De kristne reflekterer Jehovas herlighet

«Lykkelige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.» — MATTEUS 13: 16.

1. Hvilket spørsmål oppstår angående den måten israelittene reagerte på da de så Moses etter at han hadde kommet ned fra Sinai-fjellet?

DA ISRAELITTENE var samlet ved Sinai-fjellet, hadde de all grunn til å holde seg nær til Jehova. Han hadde jo utfridd dem av Egypt med mektig hånd. Han sørget for dem ved å gi dem mat og vann i ødemarken. Og han hadde gitt dem seier over en amalekittisk hær som kom for å angripe dem. (2. Mosebok 14: 26—31; 16: 2 til 17: 13) Kort tid etter at de hadde slått leir i ødemarken foran Sinai-fjellet, ble de skremt av lyn og torden, så skremt at de skalv. Da Moses senere kom ned fra Sinai-fjellet, så de at ansiktet hans reflekterte Jehovas herlighet. Men i stedet for å reagere med undring og verdsettelse trakk de seg unna. «De ble redde for å gå bort til [Moses].» (2. Mosebok 19: 10—19; 34: 30) Hvorfor var de redde for å se et gjenskinn av Jehovas herlighet, når Jehova hadde gjort så mye for dem?

2. Hva kan ha vært grunnen til at israelittene ble redde da de så Guds herlighet, som Moses reflekterte?

² Israelittenes frykt ved denne anledningen har sannsynligvis sammenheng med det som hadde skjedd tidligere. Da de bevisst  hadde valgt å være ulydige mot Jehova ved å lage en gullkalv, tuktet han dem. (2. Mosebok 32: 4, 35) Lærte de av Jehovas tukt, og var de glad for den? Nei, det var ikke slik de fleste reagerte. Mot slutten av sitt liv så Moses tilbake på det som hadde skjedd i forbindelse med gullkalven, og på andre anledninger da israelittene hadde vært ulydige. Han sa til folket: «Dere [handlet] opprørsk mot Jehova deres Guds befaling, og dere viste ikke tro på ham og lyttet ikke til hans røst. Dere har hatt en opprørsk oppførsel overfor Jehova fra den dagen jeg lærte dere å kjenne.» — 5. Mosebok 9: 15—24.

3. Hva gjorde Moses noen ganger med ansiktet sitt?

³ Tenk over hvordan Moses reagerte da israelittene ble fryktsomme. Vi leser i beretningen: «Hver gang Moses var ferdig med å tale med dem, la han et slør over ansiktet. Men når Moses gikk inn [i tabernaklet] framfor Jehova for å tale med ham, tok han sløret bort inntil han gikk ut igjen. Og han gikk ut og talte til Israels sønner det han fikk befaling om. Og Israels sønner så Moses’ ansikt, at huden i Moses’ ansikt strålte; og Moses la sløret over ansiktet igjen inntil han gikk inn for å tale med [Jehova].» (2. Mosebok 34: 33—35) Hvorfor la Moses noen ganger et slør over ansiktet? Hva kan vi lære av dette? Svarene på disse spørsmålene kan hjelpe oss til å vurdere vårt eget forhold til Jehova.

De benyttet ikke muligheten

4. Hva skrev Paulus om det at Moses la et slør over ansiktet?

⁴ Apostelen Paulus forklarte at det at Moses la et slør over ansiktet, hadde med israelittenes tankegang og hjertetilstand å gjøre. Paulus skrev: «Israels sønner [kunne] ikke . . . se ufravendt på Moses’ ansikt på grunn av hans ansikts herlighet . . . deres forstandsevner ble sløvet.» (2. Korinter 3: 7, 14) For en trist situasjon! Israelittene var Jehovas utvalgte folk, og han ville at de skulle stå i et nært forhold til ham. (2. Mosebok 19: 4—6) Likevel kvidde de seg for å «se ufravendt» på gjenskinnet av hans herlighet. I stedet for å vende sitt hjerte og sinn mot Jehova i kjærlig hengivenhet, snudde de seg på en måte bort fra ham.

5, 6. a) På hvilken måte lignet mange jøder i det første århundre på israelittene på Moses’ tid? b) Hvilken kontrast var det mellom dem som lyttet til Jesus, og dem som ikke gjorde det?

⁵ Vi finner en parallell til dette i det første århundre. Da Paulus ble omvendt til kristendommen, var lovpakten blitt erstattet av den nye pakt, som Jesus Kristus, den større Moses, var mellommann for. I både ord og gjerning reflekterte Jesus Jehovas herlighet til fullkommenhet. Paulus skrev om den oppstandne Jesus: «Han er gjenskinnet av [Guds] herlighet og det nøyaktige bilde av selve hans vesen.» (Hebreerne 1: 3) Tenk for en enestående mulighet jødene hadde. De kunne lytte til det evige livs ord fra Guds egen Sønn! Men de fleste av dem Jesus forkynte for, valgte dessverre å ikke lytte. Jesus anvendte Jehovas profeti gjennom Jesaja på dem da han sa: «Dette folks hjerte er blitt uimottagelig, og med ørene har de hørt uten å reagere, og de har lukket øynene — for at de ikke skal se med øynene og høre med ørene og få tak i meningen med hjertet og vende om og jeg helbrede dem.» — Matteus 13: 15; Jesaja 6: 9, 10.

⁶ Det var en skarp kontrast mellom disse jødene og Jesu disipler. Jesus sa om disiplene: «Lykkelige er deres øyne, for de ser, og deres ører, for de hører.» (Matteus 13: 16) De sanne kristne har et sterkt ønske om å kjenne Jehova og tjene ham. De finner stor glede i å gjøre hans vilje, som de lærer om i Bibelen. Det fører til at de salvede kristne reflekterer Jehovas herlighet ved sin tjeneste knyttet til den nye pakt, og de som tilhører  de andre sauer, reflekterer også hans herlighet. — 2. Korinter 3: 6, 18.

Hvorfor det gode budskap er tilslørt

7. Hvorfor er det ikke overraskende at de fleste avviser det gode budskap?

⁷ Som vi har sett, unnlot de fleste israelitter både på Jesu tid og på Moses’ tid å benytte seg av den enestående muligheten som lå åpen for dem. Slik er det også i vår tid. De fleste avviser det gode budskap som vi forkynner. Men det overrasker oss ikke. Paulus skrev: «Hvis nå det gode budskap vi forkynner, virkelig er tilslørt, er det tilslørt blant dem som går til grunne; blant dem har denne tingenes ordnings gud blindet de ikke-troendes sinn.» (2. Korinter 4: 3, 4) I tillegg til at Satan prøver å skjule det gode budskap, er det mange som tilslører sitt eget ansikt fordi de ikke vil se.

8. På hvilken måte blir mange blindet av uvitenhet, og hvordan kan vi unngå at dette skjer med oss?

⁸ Mange har fått sine billedlige øyne blindet på grunn av uvitenhet om det gode budskap. Bibelen sier at nasjonene «er i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til, på grunn av den uvitenhet som er i dem». (Efeserne 4: 18) Før Paulus ble en kristen, var han kyndig i Loven, men var likevel så blindet av uvitenhet at han forfulgte Guds menighet. (1. Korinter 15: 9) Jehova åpenbarte imidlertid sannheten for ham. Paulus forklarer: «Grunnen til at jeg ble vist barmhjertighet, var at Kristus Jesus kunne demonstrere all sin langmodighet ved hjelp av meg som det fremste tilfellet, som et eksempel på dem som kommer til å tro på ham til evig liv.» (1. Timoteus 1: 16) Også mange andre som har motarbeidet Guds sannhet, har begynt å tjene Ham. Dette gir oss god grunn til å fortsette å forkynne for alle, også for dem som motarbeider oss. Når vi regelmessig studerer Guds Ord og går inn for å få tak i meningen, blir vi dessuten selv beskyttet mot å handle i uvitenhet på en måte som fører til Jehovas mishag.

9, 10. a) Hvordan viste jødene i det første århundre at de ikke var lærevillige, men hardnakket holdt fast ved sine egne synspunkter? b) Er det en parallell til dette i kristenheten i vår tid? Begrunn svaret.

⁹ Mange som ikke ser åndelige ting klart, er tilslørt fordi de ikke er villige til å lære og til å gi slipp på sine egne synspunkter. Mange jøder forkastet Jesus og hans lære fordi de innbitt holdt fast ved Moseloven. Det fantes naturligvis unntak. Etter at Jesus var blitt oppreist, var det for eksempel «en stor skare prester [som] begynte å være lydige mot troen». (Apostlenes gjerninger 6: 7) Men om flertallet av jødene skrev Paulus: «Helt til i dag ligger det et slør over deres hjerter når Moses blir lest.» (2. Korinter 3: 15) Paulus visste sannsynligvis hva Jesus  tidligere hadde sagt til de jødiske religiøse lederne: «Dere gransker Skriftene, for dere mener at dere ved hjelp av dem skal ha evig liv; og det er nettopp de som vitner om meg.» (Johannes 5: 39) De Skriftene som de så omhyggelig gransket, burde ha hjulpet dem til å skjønne at Jesus var Messias. Men jødene hadde sine egne oppfatninger, og ikke engang Guds Sønn, som gjorde mange mirakler, kunne overbevise dem om noe annet.

¹⁰ Slik er det også med mange i kristenheten i vår tid. I likhet med jødene i det første århundre «har [de] nidkjærhet for Gud, men ikke i samsvar med nøyaktig kunnskap». (Romerne 10: 2) Selv om noen av dem studerer Bibelen, ønsker de ikke å tro på det som står i den. De vil ikke godta at Jehova underviser sitt folk gjennom sin tro og kloke slave-klasse, som består av salvede kristne. (Matteus 24: 45) Vi, derimot, forstår at Jehova underviser sitt folk, og at forståelsen av hans sannhet alltid er blitt større litt etter litt. (Ordspråkene 4: 18) Når vi lar Jehova undervise oss, blir vi velsignet med kunnskapen om hans vilje og hensikt.

11. Hvilken rolle har ønsketenkning spilt når det gjelder det at sannheten er skjult for mange?

¹¹ Andre er blindet på grunn av ønsketenkning; de tror bare det de vil tro. Det er forutsagt at noen skulle spotte Guds folk og det budskapet de forkynner om Jesu nærvær. Apostelen Peter skrev: «I samsvar med deres ønske unngår dette deres oppmerksomhet», det at Gud førte en vannflom over verden på Noahs tid. (2. Peter 3: 3—6) Mange som kaller seg kristne, går for eksempel gjerne med på at Gud er barmhjertig og god og villig til å tilgi, men de ignorerer eller avviser det at han også er en som ikke fritar for straff. (2. Mosebok 34: 6, 7) De sanne kristne er nøye med at de har den rette forståelse, at de tror det som Bibelen virkelig lærer.

12. Hvordan er mange blitt blindet på grunn av tradisjoner?

¹² Mange kirkegjengere er blindet på grunn av tradisjoner. Jesus sa til de religiøse lederne på hans tid: «Dere [har] gjort Guds ord ugyldig på grunn av deres tradisjon.» (Matteus 15: 6) Etter at jødene hadde vendt tilbake fra fangenskapet i Babylon, hadde de nidkjært gjenopprettet den rene tilbedelse, men prestene selv var blitt stolte og selvrettferdige. Religiøse høytider var blitt formalistiske, slik at de ble overholdt uten ekte ærbødighet for Gud. (Malaki 1: 6—8) På Jesu tid hadde de skriftlærde og fariseerne føyd utallige tradisjoner til Moseloven. Jesus avslørte disse mennene som hyklere fordi de hadde sett bort fra de rettferdige prinsippene som Loven var basert på. (Matteus 23: 23, 24) De sanne kristne må passe på at de ikke lar menneskelagde religiøse tradisjoner føre dem på avveier, bort fra den rene tilbedelse.

Måter å ’se den usynlige’ på

13. På hvilke to måter fikk Moses se noe av Guds herlighet?

¹³ Moses bad om å få se Guds herlighet på fjellet, og han fikk se gjenskinnet av den. Når han gikk inn i tabernaklet, hadde han ikke et slør over ansiktet. Moses var en mann som hadde en sterk tro, og som ønsket å gjøre Guds vilje. Han fikk det privilegium å  se noe av Jehovas herlighet i et syn, men på en måte hadde han allerede sett Jehova med troens øyne. Bibelen sier at Moses «fortsatte å være standhaftig, som om han så den usynlige». (Hebreerne 11: 27; 2. Mosebok 34: 5—7) Og han reflekterte Guds herlighet ikke bare ved at huden i ansiktet hans strålte en tid, men også ved at han anstrengte seg for å hjelpe israelittene til å lære Jehova å kjenne og tjene ham.

14. Hvordan så Jesus Guds herlighet, og hva fant han stor glede i å gjøre?

¹⁴ Jesus fikk se Guds herlighet direkte i de utallige årene han var i himmelen, også før universet ble skapt. (Ordspråkene 8: 22, 30) I løpet av denne tiden utviklet det seg et spesielt kjærlig og nært forhold mellom de to. Jehova Gud viste denne førstefødte av alle skapninger den ømmeste kjærlighet og hengivenhet. Jesus på sin side gav uttrykk for den dype hengivenhet han følte for sin Gud og Livgiver. (Johannes 14: 31; 17: 24) Det var et fullkomment kjærlighetens bånd mellom Faderen og Sønnen. I likhet med Moses fant Jesus stor glede i å reflektere Jehovas herlighet ved sin undervisning.

15. På hvilken måte ser de kristne Guds herlighet?

¹⁵ I likhet med Moses og Jesus er Guds vitner på jorden i vår tid ivrige etter å se Jehovas herlighet. De har ikke vendt seg bort fra det herlige gode budskap. Apostelen Paulus skrev: «Når det finner sted en omvendelse til Jehova [for å gjøre hans vilje], blir sløret tatt bort.» (2. Korinter 3: 16) Vi studerer Bibelen fordi vi vil gjøre Guds vilje. Vi beundrer den herlighet som reflekteres i ansiktet til Jehovas Sønn og salvede Konge, Jesus Kristus, og vi følger hans eksempel. Som Moses og Jesus har også vi fått det privilegium å utføre en tjeneste — å lære andre om den store Gud vi tilber.

16. Hvorfor kan vi være glad for å kjenne sannheten?

¹⁶ Jesus bad: «Jeg lovpriser deg offentlig, Far, . . . fordi du har skjult disse ting for de vise og intellektuelle og åpenbart dem for spedbarn.» (Matteus 11: 25) Jehova lar dem som er oppriktige og ydmyke av hjerte, forstå hans hensikter og bli kjent med hans personlighet. (1. Korinter 1: 26—28) Vi har kommet inn under hans beskyttende omsorg, og han lærer oss det som er til gagn for  oss, slik at vi kan få det beste ut av livet. La oss benytte oss av enhver mulighet vi får til å nærme oss Jehova, og på den måten vise at vi setter pris på alt det han har gjort for oss for at vi skal kunne få et mer fortrolig forhold til ham.

17. Hvordan kan vi lære mer om Jehovas egenskaper?

¹⁷ Paulus skrev til salvede kristne: «Mens vi alle med utilslørte ansikter lik speil reflekterer Jehovas herlighet, blir vi forvandlet til det samme bilde fra herlighet til herlighet.» (2. Korinter 3: 18) Enten vi har et himmelsk eller et jordisk håp, blir vi mer lik Jehova jo mer vi lærer om ham — hans egenskaper og hans personlighet, som vi leser om i Bibelen. Hvis vi med en takknemlig holdning tenker over Jesu Kristi liv, tjeneste og lære, vil vi reflektere Jehovas egenskaper i større grad og være en gjenspeiling av hans herlighet. For en glede å vite at vi på den måten bringer pris og ære til vår Gud!

Husker du dette?

• Hvorfor var israelittene redde for å se Guds herlighet, som Moses reflekterte?

• På hvilke måter var det gode budskap «tilslørt» i det første århundre, og på hvilke måter er det det i vår tid?

• Hvordan reflekterer vi Guds herlighet?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 19]

Israelittene ’kunne ikke se ufravendt på Moses’ ansikt’

[Bilder på side 21]

Mange som en gang har motarbeidet sannheten, har begynt å tjene Jehova, slik tilfellet også var med Paulus

[Bilder på side 23]

Jehovas tjenere finner stor glede i å reflektere hans herlighet