En verden uten fattigdom er nær

BILDER av paradiset, for eksempel bildet på forsiden av dette bladet, appellerer til mange mennesker som lever i fattigdom. Paradiset var en realitet for det første menneskepar, Adam og Eva. Edens hage var deres hjem. (1. Mosebok 2: 7—23) Selv om dette paradiset gikk tapt, er troen på et framtidig paradis — i en ny verden uten fattigdom — ikke bare en drøm. Den har et solid grunnlag, nemlig de løfter som Guds Ord, Bibelen, inneholder.

Tenk over det løftet Jesus Kristus kom med den siste dagen han levde på jorden. En av de ugjerningsmennene som døde samtidig med Jesus, viste tro på Guds evne til å løse menneskenes problemer. Han sa: «Jesus, husk meg når du kommer i ditt rike.» Disse ordene viser at ugjerningsmannen trodde at Jesus skulle herske som Konge, og at de døde skulle få livet tilbake. Jesus svarte: «I sannhet sier jeg deg i dag: Du skal være med meg i Paradiset.» — Lukas 23: 42, 43.

Bibelen sier om dem som vil få leve i paradiset: «De skal visselig bygge hus og bo i dem; og de skal visselig plante vingårder og spise deres frukt.» (Jesaja 65: 21) Ja, «de skal sitte hver under sin vinranke og under sitt fikentre, og det vil ikke være noen som får dem til å skjelve; for hærstyrkenes Jehovas munn har talt». — Mika 4: 4.

Men hvorfor har fattigdommen fått eksistere fram til nå? Hvilken hjelp gir Jehova Gud de nødstilte? Når vil det bli slutt på all fattigdom?

Hvorfor har fattigdommen fått eksistere?

Paradiset, som Adam og Eva ble satt i, gikk tapt som følge av det opprøret som en ond engel, Satan Djevelen, fikk i stand. Ved å snakke til Eva gjennom en slange forledet Satan henne til å bryte Guds lov om at menneskene ikke fikk spise frukten av et bestemt tre. Han lurte henne til å tro at hun ville få et bedre liv hvis hun valgte å være uavhengig av Gud. Da Eva tilbød Adam den forbudte frukten, spiste han også av den og valgte dermed å vende Gud ryggen og i stedet gjøre felles sak med sin kone. — 1. Mosebok 3: 1—6; 1. Timoteus 2: 14.

Det opprørske ekteparet ble med rette drevet ut av paradiset og måtte fra da av kjempe en hard kamp for tilværelsen. Fram til i dag har Jehova Gud latt Satan få herske over den syndige menneskehet, og følgene  av det å være ulydig mot Gud er dermed blitt tydelige. Historien har vist at mennesker ikke er i stand til å innføre et paradis på jorden. (Jeremia 10: 23) Det å være uavhengig av Gud har i stedet ført til katastrofale problemer, deriblant fattigdom. — Forkynneren 8: 9.

De fattige er imidlertid ikke uten hjelp i denne problemfylte verden. Guds inspirerte Ord, Bibelen, inneholder god veiledning til dem.

’Vær aldri bekymret’

Da Jesus talte til en stor tilhørerskare som innbefattet mange fattige mennesker, sa han: «Se oppmerksomt på himmelens fugler, for de sår ikke og høster ikke og samler ikke i forrådshus; deres himmelske Far før dem likevel. Er ikke dere mer verd enn de? . . . Vær derfor aldri bekymret og si: ’Hva skal vi spise?’, eller: ’Hva skal vi drikke?’, eller: ’Hva skal vi kle oss med?’ For det er alt dette nasjonene ivrig jager etter. Deres himmelske Far vet jo at dere trenger alt dette. Fortsett da å søke først riket og hans rettferdighet, så skal alt dette andre bli gitt dere i tillegg.» — Matteus 6: 26—33.

Det at en person er fattig, betyr ikke at han er nødt til å stjele. (Ordspråkene 6: 30, 31) Han vil få det han trenger, hvis han setter Gud på førsteplassen i sitt liv. Tenk over tilfellet med Tukiso, en mann i Lesotho i det sørlige Afrika. I 1998 inntok utenlandske tropper Lesotho for å slå ned et opprør mot regjeringen. Som følge av denne krigen ble butikker plyndret, folk mistet jobben, og det ble alvorlig matmangel.

Tukiso bodde i den fattigste delen av hovedstaden. Mange av naboene hans hadde plyndret butikker for å overleve. En dag da Tukiso kom hjem til sin ettroms leilighet, så han at Maseiso, kvinnen han bodde sammen med, hadde en masse matvarer som han skjønte at hun hadde stjålet. «Bær disse tingene utenfor,» sa Tukiso og forklarte at det å stjele er i strid med Guds lov. Maseiso gjorde som han sa. Naboene gjorde narr av dem og forsynte seg av de stjålne matvarene.

Tukiso inntok dette standpunktet på grunn av det han hadde lært ved å studere Bibelen sammen med Jehovas vitner. Måtte han sulte fordi han adlød Guds lov? Nei. De eldste i den menigheten av Jehovas vitner der Tukiso gikk, tok senere kontakt med ham og gav ham noen matvarer. Jehovas vitner i nabolandet Sør-Afrika hadde nemlig sendt mer enn to tonn med hjelpeforsyninger til sine kristne brødre og søstre i Lesotho. Det gjorde så stort inntrykk på Maseiso å se at Tukiso var lydig mot Gud, og at menigheten gav kjærlig hjelp, at hun også begynte å studere Bibelen.  Med tiden ble Tukiso og Maseiso lovformelig gift og ble skikket til å bli døpt som Jehovas vitner. De tjener fortsatt Jehova trofast.

Jehova har omsorg for de fattige. (Se rammen «Hvordan ser Gud på de fattige?») Han har i sin kjærlighet gjort det mulig for Tukiso, Maseiso og andre å lære mer om ham. Og i sitt Ord har han gitt praktiske råd med hensyn til dagliglivet.

Hvordan Jehova gir hjelp til de fattige

Jehovas vitner har alltid forsøkt å gjenspeile Guds omsorg for de fattige. (Galaterne 2: 10) Når et område blir rammet av en katastrofe som sanne kristne blir berørt av, blir det gjerne truffet tiltak for å yte nødvendig hjelp. Men Jehovas vitner er framfor alt opptatt av alle menneskers, deriblant de fattiges, åndelige behov. (Matteus 9: 36—38) I løpet av de siste 60 årene har tusener av godt opplærte forkynnere vært villige til å være misjonærer i fremmede land. Det var for eksempel et misjonærektepar fra Finland som ved å lære sesotho ble i stand til å undervise Tukiso og Maseiso, slik at de ble disipler av Jesus. (Matteus 28: 19, 20) Å bli misjonær innebærer i mange tilfeller at en må gi avkall på et komfortabelt liv i et velstående land og flytte til et fattig land.

Det å stjele for å overleve er ingen løsning for sanne kristne. De setter i stedet sin lit til Jehova Guds evne til å sørge for dem. (Hebreerne 13: 5, 6) Én måte Jehova sørger for sine tjenere på, er gjennom sin verdensomfattende organisasjon av tilbedere, som har omsorg for hverandre.

 En annen måte Jehova hjelper de fattige på, er ved å gi dem praktiske leveregler. Bibelen sier for eksempel: «Tyven skal ikke lenger stjele, men han skal i stedet arbeide hardt og utføre godt arbeid med sine hender, så han kan ha noe å dele ut til den som trenger det.» (Efeserne 4: 28) Mange arbeidsløse har klart å skape en jobb til seg selv ved å påta seg fysisk arbeid som det å dyrke grønnsaker. Bibelen hjelper også fattige mennesker til å spare penger ved å lære dem å ta avstand fra slike skadelige vaner som det å misbruke alkohol. — Efeserne 5: 18.

En verden uten fattigdom — når?

Bibelen viser at vi lever i «de siste dager» for Satans styre. (2. Timoteus 3: 1) Snart vil Jehova Gud la Jesus Kristus dømme menneskeheten. Hva kommer da til å skje? Jesus fortalte om dette i en av sine illustrasjoner. Han sa: «Når Menneskesønnen kommer i sin herlighet, og alle englene med ham, da skal han sette seg på sin herlige trone. Og alle nasjonene skal bli samlet framfor ham, og han skal skille menneskene fra hverandre, liksom en hyrde skiller sauene fra geitene.» — Matteus 25: 31—33.

«Sauene» er de som underordner seg under Jesu kongedømme. Jesus sammenlignet dem med sauer fordi de følger ham som sin Hyrde. (Johannes 10: 16) Slike sauelignende mennesker vil oppnå liv under Jesu fullkomne styre. Det vil være et lykkelig liv i en ny verden der det ikke finnes fattigdom. Geitlignende mennesker, som ikke godtar Jesu styre, vil bli tilintetgjort for bestandig. — Matteus 25: 46.

Guds rike skal gjøre slutt på all ondskap. Da vil fattigdom høre fortiden til. Jorden vil være bebodd av mennesker som viser hverandre kjærlighet og omsorg. At det er grunnlag for å tro på en slik ny verden, framgår av det kjærlige internasjonale brorskap som rår blant Jehovas vitner. Som Jesus sa: «Av dette skal alle vite at dere er mine disipler, om dere har innbyrdes kjærlighet.» — Johannes 13: 35.

[Ramme/bilder på sidene 6 og 7]

HVORDAN SER GUD PÅ DE FATTIGE?

Bibelen omtaler menneskenes Skaper som «han som gir brød til de sultne». (Salme 146: 7) Den inneholder over 100 vers som framhever Guds omsorg for de fattige.

Da Jehova gav Israels nasjon i fortiden sin Lov, sa han for eksempel til israelittiske bønder at de ikke skulle ’høste kanten av sin åker helt og holdent’. Og når de hadde høstet olivener eller druer, skulle de ikke samle det som hang igjen på oliventreet eller vintreet, ved å høste treet en gang til. Disse lovene var en kjærlig ordning for utlendinger, foreldreløse, enker og andre vanskeligstilte. — 3. Mosebok 19: 9, 10; 5. Mosebok 24: 19—21.

Jehova Gud gav dessuten israelittene denne befalingen: «Dere skal ikke plage en enke eller en farløs gutt. Hvis du på noen måte plager ham, da skal jeg, hvis han bare roper til meg, visselig høre hans rop, og min vrede skal virkelig blusse opp, og jeg skal i sannhet drepe dere med sverdet, og deres hustruer skal bli enker og deres sønner farløse gutter.» (2. Mosebok 22: 22—24) Mange velstående israelitter ignorerte dessverre disse ordene. På grunn av denne og andre former for urett som israelittene begikk, gav Gud dem forskjellige advarsler gjennom sine profeter. (Jesaja 10: 1, 2; Jeremia 5: 28; Amos 4: 1—3) Med tiden lot Gud assyrerne og senere babylonerne innta Israels land. Mange israelitter ble drept, og de overlevende ble ført som fanger til andre land.

Guds elskede Sønn, Jesus Kristus, gjenspeilte sin Fars kjærlige omsorg for de fattige. Jesus forklarte hva som var hensikten med hans tjeneste, ved å si: «Jehovas ånd er over meg, for han har salvet meg til å forkynne et godt budskap for de fattige.» (Lukas 4: 18) Dette betyr ikke at Jesu tjeneste bare var til gagn for de fattige. Jesus gav kjærlig hjelp også til rike mennesker. Men når han gjorde det, gav han ofte uttrykk for sin omsorg for de fattige. Han sa for eksempel til en rik styresmann: «Selg alt det du har, og del ut til fattige, og du skal få en skatt i himlene; kom så og bli min etterfølger.» — Lukas 14: 1, 12—14; 18: 18, 22; 19: 1—10.

Jehova Gud og hans Sønn bryr seg virkelig om de fattige. (Markus 12: 41—44; Jakob 2: 1—6) At dette er tilfellet, framgår blant annet av det faktum at Jehova har bevart millioner av fattige mennesker som har dødd, i sitt minne. Alle disse vil bli oppreist til liv i en ny verden der det ikke finnes fattigdom. — Apostlenes gjerninger 24: 15.

[Bilder]

Det internasjonale brorskapet Jehovas vitner har, viser at det er grunnlag for å tro på en ny verden

[Bilde på side 5]

Tukiso og Maseiso sammen med den misjonæren som studerte Bibelen med Tukiso

[Bilde på side 5]

Maseiso ved inngangsdøren til sitt hjem sammen med den misjonæren som studerte Bibelen med henne