Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Bli kjent med Jehovas veier

Bli kjent med Jehovas veier

Bli kjent med Jehovas veier

«Gjør meg kjent med dine veier, . . . så jeg kan kjenne deg.» — 2. MOSEBOK 33: 13.

1, 2. a) Hvorfor reagerte Moses som han gjorde da han så en egypter mishandle en hebreer? b) Hva måtte Moses bli bedre kjent med for å være skikket til tjenesten for Jehova?

MOSES hadde vokst opp i faraos husstand og var blitt opplært i den visdom som den herskende klasse i Egypt satte høyt. Men Moses var klar over at han ikke var egypter. Foreldrene hans var hebreere. I sitt 40. år gikk Moses ut for å «se til sine brødre, Israels sønner». Da han så en egypter mishandle en av hebreerne, stilte han seg ikke likegyldig til dette. Han slo egypteren i hjel. Moses valgte å stille seg på Jehovas folks side og trodde at Jehova brukte ham til å utfri hans brødre. (Apostlenes gjerninger 7: 21—25; Hebreerne 11: 24, 25) Da denne hendelsen ble kjent, betraktet farao og hans hus Moses som en opprører, og han måtte flykte for livet. (2. Mosebok 2: 11—15) Hvis Moses skulle kunne bli brukt av Jehova, måtte han bli bedre kjent med hans veier. Ville Moses være villig til å lære mer om dem? — Salme 25: 9.

2 I de neste 40 årene levde Moses i landflyktighet og som gjeter. I stedet for å bli bitter fordi hebreerne, hans brødre, øyensynlig ikke satte pris på ham, fant han seg i det Gud tillot at han gjennomgikk. Selv om det gikk mange år uten at Moses fikk noen synlig anerkjennelse, lot han Gud få forme ham. Senere skrev han disse ordene, som ikke var et uttrykk for hans egen mening om seg selv, men som derimot ble skrevet under innflytelse av Guds hellige ånd: «Mannen Moses var uten sammenligning den mest saktmodige av alle mennesker som var på jordens overflate.» (4. Mosebok 12: 3) Jehova brukte Moses på enestående måter. Hvis vi i likhet med ham ’søker saktmodighet’, vil Jehova velsigne oss. — Sefanja 2: 3.

Moses får et oppdrag

3, 4. a) Hvilket oppdrag gav Jehova Moses? b) Hvilken støtte fikk Moses?

3 En dag talte en engel som representerte Jehova, til Moses i nærheten av Horeb-fjellet på Sinaihalvøya. Moses fikk høre dette: «Jeg har virkelig sett nøden hos mitt folk, som er i Egypt, og jeg har hørt deres rop på grunn av dem som driver dem til arbeidet; for jeg kjenner godt til de smerter de lider. Og jeg skal nå stige ned for å utfri dem av egypternes hånd og for å føre dem opp fra det landet til et land som er godt og vidstrakt, til et land som flyter med melk og honning.» (2. Mosebok 3: 2, 7, 8) I den forbindelse hadde Jehova et oppdrag til Moses, men det måtte utføres på Jehovas måte.

4 Jehovas engel fortsatte: «Kom nå og la meg sende deg til farao, og før mitt folk, Israels sønner, ut av Egypt.» Moses nølte. Han følte seg ikke kvalifisert for oppgaven, og det var han heller ikke hvis han hadde måttet stole bare på seg selv. Men Jehova gav Moses denne forsikringen: «Jeg skal vise meg å være med deg.» (2. Mosebok 3: 10—12) Jehova satte Moses i stand til å utføre mirakuløse tegn som skulle bevise at han virkelig var sendt av Gud. Moses’ bror, Aron, skulle bli med ham og fungere som talsmann. Jehova ville lære dem hva de skulle si og gjøre. (2. Mosebok 4: 1—17) Ville Moses trofast fullføre det oppdraget?

5. Hvorfor var israelittenes holdning en utfordring for Moses?

5 Til å begynne med trodde Israels eldste på Moses og Aron. (2. Mosebok 4: 29—31) Men snart beskyldte «Israels sønners oppsynsmenn» Moses og hans bror for å ha gjort dem til «en stank framfor farao og framfor hans tjenere». (2. Mosebok 5: 19—21; 6: 9) Da israelittene drog ut av Egypt, ble de redde da de så egyptiske stridsvogner følge etter dem. Med Rødehavet foran seg og stridsvognene bak seg følte israelittene seg fanget, og de gav Moses skylden. Hvordan ville du ha reagert? Selv om israelittene ikke hadde noen båter, fulgte Moses Jehovas befaling og oppfordret folket til å bryte leir. Da holdt Jehova tilbake vannet i Rødehavet, og havbunnen ble til tørt land, slik at israelittene kunne gå «midt gjennom havet». — 2. Mosebok 14: 1—22.

Noe som var viktigere enn utfrielse

6. Hva framhevet Jehova da han gav Moses i oppdrag å tre fram for farao?

6 Da Jehova gav Moses dette oppdraget, framhevet han betydningen av sitt navn. Det var viktig å ha respekt for Guds navn og for den som det representerer. Da Jehova ble spurt om sitt navn, sa han til Moses: «Jeg skal vise meg å være hva jeg skal vise meg å være.» Moses fikk dessuten beskjed om å si til israelittene: «Jehova, deres forfedres Gud, Abrahams Gud, Isaks Gud og Jakobs Gud, har sendt meg til dere.» Jehova sa videre: «Dette er mitt navn til uavgrenset tid, og dette er mitt minnenavn fra generasjon til generasjon.» (2. Mosebok 3: 13—15) Det er fortsatt navnet Jehova som Gud er kjent under for sine tjenere verden over. — Jesaja 12: 4, 5; 43: 10—12.

7. Hva oppfordret Gud Moses til å gjøre til tross for faraos arrogante holdning?

7 Moses og Aron trådte fram for farao og framførte sitt budskap i Jehovas navn. Men farao sa arrogant: «Hvem er Jehova, så jeg skulle adlyde hans røst og sende Israel bort? Jeg kjenner slett ikke Jehova, og hva mer er, jeg kommer ikke til å sende Israel bort.» (2. Mosebok 5: 1, 2) Farao viste seg å være både hardhjertet og svikefull, men Jehova fikk Moses til å overbringe budskaper til ham om og om igjen. (2. Mosebok 7: 14—16, 20—23; 8: 1, 2, 20) Moses kunne se at farao var irritert. Ville det komme noe godt ut av å oppsøke ham igjen? Israelittene var ivrige etter å bli utfridd. Farao ville ikke la dem få dra og var ubøyelig. Hva ville du ha gjort?

8. Hvilke positive følger fikk den måten Jehova håndterte konflikten med farao på, og hvordan angår dette oss?

8 Moses framførte enda et budskap da han sa: «Dette er hva Jehova, hebreernes Gud, har sagt: ’Send mitt folk bort, så de kan tjene meg.’» Gud sa også: «Nå kunne jeg ha rakt ut min hånd for å slå deg og ditt folk med pest og for at du kunne bli utslettet fra jorden. Men nettopp av denne grunn har jeg latt deg bli i live: for å vise deg min makt og for å la mitt navn bli forkynt på hele jorden.» (2. Mosebok 9: 13—16) I forbindelse med den hardhjertete farao hadde Jehova til hensikt å vise sin makt på en måte som ville være en advarsel for alle som trosser Ham. Blant disse er Satan Djevelen, som Jesus Kristus senere kalte «verdens hersker». (Johannes 14: 30; Romerne 9: 17—24) Som forutsagt ble Jehovas navn forkynt jorden over. Hans langmodighet førte til at israelittene og en stor blandet folkemengde som sluttet seg til dem i tilbedelsen, ble bevart i live. (2. Mosebok 9: 20, 21; 12: 37, 38) Siden den gang er forkynnelsen av Jehovas navn blitt til gagn for millioner av andre som har antatt den sanne tilbedelse.

Hvordan Moses tar hånd om et vanskelig folk

9. Hvordan viste Moses’ eget folk mangel på respekt for Jehova?

9 Hebreerne kjente Guds navn. Moses brukte dette navnet da han talte til dem, men de viste ikke alltid tilbørlig respekt for personen bak navnet. Hva skjedde kort tid etter at Jehova mirakuløst hadde utfridd israelittene av Egypt? Da de ikke raskt fant egnet drikkevann, murret de mot Moses. Deretter klaget de over maten. Moses gjorde dem oppmerksom på at de ikke murret bare mot ham og Aron, men mot Jehova. (2. Mosebok 15: 22—24; 16: 2—12) Ved Sinai-fjellet gav Jehova israelittene Loven og lot dem da få se og høre overnaturlige fenomener. Men de var ulydige og laget en gullkalv, som de tilbad, idet de hevdet at de holdt «høytid for Jehova». — 2. Mosebok 32: 1—9.

10. Hvorfor er Moses’ bønn som er gjengitt i 2. Mosebok 33: 13, av særlig interesse for kristne tilsynsmenn i vår tid?

10 Hvordan skulle Moses ta hånd om et folk som Jehova selv hadde beskrevet som stivnakket? Moses bønnfalt Jehova: «Hvis jeg da har funnet velvilje for dine øyne, gjør meg kjent med dine veier, det ber jeg om, så jeg kan kjenne deg, for at jeg kan finne velvilje for dine øyne.» (2. Mosebok 33: 13) Kristne tilsynsmenn som skal dra omsorg for Jehovas folk i vår tid, er hyrder for en hjord som er mye mer beskjeden enn israelittene var. Men de ber om det samme som Moses og salmisten gjorde: «Gjør meg kjent med dine veier, Jehova; lær meg dine stier.» (Salme 25: 4) Kunnskap om Jehovas veier setter tilsynsmennene i stand til å håndtere situasjoner på en måte som er i samsvar med Guds Ord, og som stemmer overens med hans personlighet.

Hva Jehova venter av sitt folk

11. Hvilke retningslinjer gav Jehova Moses, og hvorfor er vi interessert i dem?

11 Ved Sinai-fjellet ble det Jehova ventet av sitt folk, meddelt muntlig. Moses fikk senere to tavler som De ti bud var blitt skrevet på. Da han kom ned fra fjellet, så han israelittene tilbe den støpte gullkalven, og i sinne kastet han fra seg tavlene, så de ble knust. Jehova skrev De ti bud på nytt, denne gangen på steintavler som Moses hadde hogd ut. (2. Mosebok 32: 19; 34: 1) Disse budene var ikke blitt forandret siden første gang de ble gitt. Moses skulle handle i samsvar med dem. Jehova gjorde det også klart for Moses hva slags person Han er, og viste dermed hvordan Moses skulle oppføre seg som representant for ham. De kristne er ikke underlagt Moseloven, men det Jehova sa til Moses, inneholder mange grunnleggende prinsipper, som ikke har forandret seg, og som fortsatt gjelder for alle som tilber Jehova. (Romerne 6: 14; 13: 8—10) La oss se på noen få av disse prinsippene.

12. Hvordan skulle det ha berørt Israel at Jehova krevde udelt hengivenhet?

12 Vis Jehova udelt hengivenhet. Israels nasjon var til stede da Jehova erklærte at han krever udelt hengivenhet. (2. Mosebok 20: 2—5) Israelittene hadde sett en mengde vitnesbyrd om at Jehova er den sanne Gud. (5. Mosebok 4: 33—35) Jehova gjorde det klart at, uansett hva andre nasjoner drev med, ville han ikke tolerere noen form for avgudsdyrkelse eller spiritisme blant sitt folk. Israelittenes forhold til Jehova skulle ikke bare være en formsak. De skulle alle elske ham av hele sitt hjerte, hele sin sjel og hele sin virkekraft. (5. Mosebok 6: 5, 6) Dette skulle omfatte deres tale, deres oppførsel, ja alle områder av deres liv. (3. Mosebok 20: 27; 24: 15, 16; 26: 1) Også Jesus Kristus gjorde det klart at Jehova krever udelt hengivenhet. — Markus 12: 28—30; Lukas 4: 8.

13. Hvorfor lovte israelittene å være nøye med å holde Guds bud, og hva bør motivere oss til å gjøre det samme? (Forkynneren 12: 13)

13 Vær nøye med å holde Jehovas bud. Israelittene måtte bli minnet om at da de kom inn i et paktsforhold til Jehova, hadde de lovt at de ville være nøye med å ’adlyde hans røst’. De hadde stor personlig frihet, men de måtte være nøye med å holde Jehovas bud. Når de var det, viste de at de virkelig elsket ham, og da gikk det dem selv og barna deres godt, for alle Jehovas bud var til beste for dem. — 2. Mosebok 19: 5—8; 5. Mosebok 5: 27—33; 11: 22, 23.

14. Hvordan understreket Gud overfor israelittene at de måtte sette åndelige gjøremål på førsteplassen?

14 Sett åndelige ting på førsteplassen. Israelittene skulle ikke bruke så mye tid og så mange krefter på å dekke sine fysiske behov at de ikke hadde tid og krefter til åndelige gjøremål. De skulle ikke bare la livet dreie seg om materielle gjøremål. Jehova hadde bestemt at en viss tid hver uke — tid som han betegnet som hellig — utelukkende skulle brukes til gjøremål som dreide seg om tilbedelsen av den sanne Gud. (2. Mosebok 35: 1—3; 4. Mosebok 15: 32—36) Hvert år var det dessuten satt av tid til spesielle, hellige sammenkomster. (3. Mosebok 23: 4—44) Da var det anledning til å drøfte Jehovas mektige gjerninger, bli minnet om hans veier og gi uttrykk for takknemlighet for all hans godhet. Når israelittene gav uttrykk for sin hengivenhet for Jehova, ville de vokse i gudsfrykt og kjærlighet, og de ville bli hjulpet til å vandre på hans veier. (5. Mosebok 10: 12, 13) Prinsippene bak disse oppbyggende tiltakene er også til gagn for Jehovas tjenere i vår tid. — Hebreerne 10: 24, 25.

Verdsett Jehovas egenskaper

15. a) Hvordan hadde Moses gagn av å verdsette Jehovas egenskaper? b) Hvilke spørsmål kan hjelpe oss til å tenke grundig over hver av Jehovas egenskaper?

15 Det at Moses verdsatte Jehovas egenskaper, ville også hjelpe ham til å ta hånd om folket på en god måte. I 2. Mosebok 34: 5—7 står det at Jehova ’gikk forbi foran Moses’ ansikt’ og kunngjorde: «Jehova, Jehova er en barmhjertig og nådig Gud, sen til vrede og rik på kjærlig godhet og sannhet; han bevarer kjærlig godhet mot tusener og tilgir misgjerning og overtredelse og synd, men han kommer slett ikke til å frita for straff, idet han lar straff for fedres misgjerning komme over sønner og over sønnesønner, over tredje generasjon og over fjerde generasjon.» Ta deg tid til å meditere over disse ordene. Spør deg selv: Hva innebærer hver av egenskapene? Hvordan la Jehova denne egenskapen for dagen? Hvordan kan kristne tilsynsmenn legge den for dagen? Hvordan bør denne spesielle egenskapen virke inn på det som hver enkelt av oss gjør? Tenk over noen få eksempler.

16. Hvordan kan vi øke vår verdsettelse av Guds barmhjertighet, og hvorfor er det viktig å gjøre det?

16 Jehova er «en barmhjertig og nådig Gud». Hvis du har oppslagsverket Innsikt i De hellige skrifter, hvorfor ikke da lese artikkelen «Barmhjertighet»? Du kan også foreta undersøkelser om dette emnet ved å bruke Indeks til Vakttårnets publikasjoner eller dataprogrammet Watchtower Library (CD-ROM), som finnes på engelsk, tysk, dansk og flere andre språk. * Bruk en bibelordbok for å finne skriftsteder som dreier seg om barmhjertighet. Du vil se at Jehovas barmhjertighet ikke bare dreier seg om det at han i noen tilfeller mildner en straff, men at hans barmhjertighet også omfatter kjærlig omsorg. Den får ham til å gå til handling for å hjelpe sitt folk. Dette kom til uttrykk da han sørget for israelittene både fysisk og åndelig under deres vandring til det lovte land. (5. Mosebok 1: 30—33; 8: 4) Jehova var i sin barmhjertighet villig til å tilgi dem når de begikk feil. Ja, han viste sitt folk i fortiden barmhjertighet på mange måter. Vi som tjener Jehova i vår tid, bør gjøre vårt beste for å etterligne ham ved å vise hverandre barmhjertighet og omsorg. — Matteus 9: 13; 18: 21—35.

17. Hvordan vil det å ha en god forståelse av Jehovas nåde hjelpe oss til å fremme den sanne tilbedelse?

17 Jehovas barmhjertighet er forbundet med nåde. Hvis du har en ordbok, så les hva den sier om ordene «nåde» og «nådig». Sammenlign dette med skriftsteder der det står at Jehova er nådig. Bibelen viser at Jehovas nåde innebærer kjærlig omtanke for dem blant hans folk som har vanskelige levekår. (2. Mosebok 22: 26, 27) I alle land kan det være både utlendinger og andre som har vanskelige levekår. Da Jehova lærte sitt folk å være upartisk og å vise vennlighet mot slike mennesker, minnet han dem om at de også hadde vært utlendinger — i Egypt. (5. Mosebok 24: 17—22) Hvordan er det med oss som tilhører Jehovas folk i dag? Det at vi viser nåde, i betydningen «godhet og barmhjertighet», har en forenende virkning på oss og gjør at andre føler seg tiltrukket av tilbedelsen av Jehova. — Apostlenes gjerninger 10: 34, 35; Åpenbaringen 7: 9, 10.

18. Hva lærer vi av de grensene som Jehova satte for israelittene når det gjaldt det som mennesker fra andre nasjoner drev med?

18 Vennlig omtanke for mennesker fra andre nasjoner skulle imidlertid ikke overskygge israelittenes kjærlighet til Jehova og hans moralnormer. Israelittene fikk lære at de ikke skulle slå inn på de veier som nasjonene rundt dem fulgte; de skulle ikke anta deres religiøse skikker og umoralske livsstil. (2. Mosebok 34: 11—16; 5. Mosebok 7: 1—4) Det samme lærer vi som lever i dag. Vi skal være et hellig folk, akkurat som vår Gud, Jehova, er hellig. — 1. Peter 1: 15, 16.

19. Hvordan kan det være til beskyttelse for Jehovas folk å forstå hvordan Jehova ser på urette handlinger?

19 For at Moses skulle kunne bli kjent med Jehovas veier, gjorde Jehova det klart at selv om han ikke godkjenner synd, er han «sen til vrede». Jehova lar mennesker få tid til å bli kjent med hans bud og følge dem. Når noen viser anger, tilgir han synd, men når noen har begått alvorlige overtredelser, fritar han ikke vedkommende for straff. Han gjorde Moses oppmerksom på at israelittenes handlinger kunne få positive eller negative følger for framtidige generasjoner. Hvis de som tjener Jehova, kjenner hans veier og verdsetter dem, vil de ikke gi ham skylden for situasjoner som de har brakt seg selv opp i, og de vil heller ikke trekke den slutning at han nøler med å gripe inn.

20. Hva kan hjelpe oss til å handle rett overfor trosfeller og overfor dem vi møter i forkynnelsen? (Salme 86: 11)

20 Hvis du ønsker å bli bedre kjent med Jehova og hans veier, bør du fortsette å foreta undersøkelser og å meditere i forbindelse med din bibellesning. Studer grundig de forskjellige interessante sidene ved Jehovas personlighet. Du bør under bønn tenke over hvordan du kan etterligne Jehova, og hvordan du i større grad kan innrette ditt liv i samsvar med hans hensikt. Dette vil hjelpe deg til å unngå fallgruver, til å handle rett overfor trosfeller og til å hjelpe andre til å bli kjent med vår store Gud og få kjærlighet til ham.

[Fotnote]

^ avsn. 16 Alle de nevnte publikasjonene er utgitt av Jehovas vitner.

Hva har du lært?

• Hvorfor var det viktig at Moses viste saktmodighet, og hvorfor er det viktig at vi også gjør det?

• Hva ble utrettet ved at farao gjentatte ganger fikk høre Jehovas ord?

• Kan du nevne noen av de fine prinsippene som Moses lærte, og som også gjelder for oss?

• Hvordan kan vi få en dypere forståelse av Jehovas egenskaper?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 21]

Moses overbrakte trofast Jehovas ord til farao

[Bilde på side 23]

Jehova åpenbarte sine bud for Moses

[Bilde på side 24]

Mediter over Jehovas egenskaper