Viktige punkter fra 1. Kongebok
Jehovas Ord er levende
Viktige punkter fra 1. Kongebok
«NÅR de rettferdige blir mange, fryder folket seg, men når den onde hersker, sukker folket.» (Ordspråkene 29: 2) Første Kongebok i Bibelen bekrefter på en tydelig måte sannheten i dette ordspråket. Den handler om Salomo og hans tid som konge, en tid da fortidens Israel nøt stor velstand og trygghet. Første Kongebok inneholder også beretningen om at riket ble delt etter Salomos død, og om 14 konger som fulgte etter ham, noen i Israel og noen i Juda. Bare to av disse kongene var i hele sin levetid trofaste mot Jehova. Dessuten fortelles det i boken om seks profeter, deriblant Elia, og deres virksomhet.
Boken ble skrevet i Jerusalem og Juda av profeten Jeremia og dekker en periode på omkring 129 år — fra 1040 fvt. til 911 fvt. Da Jeremia samlet stoffet til boken, rådførte han seg tydeligvis med eldre opptegnelser, for eksempel «boken om Salomos anliggender». Disse eldre opptegnelsene er gått tapt. — 1. Kongebok 11: 41; 14: 19; 15: 7.
EN VIS KONGE FREMMER FRED OG VELSTAND
Første Kongebok innledes med en dramatisk beretning om kong Davids sønn Adonjas forsøk på å tilrane seg sin fars trone. Profeten Natan avverger dette forsøket ved sin resolutte inngripen, og Davids sønn Salomo blir innsatt som konge. Jehova finner behag i den nyinnsatte kongens ønske og gir ham både «et vist og forstandig hjerte» og «rikdom og ære». (1. Kongebok 3: 12, 13) Kongens visdom er uten like og hans rikdom uovertruffen. Israel kan glede seg over en periode med fred og velstand.
Salomo fullfører flere byggeprosjekter. Han oppfører både Jehovas tempel og forskjellige offentlige bygninger. Jehova kommer med denne forsikringen til Salomo: «Hvis du . . . retter deg etter mine forordninger og mine rettslige avgjørelser, da skal jeg i sannhet grunnfeste ditt kongedømmes trone over Israel til uavgrenset tid.» (1. Kongebok 9: 4, 5) Den sanne Gud advarer ham også om hvilke følger det vil få hvis han er ulydig. Salomo skaffer seg etter hvert mange utenlandske hustruer. På grunn av deres påvirkning begynner han å dyrke falske guder i sin alderdom. Jehova forutsier at hans rike kommer til å bli delt. I 997 fvt. dør Salomo etter å ha hersket i 40 år. Hans sønn Rehabeam kommer så på tronen.
Svar på bibelske spørsmål:
1: 5 — Hvorfor forsøkte Adonja å tilrane seg tronen mens David fremdeles levde? Det sier ikke Bibelen noe om. Adonja kan ha ment at han var den rettmessige tronarvingen siden hans eldre brødre, Amnon og Absalom og trolig også Kilab, allerede var døde, og han selv dermed var den eldste av Davids gjenlevende sønner. (2. Samuelsbok 3: 2—4; 13: 28, 29; 18: 14—17) Adonja hadde sikret seg støtte fra den mektige hærføreren Joab og den innflytelsesrike øverstepresten Abjatar og følte seg derfor sannsynligvis trygg på at hans forsøk skulle lykkes. Bibelen forteller ikke om han visste at David aktet å la Salomo arve tronen. Han unnlot i hvert fall å innby Salomo og andre som var lojale mot David, til «en ofring». (1. Kongebok 1: 9, 10) Dette kan tyde på at han betraktet Salomo som en rival.
1: 49—53; 2: 13—25 — Hvorfor bestemte Salomo at Adonja skulle dø, etter at han først hadde benådet ham? Da Adonja anmodet Batseba om å be Salomo om å la ham få Abisjag til hustru, oppfattet Salomo den egentlige hensikten bak Adonjas anmodning, selv om Batseba ikke gjorde det. Den vakre Abisjag ble betraktet som Davids medhustru, selv om David ikke hadde hatt omgang med henne. Etter datidens skikk kunne hun bare bli gitt til Davids rettmessige arving. Adonja kan ha tenkt at det ville være mulig for ham å gjøre et nytt framstøt for å sikre seg tronen hvis han giftet seg med Abisjag. Salomo trakk benådningen tilbake fordi han tolket Adonjas anmodning som ensbetydende med at han gjorde krav på tronen.
6: 37 til 8: 2 — Når ble templet innviet? Templet ble fullført i den åttende måneden i 1027 fvt., i det ellevte året av Salomos regjeringstid. Det ser ut til at det tok elleve måneder å få på plass alt utstyret og gjøre andre forberedelser. Innvielsen må ha funnet sted i den sjuende måneden i år 1026 fvt. Beretningen viser at det ble satt i gang andre byggeprosjekter etter at templet var fullført, og før det blir sagt noe om tempelinnvielsen, antagelig for å fullføre beretningen om byggearbeidene. — 2. Krønikebok 5: 1—3.
9: 10—13 — Handlet Salomo i samsvar med Moseloven da han gav 20 byer i Galilea til kong Hiram i Tyrus? Lovbestemmelsen i 3. Mosebok 25: 23, 24 kunne oppfattes som en befaling som bare gjaldt et område som var bebodd av israelittene. Det er mulig at de byene Salomo gav til Hiram, var bebodd av ikke-israelitter, selv om de lå innenfor det lovte lands grenser. (2. Mosebok 23: 31) Det kan også hende at Salomos handling var et eksempel på at han ikke rettet seg helt og fullt etter Loven, noe han heller ikke gjorde da han ’skaffet seg mange hester og tok seg mange hustruer’. (5. Mosebok 17: 16, 17) Uansett hvordan det forholdt seg, var Hiram misfornøyd med gaven. Kanskje de ikke-israelittiske innbyggerne ikke hadde sørget for godt vedlikehold i byene, eller kanskje beliggenheten ikke var ideell.
11: 4 — Skyldtes det senilitet at Salomo ble troløs da han ble gammel? Det virker ikke slik. Salomo var nokså ung da han ble konge, og selv om han regjerte i 40 år, nådde han ikke en meget høy alder. Dessuten sluttet han ikke helt å tilbe Jehova. Han forsøkte tydeligvis å blande forskjellige religioner.
Hva vi kan lære:
2: 26, 27, 35. Det Jehova forutsier, går alltid i oppfyllelse. Avsettelsen av Abjatar, en etterkommer av Eli, skjedde som en oppfyllelse av «Jehovas ord, det som han hadde talt mot Elis hus». Det at Sadok, som var en etterkommer av Pinehas, ble satt i Abjatars sted, var en oppfyllelse av 4. Mosebok 25: 10—13. — 2. Mosebok 6: 25; 1. Samuelsbok 2: 31; 3: 12; 1. Krønikebok 24: 3.
2: 37, 41—46. Det er farlig å tro at man ustraffet kan sette seg ut over det Gud har bestemt. De som med overlegg unnlater å følge den smale vei som fører til livet, vil måtte ta følgene av en slik uklok avgjørelse. — Matteus 7: 14.
3: 9, 12—14. Jehova hører sine tjeneres oppriktige bønner om å få visdom, forstand og veiledning, slik at de kan utføre sin tjeneste for ham. — Jakob 1: 5.
8: 22—53. Salomo gav uttrykk for en inderlig takknemlighet overfor Jehova — en Gud som viser kjærlig godhet, som oppfyller sine løfter, og som hører bønner. Det at vi mediterer over den bønnen Salomo bad ved tempelinnvielsen, kan styrke vår verdsettelse av disse og andre sider ved Guds personlighet.
11: 9—14, 23, 26. Da Salomo senere i livet ble ulydig, oppreiste Jehova motstandere mot ham. Apostelen Peter sier: «Gud står de hovmodige imot, men han gir de ydmyke ufortjent godhet.» — 1. Peter 5: 5.
11: 30—40. På grunn av Akijas profetiske uttalelse om Jeroboam søkte kong Salomo å slå Jeroboam i hjel. Kongen reagerte altså helt annerledes denne gangen enn han gjorde omkring 40 år tidligere, da han ikke ønsket å hevne seg på Adonja og hans medsammensvorne. (1. Kongebok 1: 50—53) Denne holdningsendringen var en følge av at han hadde trukket seg bort fra Jehova.
ET FORENT RIKE BLIR DELT
(1. Kongebok 12: 1 til 22: 53)
Jeroboam og folket kommer til kong Rehabeam og ber ham om å lette de byrdene hans far, Salomo, hadde lagt på dem. Rehabeam etterkommer ikke deres ønske, men truer tvert imot med å legge enda større byrder på dem. Ti stammer gjør opprør og innsetter Jeroboam som konge over seg. Riket blir delt. Rehabeam hersker over sørriket, som består av Juda stamme og Benjamins stamme, og Jeroboam hersker over tistammeriket Israel i nord.
For å prøve å forhindre at folket drar til Jerusalem for å tilbe, setter Jeroboam opp to gullkalver — den ene i Dan og den andre i Betel. Noen av de kongene som hersker i Israel etter Jeroboam, er Nadab, Basja, Elah, Simri, Tibni, Omri, Akab og Akasja, mens Abijam, Asa, Jehosjafat og Jehoram etterfølger Rehabeam i Juda. I disse kongenes regjeringstid virker blant andre profetene Akija, Sjemaja og en ikke navngitt Guds mann foruten Jehu, Elia og Mikaja.
Svar på bibelske spørsmål:
18: 21 — Hvorfor tiet folket da Elia sa at de skulle følge enten Jehova eller Ba’al? Det er mulig at de innså at de hadde sviktet med hensyn til å vise Jehova den udelte hengivenhet han krever, og at de derfor følte seg skyldbetynget. Eller det var kanskje slik at deres samvittighet var så forherdet at de ikke fant noe galt ved å tilbe Ba’al samtidig med at de hevdet at de tilbad Jehova. Først da Jehova tilkjennegav sin makt, sa de: «Jehova er den sanne Gud! Jehova er den sanne Gud!» — 1. Kongebok 18: 39.
20: 34 — Hvorfor sparte Akab syrernes konge, Ben-Hadad, etter at Jehova hadde gitt Akab seier over syrerne? I stedet for å drepe Ben-Hadad inngikk Akab en pakt med ham. Ifølge denne pakten skulle Akab få noen gater i Damaskus, den syriske hovedstaden, sannsynligvis for at han skulle kunne etablere basarer eller markeder der. Ben-Hadads far hadde tidligere på lignende måte tatt seg gater i Samaria for å drive handel der. Ben-Hadad ble så sendt bort, slik at Akab kunne etablere forretningsvirksomhet i Damaskus.
Hva vi kan lære:
12: 13, 14. Når vi treffer viktige avgjørelser i livet, bør vi søke råd hos kloke og modne mennesker som har god kjennskap til Bibelen og dyp respekt for rette prinsipper.
13: 11—24. Råd eller forslag som virker tvilsomme, bør vurderes i lys av Guds Ord — selv om de skulle komme fra en velmenende trosfelle. — 1. Johannes 4: 1.
14: 13. Jehova gransker oss for å se etter det som er godt i oss. Uansett hvor lite det er som er godt, kan han få det til å vokse når vi gjør vårt beste for å tjene ham.
15: 10—13. Vi må modig avvise frafall og i stedet støtte den sanne tilbedelse.
17: 10—16. Enken i Sarefat forstod at Elia var en profet, og tok imot ham som en profet, og Jehova velsignet hennes troshandlinger. Også i dag legger Jehova merke til våre troshandlinger, og han belønner dem som støtter Rikets arbeid på forskjellige måter. — Matteus 6: 33; 10: 41, 42; Hebreerne 6: 10.
19: 1—8. Når vi blir utsatt for kraftig motstand, kan vi ha tillit til at Jehova støtter oss. — 2. Korinter 4: 7—9.
19: 10, 14, 18. De sanne tilbedere er aldri alene. De har Jehova og sitt verdensomfattende brorskap.
19: 11—13. Jehova er ikke en naturgud, en personifisering av naturkreftene.
20: 11. Da Ben-Hadad skrøt av at han skulle ødelegge Samaria, svarte Israels konge: «La ikke den som spenner beltet om seg [det vil si, som ruster seg til krig], rose seg lik den som løsner det», nemlig når han kommer seierrik tilbake fra et slag. Når vi står overfor en ny oppgave, må vi unngå å være selvsikre skrytepaver. — Ordspråkene 27: 1; Jakob 4: 13—16.
Av stor betydning for oss
Da Moses gjentok Loven, som ble gitt ved Sinai-fjellet, sa han til israelittene: «Se, jeg legger i dag fram for dere velsignelse og forbannelse: velsignelsen, forutsatt at dere adlyder Jehova deres Guds bud, som jeg gir dere befaling om i dag; og forbannelsen, hvis dere ikke adlyder Jehova deres Guds bud og dere viker av fra den veien som jeg gir dere befaling om i dag.» — 5. Mosebok 11: 26—28.
I 1. Kongebok blir vi klart og tydelig gjort oppmerksom på denne viktige sannhet. Som vi har sett, kan vi også hente annen verdifull lærdom fra denne boken. Det kan virkelig sies at dens budskap er levende og utfolder kraft. — Hebreerne 4: 12.
[Bilde på side 29]
Templet og andre bygninger som ble reist av Salomo
[Bilde på sidene 30 og 31]
Etter at Jehova hadde tilkjennegitt sin makt, ropte folket: «Jehova er den sanne Gud!»