Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner
Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner
«Dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» — APOSTLENES GJERNINGER 1: 8.
1. Hva er vi opptatt av når vi underviser i Bibelen, og hvorfor?
DYKTIGE lærere er ikke bare opptatt av hva de sier til elevene sine, men også av hvordan de sier det. Som lærere i Bibelens sannhet har vi samme innstilling. Vi er opptatt av både det budskapet vi forkynner, og av de metodene vi bruker. Vårt budskap, det gode budskap om Guds rike, forandrer seg ikke, men vi tilpasser likevel vår framgangsmåte etter omstendighetene. Hvorfor? Fordi vi ønsker å nå så mange mennesker som mulig.
2. Hvem etterligner vi når vi bruker varierte forkynnelsesmetoder?
2 Ved å bruke varierte forkynnelsesmetoder etterligner vi Guds tjenere i gammel tid. Tenk for eksempel på apostelen Paulus. Han sa: «For jødene er jeg . . . blitt som en jøde . . . For dem som er uten lov, er jeg blitt som en som er uten lov . . . For de svake er jeg blitt svak, for å kunne vinne de svake. Jeg er blitt alt for alle slags mennesker, for i hvert fall å kunne frelse noen.» (1. Korinter 9: 19—23) Paulus’ fleksible framgangsmåte gav gode resultater. Vi vil også oppnå gode resultater hvis vi omtenksomt tilpasser våre presentasjoner til dem vi snakker med.
Til «jordens ender»
3. a) Hvilken utfordring møter vi i vårt forkynnelsesarbeid? b) Hvordan blir ordene i Jesaja 45: 22 oppfylt i dag?
3 En stor utfordring for dem som forkynner det gode budskap, er størrelsen på distriktet — «hele den bebodde jord». (Matteus 24: 14) I løpet av de siste hundre årene har mange av Jehovas tjenere gjort en stor innsats for å gjøre det gode budskap kjent i nye land. Hva har det ført til? At budskapet på en forbløffende måte har nådd hele verden. I begynnelsen av 1900-tallet ble det rapportert forkynnelse i bare noen få land, men i dag er Jehovas vitner aktive i 235 land og territorier! Det gode budskap om Guds rike blir virkelig forkynt helt til «jordens ender». — Jesaja 45: 22.
4, 5. a) Hvem har hatt en stor andel i å utbre det gode budskap? b) Hva har noen avdelingskontorer skrevet om utenlandske forkynnere som tjener i deres land?
4 Hva er det som ligger bak denne framgangen? Mange ting. Misjonærer som har fått opplæring ved Vakttårnets bibelskole Gilead, og over 20 000 brødre som i de senere år har gjennomgått tjenesteopplæringsskolen, har hatt en stor andel i dette. Det samme har mange Jehovas vitner som på egen bekostning har flyttet til land der det er større behov for forkynnere. Slike selvoppofrende kristne — menn og kvinner, unge og gamle, enslige og gifte — spiller en viktig rolle i forkynnelsen av Rikets budskap rundt om på jorden. (Salme 110: 3; Romerne 10: 18) De blir satt stor pris på. Legg merke til hva noen avdelingskontorer har skrevet om forkynnere som har flyttet til deres land for å tjene der det er større behov.
5 «Disse høyt verdsatte vitnene tar ledelsen i å forkynne på isolerte steder, er med på å opprette nye menigheter og hjelper de innfødte brødrene og søstrene til å gjøre åndelige framskritt.» (Ecuador) «Hvis de mange hundre utlendingene som tjener her, skulle reise sin vei, ville det svekke menighetenes stabilitet. Det er en velsignelse å ha dem hos oss.» (Den dominikanske republikk) «Mange av menighetene våre har en stor prosentandel søstre; noen steder utgjør søstrene nærmere 70 prosent. (Salme 68: 11) De fleste av dem er nye i sannheten, men enslige pionersøstre som har kommet fra andre land, gir uvurderlig hjelp ved å lære opp slike nye. Vi betrakter disse utenlandske søstrene som en sann gave!» (Et østeuropeisk land) Har du noen gang vurdert å tjene i et annet land? * — Apostlenes gjerninger 16: 9, 10.
«Ti menn av alle språk»
6. Hvordan framhever Sakarja 8: 23 den språklige utfordringen ved vårt forkynnelsesarbeid?
6 En annen stor utfordring er at det blir talt så mange språk rundt om i verden. Guds Ord forutsa: «I de dager skal det skje at ti menn av alle språk blant nasjonene skal gripe fatt, ja i sannhet gripe fatt i kappefliken til en mann som er jøde, og si: ’Vi vil gå med dere, for vi har hørt at Gud er med dere.’» (Sakarja 8: 23) I vår tids oppfyllelse av denne profetien står de ti menn for den store skare, som er omtalt i Åpenbaringen 7: 9. Men legg merke til at de «ti menn» ifølge Sakarjas profeti ikke bare skulle komme ut av alle nasjoner, men også «av alle språk blant nasjonene». Har vi sett at denne viktige detaljen i profetien er blitt oppfylt? Ja, det har vi virkelig!
7. Hvilke statistiske opplysninger viser at folk «av alle språk» blir nådd med det gode budskap?
7 Tenk over noen statistiske opplysninger. For 50 år siden ble litteraturen vår utgitt på 90 språk. I dag har dette tallet økt til over 400. «Den tro og kloke slave» har gjort en stor innsats for å utgi litteratur også på språk som blir talt av forholdsvis få. (Matteus 24: 45) For eksempel finnes det nå bibelsk litteratur på grønlandsk (som snakkes av 47 000), palauisk (som snakkes av 15 000) og yapesisk (som snakkes av færre enn 7000).
«En stor dør» som fører til nye muligheter
8, 9. Hvilken utvikling har åpnet «en stor dør» for oss, og hvordan har tusener av Jehovas vitner reagert?
8 Nå for tiden trenger vi ikke å dra utenlands for å gjøre det gode budskap kjent for mennesker som snakker andre språk. I de senere år har millioner av innvandrere og flyktninger strømmet til velstående land og dannet en rekke innvandrersamfunn som snakker mange forskjellige språk. I Paris snakkes det for eksempel omkring 100 språk. I Toronto i Canada er tallet 125, og i London snakkes det over 300 fremmedspråk! Det at det bor mennesker fra andre land i mange menigheters distrikt, åpner «en stor dør» som gir oss nye muligheter til å gjøre mennesker av alle nasjoner kjent med det gode budskap. — 1. Korinter 16: 9.
9 Tusener av Jehovas vitner tar imot denne utfordringen ved å lære seg et nytt språk. For de fleste av dem er det vanskelig, men anstrengelsene blir mer enn oppveid av den gleden det gir å hjelpe innvandrere og flyktninger til å bli kjent med den sannheten som finnes i Guds Ord. Av dem som ble døpt på områdestevnene i et vesteuropeisk land et av de siste årene, kom nesten 40 prosent fra andre land.
10. Hvordan har du brukt brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner? (Se rammen «Trekk ved brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner» på side 26.)
10 De fleste av oss er riktignok ikke i en slik stilling at vi kan lære oss et nytt språk. Men vi kan likevel være med på å hjelpe innvandrere ved å gjøre god bruk av den nylig utgitte brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner, * som inneholder et appellerende bibelsk budskap på mange forskjellige språk. (Johannes 4: 37) Bruker du denne brosjyren i tjenesten?
Når folk ikke vil høre
11. Hvilken ytterligere utfordring møter vi noen steder?
11 Etter hvert som Satans innflytelse øker på jorden, møter vi stadig oftere enda en utfordring — at det er liten interesse i distriktet. Denne situasjonen overrasker oss ikke, for Jesus forutsa at det skulle bli slik. Han sa om vår tid: «Kjærligheten [skal] kjølne hos de fleste.» (Matteus 24: 12) Ja, det er blitt mindre vanlig å tro på Gud og ha respekt for Bibelen. (2. Peter 3: 3, 4) I noen deler av verden er det derfor forholdsvis få som blir nye disipler av Kristus. Men det betyr ikke at våre kjære kristne brødre og søstre som trofast forkynner i slike distrikter, anstrenger seg forgjeves. (Hebreerne 6: 10) Hvorfor ikke? Tenk over det nedenstående.
12. Nevn to formål med vår forkynnelse.
12 Matteus’ evangelium framhever to hovedformål med vår forkynnelse. Det ene er at vi skal gjøre «disipler av mennesker av alle nasjonene». (Matteus 28: 19) Det andre er at Rikets budskap skal tjene som «et vitnesbyrd». (Matteus 24: 14) Begge målene er viktige, men det sistnevnte har spesielt stor betydning. Hva er grunnen til det?
13, 14. a) Hva er et fremtredende trekk ved tegnet på Kristi nærvær? b) Hva bør vi huske, særlig når vi forkynner i distrikter der det er liten interesse?
13 Bibelskribenten Matteus forteller at apostlene spurte Jesus: «Hva skal være tegnet på ditt nærvær og på avslutningen på tingenes ordning?» (Matteus 24: 3) Som svar sa Jesus at et fremtredende trekk ved dette tegnet skulle være et verdensomfattende forkynnelsesarbeid. Snakket han om det å gjøre disipler? Nei. Han sa: «Dette gode budskap om riket skal bli forkynt på hele den bebodde jord til et vitnesbyrd for alle nasjonene.» (Matteus 24: 14) Jesus viste altså at forkynnelsen av Riket i seg selv skulle være et viktig trekk ved tegnet.
14 Når vi forkynner det gode budskap om Riket, bør vi derfor huske at vi alltid lykkes i å avlegge «et vitnesbyrd», selv om vi ikke alltid skulle lykkes i å gjøre disipler. Uansett hvordan folk reagerer, vet de hva vi er opptatt med, og det betyr at vi er med på å oppfylle Jesu profeti. (Jesaja 52: 7; Åpenbaringen 14: 6, 7) Jordy, en ung forkynner i Vest-Europa, uttalte: «Jehova gir meg muligheten til å være med på å oppfylle Matteus 24: 14, og det at jeg vet dette, gjør meg veldig glad.» (2. Korinter 2: 15—17) Du føler det uten tvil på samme måte.
Når vi møter motstand mot vår forkynnelse
15. a) Hva varslet Jesus sine etterfølgere om? b) Hva er grunnen til at vi klarer å forkynne trass i motstand?
15 Motstand utgjør en annen utfordring i forkynnelsen av det gode budskap om Riket. Jesus varslet sine etterfølgere: «Dere skal bli gjenstand for alle nasjonenes hat for mitt navns skyld.» (Matteus 24: 9) I likhet med de første kristne har Jesu etterfølgere i vår tid vært gjenstand for hat, motstand og forfølgelse. (Apostlenes gjerninger 5: 17, 18, 40; 2. Timoteus 3: 12; Åpenbaringen 12: 12, 17) I noen land har myndighetene innført forbud mot deres virksomhet. Likevel fortsetter de sanne kristne også i slike land å forkynne det gode budskap om Riket, i lydighet mot Gud. (Amos 3: 8; Apostlenes gjerninger 5: 29; 1. Peter 2: 21) Hvordan klarer de og alle andre Jehovas vitner verden over å gjøre dette? Jehova gir dem kraft ved hjelp av sin hellige ånd. — Sakarja 4: 6; Efeserne 3: 16; 2. Timoteus 4: 17.
16. Hvordan viste Jesus at det er en forbindelse mellom forkynnelsesarbeidet og Guds ånd?
16 Jesus la vekt på den nære forbindelsen mellom Guds ånd og forkynnelsesarbeidet da han sa til sine etterfølgere: «Dere skal få kraft når den hellige ånd kommer over dere, og dere skal være vitner om meg . . . til den fjerneste del av jorden.» (Apostlenes gjerninger 1: 8; Åpenbaringen 22: 17) Det er verdt å merke seg begivenhetenes rekkefølge i dette skriftstedet. Først fikk disiplene den hellige ånd, og så gikk de i gang med det verdensomfattende forkynnelsesarbeidet. Det var bare med Guds ånds støtte de ville ha styrke nok til å fortsette å avlegge «et vitnesbyrd for alle nasjonene». (Matteus 24: 13, 14; Jesaja 61: 1, 2) Så det passet godt at Jesus omtalte den hellige ånd som «hjelperen». (Johannes 15: 26) Han sa at Guds ånd skulle lære og lede hans disipler. — Johannes 14: 16, 26; 16: 13.
17. Hvordan hjelper den hellige ånd oss når vi møter kraftig motstand?
17 På hvilke måter hjelper Guds ånd oss i dag når vi møter kraftig motstand mot vår forkynnelse av det gode budskap? Guds ånd styrker oss, og den motarbeider dem som forfølger oss. Vi kan illustrere dette med noe som skjedde i kong Sauls liv.
Motarbeidet av Guds ånd
18. a) Hvilken dramatisk forandring til det verre gjennomgikk Saul? b) Hvilke metoder brukte Saul for å forfølge David?
18 Saul begynte godt som Israels første konge, men senere ble han ulydig mot Jehova. (1. Samuelsbok 10: 1, 24; 11: 14, 15; 15: 17—23) Som følge av det ble han ikke lenger støttet av Guds ånd. Saul ble rasende på David, som var blitt salvet til å være den neste kongen, og som nå ble støttet av Guds ånd. (1. Samuelsbok 16: 1, 13, 14) David så ut til å være et lett bytte. Han hadde jo bare en harpe i hendene, mens Saul hadde et spyd til rådighet. Så en dag mens David spilte på harpen, «kastet [Saul] spydet og sa: ’Jeg vil spidde David til veggen!’, men David bøyde seg unna for ham to ganger». (1. Samuelsbok 18: 10, 11) Etterpå hørte Saul på sin sønn Jonatan, Davids venn, og sverget: «Så sant Jehova lever, [David] skal ikke lide døden.» Men så forsøkte Saul på nytt å «spidde David til veggen med spydet». Igjen «vek [David] unna for Saul, så han støtte spydet i veggen». David flyktet, men Saul kom etter ham. På dette avgjørende tidspunktet begynte Guds ånd å motarbeide Saul. På hvilken måte? — 1. Samuelsbok 19: 6, 10.
19. Hvordan ble David beskyttet av Guds ånd?
19 David flyktet til profeten Samuel, men Saul sendte sine menn for å gripe David. Da sendebudene nådde Davids gjemmested, kom imidlertid «Guds ånd over [dem], og de begynte å oppføre seg som profeter». De ble så overveldet av Guds ånd at de helt glemte sitt oppdrag. To ganger til sendte Saul menn for å bringe David tilbake, og det samme hendte begge gangene. Til slutt drog kong Saul selv til David, men Saul kunne ikke stå imot Guds ånd. Den hellige ånd oppholdt ham faktisk «hele den dagen og hele natten», slik at David fikk tid til å flykte. — 1. Samuelsbok 19: 20—24.
20. Hva kan vi lære av beretningen om hvordan Saul forfulgte David?
20 Denne beretningen om Saul og David viser oss noe som er til oppmuntring for oss, nemlig at de som forfølger Guds tjenere, ikke kan lykkes når de blir motarbeidet av Guds ånd. (Salme 46: 11; 125: 2) Jehovas hensikt gikk ut på at David skulle bli konge over Israel. Ingen kunne forandre på det. I vår tid har Jehova bestemt at det «gode budskap om riket skal bli forkynt». Ingen kan hindre at det blir gjennomført. — Apostlenes gjerninger 5: 40, 42.
21. a) Hvordan opptrer noen motstandere i dag? b) Hva har vi tillit til?
21 Noen religiøse og politiske ledere bruker løgner og til og med vold for å prøve å hindre oss i vår virksomhet. Men akkurat som Jehova gav David åndelig beskyttelse, vil han beskytte sitt folk i dag. (Malaki 3: 6) I likhet med David sier vi derfor tillitsfullt: «Til Gud har jeg satt min lit. Jeg skal ikke være redd. Hva kan et menneske av jord gjøre meg?» (Salme 56: 11; 121: 1—8; Romerne 8: 31) La oss med Jehovas hjelp takle alle utfordringer mens vi fortsetter å utføre det gudgitte oppdrag å forkynne det gode budskap om Riket for mennesker av alle nasjoner.
[Fotnote]
^ avsn. 5 Se rammen «En dyp følelse av tilfredshet» på side 22.
^ avsn. 10 Utgitt av Jehovas vitner.
Husker du?
• Hvorfor forandrer vi våre forkynnelsesmetoder?
• Hvordan er «en stor dør» som fører til nye muligheter, blitt åpnet?
• Hva utretter vi ved vårt forkynnelsesarbeid, også i distrikter der det er liten interesse?
• Hvorfor kan ingen motstander stanse forkynnelsen av det gode budskap om Riket?
[Studiespørsmål]
[Ramme på side 22]
En dyp følelse av tilfredshet
«De finner stor glede i sin forente tjeneste for Jehova.» Slik lyder beskrivelsen av en familie som har flyttet fra Spania til Bolivia. En av sønnene i familien hadde reist dit for å hjelpe en isolert gruppe. Hans åpenbare glede gjorde dypt inntrykk på foreldrene, så etter kort tid var hele familien — med fire gutter i alderen 14 til 25 år — engasjert i tjenesten der. Tre av guttene er nå pionerer, og han som flyttet dit først, gjennomgikk nylig tjenesteopplæringsskolen.
«Det er mange utfordringer,» sier 30 år gamle Angelica, som har flyttet fra Canada for å tjene i Øst-Europa. «Men det gir meg en god følelse å hjelpe folk i tjenesten. Jeg blir også rørt over at forkynnerne på stedet mange ganger takker meg for at jeg har kommet for å hjelpe dem.»
«Det har vært mange nye skikker å venne seg til,» sier to kjødelige søstre i slutten av 20-årene som har flyttet fra USA for å tjene i Den dominikanske republikk. «Men vi har holdt ut i vårt nye distrikt, og sju av dem vi studerer Bibelen med, kommer nå på møtene.» Disse to søstrene har vært med på å organisere en gruppe forkynnere i en by der det ikke er noen menighet.
Laura, som er i slutten av 20-årene, har tjent i utlandet i over fire år. Hun sier: «Jeg går bevisst inn for å leve enkelt. Det hjelper forkynnerne til å forstå at en beskjeden livsstil er en følge av et veloverveid valg, ikke av fattigdom. Det at jeg har kunnet hjelpe andre, særlig ungdommer, har vært en kilde til glede for meg som oppveier strabasene ved å tjene i et utenlandsk distrikt. Jeg kunne ikke tenke meg å bytte bort min tjeneste her med noe annet liv, og jeg blir her så lenge Jehova gir meg lov til det.»
[Ramme/bilde på side 26]
Trekk ved brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner
Brosjyren Et godt budskap for mennesker av alle nasjoner inneholder et budskap på én side som blir presentert på 61 språk. Budskapet er skrevet i første person. Så når beboeren leser budskapet, høres det ut som det er du som snakker til ham.
På innsiden av omslaget er det et verdenskart. Bruk dette kartet til å få god kontakt med beboeren. Kanskje du kan peke på det landet du bor i, og vise at du gjerne vil vite hvor han kommer fra. På den måten kan du få ham til å uttale seg og skape en vennlig og avslappet atmosfære.
Forordet i brosjyren nevner flere skritt som vi bør ta for å gi nyttig hjelp til dem som snakker et språk vi ikke forstår. Sett deg godt inn i disse skrittene, og følg dem samvittighetsfullt.
Innholdsfortegnelsen oppgir ikke bare språkene, men også de tilsvarende språksymbolene. Dette trekket hjelper deg til å identifisere de språksymbolene som står på traktater og andre publikasjoner på forskjellige språk.
[Bilde]
Bruker du denne brosjyren i tjenesten?
[Bilder på side 23]
Våre bibelske publikasjoner finnes nå på over 400 språk
GHANA
FILIPPINENE
LAPPLAND I SVERIGE
[Bilder på sidene 24 og 25]
Kan du tjene på et sted der det er større behov for Rikets forkynnere?
ECUADOR
DEN DOMINIKANSKE REPUBLIKK