Vi «bringer godt budskap om noe bedre»
Vi «bringer godt budskap om noe bedre»
«Hvor vakre på fjellene er ikke føttene til den som . . . bringer godt budskap om noe bedre.» — JESAJA 52: 7.
1, 2. a) Hvilke forferdelige ting skjer hver dag? b) Hvordan reagerer mange på at de stadig hører dårlige nyheter?
I VÅR tid føler folk verden over at de oversvømmes av dårlige nyheter. De skrur på radioen og hører skremmende meldinger om dødelige sykdommer som hjemsøker jorden. De følger med i TV-nyhetene og ser rystende bilder av sultende barn som trygler om hjelp. De åpner en avis og leser om bombeeksplosjoner som legger bygninger i grus og tar livet av mange uskyldige mennesker.
2 Ja, hver dag skjer det forferdelige ting. Denne verdens scene forandrer seg virkelig — til det verre. (1. Korinter 7: 31) Et vesteuropeisk nyhetsmagasin skrev at det til tider virker som hele verden «skal til å gå opp i flammer». Det er ikke rart at stadig flere er engstelige. Da det ble foretatt en spørreundersøkelse om TV-nyhetene i USA, kom en av de intervjuede med en uttalelse som uten tvil gjenspeiler det millioner av mennesker føler. Han sa: ’Etter at jeg har sett nyhetene, er jeg veldig nedtrykt. Det er bare dårlige nyheter. Man føler seg helt hjelpeløs.’
Nyheter som alle gjerne vil høre
3. a) Hvilket godt budskap inneholder Bibelen? b) Hvorfor setter du pris på det gode budskap om Riket?
3 Finnes det bedre nyheter i en slik dyster verden? Ja, det gjør det virkelig! Det er oppmuntrende å vite at Bibelen inneholder et godt budskap. Dette budskapet går ut på at Guds rike skal gjøre slutt på sykdom, sult, kriminalitet, krig og alle former for undertrykkelse. (Salme 46: 9; 72: 12) Er det ikke et slikt budskap alle trenger å høre? Jehovas vitner mener det. De er kjent overalt for å være travelt opptatt med å forkynne det gode budskap om Guds rike for mennesker av alle nasjoner. — Matteus 24: 14.
4. Hvilke aspekter ved vår tjeneste skal vi ta for oss i denne og den neste artikkelen?
4 Hvordan kan vi fortsette å ha en tilfredsstillende og meningsfylt andel i forkynnelsen av det gode budskap — selv i distrikter der det er liten interesse? (Lukas 8: 15) En kort gjennomgang av tre viktige aspekter ved vårt forkynnelsesarbeid vil uten tvil være til hjelp. Vi kan granske (1) våre motiver, eller hvorfor vi forkynner, (2) vårt budskap, eller hva vi forkynner, og (3) våre framgangsmåter, eller hvordan vi forkynner. Når vi passer på at vi har rene motiver, forkynner et klart budskap og bruker virkningsfulle metoder, gir vi alle slags mennesker anledning til å høre det beste budskap som finnes — det gode budskap om Guds rike. *
Hvorfor vi deltar i forkynnelsen av det gode budskap
5. a) Hva er det først og fremst som motiverer oss til å utføre vår tjeneste? b) Hvorfor kan det sies at vår lydighet mot den bibelske befalingen om å forkynne er et uttrykk for kjærlighet til Gud?
5 La oss se på det første aspektet ved vår tjeneste — våre motiver. Hvorfor forkynner vi det gode budskap? Av samme grunn som Jesus gjorde det. Han sa: «Jeg elsker Faderen.» (Johannes 14: 31; Salme 40: 8) Vi er først og fremst motivert av kjærlighet til Gud. (Matteus 22: 37, 38) Bibelen viser at vår tjeneste har sammenheng med kjærlighet til Gud, for den sier: «Dette er hva kjærligheten til Gud betyr, at vi holder hans bud.» (1. Johannes 5: 3; Johannes 14: 21) Omfatter Guds bud også det budet som sier at vi skal ’gå og gjøre disipler’? (Matteus 28: 19) Ja. Det var riktignok Jesus som uttalte disse ordene, men budet skrev seg likevel fra Jehova. Hvordan kan vi si det? Jesus forklarte: «Jeg [gjør ikke] noe på eget initiativ; men akkurat som Faderen har lært meg, sier jeg disse ting.» (Johannes 8: 28; Matteus 17: 5) Når vi adlyder befalingen om å forkynne, viser vi altså Jehova at vi elsker ham.
6. Hvordan motiverer vår kjærlighet til Gud oss til å forkynne?
6 Vår kjærlighet til Jehova motiverer oss også til å forkynne fordi vi ønsker å motvirke de løgnene som Satan har spredt om ham. (2. Korinter 4: 4) Satan bestrider at Guds styre er rettferdig. (1. Mosebok 3: 1—5) Som vitner for Jehova lengter vi etter å være med på å avsløre Satans bakvaskelser og hellige Guds navn overfor menneskeheten. (Jesaja 43: 10—12) Vi deltar dessuten i tjenesten fordi vi er blitt kjent med Jehovas egenskaper og veier. Vi føler at vi står ham nær, og vi har et sterkt ønske om å fortelle andre om vår Gud. Ja, Jehovas godhet og hans rettferdige veier bringer oss så stor glede at vi ikke kan la være å snakke om ham. (Salme 145: 7—12) Vi blir tilskyndt til å forkynne hans pris og gjøre kjent hans dyder for dem som vil høre. — 1. Peter 2: 9; Jesaja 43: 21.
7. Av hvilken annen viktig grunn enn kjærlighet til Gud deltar vi i forkynnelsesarbeidet?
7 Det er også en annen viktig grunn til at vi fortsetter å utføre vår tjeneste: Vi ønsker oppriktig å hjelpe dem som føler seg nedtynget av den stadige strømmen av dårlige nyheter, og dem som av forskjellige årsaker har det vondt. I den forbindelse bestreber vi oss på å etterligne Jesus. Legg for eksempel merke til det som er beskrevet i Markus, kapittel 6.
8. Hva viser beretningen i Markus, kapittel 6, om Jesu medfølelse med folk?
8 Apostlene kommer tilbake fra en forkynnelseskampanje og forteller Jesus om alt de har sagt og gjort. Jesus legger merke til at apostlene er trette, så han ber dem bli med til et sted hvor de kan ’hvile litt’. De går om bord i en båt og drar til et rolig sted. Men folk følger etter dem ved å løpe langs bredden av sjøen, og de når dem snart igjen. Hva gjør Jesus? «Han [så] en stor folkemengde,» forteller beretningen, «men han fikk medlidenhet med dem, for de var som sauer uten hyrde. Og han begynte å lære dem mange ting.» (Markus 6: 31—34) På grunn av medlidenhet fortsetter Jesus å gjøre kjent det gode budskap, selv om han er sliten. Ja, han føler virkelig med disse menneskene.
9. Hva lærer vi av beretningen i Markus, kapittel 6, om det rette motiv for å forkynne?
9 Hva lærer vi av denne beretningen? Som kristne føler vi oss forpliktet til å forkynne det gode budskap og gjøre disipler. Vi forstår at vi har et ansvar for å kunngjøre det gode budskap, siden det er Guds vilje at «alle slags mennesker skal bli frelst». (1. Timoteus 2: 4) Men vi utfører ikke vår tjeneste bare av pliktfølelse; vi er også motivert av medlidenhet. Når vi oppriktig føler med andre, slik Jesus gjorde, vil vårt hjerte få oss til å gjøre vårt ytterste for å fortsette å gjøre dem kjent med det gode budskap. (Matteus 22: 39) Slike gode motiver for å delta i tjenesten får oss til å forkynne det gode budskap uten opphold.
Vårt budskap — det gode budskap om Guds rike
10, 11. a) Hvordan beskriver Jesaja det budskapet vi forkynner? b) Hvordan forkynte Jesus et godt budskap om noe bedre, og hvordan har Guds tjenere i nyere tid fulgt Jesu eksempel?
10 Hva med det andre aspektet ved vår tjeneste — vårt budskap? Hva forkynner vi? Profeten Jesaja gav denne tiltalende beskrivelsen av det budskapet vi forkynner: «Hvor vakre på fjellene er ikke føttene til den som bringer godt budskap, den som forkynner fred, den som bringer godt budskap om noe bedre, den som forkynner frelse, den som sier til Sion: ’Din Gud er blitt konge!’» — Jesaja 52: 7.
11 Den sentrale uttalelsen i dette skriftstedet, «din Gud er blitt konge», minner oss på det budskapet vi må forkynne, nemlig det gode budskap om Guds rike. (Markus 13: 10) Legg også merke til at dette verset framhever det positive temaet i vårt budskap. Jesaja bruker slike uttrykk som «frelse», «godt budskap», «fred» og «noe bedre». Flere hundre år etter Jesajas tid, i det første århundre evt., oppfylte Jesus Kristus denne profetien på en fremragende måte. Han forkynte nidkjært et budskap om noe bedre — Guds kommende rike. (Lukas 4: 43) I nyere tid, og særlig siden 1919, har Jehovas vitner fulgt Jesu eksempel ved at de nidkjært har forkynt det gode budskap om Guds opprettede rike og de velsignelsene det skal bringe.
12. Hvilken virkning har det gode budskap om Riket på dem som tar imot det?
12 Hvilken virkning har det gode budskap om Riket på dem som tar imot det? Akkurat som på Jesu tid bringer det gode budskap i dag håp og trøst. (Romerne 12: 12; 15: 4) Det gir oppriktige mennesker håp fordi de lærer at det er gode grunner til å tro på at det skal komme bedre tider. (Matteus 6: 9, 10; 2. Peter 3: 13) Et slikt håp hjelper gudfryktige mennesker til å bevare en positiv innstilling. Salmisten sier at de «ikke [skal] være redd for dårlige nyheter». — Salme 112: 1, 7.
Et budskap som vil «forbinde dem som har et sønderknust hjerte»
13. Hvordan beskriver profeten Jesaja de velsignelsene som allerede nå er tilgjengelige for dem som tar imot det gode budskap?
13 Det gode budskap vi forkynner, bringer allerede nå goder til dem som tar imot det. På hvilken måte? Profeten Jesaja trakk fram noen av velsignelsene da han forutsa: «Den Suverene Herre Jehovas ånd er over meg, fordi Jehova har salvet meg til å kunngjøre et godt budskap for de saktmodige. Han har sendt meg for å forbinde dem som har et sønderknust hjerte, for å utrope frihet for dem som er tatt til fange, og at øynene skal åpnes helt, for fangene, for å utrope velviljens år fra Jehova og hevnens dag fra vår Gud, for å trøste alle de sørgende.» — Jesaja 61: 1, 2; Lukas 4: 16—21.
14. a) Hva forteller uttrykket «forbinde dem som har et sønderknust hjerte», om Rikets budskap? b) Hvordan gjenspeiler vi Jehovas omsorg for dem som har et sønderknust hjerte?
14 Ifølge denne profetien skulle Jesus «forbinde dem som har et sønderknust hjerte», og det skulle han gjøre ved å forkynne det gode budskap. Jesaja brukte virkelig et uttrykksfullt billedspråk. En bibelordbok sier at ordet «forbinde» er oversatt fra et hebraisk ord som «ofte blir brukt om det å legge på en bandasje og om å medisinere og lege sårede». En omsorgsfull sykepleier kan forbinde en persons skadede kroppsdel ved å legge på en bandasje som gir nødvendig støtte. Når omsorgsfulle forkynnere gjør kjent budskapet om Riket, gir de på lignende måte støtte til alle lydhøre mennesker som av forskjellige årsaker har det vondt. Og ved å støtte dem som trenger det, gjenspeiler de Jehovas omsorg. (Esekiel 34: 15, 16) Salmisten sier om Gud: «Han helbreder dem som har et sønderknust hjerte, og forbinder deres smertefulle steder.» — Salme 147: 3.
Hvordan Rikets budskap er til hjelp
15, 16. Hvilke eksempler fra det virkelige liv illustrerer at Rikets budskap gir støtte og styrke til dem som trenger det?
15 Mange eksempler fra det virkelige liv viser hvordan Rikets budskap virkelig støtter og styrker dem som har et sønderknust hjerte. Tenk på Oreanna, en eldre kvinne i Sør-Amerika, som ikke lenger syntes at livet hadde noen mening. Et av Jehovas vitner begynte å besøke Oreanna og lese for henne fra Bibelen og fra boken Min bok med fortellinger fra Bibelen. * Til å begynne med hørte den deprimerte kvinnen på opplesningen mens hun lå i sengen med øynene lukket og av og til sukket dypt. Men etter forholdsvis kort tid begynte hun å anstrenge seg for å sitte oppreist i sengen under opplesningen. Noe senere satt hun i en stol i stuen og ventet på at forkynneren skulle komme. Deretter begynte hun å overvære kristne møter i Rikets sal. Oppmuntret av det hun lærte på møtene, begynte hun å tilby litteratur til folk som gikk forbi huset hennes. Så, i en alder av 93 år, ble Oreanna døpt som et av Jehovas vitner. På grunn av Rikets budskap hadde hun fått tilbake livsgleden. — Ordspråkene 15: 30; 16: 24.
16 Rikets budskap gir også viktig støtte til dem som vet at de snart kommer til å dø av sykdom. Et eksempel er Maria i Vest-Europa. Hun led av en uhelbredelig sykdom og hadde mistet alt håp. Hun var dypt deprimert da hun fikk besøk av Jehovas vitner. Men da hun hørte om Guds hensikter, fikk livet hennes mening igjen. Hun ble døpt og ble svært aktiv i forkynnelsesarbeidet. De to siste årene hun levde, strålte øynene hennes av håp og glede. Maria døde med et sikkert håp om å få del i oppstandelsen. — Romerne 8: 38, 39.
17. a) Hvordan er Rikets budskap virkelig til hjelp for dem som tar imot det? b) På hvilke måter har du personlig erfart at Jehova «reiser alle nedbøyde opp»?
17 Slike opplevelser viser hvordan Rikets budskap virkelig kan være til hjelp for dem som lengter etter å lære om bibelske sannheter. De som sørger når de har mistet en av sine nærmeste i døden, får ny styrke når de lærer om oppstandelseshåpet. (1. Tessaloniker 4: 13) Folk som lever i fattigdom og strever for å forsørge familien, får ny verdighet og nytt mot når de lærer at Jehova aldri vil svikte dem så lenge de er lojale mot ham. (Salme 37: 28) Med Jehovas hjelp klarer mange som lider av dyp depresjon, etter hvert å utvikle den styrke de trenger for å mestre sin situasjon, og noen klarer til og med å overvinne sykdommen. (Salme 40: 1, 2) Ja, ved hjelp av den kraft Jehova gir gjennom sitt Ord, reiser han her og nå «alle nedbøyde opp». (Salme 145: 14) Når vi legger merke til hvordan det gode budskap om Riket bringer trøst til dem i vårt distrikt eller i vår menighet som har et sønderknust hjerte, blir vi gang på gang minnet om at vi har det beste budskap som finnes i dag! — Salme 51: 17.
«Min påkallelse til Gud for dem»
18. Hvordan ble Paulus berørt av at jødene avviste det gode budskap, og hvorfor reagerte han slik?
18 Selv om vi har det beste budskap som finnes, er det mange som avviser det. Hvordan kan det berøre oss? På samme måte som det berørte apostelen Paulus. Han forkynte ofte for jøder, men de fleste av dem avviste frelsens budskap. Denne holdningen gikk sterkt inn på Paulus. Han innrømmet: «Jeg har stor sorg og uopphørlig smerte i mitt hjerte.» (Romerne 9: 2) Paulus hadde medfølelse med de jødene han forkynte for. Det bedrøvet ham at de avviste det gode budskap.
19. a) Hvorfor er det forståelig at vi til tider kan bli nedtrykt? b) Hva var det som hjalp Paulus til å fortsette sitt forkynnelsesarbeid?
19 Vi forkynner også det gode budskap fordi vi har medfølelse med andre. Det er derfor forståelig at vi kan bli nedtrykt når mange avviser budskapet om Riket. En slik reaksjon viser at vi har oppriktig omtanke for andre menneskers åndelige ve og vel. Men vi bør tenke på apostelen Paulus’ eksempel. Hva var det som hjalp ham til å fortsette sitt forkynnelsesarbeid? Selv om det voldte ham sorg og smerte at jødene ikke ville ta imot det gode budskap, gav han ikke opp alle jøder i den tro at det var umulig å hjelpe dem. Han hadde håp om at det fremdeles kunne være noen som ville ta imot Kristus. Paulus skrev derfor dette om sine følelser overfor jødene som enkeltpersoner: «Mitt hjertes gode vilje og min påkallelse til Gud for dem er virkelig at de må oppnå frelse.» — Romerne 10: 1.
20, 21. a) Hvordan kan vi følge Paulus’ eksempel når det gjelder vår tjeneste? b) Hvilket aspekt ved vår tjeneste skal vi drøfte i den neste artikkelen?
20 Legg merke til de to tingene Paulus la vekt på. Han ønsket av hjertet at noen enkeltpersoner skulle bli frelst, og han påkalte Gud med tanke på det. Vi i vår tid følger Paulus’ eksempel. Vi har et oppriktig ønske om å finne noen som har en rett innstilling til det gode budskap. Vi fortsetter å be til Jehova om at vi må finne slike personer, så vi kan hjelpe dem til å følge den kurs som fører til frelse for dem. — Ordspråkene 11: 30; Esekiel 33: 11; Johannes 6: 44.
21 Men for å kunne nå så mange som mulig med budskapet om Riket må vi ikke bare tenke over hvorfor og hva vi forkynner, men også hvordan vi forkynner. Det skal vi se nærmere på i den neste artikkelen.
[Fotnote]
^ avsn. 4 I denne artikkelen skal vi ta for oss de to første aspektene. Den neste artikkelen kommer inn på det tredje aspektet.
^ avsn. 15 Utgitt av Jehovas vitner.
Hva har du lært?
• Av hvilke grunner deltar vi i forkynnelsen?
• Hvilket hovedbudskap forkynner vi?
• Hvilke velsignelser oppnår de som tar imot budskapet om Riket?
• Hva vil hjelpe oss til å fortsette vår tjeneste?
[Studiespørsmål]
[Bilde på side 18]
Rikets budskap gir styrke til dem som har et sønderknust hjerte
[Bilder på side 20]
Bønn hjelper oss til å holde ut i vår tjeneste