Framgang i et land der de første kristne en gang virket

ITALIA, den støvelformete halvøya som strekker seg ut i Middelhavet, har vært et land hvor det har skjedd ting på det religiøse og kulturelle plan som har hatt innflytelse på verdenshistorien. Landet virker som en magnet på millioner av turister som føler seg tiltrukket av det vakre, varierte landskapet, de berømte kunstverkene og de velsmakende matrettene. I dette landet blir det også utført et bibelsk undervisningsarbeid som har stor framgang.

Den sanne kristendom nådde muligens først Roma — hovedstaden i det daværende romerske verdensrike — da de jødene og proselyttene som ble kristne på pinsedagen i år 33 evt., vendte hjem fra Jerusalem. Apostelen Paulus besøkte Italia første gang omkring år 59 evt. I kystbyen Puteoli — våre dagers Pozzuoli — fant han «brødre» i troen. — Apostlenes gjerninger 2: 5—11; 28: 11—16.

Mot slutten av det første århundre oppstod det gradvis et frafall fra den sanne kristendom, slik Jesus og apostlene hadde forutsagt. Men nå mot slutten av denne onde tingenes ordning har Jesu sanne disipler gått i spissen for forkynnelsen av det gode budskap verden over — også i Italia. — Matteus 13: 36—43; Apostlenes gjerninger 20: 29, 30; 2. Tessaloniker 2: 3—8; 2. Peter 2: 1—3.

En nedslående begynnelse

Charles Taze Russell, som tok ledelsen i det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet som bibelstudentene (som Jehovas vitner ble kalt den gangen) utførte, besøkte noen byer i Italia for første gang i 1891. Han måtte innrømme at de resultatene han oppnådde i sin tjeneste der, ikke var særlig lovende: «Vi så ikke noe som kunne oppmuntre oss til å håpe på en høst i Italia.» Våren 1910 reiste bror Russell tilbake til Italia og holdt et bibelsk foredrag i en gymnastikksal i sentrum av Roma. Hvordan gikk det? «Møtet var i det store og hele litt av en skuffelse,» skrev han.

Ja, i noen tiår var det liten framgang å spore i forkynnelsen av det gode budskap i Italia, delvis fordi Jehovas vitner ble forfulgt under det fascistiske diktatur. I denne perioden var det bare 150 vitner for Jehova i hele landet, og de fleste av dem hadde lært Bibelens sannhet å kjenne gjennom slektninger eller venner som bodde i utlandet.

Oppsiktsvekkende framgang

Etter den annen verdenskrig ble det sendt en rekke misjonærer til Italia. Men som det framgår av brev som er funnet i statsarkivene, bad høytstående personer i det vatikanske hierarki myndighetene om å utvise misjonærene. Med unntak av noen få ble misjonærene tvunget til å forlate landet.

Trass i alle hindringer begynte store folkeskarer i Italia å strømme til Jehovas «fjell» for  tilbedelse. (Jesaja 2: 2—4) Det har vært en bemerkelsesverdig økning i antall vitner. I 2004 var det et høydepunkt på 233 527 forkynnere av det gode budskap, én forkynner pr. 248 innbyggere, og det var 433 242 til stede ved høytiden til minne om Kristi død. Det er 3049 menigheter av Jehovas vitner som kommer sammen i sine Rikets saler.

Forkynnelse på mange språk

I den senere tid har det vært stor vekst spesielt blant visse befolkningsgrupper. Mange innvandrere fra Afrika, Asia og Øst-Europa kommer til Italia for å finne arbeid, få et bedre liv eller i noen tilfeller for å slippe unna tragiske forhold. Hvordan kan man hjelpe disse millioner av mennesker åndelig sett?

Mange Jehovas vitner i Italia har tatt imot den utfordringen det er å lære seg vanskelige språk, for eksempel albansk, amharisk, arabisk, bengali, kinesisk, panjabi, singalesisk og tagalog. I 2001 ble det holdt språkkurs for å lære disse frivillige å forkynne på fremmede språk. De siste tre årene har 3711 vitner gjennomgått ett av de 79 kursene som er blitt holdt på 17 forskjellige språk. Det har gjort det mulig å opprette og styrke 146 menigheter og 274 grupper som holder møter på til sammen 25 språk. Mange oppriktige mennesker har på den måten fått høre det gode budskap og har begynt å studere Bibelen. Forkynnerne oppnår ofte gode resultater.

Et av Jehovas vitner snakket om Bibelen med George, en mann fra India som snakker malayalam. George hadde store problemer med å få jobb, men han tok med glede imot tilbudet om et bibelstudium. Noen dager senere kom Georges venn Gil, en inder som snakker panjabi, til Rikets sal, og det ble startet et bibelstudium med ham. Gil gjorde vitnene kjent med David, en telugutalende inder. Snart studerte også David Bibelen. To andre indere, Sonny og Shubash, bodde i samme hus som David. Begge ble med på bibelstudiet.

Noen uker senere fikk vitnene telefon fra Dalip, en mann som snakker marathi. Han sa: «Jeg er en venn av George. Kan dere lære meg om Bibelen?» Så kom Sumit, som snakker tamil. Senere ringte en annen av Georges venner og bad om å få et bibelstudium. George tok så med seg en annen ung mann, Max, til Rikets sal. Også han spurte om han kunne få et bibelstudium. For tiden blir det ledet seks bibelstudier, og ytterligere fire studier er blitt avtalt. De blir ledet på engelsk, selv om man også bruker publikasjoner på hindi, malayalam, marathi, panjabi, tamil, telugu og urdu.

Døve får «høre» det gode budskap

Det er over 90 000 døve i Italia. På midten av 1970-tallet begynte forkynnerne å undervise dem i Bibelens sannhet. Til å begynne med var det noen døve Jehovas vitner som lærte bort italiensk tegnspråk til trosfeller som var villige til å hjelpe til på dette feltet. Så begynte flere og flere døve å vise interesse for Bibelen. I dag er det over 1400 av dem som bruker italiensk tegnspråk, som kommer på kristne møter. Femten menigheter og 52 grupper holder møtene på italiensk tegnspråk.

I begynnelsen var det å forkynne for døve hovedsakelig avhengig av det initiativ den enkelte forkynner selv viste. Men i 1978 begynte Jehovas vitners avdelingskontor i Italia  å organisere stevner for døve. I mai samme år ble det opplyst at deler av programmet på det kommende internasjonale stevnet i Milano ville bli tolket til tegnspråk. Det første kretsstevnet for døve ble holdt i stevnehallen i Milano i februar 1979.

Avdelingskontoret har siden da viet de døves åndelige behov stor oppmerksomhet ved at de har oppmuntret stadig flere forkynnere til å forbedre sine ferdigheter i tegnspråk. Siden 1995 har noen tegnspråkgrupper fått hjelp av spesialpionerer (heltidsforkynnere), som har lært opp døve Jehovas vitner i tjenesten og hjulpet til med å organisere kristne møter. Tre stevnehaller er utstyrt med et topp moderne videosystem som gjør det lettere å følge med i programmet. Det finnes også videoinnspillinger av kristne publikasjoner som er utgitt for å gi døve åndelig føde.

Utenforstående har lagt merke til at vitnene gjør mye for at de døve skal få dekket sine åndelige behov. P@role & Segni, et tidsskrift som utgis av det italienske døveforbund, siterte fra et brev fra en katolsk monsignore: «Det å være døv er problematisk på den måten at den døve trenger konstant oppmerksomhet. En døv har for eksempel ingen problemer med å komme alene til kirken, men han trenger hjelp av en døvetolk for å få med seg det som blir lest, forkynt eller sunget under gudstjenesten.» Tidsskriftet sier videre at prelaten «erkjenner at kirken beklageligvis ikke er forberedt på å hanskes med denne funksjonshemningen ennå, og at mange døve blir tatt bedre hånd om i Jehovas vitners Rikets saler enn i sognekirken».

Det gode budskap blir forkynt for innsatte

Kan man være fri selv om man sitter i fengsel? Ja, for sannheten i Guds Ord har makt til å «frigjøre» dem som tar imot den  og anvender den i sitt liv. Det budskapet som Jesus forkynte «for fangene», gikk ut på at de kunne oppnå frihet fra synd og falsk religion. (Johannes 8: 32; Lukas 4: 16—19) I Italia oppnår man glimrende resultater ved å forkynne i fengslene. Nærmere 400 Jehovas vitner har fått myndighetenes tillatelse til å besøke de innsatte for å hjelpe dem i åndelig henseende. Jehovas vitner var den første ikke-​ka⁠tolske organisasjonen som bad om og fikk en slik tillatelse.

Bibelens budskap kan bli gjort kjent på de mest uforutsigbare måter. Enkelte innsatte snakker med andre innsatte om Jehovas vitners bibelske undervisningsarbeid. Noen av disse har i sin tur bedt om å få besøk av en forkynner. Eller det kan være at familiemedlemmer som har begynt å studere Bibelen, oppfordrer de innsatte til å be om å få besøk av vitnene. Noen fanger som soner livsvarig fengsel for drap eller andre alvorlige forbrytelser, har angret og gjort drastiske forandringer i livet sitt. Det gjør at de kan innvie seg til Jehova Gud og bli døpt.

I en rekke fengsler er det ordnet med at det blir holdt offentlige foredrag basert på bibelske emner, at høytiden til minne om Jesu død blir feiret, og at det blir vist videokassetter med bibelske programmer laget av Jehovas vitner. Ofte er det mange innsatte til stede på disse møtene.

For å hjelpe de innsatte rent praktisk har vitnene distribuert en mengde blad som behandler nyttige emner. Ett slikt blad var Våkn opp! for 8. mai 2001, som drøftet emnet «Kan folk forandre seg i fengsel?» Våkn opp! for 8. april 2003 tok for seg emnet «Narkotikamisbruk i familien — hva kan du gjøre?» Det er blitt levert tusenvis av blad til innsatte. Som følge av det blir det ledet flere hundre bibelstudier. Det er også noen fengselsbetjenter som har vist interesse for Bibelens budskap.

En fange som heter Costantino, ble med spesiell tillatelse fra myndighetene døpt i en Rikets sal i San Remo, og 138 av vitnene der var til stede. «Jeg følte at jeg ble overøst med kjærlighet,» sa Costantino, som var synlig rørt etter begivenheten. Ifølge en lokalavis sa fengselsdirektøren: «Det var med stor glede . . . at vi gav denne tillatelsen. Det bør ses positivt på alt som kan bidra til den sosiale, personlige og åndelige rehabiliteringen av en innsatt.» Det gjorde inntrykk på Costantinos kone og deres datter å se hvilken innvirkning nøyaktig kunnskap fra Bibelen hadde hatt på livet hans. De sa: «Vi er stolte av ham på grunn av de forandringene han har gjort. Han er blitt fredelig, og han viser oss stadig større omsorg. Vi har fått tilbake tilliten til ham og føler igjen at vi kan respektere ham.» Også de har begynt å studere Bibelen og gå på kristne møter.

Sergio, som ble dømt for tyveri, væpnet ran, narkotikasmugling og drap, må sone straffen i fengsel fram til 2024. Etter at Sergio hadde undersøkt Bibelen i tre år og gjort store forandringer i livet sitt, bestemte han seg for å bli døpt. Han er den 15. fangen i fengselet Porto Azzurro på øya Elba som er blitt døpt som et av Jehovas vitner. Med flere andre innsatte til stede ble han døpt i et transportabelt basseng som ble satt opp på fengselets idrettsbane.

 Leonardo, som soner en 20 år lang fengselsstraff, fikk spesiell tillatelse til å bli døpt i en Rikets sal i Parma. Da han ble intervjuet av en lokalavis, sa han at han ønsket å «gjøre det klart at han hadde bestemt seg for å bli et av Jehovas vitner — ikke for å finne en vei ut av fengselets mørke, men for å dekke et dyptfølt åndelig behov». Leonardo sa: «Livet mitt har vært et eneste rot, men det har jeg lagt bak meg. Jeg har forandret meg, men det har ikke skjedd over natten. Jeg må fortsette i samme spor.»

Salvatore, som er dømt for drap, sitter i et strengt bevoktet fengsel i Spoleto. Hans dåp, som fant sted innenfor fengselsmurene, gjorde inntrykk på mange. Fengselsdirektøren der sa: «Den sosiale betydningen av å treffe et valg som fører til at man får en bedre oppførsel overfor alle, bør virke inspirerende både på de innsatte og på folk ellers i samfunnet.» Som følge av de forandringene Salvatore har gjort, har hans kone og en datter nå begynt å gå på Jehovas vitners møter. En innsatt som Salvatore hadde forkynt for, ble også døpt som en innviet tjener for Jehova.

En del av den framgang og vekst de første kristne erfarte, fant sted i Italia. (Apostlenes gjerninger 2: 10; Romerne 1: 7) Nå i høsttiden fortsetter den sanne kristendom å ha åndelig framgang i de samme områdene hvor Paulus og hans trosfeller gjorde seg anstrengelser for å forkynne det gode budskap. — Apostlenes gjerninger 23: 11; 28: 14—16.

[Kart på side 13]

(Se den trykte publikasjonen)

ITALIA

Roma

[Bilder på side 15]

Bitonto stevnehall og en italiensk tegnspråkmenighet i Roma

[Bilde på side 16]

Bibelens sannhet ’frigjør’ fanger

[Bilder på side 17]

Den åndelige veksten fortsetter i et land der de første kristne en gang virket