La Jehovas «ord» verne deg

I ÅR 490 fvt., i det historiske slaget ved Maraton, stod mellom 10 000 og 20 000 atenere overfor en tallmessig svært overlegen persisk hær. En nøkkelfaktor i grekernes taktikk var falanksen — en gruppe soldater som marsjerte i tett formasjon. Skjoldene og lansene deres utgjorde en nesten sammenhengende vegg som beskyttet dem. Falanksen gav atenerne den berømte seieren over den tallmessig svært overlegne persiske styrken.

De sanne kristne deltar i en åndelig krigføring. De kjemper mot mektige motstandere — de usynlige herskerne i den nåværende onde verden, som i Bibelen blir beskrevet som «verdensherskerne i dette mørke, . . . de onde åndemaktene i de himmelske regioner». (Efeserne 6: 12; 1. Johannes 5: 19) Guds folk fortsetter å være seierrike — men ikke av egen styrke. All ære går til Jehova, som verner dem og veileder dem, slik det står i Salme 18: 30: «Jehovas ord er lutret. Et skjold er han for alle som tar sin tilflukt til ham.»

Ja, ved hjelp av sitt lutrede «ord», som står i De hellige skrifter, verner Jehova sine lojale tjenere mot åndelig skade. (Salme 19: 7—11; 119: 93) Salomo skrev dette om den visdom som kommer til uttrykk i Guds Ord: «Forlat den ikke, og den vil bevare deg. Elsk den, og den vil verne deg.» (Ordspråkene 4: 6; Forkynneren 7: 12) Hvordan verner gudgitt visdom oss mot skade? Tenk over eksemplet med det gamle Israel.

Et folk som ble vernet av gudgitt visdom

Jehovas lov beskyttet og ledet israelittene på alle områder i livet. Forskriftene angående kosthold, hygiene og karantene sparte dem for mange av de sykdommene som hjemsøkte andre nasjoner. Først etter at bakterien ble oppdaget på 1800-tallet, begynte vitenskapen å treffe forholdsregler  på samme nivå som Guds lov. Lovene om det å eie jord, å ta renter, foreta gjenkjøp og ettergi gjeld medførte sosiale goder i Israel. De fremmet et stabilt samfunn og en fornuftig økonomi. (5. Mosebok 7: 12, 15; 15: 4, 5) Jehovas lov bidrog også til at jordens fruktbarhet ble bevart. (2. Mosebok 23: 10, 11) Budene mot falsk tilbedelse beskyttet folket åndelig sett og vernet dem mot demonenes undertrykkelse, mot barneofring og mange andre onde ting. De beskyttet dem også mot den nedverdigende skikken at mennesker bøyer seg ned for livløse religiøse bilder. — 2. Mosebok 20: 3—5; Salme 115: 4—8.

Jehovas «ord» var helt tydelig «ikke et verdiløst ord» for Israel; det betydde liv og mange levedager for alle som rettet seg etter det. (5. Mosebok 32: 47) Det samme gjelder dem som følger Jehovas vise ord i dag, selv om de kristne ikke lenger er underlagt lovpakten. (Galaterne 3: 24, 25; Hebreerne 8: 8) I stedet for en lovbok har de kristne mange bibelske prinsipper som kan veilede og beskytte dem.

Et folk som er beskyttet av prinsipper

Lover kan ha begrenset anvendelse og være bare midlertidige. Men Bibelens prinsipper, som er grunnleggende sannheter, har vanligvis en omfattende og varig anvendelse. Tenk for eksempel på prinsippet i Jakob 3: 17, der det blant annet sies: «Visdommen ovenfra er først og fremst ren, dernest fredsommelig.» Hvordan kan denne grunnleggende sannheten tjene som et vern for Guds folk i dag?

Uttrykket «ren» i denne forbindelse betyr først og fremst å være moralsk ren. De som setter moralsk renhet høyt, bestreber seg derfor ikke bare på å unngå umoral, men også på å unngå det som kan føre til umoral, innbefattet seksuelle fantasier og pornografi. (Matteus 5: 28) Par som har fast følge, og som har lagt seg prinsippet i Jakob 3: 17 på hjertet, unngår å bli for intime, for det kan føre til at de mister selvkontrollen. Fordi de lar seg lede av prinsipper, bevarer de sin moralske renhet. De blir ikke lokket på avveier ved kanskje å tenke at så lenge de ikke direkte bryter Jehovas lov, godkjenner han deres oppførsel. De vet at Jehova «ser hvordan hjertet er», og reagerer deretter. (1. Samuelsbok 16: 7; 2. Krønikebok 16: 9) Fordi de på en forstandig måte lever i samsvar med Jehovas prinsipper, er de beskyttet mot de mange seksuelt overførte sykdommene som florerer i dag, og bevarer sitt mentale og følelsesmessige ve og vel.

Gudgitt visdom er også «fredsommelig,» sier Jakob 3: 17. Satan prøver, som vi vet, å fjerne oss fra Jehova ved å så en ånd som er preget av vold, i vårt hjerte, blant annet ved hjelp av tvilsom litteratur og musikk og tvilsomme filmer og dataspill. Ja, noen dataspill driver spillerne til å simulere en ufattelig brutalitet og slakte ned for fote! (Salme 11: 5) At Satan lykkes, kommer tydelig til uttrykk i den økende bølgen av voldsforbrytelser. Med hensyn til slike forbrytelser siterte den australske avisen The Sydney Morning Herald for noen år siden Robert Ressler, som laget uttrykket «seriemorder», massemorder. Ressler sa at de drapsmennene som han intervjuet i 1970-årene, ble opphisset av mykporno, som «blekner i sammenligning med dagens standard». Ressler gav derfor uttrykk for at utsiktene for framtiden er dystre; han mente at vi vil få «et nytt århundre med mange massemordere».

Bare noen måneder etter denne nyhetsmeldingen var det en mann som skjøt ned og drepte 16 barn og læreren deres på en skole i Dunblane i Skottland, før han skjøt seg selv. Måneden etter var det en annen gal mann som massakrerte 32 personer i den rolige tasmanske byen Port Arthur i Australia. I de senere år er USA blitt rystet av en rekke skolemassakrer som har fått amerikanerne til å spørre: Hvorfor? I juni 2001 skapte Japan store overskrifter verden over da en forstyrret mann gikk inn på en skole og knivstakk 8 første- og andreklassinger slik at de døde, og hogg løs på 15 andre personer. Årsakene til  slik ondskap er riktignok sammensatte, men vold i mediene blir i økende grad betraktet som en medvirkende faktor. Den australske spaltisten Phillip Adams skrev: «En 60-sekunders reklamefilm kan øke salget enormt, så ikke fortell meg at en totimers film til flere millioner ikke kan forandre folks holdninger.» Interessant nok beslagla politiet 2000 voldelige og pornografiske videoer hjemme hos drapsmannen i Port Arthur.

De som holder seg til Bibelens prinsipper, verner sitt sinn og sitt hjerte mot alle former for underholdning som fremmer et ønske om å utøve vold. «Verdens ånd» får ikke lov til å påvirke deres tanker og ønsker. I stedet blir de «lært av ånden [fra Gud]», og de bestreber seg på å framelske åndens frukt, som innbefatter fred. (1. Korinter 2: 12, 13; Galaterne 5: 22, 23) Dette gjør de ved regelmessig å studere Bibelen, be og ta seg tid til oppbyggende meditasjon. De unngår også å omgås dem som har voldelige tendenser, og velger i stedet å være sammen med dem som, i likhet med dem selv, lengter etter Jehovas fredelige, nye verden. (Salme 1: 1—3; Ordspråkene 16: 29) Ja, gudgitt visdom gir virkelig beskyttelse!

La Jehovas «ord» vokte ditt hjerte

Da Jesus ble fristet i ødemarken, imøtegikk han Satan ved å sitere Guds Ord nøyaktig. (Lukas 4: 1—13) Men han engasjerte seg ikke i en samtale med Djevelen bare for å vise hvem som var mest intelligent. Da Jesus brukte Skriftene som grunnlag for sitt forsvar, snakket han fra hjertet, og det er derfor Djevelens strategi, som virket så bra i Eden, mislyktes i forbindelse med Jesus. Hvis vi fyller vårt hjerte med Jehovas ord, vil Satans renkespill overfor oss også mislykkes. Ingenting kan være viktigere enn å gjøre det, for «ut fra [hjertet] går livets kilder». — Ordspråkene 4: 23.

Vi må dessuten fortsette å vokte vårt hjerte og aldri gi opp. Satan, som mislyktes i ødemarken, sluttet ikke å prøve Jesus. (Lukas 4: 13) Han vil også fortsette å prøve oss og forsøke forskjellige framgangsmåter for å få oss til å bryte vår ulastelighet. (Åpenbaringen 12: 17) La oss derfor etterligne Jesus ved å framelske en dyp kjærlighet til Guds Ord, samtidig som vi ber uopphørlig om å få den hellige ånd og om å få visdom. (1. Tessaloniker 5: 17; Hebreerne 5: 7) Jehova lover at alle som tar sin tilflukt til ham, ikke skal lide noen åndelig skade. — Salme 91: 1—10; Ordspråkene 1: 33.

Guds Ord beskytter menigheten

Satan kan ikke forhindre at den forutsagte ’store skare’ overlever den store trengsel. (Åpenbaringen 7: 9, 14) Men han prøver allikevel febrilsk å forderve de kristne slik at i hvert fall noen kommer til å miste Jehovas gunst. Den strategien virket i det gamle Israel og førte til at 24 000 døde da de stod på terskelen til det lovte land. (4. Mosebok 25: 1—9) Kristne som har feilet, men som angrer oppriktig, får selvfølgelig kjærlig hjelp, slik at de kan bli åndelig friske igjen. Men syndere som ikke angrer, i likhet med Simri i bibelsk tid, setter andres moralske og åndelige ve og vel i fare. (4. Mosebok 25: 14) Som soldater i en falanks som har kastet fra seg skjoldene sine, utsetter de ikke bare seg selv, men også sine venner, for fare.

Bibelen kommer derfor med dette påbudet: «Dere skal slutte med å omgås enhver som kalles en bror, og som er utuktig eller grisk eller en avgudsdyrker eller en spotter eller en dranker eller en utpresser, og ikke engang spise sammen med et slikt menneske. . . . Fjern den onde mannen fra deres midte.» (1. Korinter 5: 11, 13) Er du ikke enig i at dette er kloke «ord» som bidrar til å verne den moralske og åndelige renhet i den kristne menighet?

I skarp kontrast til dette er det mange av kristenhetens kirkesamfunn og også frafalne som betrakter de delene av Bibelen som er i  strid med det moderne, liberale syn på moral, som gammeldagse. De ser gjennom fingrene med alle former for grov synd, selv blant geistligheten. (2. Timoteus 4: 3, 4) Men legg merke til at Ordspråkene 30: 5, som også viser til Jehovas skjoldlignende «ord», blir etterfulgt av påbudet i vers 6: «Legg ikke noe til [Guds] ord, for at han ikke skal irettesette deg og du vil måtte stå som en løgner.» Ja, de som tukler med Bibelen, er virkelig åndelige løgnere — de mest kritikkverdige løgnerne av alle! (Matteus 15: 6—9) La oss derfor være virkelig takknemlige for at vi tilhører en organisasjon som har dyp respekt for Guds Ord.

Beskyttet av en «vellukt»

Fordi Guds folk holder seg til Bibelen og forteller dens trøstende budskap til andre, sprer de en røkelseslignende «vellukt» av liv som gleder Jehova. Men for urettferdige mennesker avgir de som overbringer dette budskapet, «den dødelige lukten av undergang,» som det sies i J.B. Phillips’ oversettelse. Ja, de ondes billedlige luktesans er blitt så forvrengt av Satans verdensordning at de føler det ubehagelig eller blir fiendtlig innstilt når de treffer dem som sprer «Kristi vellukt». På den annen side blir de som nidkjært utbrer det gode budskap, «en Kristi vellukt blant dem som blir frelst». (2. Korinter 2: 14—16) Slike oppriktige mennesker er ofte opprørt over hykleriet og de religiøse løgnene som kjennetegner falsk religion. Når vi åpner Bibelen og forkynner Rikets budskap for dem, føler de seg derfor dratt til Kristus og ønsker å lære mer. — Johannes 6: 44.

Bli derfor ikke motløs når noen reagerer negativt på Rikets budskap. Betrakt heller «Kristi vellukt» som en form for åndelig beskyttelse som virker frastøtende på mange potensielt farlige personer og avholder dem fra å komme inn i det åndelige område der Guds folk bor, samtidig som den virker tiltrekkende på dem som har et godt hjerte. — Jesaja 35: 8, 9.

Fordi de greske soldatene ved Maraton marsjerte i tett formasjon og holdt fast på sine skjold av all sin kraft, seiret de, til tross for at de stod overfor en tallmessig overlegen motstander. Jehovas lojale vitner er også forsikret om at de vil vinne en fullstendig seier i sin åndelige krigføring, for det er deres «arvelodd». (Jesaja 54: 17) La oss derfor, hver og én av oss, fortsette å ta vår tilflukt til Jehova ved å ha «et fast grep om livets ord». — Filipperne 2: 16.

[Bilder på side 31]

’Visdommen ovenfra er ren, dernest fredsommelig’