’Behersk deg under onde forhold’
’Behersk deg under onde forhold’
«En Herrens slave trenger ikke å stride, men må være mild mot alle, . . . han behersker seg under onde forhold.» — 2. TIMOTEUS 2: 24.
1. Hvorfor kan vi av og til treffe mennesker som bruker krasse ord?
HVORDAN reagerer du når du står overfor noen som ikke er velvillig innstilt til deg eller til det du representerer? I sin beskrivelse av «de siste dager» forutsa apostelen Paulus at mennesker skulle være «spottere, . . . baktalere, uten selvkontroll, voldsomme». (2. Timoteus 3: 1—5, 12) Det kan hende at du treffer slike mennesker for eksempel i felttjenesten.
2. Hvilke skriftsteder kan hjelpe oss til å takle situasjonen på en fornuftig måte når noen bruker krasse ord mot oss?
2 Det er ikke slik at alle som bruker krasse ord, er helt uinteressert i det som er rett. Frustrasjon eller store påkjenninger kan få folk til å komme med voldsomme utbrudd overfor hvem som helst som befinner seg i nærheten. (Forkynneren 7: 7) Mange oppfører seg slik fordi de bor og arbeider i et miljø hvor det er vanlig å bruke et grovt språk. Det betyr ikke at vi som kristne kan bruke et grovt språk, men det hjelper oss til å forstå hvorfor andre gjør det. Hvordan bør vi reagere på krasse ord? Ordspråkene 19: 11 sier: «Et menneskes innsikt bremser hans vrede.» Og i Romerne 12: 17, 18 får vi dette rådet: «Gjengjeld ikke noen ondt med ondt. . . . Hvis det er mulig, så hold fred med alle mennesker, så langt det står til dere.»
3. Hvilken forbindelse er det mellom det å være fredsommelig og det budskapet vi forkynner?
3 Hvis vi virkelig er fredsommelige, vil dette framgå av vår holdning og innstilling. Det vil gjenspeile seg i det vi sier og gjør, kanskje også i vårt ansiktsuttrykk og vårt tonefall. (Ordspråkene 17: 27) Da Jesus sendte sine apostler ut for å forkynne, sa han til dem: «Når dere kommer inn i huset, så hils på husstanden [«hils det med fred», Det Norske Bibelselskaps oversettelse av 1978/85]; og hvis huset fortjener det, så la den fred dere ønsker det, komme over det; men hvis det ikke fortjener det, så la freden fra dere vende tilbake til dere.» (Matteus 10: 12, 13) Det vi kommer med, er et godt budskap. I Bibelen blir det omtalt som «fredens gode budskap», «det gode budskap om Guds ufortjente godhet» og «dette gode budskap om riket». (Efeserne 6: 15; Apostlenes gjerninger 20: 24; Matteus 24: 14) Vi kommer ikke for å kritisere beboerens trosoppfatninger eller diskutere hans synspunkter med ham, men for å gjøre ham kjent med det gode budskap fra Guds Ord.
4. Hva kan du svare når beboeren sier: «Jeg er ikke interessert» før du overhodet har fått fortalt hvorfor du kommer?
4 Det hender at en beboer ikke lytter, men bryskt sier: «Jeg er ikke interessert.» I mange tilfeller er det mulig å svare: «Jeg hadde bare håpet å få lese dette bibelstedet for deg.» Det har han kanskje ikke noe imot. I andre tilfeller kan det passe å svare: «Jeg hadde håpet å få fortalt deg om en tid da det vil være slutt på urettferdighet, og da alle mennesker skal lære å vise hverandre kjærlighet.» Hvis beboeren ikke straks spør om å få vite mer, kan du si: «Men det passer kanskje ikke så godt for deg at vi snakker om dette akkurat nå.» Det kan nok være at beboeren ikke virker fredelig innstilt, men bør vi av den grunn trekke den slutning at han «ikke fortjener» å få høre budskapet? Nei. Uansett hvordan han reagerer, bør vi huske Bibelens veiledning om at vi må være ’milde mot alle’ og ’beherske oss under onde forhold’. — 2. Timoteus 2: 24.
Frekk, men villedet
5, 6. Hvordan behandlet Saulus Jesu etterfølgere, og hvorfor oppførte han seg slik?
5 I det første århundre var en mann som het Saulus, kjent for sine respektløse uttalelser og sin voldelige oppførsel. Bibelen sier at han «åndet trussel og mord mot Herrens disipler». (Apostlenes gjerninger 9: 1, 2) Senere erkjente han at han hadde vært «en spotter og en forfølger og et frekt menneske». (1. Timoteus 1: 13) Selv om noen i hans familie kanskje allerede var blitt kristne, sa han om sin egen holdning til Kristi etterfølgere: «Siden jeg var særdeles rasende på dem, gikk jeg så langt at jeg forfulgte dem også i byer utenlands.» (Apostlenes gjerninger 23: 16; 26: 11; Romerne 16: 7, 11) Det er ingenting som tyder på at disiplene forsøkte å føre offentlige debatter med Saulus på den tiden da han forfulgte de kristne.
6 Hvorfor handlet Saulus slik? Noen år senere skrev han: «Jeg var uvitende og handlet i mangel på tro.» (1. Timoteus 1: 13) Han var fariseer og var blitt opplært «etter forfedrenes Lovs strenghet». (Apostlenes gjerninger 22: 3) Saulus’ lærer Gamaliel var øyensynlig nokså tolerant, men øverstepresten Kaifas, som Saulus hadde kontakt med, viste seg å være fanatisk. Kaifas hadde stått i spissen for den sammensvergelsen som førte til at Jesus Kristus ble henrettet. (Matteus 26: 3, 4, 63—66; Apostlenes gjerninger 5: 34—39) Siden sørget Kaifas for at Jesu apostler ble pisket, og han påla dem strengt å slutte å forkynne «på grunnlag av Jesu navn». Kaifas presiderte i Sanhedrinet under en rettssak som vakte sterke følelser og førte til at Stefanus ble ført bort for å bli steinet. (Apostlenes gjerninger 5: 27, 28, 40; 7: 1—60) Saulus var vitne til steiningen, og Kaifas gav ham myndighet til å iverksette ytterligere tiltak for å undertrykke Jesu etterfølgere og foreta arrestasjoner i Damaskus. (Apostlenes gjerninger 8: 1; 9: 1, 2) Saulus, som altså var blitt påvirket av Kaifas, trodde at hans handlemåte viste at han hadde nidkjærhet for Gud, men i virkeligheten manglet han sann tro. (Apostlenes gjerninger 22: 3—5) Derfor ville han ikke erkjenne at Jesus var den sanne Messias. Men Saulus kom til fornuft da den oppstandne Jesus mirakuløst talte til ham på veien til Damaskus. — Apostlenes gjerninger 9: 3—6.
7. Hva skjedde med Saulus som følge av hans møte med Jesus på veien til Damaskus?
7 Kort tid senere ble disippelen Ananias sendt av sted for å forkynne for Saulus. Ville du ha vært ivrig etter å oppsøke ham? Ananias var engstelig, men han snakket med Saulus på en vennlig måte. Saulus hadde endret holdning som følge av sitt mirakuløse møte med Jesus på veien til Damaskus. (Apostlenes gjerninger 9: 10—22) Han ble kjent som apostelen Paulus, en nidkjær kristen misjonær.
«Mild av sinn», men modig
8. Hvordan gjenspeilte Jesus sin Fars holdning til mennesker som hadde gjort noe galt?
8 Jesus var en nidkjær forkynner av Riket, og i sin kontakt med andre viste han at han var «mild av sinn», men modig. (Matteus 11: 29) Han gjenspeilte den innstilling som hans himmelske Far har, han som oppfordrer de onde til å vende om fra sine veier. (Jesaja 55: 6, 7) Jesus la merke til om syndere viste tegn til at de hadde forandret seg til det bedre, og slike mennesker oppmuntret han. (Lukas 7: 37—50; 19: 2—10) I stedet for å dømme andre etter det ytre etterlignet Jesus sin Fars godhet, overbærenhet og langmodighet i håp om å lede dem til anger. (Romerne 2: 4) Det er Jehovas vilje at alle slags mennesker skal angre og bli frelst. — 1. Timoteus 2: 3, 4.
9. Hva kan vi lære av den måten Jesus oppfylte ordene i Jesaja 42: 1—4 på?
9 Evangelieskribenten Matteus skildrer Jehovas syn på Jesus Kristus når han siterer disse profetiske ordene: «Se, min tjener, som jeg har utvalgt, min elskede, som min sjel har godkjent! Jeg vil legge min ånd på ham, og hva rett er, skal han gjøre klart for nasjonene. Han skal ikke trette eller rope høyt, og heller ikke skal noen høre hans røst på de brede gatene. Intet knekket siv skal han knuse, og ingen ulmende linveke skal han slokke, inntil han fører retten fram til seier. Ja, på hans navn skal nasjoner håpe.» (Matteus 12: 17—21; Jesaja 42: 1—4) I samsvar med disse profetiske ordene deltok Jesus ikke i høyrøstede diskusjoner. Selv når han ble utsatt for press, holdt han fram sannheten på en måte som virket tiltalende på oppriktige mennesker. — Johannes 7: 32, 40, 45, 46.
10, 11. a) Hvorfor forkynte Jesus for fariseerne selv om de var noen av hans argeste motstandere? b) Hva slags svar gav Jesus motstanderne i noen tilfeller, og når lot han være å svare?
10 I løpet av sin tjeneste snakket Jesus med mange fariseere. Selv om noen av dem forsøkte å fange ham i ord, trakk han ikke den slutning at de alle hadde dårlige motiver. Simon, en fariseer som var noe kritisk, ønsket øyensynlig å bli bedre kjent med Jesus og inviterte ham hjem til seg til et måltid. Jesus tok imot invitasjonen og forkynte for dem som var til stede. (Lukas 7: 36—50) I et annet tilfelle kom en fremtredende fariseer som het Nikodemus, til Jesus i all hemmelighet om natten. Jesus irettesatte ham ikke fordi han ventet med å komme til det var blitt mørkt. I stedet forkynte han for Nikodemus om den kjærlighet Gud har vist ved å sende sin Sønn for å åpne veien til frelse for dem som vil vise tro. På en vennlig måte pekte Jesus også på hvor viktig det er å være lydig mot Guds ordning. (Johannes 3: 1—21) Da andre fariseere senere stilte seg sterkt kritisk til en positiv uttalelse om Jesus, tok Nikodemus ham i forsvar. — Johannes 7: 46—51.
11 Jesus var ikke blind for hykleriet til dem som forsøkte å fange ham i ord. Han lot ikke motstandere få ham til å engasjere seg i ørkesløse diskusjoner. Men når det passet slik, kom han med korte, kraftfulle svar ved å holde fram et prinsipp, bruke en illustrasjon eller sitere et skriftsted. (Matteus 12: 38—42; 15: 1—9; 16: 1—4) I andre tilfeller, når det var tydelig at det ikke ville føre til noe positivt å svare, lot han rett og slett være å gjøre det. — Markus 15: 2—5; Lukas 22: 67—70.
12. Hvordan var Jesus i stand til å hjelpe folk selv når noen ropte etter ham?
12 Fra tid til annen opplevde Jesus at noen som var påvirket av urene ånder, ropte etter ham. Når det skjedde, viste han selvbeherskelse og brukte dessuten sin gudgitte makt til å befri vedkommende for de urene åndene. (Markus 1: 23—28; 5: 2—8, 15) Hvis noen blir sint og roper etter oss når vi er ute og forkynner, må vi også vise selvbeherskelse, og vi må bestrebe oss på å takle situasjonen på en vennlig og taktfull måte. — Kolosserne 4: 6.
I familien
13. Hvorfor kan de som begynner å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner, noen ganger møte motstand fra familiemedlemmer?
13 Behovet for å vise selvbeherskelse kan ofte være størst i familien. En som blir begeistret for Bibelens sannhet, håper inderlig at familien hans også kommer til å bli det. Men som Jesus sa, kan det være at noen i familien gir uttrykk for fiendtlige holdninger. (Matteus 10: 32—37; Johannes 15: 20, 21) Det er flere grunner til dette. Det er for eksempel slik at mens Bibelens lære kan hjelpe oss til å bli ærlige, ansvarsbevisste og respektfulle, lærer Bibelen også at vi i enhver situasjon først og fremst står ansvarlig overfor vår Skaper. (Forkynneren 12: 1, 13; Apostlenes gjerninger 5: 29) En som føler at hans myndighet i familien på en eller annen måte er i ferd med å bli mindre på grunn av vår lojalitet mot Jehova, vil kanskje ta dette ille opp. Når vi står overfor en slik situasjon, er det derfor viktig at vi følger Jesu eksempel og viser selvbeherskelse. — 1. Peter 2: 21—23; 3: 1, 2.
14—16. Hva har fått noen som tidligere har motarbeidet familiemedlemmer, til å forandre seg?
14 Mange som nå tjener Jehova, har opplevd at ektefellen eller en annen i familien motarbeidet de forandringene de gjorde da de begynte å studere Bibelen. Motstanden skyldtes kanskje at familiemedlemmet hadde hørt negative uttalelser om Jehovas vitner og var redd for at familien skulle bli utsatt for uønsket påvirkning. Hva var det som fikk ham eller henne til å endre holdning? I mange tilfeller hadde den troendes gode eksempel stor virkning. Fordi den troende fortsatte å følge Bibelens veiledning — ved regelmessig å gå på kristne møter og ta del i forkynnelsen og samtidig ta hånd om familieforpliktelser og beherske seg under alle verbale angrep — har motstanden fra familien i noen tilfeller avtatt. — 1. Peter 2: 12.
15 På grunn av fordommer eller stolthet kan en motstander ha nektet å høre en forklaring fra Bibelen. Det var tilfellet med en mann i USA som sa at han var patriot på sin hals. En gang da hans kone var på et områdestevne, tok han med seg alle klærne sine og flyttet. En annen gang drog han hjemmefra med en pistol og truet med å ta sitt eget liv. Han gav hennes religion skylden hver gang han oppførte seg urimelig. Men hun bestrebet seg på å fortsette å følge Bibelens veiledning. Tjue år etter at hun ble et vitne for Jehova, ble han det også. Her er et annet tilfelle: I Albania ble en kvinne sint fordi datteren hennes studerte Bibelen sammen med Jehovas vitner og etter hvert ble døpt. Tolv ganger ødela moren datterens eksemplar av Bibelen. Så en dag åpnet hun en ny bibel som datteren hadde latt ligge på et bord. Tilfeldigvis slo moren opp på Matteus 10: 36, og hun forstod at det som stod der, gjaldt henne. Hun var likevel bekymret for datteren da hun fulgte henne til en båt som datteren sammen med andre vitner skulle reise med for å komme på et områdestevne i Italia. Da moren så vitnenes kjærlighet, smil og klemmer og hørte den glade latteren deres, begynte følelsene hennes å forandre seg. Kort tid senere gikk hun med på å studere Bibelen. Nå går hun inn for å hjelpe andre som til å begynne med har motarbeidet noen som er interessert i sannheten.
16 En mann oppsøkte sin kone da hun nærmet seg Rikets sal, truet henne med kniv og slynget ut hatske anklager. Hun svarte vennlig: «Bli med inn i Rikets sal og se selv.» Han fulgte oppfordringen, og med tiden ble han en kristen eldste.
17. Hvis det oppstår en spent situasjon i et kristent hjem, hvilken bibelsk veiledning kan da være til hjelp?
17 Selv hvis alle i din husstand er Jehovas vitner, kan det på grunn av menneskelig ufullkommenhet oppstå en spent situasjon, og det kan falle noen krasse ord. Det er verdt å merke seg at de kristne i oldtidens Efesos fikk denne veiledningen: «La all ondsinnet bitterhet og harme og vrede og skriking og spottende tale bli tatt bort fra dere, sammen med all ondskap.» (Efeserne 4: 31) De kristne i Efesos ble øyensynlig påvirket av miljøet rundt dem, av sin egen ufullkommenhet og i noen tilfeller av sin tidligere levemåte. Hva ville hjelpe dem til å forandre seg? De måtte «bli gjort nye i [sitt] sinns drivkraft». (Efeserne 4: 23) Etter hvert som de studerte Guds Ord, mediterte over hvilken innvirkning det burde ha på deres liv, kom sammen med andre kristne og bad oppriktige bønner, ville Guds ånds frukt komme til uttrykk i deres liv i stadig større grad. De ville lære å ’bli gode mot hverandre, inderlig medfølende, så de villig tilgav hverandre, slik som også Gud ved Kristus villig hadde tilgitt dem’. (Efeserne 4: 32) Uansett hva andre gjør, må vi beherske oss og være vennlige, medfølende og tilgivende. Vi må absolutt ikke ’gjengjelde noen ondt med ondt’. (Romerne 12: 17, 18) Det er alltid rett å etterligne Gud ved å vise ekte kjærlighet. — 1. Johannes 4: 8.
Veiledning til alle kristne
18. Hvorfor var veiledningen i 2. Timoteus 2: 24 aktuell for en eldste i oldtidens Efesos, og hvordan kan alle kristne ha gagn av den?
18 Veiledningen om å ’beherske seg under onde forhold’ gjelder alle kristne. (2. Timoteus 2: 24) Men den ble først gitt til Timoteus, som hadde behov for den da han tjente som eldste i Efesos. Noen i menigheten der var nokså direkte i den måten de sa sin mening på, og de framholdt falsk lære. Fordi de ikke fullt ut forstod hensikten med Moseloven, skjønte de ikke hvor viktig det er å ha tro, kjærlighet og en god samvittighet. Stolthet skapte strid når de engasjerte seg i diskusjoner om ord, og de forstod ikke poenget i Kristi lære og heller ikke betydningen av å vise gudhengivenhet. Timoteus, som skulle ordne opp i denne situasjonen, måtte forsvare Bibelens sannhet og samtidig behandle sine brødre på en vennlig måte. Han visste at hjorden ikke tilhørte ham, og at han skulle behandle andre på en måte som fremmet kristen kjærlighet og enhet. Eldste i vår tid bør ha samme holdning til hjorden som Timoteus hadde. — Efeserne 4: 1—3; 1. Timoteus 1: 3—11; 5: 1, 2; 6: 3—5.
19. Hvorfor er det viktig at vi alle ’søker saktmodighet’?
19 Gud oppfordrer sitt folk til å ’søke saktmodighet’. (Sefanja 2: 3) Det hebraiske uttrykket for «saktmodighet» betegner en innstilling som får en person til tålmodig å utholde urettferdig behandling uten å bli irritert og uten å ta igjen. Måtte vi oppriktig be Jehova om hjelp, slik at vi kan vise selvbeherskelse og representere ham på en god måte, også under vanskelige forhold.
Hva har du lært?
• Hvilke skriftsteder kan være til hjelp for deg når du blir møtt med krasse ord og et grovt språk?
• Hva var grunnen til at Saulus var «en spotter og en forfølger og et frekt menneske»?
• Hvordan kan Jesu eksempel hjelpe oss til å behandle alle slags mennesker på rette måte?
• Hvilke gode resultater kan vi oppnå ved å beherske oss hvis noen i familien kommer med krasse ord?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 26]
Til tross for det ryktet Saulus hadde, var Ananias vennlig overfor ham
[Bilde på side 29]
Når en kristen trofast tar hånd om familieforpliktelser, kan det få motstand fra familien til å avta
[Bilde på side 30]
Sanne kristne fremmer kjærlighet og enhet