Hvor ble det av den globale enhet?

«For første gang siden den annen verdenskrig er verdenssamfunnet forent. . . . Verden har derfor en enestående mulighet til å innfri det gamle løftet om en ny verdensorden.»

DETTE sa en amerikansk president i begynnelsen av 1990-årene. Den gangen kunne ting som skjedde i verden, tyde på at global enhet var i sikte. Den ene totalitære regjeringen etter den andre falt. Berlinmuren falt, noe som markerte en ny æra for Europa. Sovjetunionen, som av mange i Vesten ble sett på som årsaken til globale konflikter, forsvant for øynene på en forbløffet verden. Den kalde krigen var over, og man snakket positivt om nedrustning, også kjernefysisk nedrustning. Det brøt riktignok ut krig i Persiabukta, men denne krigen så ut til å være et midlertidig problem som bare gjorde folk i store deler av verden enda mer bestemt på å oppnå en fredelig verdenssituasjon.

Det rådde stor optimisme på alle områder, både innen politikken og ellers i livet. I mange deler av verden fikk folk høyere levestandard. Medisinske framskritt gjorde det mulig for leger å gjøre ting som man bare noen tiår tidligere ville ha omtalt som mirakler. Det så ut til at den hurtige økonomiske veksten i mange land skulle føre til global velstand. Alt syntes å gå i riktig retning.

I dag, ikke mange årene senere, ser det imidlertid ut til at verden beveger seg i motsatt retning, og det er derfor naturlig å spørre: Hva var det som skjedde? Hvor ble det av utsiktene til en forent verden? Selvmordsattentater, terrorangrep og meldinger om spredning av masseødeleggelsesvåpen er i tillegg til andre urovekkende forhold blitt  faste innslag i nyhetssendingene. Det virker som om slike hendelser skyver verden lenger og lenger bort fra global enhet. En framstående finansmann sa for ikke lenge siden: «Vi vikles inn i en ond sirkel av tiltagende vold.»

Global enhet eller global splittelse?

Da organisasjonen FN ble opprettet, var én av dens uttrykte målsettinger «å utvikle vennskapelige forhold mellom nasjonene, grunnlagt på respekten for prinsippet om folkenes likestilling og selvbestemmelsesrett». Har man etter nesten 60 år innfridd denne edle målsettingen? Langt ifra! Nasjonene synes å være mer opptatt av «selvbestemmelsesrett» enn av «vennskapelige forhold». Folkeslag og etniske grupper som kjemper for sin egen identitet og uavhengighet, har bidratt til å splitte verden. Ved opprettelsen hadde FN 51 medlemsland, mot 191 i dag.

Som vi har sett, lå det i 1990-årene et håp om en forent verden i luften. Men dette håpet ble kortvarig, for menneskeheten har siden da vært vitne til en gradvis splittelse av verdenssamfunnet. Den voldelige måten Jugoslavia ble oppløst på, konfliktene mellom Tsjetsjenia og Russland, krigen i Irak og de stadige blodsutgytelsene i Midtøsten — er alt sammen et tegn på stadig større splid.

Det er ikke tvil om at mye av det som er blitt gjort i et forsøk på å oppnå fred, er blitt gjort i beste mening. Likevel kan global enhet virke som et uoppnåelig mål. Mange spør seg selv: Hvorfor er det så vanskelig å oppnå en forent verden? Hva går denne verden i møte?

[Bilderettigheter på side 3]

AP Photo/Lionel Cironneau

Arlo K. Abrahamson/AFP/ Getty Images