Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

Viktige punkter fra 2. Kongebok

Viktige punkter fra 2. Kongebok

Jehovas Ord er levende

Viktige punkter fra 2. Kongebok

DEN bibelske boken 2. Kongebok fortsetter historien der 1. Kongebok slutter. Det er en beretning om 29 konger — 12 fra det nordlige riket, Israel, og 17 fra det sørlige riket, Juda. Andre Kongebok forteller også om virksomheten til profetene Elia, Elisja og Jesaja, og beretningen går fram til det som hendte da Samaria og Jerusalem ble ødelagt. Boken er ikke strengt kronologisk. Alt i alt omfatter den en periode på 340 år — fra 920 fvt. til 580 fvt., da profeten Jeremia fullførte nedskrivningen.

Hvilken verdi har 2. Kongebok for oss? Hva lærer den oss om Jehova og hans gjerninger? Hva kan vi lære av det som kongene, profetene og andre som er nevnt i boken, gjorde? La oss undersøke 2. Kongebok nærmere.

ELISJA ETTERFØLGER ELIA

(2. Kongebok 1: 1 til 8: 29)

Kong Akasja i Israel faller ned gjennom gitteret i takkammeret sitt og blir syk. Han får vite av profeten Elia at han kommer til å dø. Akasja dør, og hans bror Jehoram bestiger tronen. I Juda er det Jehosjafat som er konge. Elia blir tatt opp i en storm, og hans hjelper, Elisja, etterfølger ham som profet. Elisja utfører mange mirakler i løpet av de cirka 60 årene av hans tjeneste som nå følger. — Se rammen «Elisjas mirakler».

Da en moabittisk konge gjør opprør mot Israel, drar Jehoram, Jehosjafat og Edoms konge ut for å krige mot ham. De får seier på grunn av Jehosjafats trofasthet. Senere planlegger kongen i Syria et overraskelsesangrep mot Israel. Men Elisja forpurrer planen hans. Syrerkongen blir rasende og sender «hester og stridsvogner og en veldig militær styrke» for å fange Elisja. (2. Kongebok 6: 14) Elisja utfører to mirakler og sender syrerne tilbake i fred. Senere beleirer syrerkongen Ben-Hadad Samaria. Det fører til en stor hungersnød, men Elisja forutsier at hungersnøden vil ta slutt.

En tid senere reiser Elisja til Damaskus. Kong Ben-Hadad, som nå er syk, sender Hasael for å spørre om han kommer til å bli frisk. Elisja forutsier at kongen vil dø, og at Hasael skal regjere i hans sted. Dagen etter kveler Hasael kongen med et vått teppe og tar kongemakten. (2. Kongebok 8: 15) I Juda blir Jehosjafats sønn Jehoram konge, og han blir etterfulgt av sin sønn Akasja. — Se rammen «Kongene i Juda og Israel».

Svar på bibelske spørsmål:

2: 9 — Hvorfor bad Elisja om ’to deler av Elias ånd’? For å kunne utføre sine ansvarsoppgaver som profet i Israel ville Elisja trenge den samme ånd som Elia hadde lagt for dagen — mots og fryktløshets ånd. Elisja innså dette og bad om dobbelt del av Elias ånd. Elisja ble utnevnt av Elia som hans etterfølger og hadde vært hans tjener og medhjelper i seks år, så Elisja betraktet Elia som sin åndelige far; Elisja var som en førstefødt åndelig sønn for Elia. (1. Kongebok 19: 19—21; 2. Kongebok 2: 12) Akkurat som en bokstavelig førstefødt fikk to deler av arven etter faren, bad Elisja om og fikk to deler av Elias åndelige arv.

2: 11 — Hva var de «himlene» som «Elia tok til å stige opp til» i stormen? Det var verken de fjerne deler av det fysiske univers eller det åndelige sted der Gud og hans englesønner oppholder seg. (5. Mosebok 4: 19; Salme 11: 4; Matteus 6: 9; 18: 10) Det var den atmosfæriske himmel Elia steg opp til. (Salme 78: 26; Matteus 6: 26) På sin raske ferd gjennom jordens atmosfære forflyttet tydeligvis stridsvognen av ild Elia til en annen del av jorden, der han fortsatte å leve enda en stund. Noen år senere skrev faktisk Elia et brev til Jehoram, Judas konge. — 2. Krønikebok 21: 1, 12—15.

5: 15, 16 — Hvorfor tok ikke Elisja imot Na’amans gave? Elisja tok ikke imot gaven fordi han erkjente at det miraklet som førte til at Na’aman ble helbredet, skyldtes Jehovas kraft, ikke hans egen. Det ville ha vært utenkelig fra hans side å berike seg på sin gudgitte oppgave. De sanne tilbedere i dag søker ikke å oppnå personlig vinning i sin tjeneste for Jehova. De retter seg etter Jesu påminnelse: «Dere har fått det for intet; gi det for intet.» — Matteus 10: 8.

5: 18, 19 — Bad Na’aman om tilgivelse fordi han måtte delta i en religiøs handling? Kongen i Syria var tydeligvis gammel og skrøpelig og måtte støtte seg til Na’aman. Når kongen bøyde seg ned for å tilbe Rimmon, bøyde også Na’aman seg ned. Men Na’aman bøyde seg bare for å støtte kongen, ikke for å tilbe. Na’aman bad Jehova om tilgivelse fordi han utførte denne embetsplikten. Elisja trodde Na’aman og sa til ham: «Gå i fred.»

Hva vi kan lære:

1: 13, 14. Å lære av det en ser, og å opptre ydmykt kan redde liv.

2: 2, 4, 6. Selv om Elisja hadde hjulpet Elia i kanskje seks år, insisterte han på ikke å forlate ham. For et godt eksempel på lojalitet og vennskap! — Ordspråkene 18: 24.

2: 23, 24. Den viktigste grunnen til at barna spottet Elisja, var tydeligvis ikke at Elisja var skallet, men at de fikk se en skallet mann som bar Elias embetsdrakt. Barna forstod at Elisja var Jehovas representant, og ville ganske enkelt ikke ha ham der. De sa at han skulle «dra opp», enten at han skulle fortsette oppover mot Betel, eller at han skulle bli tatt opp slik Elia var blitt. Barna gjenspeilte tydeligvis foreldrenes fiendtlige holdning. Så viktig det er at foreldre lærer barna sine å respektere Guds representanter!

3: 14, 18, 24. Jehovas ord går alltid i oppfyllelse.

3: 22. Da solen skinte på vannet tidlig om morgenen, så det ut som blod, kanskje fordi jorden i de nygravde grøftene inneholdt rød leire. Jehova kan velge å bruke naturlige fenomener for å gjennomføre sine hensikter.

4: 8—​11. En kvinne i Sjunem viste Elisja utstrakt gjestfrihet fordi hun var klar over at han var «en hellig Guds mann». Bør ikke vi gjøre det samme overfor trofaste tilbedere av Jehova?

5: 3. Den lille israelittiske jenta hadde tro på at Gud kunne utføre mirakler. Hun hadde også mot til å snakke om sin tro. Forsøker dere unge å styrke deres tro på Guds løfter og å samle mot til å snakke om sannheten med deres lærere og skolekamerater?

5: 9—​19. Viser ikke Na’amans eksempel at en som er stolt, kan lære ydmykhet? — 1. Peter 5: 5.

5: 20—​27. For en pris å betale for å forsøke å leve på en løgn! Når vi nøye tenker over hvilken hjertesorg og tragedie det å leve et dobbeltliv kan føre til for oss selv, vil det hjelpe oss til å unngå en slik kurs.

ISRAEL OG JUDA I LANDFLYKTIGHET

(2. Kongebok 9: 1 til 25: 30)

Jehu blir salvet til konge over Israel. Han begynner straks på sitt felttog for å utrydde Akabs hus. På en dyktig måte ’utsletter Jehu Ba’al-dyrkelsen i Israel’. (2. Kongebok 10: 28) Da Atalja, Akasjas mor, får vite at sønnen er blitt drept av Jehu, ’står hun opp og tilintetgjør hele kongedømmets ætt’ i Juda og tilraner seg tronen. (2. Kongebok 11: 1) Bare Akasjas lille sønn, Jehoasj, blir reddet, og etter seks år i skjul blir han utnevnt til konge over Juda. Jehoasj får undervisning av presten Jehojada og gjør det som er rett i Jehovas øyne.

Alle de kongene som hersker i Israel etter Jehu, gjør det som er ondt i Jehovas øyne. Elisja dør en naturlig død på Jehus sønnesønns tid. Akas er den fjerde kongen i Juda som etterfølger Jehoasj, og han ’gjør ikke det som er rett i Jehovas øyne’. (2. Kongebok 16: 1, 2) Men hans sønn, Hiskia, viser seg å være en konge som ’fortsetter å holde seg til Jehova’. (2. Kongebok 17: 20; 18: 6) I år 740 fvt., da Hiskia er konge over Juda og Hosjea hersker over Israel, inntar Assyrias konge Salmanassar ’Samaria og fører Israel i landflyktighet til Assyria’. (2. Kongebok 17: 6) Senere blir utlendinger brakt inn i Israels område, og samaritanenes religion oppstår.

Av de sju kongene som etterfølger Hiskia i Juda, er det bare Josjia som går til handling for å fjerne avgudsdyrkelsen i landet. Til slutt, i 607 fvt., inntar babylonerne Jerusalem, og ’Juda går i landflyktighet, bort fra sin jord’. — 2. Kongebok 25: 21.

Svar på bibelske spørsmål:

13: 20, 21 — Støtter dette miraklet det å vise relikvier ærbødighet? Nei, det gjør det ikke. Bibelen forteller ikke noe om at Elisjas ben noen gang ble vist ærbødighet. Det var Guds kraft som gjorde dette miraklet mulig, slik tilfellet var med alle de miraklene Elisja utførte mens han ennå var i live.

15: 1—6 — Hvorfor slo Jehova Asarja (Ussia, 15: 6, NW, fotnoten) med spedalskhet? «Så snart [Ussia] var blitt sterk, ble hans hjerte så hovmodig . . . at han handlet troløst mot Jehova sin Gud og gikk inn i Jehovas tempel for å brenne røkelse på røkelsesalteret.» Da prestene ’trådte fram mot Ussia’ og bad ham om å «gå ut av helligdommen», ble han rasende på prestene og ble slått med spedalskhet. — 2. Krønikebok 26: 16—20.

18: 19—​21, 25 — Hadde Hiskia inngått forbund med Egypt? Nei. Rabsjakens beskyldning var falsk, akkurat som hans påstand om at han kom med «bemyndigelse fra Jehova». Den trofaste kong Hiskia stolte helt og fullt på Jehova.

Hva vi kan lære:

9: 7, 26. Den harde dommen over Akabs hus viser at avgudsdyrkelse og utgytelse av uskyldig blod er avskyelig i Jehovas øyne.

9: 20. Jehu var kjent for å kjøre vognen sin i rasende fart — et tegn på hvor nidkjær han var når det gjaldt å utføre sin oppgave. Er du kjent som en nidkjær Rikets forkynner? — 2. Timoteus 4: 2.

9: 36, 37; 10: 17; 13: 18, 19, 25; 14: 25; 19: 20, 32—​36; 20: 16, 17; 24: 13. Vi kan være sikker på at ’det ord som går ut av Jehovas munn, alltid har sikker framgang’. — Jesaja 55: 10, 11.

10: 15. Akkurat som Jehonadab helhjertet tok imot Jehus innbydelse om å stige opp i vognen hans, støtter en «stor skare» villig Jesus Kristus, vår tids Jehu, og hans salvede etterfølgere. — Åpenbaringen 7: 9.

10: 30, 31. Selv om Jehus rulleblad ikke var uplettet, verdsatte Jehova alt det gode han gjorde. Ja, ’Gud er ikke urettferdig, så han skulle glemme vårt arbeid’. — Hebreerne 6: 10.

13: 14—​19. Fordi Jehus sønnesønn Jehoasj ikke anstrengte seg, men bare slo tre ganger med pilene på jorden, hadde han begrenset framgang når han kjempet mot Syria. Jehova forventer at vi helhjertet og med nidkjærhet utfører det arbeidet han har gitt oss.

20: 2—6. Jehova er den «som hører bønner». — Salme 65: 2.

24: 3, 4. På grunn av Manasses blodskyld var Jehova «ikke villig til å tilgi» Juda. Jehova viser respekt for de uskyldiges blod. Vi kan være sikker på at han vil hevne uskyldig blod ved å tilintetgjøre dem som er ansvarlig for at det er blitt utgytt. — Salme 37: 9—11; 145: 20.

Verdifull for oss

Andre Kongebok beskriver Jehova som den som oppfyller løfter. Det at innbyggerne i de to rikene var i landflyktighet, først Israel og så Juda, understreker på en kraftig måte hvordan de profetiske dommene som står i 5. Mosebok 28: 15 til 29: 28, gikk i oppfyllelse. Andre Kongebok beskriver Elisja som en profet med stor nidkjærhet for Jehovas navn og den sanne tilbedelse. Hiskia og Josjia blir beskrevet som ydmyke konger som respekterte Guds lov.

Når vi tenker over hvilken holdning kongene, profetene og andre som omtales i 2. Kongebok, la for dagen, og hva de gjorde, lærer vi mye verdifullt om hva vi skal strebe etter, og hva vi må unngå. (Romerne 15: 4; 1. Korinter 10: 11) Ja, «Guds ord er levende og utfolder kraft». — Hebreerne 4: 12.

[Ramme/bilde på side 10]

ELISJAS MIRAKLER

1. Jordans vannmasser deler seg. — 2. Kongebok 2: 14

2. Jerikos kilde med dårlig vann blir gjort sunt. — 2. Kongebok 2: 19—22

3. Unge lovovertredere blir angrepet av bjørner. — 2. Kongebok 2: 23, 24

4. Det blir skaffet vann til hærstyrker. — 2. Kongebok 3: 16—26

5. En enke får spiselig olje. — 2. Kongebok 4: 1—7

6. En barnløs sjunamittisk kvinne blir gravid. — 2. Kongebok 4: 8—17

7. Et barn blir oppreist fra de døde. — 2. Kongebok 4: 18—37

8. En giftig stuing blir gjort spiselig. — 2. Kongebok 4: 38—41

9. Hundre mann blir mettet med 20 brød. — 2. Kongebok 4: 42—44

10. Na’aman blir helbredet for spedalskhet. — 2. Kongebok 5: 1—14

11. Gehasi får Na’amans spedalskhet. — 2. Kongebok 5: 24—27

12. Et øksehode flyter. — 2. Kongebok 6: 5—7

13. En tjener får se stridsvogner med engler. — 2. Kongebok 6: 15—17

14. Syrerhæren blir slått med blindhet. — 2. Kongebok 6: 18

15. Syrerhæren får synet tilbake. — 2. Kongebok 6: 19—23

16. En død mann blir levende igjen. — 2. Kongebok 13: 20, 21

[Oversikt/bilder på side 12]

KONGENE I JUDA OG ISRAEL

Saul/David/Salomo: 1117/1077/1037 fvt. *

JUDA RIKE ÅR (FVT.) ISRAELS RIKE

Rehabeam ․․ 997 ․․ Jeroboam

Abija/Asa ․․ 980/978 ․․

․․ 976/975/952 ․․ Nadab/Basja/Elah

․․ 951/951/951 ․․ Simri/Omri/Tibni

․․ 940 ․․ Akab

Jehosjafat ․․ 937 ․․

․․ 920/917 ․․ Akasja/Jehoram

Jehoram ․․ 913 ․․

Akasja ․․ 906 ․․

(Atalja) ․․ 905 ․․ Jehu

Jehoasj ․․ 898 ․․

․․ 876/859 ․․ Jehoakas/Jehoasj

Amasja ․․ 858 ․․

․․ 844 ․․ Jeroboam II

Asarja (Ussia) ․․ 829 ․․

․․ 803/791/791 ․․ Sakarja/Sjallum/Menahem

․․ 780/778 ․․ Pekahja/Pekah

Jotam/Akas ․․ 777/762 ․․

․․ 758 ․․ Hosjea

Hiskia ․․ 746 ․․

․․ 740 ․․ Samaria erobret

Manasse/Amon/Josjia ․․ 716/661/659 ․․

Jehoakas/Jehojakim ․․ 628/628 ․․

Jehojakin/Sidkia ․․ 618/617 ․․

Jerusalem ødelagt ․․ 607 ․․

[Fotnote]

^ avsn. 66 Noen av årstallene er det omtrentlige året de begynte å regjere.

[Bilde på sidene 8 og 9]

Na’aman ydmyket seg og ble helbredet ved Jehovas kraft

[Bilde på sidene 8 og 9]

Hva skjedde med Elia da han «tok til å stige opp til himlene i stormen»?