Spørsmål fra leserne

Hvorfor ble ikke David og Batseba straffet med døden da de hadde begått ekteskapsbrudd, mens deres nyfødte sønn døde?

Moseloven inneholdt følgende bestemmelse: «Dersom en mann blir grepet i å ligge med en kvinne som eies av en eier, da skal de begge dø sammen, mannen som lå med kvinnen, og kvinnen. Slik skal du fjerne det som er ondt, fra Israel.» (5. Mosebok 22: 22) Hvis Jehova Gud hadde latt rettssaken i forbindelse med David og Batsebas synd bli behandlet av menneskelige dommere i samsvar med Loven, ville de to ha blitt henrettet på grunn av sitt ekteskapsbrudd. Ettersom menneskelige dommere ikke kunne se hva som bodde i folks hjerte, måtte de avsi sin dom på grunnlag av den handling overtrederne beviselig hadde begått. Ekteskapsbrudd ble straffet med døden. De israelittiske dommerne hadde ikke myndighet til å benåde noen som hadde begått en slik synd.

Den sanne Gud kan derimot se hva som bor i et menneskes hjerte, og tilgi synder hvis han finner at det er grunnlag for å gjøre det. Fordi saken angikk David, som han hadde inngått en pakt med om Riket, valgte han å gjøre et unntak og behandle saken selv. (2. Samuelsbok 7: 12—16) «Hele jordens dommer» har rett til å treffe et slikt valg. — 1. Mosebok 18: 25.

Hva kunne Jehova se da han gransket Davids hjerte? Overskriften til Salme 51 viser at denne salmen handler om hva David følte da «profeten Natan kom inn til ham, etter at han hadde hatt omgang med Batseba». I Salme 51: 1—4 står det: «Vis meg din gunst, Gud, i samsvar med din kjærlige godhet. Utslett mine overtredelser i samsvar med dine mange barmhjertighetsgjerninger. Vask meg grundig ren for min misgjerning, og rens meg for min synd! For mine overtredelser kjenner jeg, og min synd står stadig for meg. Mot deg, mot deg alene, har jeg syndet, og det som er ondt i dine øyne, har jeg gjort.» Jehova må ha betraktet disse sterke samvittighetskvalene i Davids hjerte som et bevis for oppriktig anger og avgjort at det fantes et grunnlag for å vise overtrederne barmhjertighet. Dessuten var David selv et barmhjertig menneske, og de barmhjertige blir vist barmhjertighet av Jehova. (1. Samuelsbok 24: 4—7; Matteus 5: 7; Jakob 2: 13) Da David bekjente sin synd, sa derfor Natan til ham: «Så lar Jehova virkelig din synd gå forbi. Du skal ikke dø.» — 2. Samuelsbok 12: 13.

David og Batseba skulle ikke komme til å slippe helt ustraffet fra sin synd. Natan sa til David: «Fordi du avgjort har handlet respektløst overfor Jehova i denne saken, skal din sønn, han som nettopp er født deg, visselig dø.» Barnet ble sykt og døde til tross for at David fastet og sørget i sju dager. — 2. Samuelsbok 12: 14—18.

Noen synes det er vanskelig å forstå at sønnen måtte dø, når det står i 5. Mosebok 24: 16 at ’barn ikke skal lide døden på grunn av sine fedre’. Men vi må huske at hvis saken var blitt behandlet av menneskelige dommere, ville både foreldrene og det ufødte barnet ha mistet livet. Tapet av sønnen kan også ha hjulpet David til å bli enda mer klar over hvor sterkt Jehova fordømte hans synd med Batseba. Vi kan stole på at Jehova behandlet denne saken rettferdig, for «fullkommen er hans vei». — 2. Samuelsbok 22: 31.

[Bilde på side 31]

David viste at han angret oppriktig