Når er det grunnlag for å føle seg krenket?

I FORKYNNEREN 7: 9 sier Bibelen: «Det å føle seg krenket er noe som hviler i tåpenes barm.» Dette verset viser at vi ikke bør være altfor nærtagende når noen støter oss; vi bør heller være villig til å tilgi.

Men betyr det som står i Forkynneren 7: 9, at vi aldri bør bli støtt av noe eller noen, at vi skal tilgi alle krenkelser uansett hvor alvorlige de er, eller hvor ofte vi blir krenket, og ikke gjøre noe med krenkelsene? Bør vi ta lett på det at vi kan støte andre med våre ord eller handlinger, fordi vi vet at den som føler seg krenket, bør tilgi? Det kan ikke være tilfellet.

Jehova Gud er innbegrepet av kjærlighet, barmhjertighet, langmodighet og viljen til å tilgi. Men i Bibelen fortelles det mange ganger at han følte seg krenket. Når krenkelsen var alvorlig, gikk han til handling mot dem som hadde krenket ham. Tenk over noen eksempler.

Jehova blir krenket

Beretningen i 1. Kongebok 15: 30 forteller om Jeroboams synder «som han fikk Israel til å synde med, og ved hans krenkelse som han krenket Jehova, Israels Gud, med». I 2. Krønikebok 28: 25 sier Bibelen om kong Akas i Juda: «Han [laget] offerhauger for å frambringe offerrøyk for andre guder, slik at han krenket Jehova, sine forfedres Gud.» Enda et eksempel finner vi i Dommerne 2: 11—14: «Israels sønner begynte å gjøre det som var ondt i Jehovas øyne, og å tjene Ba’alene . . . så de krenket Jehova. . . . Da blusset Jehovas vrede opp mot Israel, så han gav dem i plyndrernes hånd.»

Det er også andre ting som krenket Jehova, og som krevde strenge tiltak. Ta for eksempel det som står i 2. Mosebok 22: 18—20: «Du skal ikke la en trollkvinne leve. Enhver som ligger med et dyr, skal visselig lide døden. En som ofrer til noen andre guder enn Jehova alene, skal vies til tilintetgjørelse.»

Jehova tilgav ikke det gamle Israels alvorlige synder i det uendelige når de fortsatte å krenke ham og ikke viste ekte anger. Der det ikke var noen ekte anger og ingen handlinger som indikerte at de vendte om for å adlyde ham, lot han overtrederne til slutt bli tilintetgjort. Dette skjedde med hele nasjonen i år 607 fvt., ved babylonernes hånd, og igjen i år 70 evt., ved romernes hånd.

Ja, Jehova blir krenket når folk sier og gjør onde ting, og han fullbyrder dommen over overtredere som er skyldig i alvorlige synder og ikke angrer. Men setter dette ham i samme kategori som dem som blir omtalt i Forkynneren 7: 9? Nei, absolutt ikke. Han er i sin fulle rett når han blir krenket av alvorlige synder, og han dømmer alltid rettferdig. Bibelen sier om Jehova: «Fullkomment er hans verk, for alle hans veier er rettvishet. En trofasthetens Gud, hos hvem det ikke er urett; rettferdig og rettskaffen er han.» — 5. Mosebok 32: 4.

Alvorlige krenkelser mot enkeltpersoner

Under den loven som Gud gav det gamle Israel, kunne alvorlige krenkelser mot enkeltpersoner få store konsekvenser. Hvis en  tyv for eksempel kom inn i et hus om natten og huseieren drepte ham, pådrog ikke huseieren seg blodskyld. Han var et uskyldig offer for alvorlig kriminalitet. Derfor står det: «Hvis en tyv blir grepet mens han bryter seg inn, og han blir slått og dør, er det ingen blodskyld for [huseieren].» — 2. Mosebok 22: 2.

En kvinne som er blitt voldtatt, føler seg med rette dypt krenket, for voldtekt er en alvorlig forbrytelse i Guds øyne. Under Moseloven skulle en mann som voldtok en kvinne, dø «liksom når en mann reiser seg mot sin neste og myrder ham». (5. Mosebok 22: 25, 26) Selv om vi ikke lenger er underlagt denne loven, gir den oss innsikt i hvor fryktelig galt Jehova mener at voldtekt er.

Også i vår tid er voldtekt en alvorlig forbrytelse som blir strengt straffet. Offeret er i sin fulle rett når hun melder saken til politiet. På den måten kan de rette myndigheter straffe gjerningsmannen. Og hvis offeret er mindreårig, kan foreldrene melde fra om det som har skjedd.

Mindre krenkelser

Men ikke alle krenkelser krever at myndighetene blir blandet inn. Derfor ønsker vi ikke å føle oss overdrevent krenket av relativt mindre feil som andre gjør, men bør heller være villig til å tilgi. Hvor mange  ganger bør vi tilgi? Apostelen Peter spurte Jesus: «Herre, hvor mange ganger skal min bror kunne synde mot meg og jeg tilgi ham? Inntil sju ganger?» Jesus svarte: «Jeg sier deg: ikke inntil sju ganger, men inntil syttisju ganger.» — Matteus 18: 21, 22.

På den annen side er det nødvendig at vi hele tiden arbeider med vår kristne personlighet, slik at vi forsøker å unngå å støte andre. Er du for eksempel noen ganger brysk, taktløs eller uforskammet? En slik oppførsel fører sannsynligvis til at andre blir støtt. I stedet for å skylde på den som føler seg krenket, og mene at han burde tilgi, må den som oppfører seg slik, forstå at det er han selv som er skyld i at den andre er blitt støtt. Han må arbeide med å kontrollere sine handlinger og sin tale, slik at han ikke krenker noen i det hele tatt. Når vi anstrenger oss for å gjøre dette, vil vi ikke så ofte såre andres følelser. Bibelen gir oss denne påminnelsen: «Det finnes de som taler tankeløst, som med sverdstikk, men de vises tunge er legedom.» (Ordspråkene 12: 18) Når vi støter andre, selv om vi ikke hadde til hensikt å gjøre det, kan vi gjøre mye for å rette på situasjonen ved å be om unnskyldning.

Guds Ord viser at vi bør «jage etter de ting som tjener til fred, og de ting som er til innbyrdes oppbyggelse». (Romerne 14: 19) Når vi er taktfulle og vennlige, følger vi dette ordspråket: «Som epler av gull på graverte arbeider av sølv er et ord talt i rette tid.» (Ordspråkene 25: 11) For et behagelig og hyggelig inntrykk det gir! Mild, taktfull tale kan til og med forandre andres urokkelige holdning: «En mild tunge kan knuse ben.» — Ordspråkene 25: 15.

Guds Ord gir oss derfor dette rådet: «La deres tale alltid være tiltalende, krydret med salt, så dere vet hvordan dere bør svare enhver.» (Kolosserne 4: 6) Det at vi ’krydrer vår tale med salt’, betyr at vi gjør det vi sier, behagelig for andre og dermed reduserer muligheten for at andre skal føle seg krenket. Både i ord og i gjerning bestreber de kristne seg på å følge Bibelens formaning: ’Søk fred og jag etter den.’ — 1. Peter 3: 11.

Forkynneren 7: 9 må derfor bety at vi bør la være å føle oss krenket på grunn av andres relativt små feil. De kan skyldes menneskelig ufullkommenhet eller til og med være tilsiktet, men de er ikke så alvorlige. Men når det gjelder en alvorlig synd, er det forståelig at offeret kan føle seg krenket og velger å ta initiativet til en passende reaksjon. — Matteus 18: 15—17.

[Bilde på side 14]

Jehova lot det forherdede Israel bli ødelagt av romerne i år 70 evt.

[Bilde på side 15]

«Som epler av gull . . . er et ord talt i rette tid»