Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Er du tro i alt?

Er du tro i alt?

Er du tro i alt?

«Den som er tro i det minste, er også tro i mye.» — LUKAS 16: 10.

1. Hva er en av de måtene Jehova viser sin trofasthet på?

HAR du noen gang lagt merke til hva som skjer på en solfylt dag med den skyggen som et tre kaster? Den forandrer seg hele tiden etter hvert som dagen skrider fram. Både lengden og retningen forandrer seg. Bestrebelser som mennesker gjør seg, og løfter som de gir, er ofte like ustadige som en skygge. Jehova Gud, derimot, forandrer seg ikke etter hvert som tiden går. Disippelen Jakob omtaler ham som «himmellysenes Far» og sier så: «Hos ham er det ingen forandring i form av skyggens dreining [eller: «forandring eller skygge forårsaket av en dreining», NW, fotnoten].» (Jakob 1: 17) Jehova er uforanderlig og pålitelig til minste detalj. Han er «en trofasthetens Gud». — 5. Mosebok 32: 4.

2. a) Hvorfor bør vi granske oss selv for å finne ut hvorvidt vi er trofaste? b) Hvilke spørsmål om trofasthet skal vi ta for oss?

2 Hva synes Gud om at hans tilbedere viser at de er pålitelige? Det samme som David, som sa om slike mennesker: «Mine øyne er rettet mot de trofaste på jorden, så de kan bo hos meg. Den som vandrer på en uklanderlig måte, han skal tjene meg.» (Salme 101: 6) Ja, Jehova finner glede i at hans tjenere er trofaste. Apostelen Paulus skrev med god grunn: «Det som . . . ventes av forvaltere, er at en slik mann skal bli funnet trofast.» (1. Korinter 4: 2) Hva innebærer det å være trofast? På hvilke av livets områder bør vi vise trofasthet i handling? Hvilke velsignelser venter oss når vi «vandrer på en uklanderlig måte»?

Hva det vil si å være trofast

3. Hva er det som viser at vi er trofaste?

3 «Moses var som tjener trofast,» sier Hebreerne 3: 5. Hvordan var profeten Moses trofast? I forbindelse med byggingen av tabernaklet blir det sagt at «Moses gikk i gang med å gjøre alt det som Jehova hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». (2. Mosebok 40: 16) Vi viser trofasthet i tilbedelsen av Jehova ved lydig å tjene ham. Dette innebærer naturligvis at vi må forbli lojale mot Jehova når vi kommer ut for vanskelige trosprøver og andre prøvelser. Men det at vi består store prøver, er ikke det eneste som viser at vi er trofaste. «Den som er tro i det minste, er også tro i mye, og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye,» sa Jesus. (Lukas 16: 10) Vi må være trofaste også i tilsynelatende små saker.

4, 5. Hva viser det at vi er tro i «det minste»?

4 Å vise lydighet hver dag i «det minste» er viktig av to grunner. For det første viser det hvilket syn vi har på Jehovas overherredømme. Tenk på den lojalitetsprøven som det første menneskepar, Adam og Eva, ble stilt på. Det kravet som ble stilt til dem, medførte ingen vanskeligheter for dem. De hadde tilgang til all slags mat i Edens hage og skulle bare avholde seg fra å spise av frukten på ett eneste tre — «treet til kunnskap om godt og ondt». (1. Mosebok 2: 16, 17) Hvis de trofast hadde adlydt dette enkle budet, ville dette ha vist at de, det første menneskepar, støttet Jehovas herredømme. Når vi i det daglige liv følger de anvisninger vi får fra Jehova, viser vi at vi støtter Jehovas overherredømme.

5 Hvordan vi opptrer i forbindelse med «det minste», har også mye å si for hvordan vi vil opptre «i mye», når vi kommer opp i vanskelige situasjoner. La oss i den forbindelse se på hva som skjedde med Daniel og hans tre trofaste hebraiske venner, Hananja, Misjael og Asarja. De ble ført i landflyktighet til Babylon i 617 fvt. Mens de ennå var unge, trolig i tenårene, var de ved kong Nebukadnesars hoff. Der ble det bestemt «at de skulle få en daglig forsyning av kongens fine mat og av den vin han drakk, ja at det skulle sørges for dem i tre år, slik at de ved slutten av disse årene kunne stå framfor kongen». — Daniel 1: 3—5.

6. Hvilken prøve ble Daniel og hans tre venner stilt på ved det babylonske hoffet?

6 Babylonerkongens mat utgjorde imidlertid en utfordring for de fire hebraiske ungdommene. Kongens fine mat innbefattet trolig matvarer som var forbudt under Moseloven. (5. Mosebok 14: 3—20) Dyrene var kanskje ikke blitt ordentlig avblødd under slaktingen, og det å spise kjøttet av slike dyr ville være et brudd på Guds lov. (5. Mosebok 12: 23—25) Maten kunne også være ofret til avguder. Det var nemlig vanlig at babylonske avgudsdyrkere frambar mat som et offer før de spiste slik mat under et fellesskapsmåltid.

7. Hva viste Daniels og hans tre venners lydighet?

7 Kostholdsrestriksjoner var noe som neppe ble tatt særlig alvorlig i babylonerkongens husstand. Men Daniel og hans venner var fast bestemt på ikke å bli besmittet ved å spise mat som var forbudt i Guds lov til Israel. Deres lojalitet og trofasthet mot Jehova var inne i bildet. De bad derfor om å få en kost som bestod av grønnsaker og vann, og dette ble innvilget. (Daniel 1: 9—14) For noen mennesker i vår tid kan det som disse unge mennene gjorde, virke ubetydelig. Men deres lydighet mot Gud viste hvor de stod når det gjaldt spørsmålet om Jehovas overherredømme.

8. a) Hvilken avgjørende lojalitetsprøve ble de tre hebreerne stilt på? b) Hva ble utfallet av prøven, og hva illustrerer dette?

8 Det at Daniels tre venner viste seg å være tro når det gjaldt noe som kan ha virket som om det ikke var så viktig, forberedte dem til å klare seg gjennom en større prøvelse. Slå opp i Daniel, kapittel 3, og les selv om hvordan de tre hebreerne reagerte da de ble dømt til døden fordi de nektet å tilbe en billedstøtte av gull som kong Nebukadnesar hadde stilt opp. Da de ble ført fram for kongen, erklærte de frimodig hvilken beslutning de hadde truffet: «Om så skal være, er vår Gud som vi tjener, i stand til å redde oss. Av den brennende ildovnen og av din hånd, konge, skal han redde oss. Men hvis ikke, så skal du vite, konge, at dine guder tjener vi ikke, og den billedstøtten av gull som du har stilt opp, vil vi ikke tilbe.» (Daniel 3: 17, 18) Reddet Jehova dem? De vaktene som kastet de unge mennene ned i den brennende ildovnen, ble selv drept, mens de tre trofaste hebreerne kunne gå levende ut igjen — fullstendig uskadd! Det at de hadde gjort det å være trofast mot Jehova til en levemåte, hjalp dem til å stå fast under denne avgjørende prøven. Illustrerer ikke dette hvor viktig det er å være tro i små saker?

Vær tro i forbindelse med «den urettferdige rikdom»

9. I hvilken sammenheng sa Jesus det som står i Lukas 16: 10?

9 Like før Jesus sa at den som er tro i tilsynelatende små saker, også er tro i viktige saker, hadde han gitt sine tilhørere følgende veiledning: «Skaff dere venner ved hjelp av den urettferdige rikdom, slik at de, når den svikter, kan ta imot dere i de evige boliger.» Og etter uttalelsen om å være tro i «det minste» sa han: «Derfor, hvis dere ikke har vist dere tro i forbindelse med den urettferdige rikdom, hvem vil da betro dere det sanne? . . . Ingen hustjener kan være slave for to herrer; for enten vil han hate den ene og elske den andre, eller så vil han holde seg til den ene og forakte den andre. Dere kan ikke være slaver for både Gud og Rikdom.» — Lukas 16: 9—13.

10. Hvordan kan vi være tro i forbindelse med den måten vi bruker «den urettferdige rikdom» på?

10 Vi ser av sammenhengen at Jesu ord i Lukas 16: 10 i utgangspunktet handler om hvordan vi bruker «den urettferdige rikdom» — våre materielle midler eller eiendeler. Slik rikdom blir omtalt som urettferdig for det første fordi den — særlig penger — er underlagt syndige menneskers kontroll, og for det andre fordi et ønske om å skaffe seg rikdom kan føre til at man begår urettferdige handlinger. Vi viser trofasthet ved å bruke våre materielle midler og eiendeler på en vis måte. I stedet for å bruke dem i selviske hensikter ønsker vi å bruke dem til å fremme Rikets interesser og til å hjelpe dem som har behov for hjelp. Ved å være tro på denne måten gjør vi oss til venner av Jehova Gud og Jesus Kristus, som eier «de evige boliger». De vil ta imot oss i «de evige boliger», det vil si gi oss evig liv enten i himmelen eller i paradiset på jorden.

11. Hvorfor bør vi ikke kvie oss for å forklare dem vi forkynner for, at vi tar imot bidrag til Jehovas vitners verdensomfattende arbeid?

11 Tenk også over hvilken mulighet vi gir mennesker som vi leverer bibler eller bibelsk litteratur til når vi forkynner Rikets budskap for dem og forklarer dem at vi gjerne tar imot bidrag til det verdensomfattende arbeidet som Jehovas folk utfører. Gir vi dem ikke en mulighet til å bruke sine materielle ressurser på en vis måte? Men selv om Lukas 16: 10 i utgangspunktet dreier seg om hvordan man bruker sine materielle ressurser, får det prinsippet som blir formulert der, også sin anvendelse på andre områder i livet.

Ærlighet er av stor betydning

12, 13. Nevn noen områder hvor vi kan vise ærlighet.

12 Apostelen Paulus skrev: «Vi har tillit til at vi har en ærlig samvittighet, idet vi ønsker å oppføre oss ærlig i alle ting.» (Hebreerne 13: 18) «Alle ting» innbefatter naturligvis alt som har med håndtering av penger å gjøre. Vi betaler vår gjeld og våre skatter og avgifter punktlig og på ærlig vis. Hvorfor gjør vi det? På grunn av vår samvittighet og, enda viktigere, av kjærlighet til Gud og i lydighet mot hans påbud. (Romerne 13: 5, 6) Hvordan reagerer vi når vi finner et eller annet som ikke tilhører oss? Vi prøver å få levert det tilbake til den rettmessige eieren. Når vi får levert det tilbake og samtidig forklarer hva som har fått oss til å gjøre det, er dette virkelig et fint vitnesbyrd!

13 Å være tro og ærlig i alle ting innebærer naturligvis å vise ærlighet på arbeidsplassen. Når vi viser ærlighet med hensyn til våre arbeidsvaner, henleder dette oppmerksomheten på hva slags Gud vi tilber. Vi «stjeler» ikke tid ved å være late. Nei, vi arbeider hardt, som for Jehova. (Efeserne 4: 28; Kolosserne 3: 23) Ifølge et anslag benytter over en tredjedel av alle ansatte i et land i Europa uredelige framgangsmåter i forbindelse med at de ber om legeerklæring for å få innvilget fravær med sykelønn. Guds sanne tjenere dikter ikke opp unnskyldninger for å slippe å gå på arbeid. Det hender faktisk at Jehovas vitner blir tilbudt en forfremmelse fordi arbeidsgiverne deres har lagt merke til at de er ærlige og arbeidsomme. — Ordspråkene 10: 4.

Vær tro i den kristne tjeneste

14, 15. Nevn noen måter vi kan vise trofasthet på i forbindelse med den kristne tjeneste.

14 Hvordan kan vi vise trofasthet i den tjenesten som er betrodd oss? «La oss . . . alltid frambære et lovprisningsoffer for Gud, det vil si frukt av lepper som offentlig kunngjør hans navn.» (Hebreerne 13: 15) Den viktigste måten vi kan vise trofasthet på i felttjenesten, er å delta regelmessig i den. Hvorfor skulle vi vel la det gå en hel måned uten at vi forkynner om Jehova og hans hensikt? Det at vi regelmessig tar del i forkynnelsen, hjelper oss også til å bli flinkere, så vi kan forkynne på en mer virkningsfull måte.

15 En annen god måte å vise trofasthet på i felttjenesten er å anvende forslag som blir gitt i Vakttårnet og Vår tjeneste for Riket. Når vi forbereder oss godt og bruker de foreslåtte presentasjonene eller andre virkningsfulle presentasjoner, føler vi jo at vi utretter mer i tjenesten, ikke sant? Når vi treffer noen som viser interesse for Rikets budskap, er vi da snare med å følge opp interessen? Og hva med de bibelstudiene vi starter med interesserte? Er vi pålitelige og trofaste i måten vi tar hånd om dem på? Det at vi er tro i forbindelse med forkynnelsen, kan føre til liv både for oss selv og for dem som hører på oss. — 1. Timoteus 4: 15, 16.

Hold deg atskilt fra verden

16, 17. På hvilke måter kan vi vise at vi er atskilt fra verden?

16 I en bønn til Gud sa Jesus om sine etterfølgere: «Jeg har gitt dem ditt ord, men verden har hatet dem, fordi de ikke er en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden. Jeg anmoder deg ikke om å ta dem ut av verden, men om å våke over dem på grunn av den onde. De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 14—16) Vi er kanskje fast bestemt på å holde oss atskilt fra verden i store saker, for eksempel når det gjelder nøytralitet, religiøse høytider og skikker og umoral. Men hva med mindre saker? Kan det være at vi blir påvirket av verden, kanskje uten engang å være klar over det? Tenk for eksempel på hvor lett vår måte å kle oss på kan bli uverdig og upassende hvis vi ikke tenker oss om. Å være tro innebærer å kle seg og pynte seg med «beskjedenhet og et sunt sinn». (1. Timoteus 2: 9, 10) «Vi gir ikke på noen måte noen slags årsak til snubling, for at vår tjeneste ikke skal bli lastet; men på alle måter anbefaler vi oss som Guds tjenere.» — 2. Korinter 6: 3, 4.

17 Fordi vi ønsker å bringe ære til Jehova, kler vi oss på en verdig måte når vi skal på møtene. Det samme gjør vi når vi kommer sammen i større antall på stevnene. Vår klesdrakt må være praktisk og presentabel. Dette tjener som et vitnesbyrd for dem som iakttar oss. Også englene legger merke til det vi gjør, slik de la merke til det Paulus og hans kristne medarbeidere gjorde. (1. Korinter 4: 9) Vi bør i virkeligheten alltid være passende kledd. Noen synes kanskje det å være tro i forbindelse med valg av klesdrakt ikke er så viktig, men Gud betrakter det som viktig.

Velsignelser som følge av trofasthet

18, 19. Hvilke velsignelser får vi del i når vi er trofaste?

18 De sanne kristne blir omtalt som «gode forvaltere av Guds ufortjente godhet, som kommer til uttrykk på forskjellige måter». Som forvaltere tjener de «som avhengig av den styrke Gud gir». (1. Peter 4: 10, 11) Som forvaltere er vi dessuten betrodd noe som ikke tilhører oss personlig — forskjellige uttrykk for Guds ufortjente godhet, tjenesten innbefattet. I forbindelse med at vi tjener som trofaste forvaltere, er vi avhengig av den styrke Gud gir, «den kraft som er over det normale». (2. Korinter 4: 7) Dette gir oss virkelig god opplæring, en opplæring som vil hjelpe oss til å klare oss gjennom alle de prøvelser som framtiden måtte bringe.

19 Salmisten sang: «Elsk Jehova, alle dere hans lojale. Jehova verner de trofaste.» (Salme 31: 23) La oss være fast bestemt på å være tro, i full tillit til at Jehova er «en Frelser for alle slags mennesker, særlig for trofaste». — 1. Timoteus 4: 10.

Husker du?

• Hvorfor bør vi være «tro i det minste»?

• Hvordan kan vi være tro

i forbindelse med ærlighet?

i tjenesten?

når det gjelder å holde oss atskilt fra verden?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 26]

Den som er tro i det minste, er også tro i mye

[Bilde på side 29]

’Oppfør dere ærlig i alle ting’

[Bilde på side 29]

En god måte å vise seg tro på er å forberede seg godt til felttjenesten

[Bilde på side 30]

Vis beskjedenhet i klesveien