«De kunne ha sluppet fri øyeblikkelig»

GENEVIÈVE DE GAULLE, en niese av Frankrikes tidligere president Charles de Gaulle, ble kjent med Jehovas vitner i konsentrasjonsleiren Ravensbrück i Nord-Tyskland. Hun skrev ordene ovenfor i et brev i august 1945.

Den 27. januar 1945 ble konsentrasjonsleiren Auschwitz i Polen befridd. Siden 1996 har 27. januar vært en minnedag i Tyskland, til minne om dem som ble offer for Hitlers Tredje rike.

Under en offisiell minnetale som ble holdt 27. januar 2003, sa statsministeren for delstaten Baden-Württemberg, Peter Straub, følgende: «Alle de som ble forfulgt for sine religiøse eller politiske synspunkter, og som var villig til å dø framfor å inngå kompromiss, fortjener vår dype respekt, en respekt som det er vanskelig å uttrykke med ord. Jehovas vitner var det eneste religionssamfunnet som ikke på noen måte ville gi etter for kravene til Hitlers regime: De nektet å løfte sin hånd og si ’Heil Hitler’. De nektet å sverge ’Führer og stat’ lydighet og troskap, akkurat som de nektet å utføre militærtjeneste og arbeidstjeneste. Deres barn var heller ikke med i Hitlerjugend.»

Jesus Kristus sa om sine etterfølgere: «De er ikke en del av verden, liksom jeg ikke er en del av verden.» (Johannes 17: 16) Jehovas vitners standpunkt var derfor helt og holdent bygd på et bibelsk grunnlag. Straub sa videre: «Jehovas vitner, som måtte bære en fiolett trekant på klærne sine i konsentrasjonsleirene, var de eneste av fangene som selv hadde muligheten til å gjøre slutt på sitt martyrium. De kunne bare ha underskrevet en erklæring der de fraskrev seg sin tro.»

For de aller fleste av vitnene var det å fraskrive seg sin tro et alternativ som ikke kom på tale. Derfor mistet omkring 1200 av dem livet i nazitiden. To hundre og sytti ble henrettet fordi de nektet militærtjeneste av samvittighetsgrunner. De viste virkelig at de levde opp til uttalelsen: «Vi må adlyde Gud som vår hersker mer enn mennesker.» — Apostlenes gjerninger 5: 29.

Jehovas vitner var ikke annet enn vanlige mennesker, påpekte Ulrich Schmidt, statsminister i delstaten Nordrhein-Westfalen. Brosjyren Landtag Intern henviste til det han sa, og skrev videre at vitnene var «vanlige mennesker som fulgte sin samvittighet, og som derfor holdt fast ved sine religiøse synspunkter, modig forsvarte sin overbevisning og motsatte seg nazistenes ideologi på grunn av sin kristne tro». Vi kan være sikker på at Jehova Gud gleder seg over alle dem som er trofaste mot ham under prøvelser. I Ordspråkene 27: 11 leser vi: «Vær vis, min sønn, og gled mitt hjerte, så jeg kan svare den som håner meg.»

[Bilderettigheter på side 30]

Gjengitt med tillatelse av United States Holocaust Memorial Museum