke la fortvilelsen  over dette få deg til å glemme de glederike utsiktene du har til personlig å få oppleve oppstandelsen til liv i den nye verden, der du vil føle deg frisk og sterk. Når du da åpner øynene og ser de gledesstrålende ansiktene til dem som ønsker deg velkommen tilbake til livet, vil du ønske å takke Gud for hans kjærlige godhet.

17, 18. Hvilke to viktige ting bør vi legge oss på hjertet?

¹⁷ Tenk i mellomtiden over to ting vi bør legge oss på hjertet. Det ene er betydningen av at vi tjener Jehova av hele vår sjel nå. Ved å leve et selvoppofrende liv viser vi at vi elsker Jehova og våre medmennesker, slik vår Herre, Kristus Jesus, gjorde. Hvis motstand eller forfølgelse berøver oss vårt levebrød eller vår frihet, er vi fast bestemt på at vi skal stå fast i troen, uansett hvilke prøvelser vi måtte møte. Hvis motstanderne truer oss med døden, vil oppstandelseshåpet trøste oss og styrke oss til å forbli lojale mot Jehova og hans rike. Ja, vår iver i arbeidet med å forkynne om Riket og gjøre disipler gir oss utsikter til å få del i de evige velsignelser som Jehova skal utøse over de rettferdige.

¹⁸ En annen ting vi kan lære, har å gjøre med hvordan vi reagerer når vi møter fristelser som blir forårsaket av vårt falne kjød. Vår kunnskap om oppstandelseshåpet og vår verdsettelse av Jehovas ufortjente godhet styrker vår beslutning om å stå fast i troen. «Elsk ikke verden, heller ikke de ting som er i verden,» formante apostelen Johannes. «Hvis noen elsker verden, er kjærligheten til Faderen ikke i ham; for alt i verden — kjødets begjær og øynenes begjær og den iøynefallende framvisning av de midler en har å leve av — er ikke av Faderen, men er av verden. Og verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 15—17) Verdens tillokkelser i form av materialisme vil ikke ha noe grep om oss når vi sammenligner dem med «det virkelige liv». (1. Timoteus 6: 17—19) Hvis vi blir fristet til å gjøre oss skyldig i umoral, vil vi bestemt stå imot  fristelsen. Vi er klar over at hvis vi skulle dø før Harmageddon, kan vedvarende oppførsel som mishager Jehova, bringe oss i samme stilling som dem som ikke har noe håp om en oppstandelse.

19. Hvilket uvurderlig privilegium må vi ikke glemme?

¹⁹ Framfor alt må vi aldri glemme at vi kan få del i det uvurderlige privilegium å glede Jehovas hjerte nå og for evig. (Ordspråkene 27: 11) Når vi er trofaste inntil døden eller fortsetter å bevare vår ulastelighet inntil enden for denne onde ordning, viser vi Jehova hvilken side vi står på i stridsspørsmålet om det universelle overherredømme. Senere blir det en umåtelig stor glede å få leve i det jordiske paradiset enten ved at vi overlever den store trengsel, eller ved at vi opplever en mirakuløs oppstandelse.

Å tilfredsstille våre ønsker

20, 21. Hva vil hjelpe oss til å forbli trofaste selv om vi har ubesvarte spørsmål om oppstandelsen? Forklar.

²⁰ Vår drøftelse av oppstandelsen har ikke gitt oss svar på alle spørsmål. Hvordan vil Jehova ordne det for dem som var gift da de døde? (Lukas 20: 34, 35) Kommer folk til å bli oppreist i det området der de døde? Blir de oppstandne brakt tilbake til livet i nærheten av der familiene deres bor? En lang rekke andre spørsmål om hvordan oppstandelsen skal bli gjennomført, forblir ubesvart. Men vi må uansett ha i tankene Jeremias ord: «God er Jehova mot den som håper på ham, mot den sjel som stadig søker ham. Det er godt at en venter, ja i taushet, på Jehovas frelse.» (Klagesangene 3: 25, 26) Når Jehovas tid er inne til det, vil alt bli åpenbart til vår fulle tilfredshet. Hvorfor kan vi være sikker på det?

²¹ Tenk over salmistens inspirerte ord da han sang om Jehova: «Du åpner din hånd og metter alt levende med hva det ønsker.» (Salme 145: 16) Etter hvert som vi blir eldre, forandrer våre ønsker seg. Det vi lengtet etter da vi var barn, er ikke det samme som det vi ønsker oss i dag. Hvordan vi ser på livet, er avhengig av hva vi opplever, og hvilke håp vi har. Men uansett hvilke passende ønsker vi måtte ha i den nye verden, kommer Jehova uten tvil til å oppfylle dem.

22. Hvorfor har vi all grunn til å lovprise Jehova?

²² Det som er hovedsaken for hver enkelt av oss nå, er å forbli trofast. «Det som . . . ventes av forvaltere, er at en slik mann skal bli funnet trofast.» (1. Korinter 4: 2) Vi er forvaltere av det herlige gode budskap om Guds rike. Det at vi ivrig kunngjør det gode budskap for alle vi møter, bidrar til at vi har utsikter til å oppnå evig liv. Overse aldri det faktum at «tid og uforutsett hendelse» rammer oss alle. (Forkynneren 9: 11) For å motvirke enhver unødig bekymring på grunn av livets usikkerhet må vi holde fast ved vår tro på oppstandelsen. Husk at hvis det skulle se ut til at du kommer til å dø før Kristi tusenårige styre begynner, kan du finne trøst i at befrielsen helt sikkert vil komme. Til Jehovas fastsatte tid vil du kunne slutte deg til det Job sa til Skaperen: «Du skal rope, og jeg skal svare deg.» All pris går til Jehova, som lengter etter å oppreise alle dem som er i hans minne! — Job 14: 15.

[Fotnote]

Husker du?

• På hvilket grunnlag blir folk dømt i tusenårsriket?

• Hvorfor får noen «en livets oppstandelse» og andre «en dommens oppstandelse»?

• Hvordan kan vi nå finne trøst i oppstandelseshåpet?

• Hvordan er ordene i Salme 145: 16 til hjelp for oss, selv om vi har ubesvarte spørsmål om oppstandelsen?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Hvordan kan troen på oppstandelsen hjelpe oss nå?