Den kongelige bibel — en betydningsfull bibelutgave

I FØRSTE del av 1500-tallet seilte et skip ut fra Spania og satte kursen mot den italienske halvøy med en last av uvurderlig verdi. Det dreide seg om størsteparten av eksemplarene av Den complutensiske polyglott, en flerspråklig bibel, som var blitt trykt i årene 1514—17. Plutselig blåste det opp til storm. Mannskapet gjorde alt de kunne for å redde skipet, men forgjeves. Skipet sank med sin uvurderlige last.

Denne katastrofen førte til at det ble behov for en ny utgave av polyglottbibelen. Den dyktige boktrykkeren Christophe Plantin tok til slutt imot den utfordringen det var å trykke den. Han trengte en velstående person som kunne finansiere dette kolossale arbeidet, så han bad Spanias konge, Filip II, om å være arbeidets mesen og høye beskytter. Før kong Filip traff sin beslutning, henvendte han seg til en rekke spanske lærde, deriblant den ansette bibelforskeren Benito Arias Montano, som i sitt svar til kongen sa: «Dette vil ikke alene være en tjeneste for Gud og være til gagn for den universelle kirke, men vil også være til stor ære for Deres Majestets kongelige navn og høyne Deres anseelse.»

Å skaffe til veie en revidert utgave av Den complutensiske polyglott ville være en bragd av stor kulturhistorisk verdi, så Filip bestemte seg  for å gi Plantins prosjekt sin helhjertete støtte. Den formidable oppgaven som bestod i å redigere teksten til det som senere ble kalt Den kongelige bibel, eller Antwerpen-polyglotten, gav han til Arias Montano. *

Filip var så interessert i arbeidet med denne polyglottbibelen, at han bad om å få tilsendt et prøvetrykk av hvert ark. Plantin ønsket naturligvis ikke at arbeidet skulle bli forsinket som følge av at arkene måtte sendes fra Antwerpen til Spania for at kongen skulle kunne lese dem og gjøre rettelser på dem før han sendte dem tilbake. Så i virkeligheten fikk Filip bare det første trykte arket og muligens noen av de følgende sidene. I mellomtiden fortsatte Montano den egentlige korrekturlesingen med verdifull bistand fra tre professorer i Louvain og trykkerens unge datter.

En mann med stor kjærlighet til Guds Ord

Arias Montano fant seg godt til rette blant de lærde i Antwerpen. Han hadde et åpent sinn, noe Plantin satte stor pris på, og de fikk et livslangt vennskap og samarbeid. Montano var ikke bare svært kunnskapsrik; han hadde også stor kjærlighet til Guds Ord. * Som ung hadde han vært ivrig etter å bli ferdig med sine akademiske studier slik at han kunne vie seg fullstendig til studiet av Bibelen.

Arias Montano mente at en bibeloversettelse burde være så ordrett som mulig. Han bestrebet seg på å oversette det som stod i grunnteksten,  nøyaktig, slik at leseren kunne tilegne seg Guds sannhetsord. Montano fulgte mottoet til Erasmus, som oppfordret de lærde «til å forkynne om Kristus i samsvar med grunnteksten». I hundrevis av år hadde folk flest ikke visst hva det som stod i Bibelens grunntekst, egentlig betydde, for de latinske oversettelsene var vanskelige å forstå.

En svært innholdsrik bibelutgave

Alle de tekstene som Alfonso de Zamora hadde arbeidet med og revidert med tanke på utgivelsen av Den complutensiske polyglott, ble overdratt til Arias Montano, som brukte dem i arbeidet med Den kongelige bibel. *

I utgangspunktet var det meningen at Den kongelige bibel skulle være andre utgave av Den complutensiske polyglott, men den ble mye mer enn en revidert utgave av denne. Den hebraiske tekst og den greske tekst fra oversettelsen Septuaginta ble tatt fra Den complutensiske polyglott, og så ble det føyd til nye tekster foruten et omfattende tillegg. Den nye polyglotten var i åtte bind. Trykkingen tok nesten fem år og varte fra 1568 til 1572 — noe som var svært kort tid i betraktning av hvor komplisert arbeidet var. Til slutt var det blitt trykt 1213 eksemplarer.

Den complutensiske polyglott av 1517 var blitt hyllet som et «monument over boktrykkerkunsten», men den nye utgaven, Antwerpen-polyglotten, var av enda høyere kvalitet, både teknisk sett og innholdsmessig. Den var enda en milepæl i boktrykkerkunstens historie, og framfor alt fikk den stor betydning for utarbeidelsen av standardtekster til bruk for bibeloversettere.

Angrep fra fiender av Guds Ord

Det er ikke overraskende at det straks dukket opp noen som motsatte seg en trofast gjengivelse av bibelteksten. Selv om Antwerpen-polyglotten hadde pavens godkjennelse, og selv om Arias Montano var kjent og høyt ansett, ble han innstevnet for en inkvisisjonsdomstol.  Motstanderne sa at verket hans framstilte det som om den latinske teksten som nylig var blitt revidert av den italienske bibelforskeren Pagnini (også kalt Pagnino og Pagninus), var en mer nøyaktig oversettelse fra den hebraiske og den greske grunntekst enn den latinske oversettelsen Vulgata, som var flere hundre år eldre. De anklaget dessuten Montano for å ha beskjeftiget seg med grunnteksten ut fra et ønske om å skaffe til veie en nøyaktig oversettelse av Bibelen — noe de anså som kjetteri.

Ved inkvisisjonsdomstolen ble det også hevdet at ’kongen ikke hadde oppnådd mye ære ved å la sitt navn bli knyttet til dette verket’.  Man gav uttrykk for misnøye over at Montano ikke hadde tilskrevet den offisielle utgaven av Vulgata tilstrekkelig autoritet. Men det ble ikke funnet tilstrekkelig grunnlag for å avsi en fellende dom over Montano eller forby hans polyglottbibel. Og Den kongelige bibel ble godt mottatt og ble anerkjent av en rekke universiteter.

Et nyttig verktøy for bibeloversettere

Antwerpen-polyglotten var ikke blitt utgitt med tanke på allmennheten, men den ble snart et nyttig verktøy for bibeloversettere. I likhet med Den complutensiske polyglott, som var blitt utgitt tidligere, var den en hjelp i arbeidet med å utarbeide standardtekster til De hellige skrifter. Den hjalp også oversetterne til å få en bedre forståelse av Bibelens grunnspråk. Den fikk betydning for bibeloversettelser til en rekke av de større europeiske språk. Ifølge The Cambridge History of the Bible hadde for eksempel de som utarbeidet den autoriserte engelske oversettelsen av 1611, King James Version, god nytte av Antwerpen-polyglotten da de oversatte fra oldtidsspråkene. Den fikk også stor betydning for arbeidet med to viktige polyglottbibler som ble utgitt på 1600-tallet. — Se rammen «Polyglottbiblene».

Et av de verdifulle særtrekkene ved Antwerpen-polyglotten var at den inneholdt den syriske oversettelsen av De kristne greske skrifter, som europeiske bibelforskere dermed fikk mulighet til å lese for første gang. Den syriske teksten stod ved siden av en ordrett latinsk oversettelse. Dette var et svært nyttig trekk, ettersom den syriske oversettelsen var en av de eldste oversettelsene av De greske skrifter. Den daterte seg fra 400-tallet evt. og bygde på håndskrifter som skrev seg fra 100-tallet evt. Et oppslagsverk sier: «Det er alminnelig anerkjent at [den syriske oversettelsen] Peshitta har vært til stor nytte når det gjelder tekstkritikk. Den er en av de eldste og viktigste kilder til informasjon om oldtidens tradisjon.» — The International Standard Bible Encyclopedia.

Verken frådende havbølger eller angrepene fra dem som representerte den spanske inkvisisjonen, var i stand til å hindre at det i 1572 ble utgitt en forbedret og større utgave av Den complutensiske polyglott, nemlig Den kongelige bibel, eller Antwerpen-polyglotten. Historien om denne bibelutgaven er enda et vitnesbyrd om de anstrengelser oppriktige mennesker har gjort seg for å ta vare på Guds Ord.

Enten disse engasjerte menneskene var klar over det eller ikke, vitnet resultatet av deres uselviske innsats om sannheten i disse profetiske ordene som Jesaja skrev for nesten tre tusen år siden: «Det grønne gress har tørket bort, blomsten har visnet; men vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid.» — Jesaja 40: 8.

[Fotnoter]

[Uthevet tekst på side 13]

«Vår Guds ord vil bestå til uavgrenset tid»

[Ramme/bilder på side 12]

POLYGLOTTBIBLENE

«En polyglottbibel er en flerspråklig bibel,» sier spanieren Federico Pérez Castro i sin bok om Antwerpen-polyglotten. Han fortsetter: «Men tradisjonelt betegner dette uttrykket en bibel som inneholder bibelteksten på grunnspråkene. Og det finnes bare noen ganske få polyglottbibler som denne snevre definisjonen passer på.»

1. Den complutensiske polyglott (1514—17), som ble utgitt av kardinal Cisneros, ble trykt i den spanske byen Alcalá de Henares, som på latin het Complutum. Denne polyglotten bestod av seks bind og inneholdt bibelteksten på fire språk: hebraisk, gresk, arameisk og latin. For oversetterne på 1500-tallet kom den til å utgjøre standardteksten til De hebraiske og arameiske skrifter.

2. Antwerpen-polyglotten (1568—72), som ble redigert av Benito Arias Montano, inneholdt — foruten teksten fra Den complutensiske polyglott — Peshitta (oldtidens syriske oversettelse av De kristne greske skrifter) og den arameiske «Jonatans targum». Den hebraiske teksten, som inneholdt vokalpunkter og aksenttegn, ble revidert i lys av den hebraiske tekst som Jakob ben Chajjim hadde utarbeidet. For bibeloversettere kom den til å utgjøre en standardtekst til De hebraiske skrifter.

3. Paris-polyglotten (1629—45) ble til etter initiativ fra den franske juristen Guy Michel le Jay. Den var utarbeidet etter mønster av Antwerpen-polyglotten, men inneholdt dessuten noen samaritanske og arabiske tekster.

4. London-polyglotten (1655—57), som ble utgitt av Brian Walton, bygde også på Antwerpen-polyglotten. Den inneholdt i tillegg noen gamle etiopiske og persiske bibeloversettelser, som imidlertid ikke bidrog til å kaste lys over bibelteksten i nevneverdig grad.

[Rettigheter]

Banner og eksemplarer av Antwerpen-polyglotten (nederst ved punkt 2): Biblioteca Histórica. Universidad Complutense de Madrid; Antwerpen-polyglotten (øverst): Gjengitt med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen; London-polyglotten: Fra boken The Walton Polyglot Bible, bd. III, 1655—57

[Bilde på side 9]

Den spanske kongen Filip II

[Rettigheter]

Filip II: Biblioteca Nacional, Madrid

[Bilde på side 10]

Arias Montano

[Rettigheter]

Montano: Biblioteca Histórica. Universidad Complutense de Madrid

[Bilde på side 10]

De originale trykkpressene i Antwerpen i Belgia

[Rettigheter]

Trykkeri: Gjengitt med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen

[Bilder på side 11]

Til venstre: Christophe Plantin og tittelbladet til Antwerpen-polyglotten

[Rettigheter]

Tittelblad og Plantin: Gjengitt med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen

[Bilde på side 11]

Over: Andre Mosebok, kapittel 15, med tekst i fire spalter

[Bilderettigheter på side 9]

Tittelblad og Plantin: Gjengitt med tillatelse av Museum Plantin-Moretus/Stedelijk Prentenkabinet Antwerpen

[Bilderettigheter på side 13]

Biblioteca Histórica. Universidad Complutense de Madrid