Hopp til innhold

Hopp til innholdsfortegnelse

La oss vandre med Gud i denne urolige tiden

La oss vandre med Gud i denne urolige tiden

La oss vandre med Gud i denne urolige tiden

«Enok fortsatte å vandre med den sanne Gud. Så var han ikke mer, for Gud tok ham bort.» — 1. MOSEBOK 5: 24.

1. Nevn noen trekk ved vår tid som gjør livet vanskelig.

EN UROLIG tid! Disse ordene er en treffende beskrivelse av de årene med vold og uro som har gått siden 1914, da det messianske rike ble født. I den tiden som har gått siden da, har menneskene levd i «de siste dager». Slike ting som sult, epidemier, jordskjelv og krig har hjemsøkt menneskene i et omfang som savner sidestykke. (2. Timoteus 3: 1; Åpenbaringen 6: 1—8) De som tilber Jehova, har ikke vært noe unntak. I vår urolige tid står vi alle i større eller mindre grad overfor usikkerhet og vanskeligheter. Økonomisk press, politisk uro, kriminalitet og sykdom er ting som gjør livet svært vanskelig.

2. Hvilke utfordringer har Jehovas tjenere stått overfor?

2 Mange av Jehovas tjenere er dessuten blitt utsatt for den ene bølgen av intens forfølgelse etter den andre som følge av at Satan har fortsatt å føre krig mot dem «som holder Guds bud og har det arbeid å vitne om Jesus». (Åpenbaringen 12: 17) Og selv om ikke alle er blitt utsatt for direkte forfølgelse, må vi alle som sanne kristne kjempe mot Satan Djevelen og den ånd som han avler blant menneskene. (Efeserne 2: 2; 6: 12) For at vi ikke skal bli påvirket av verdens ånd, må vi stadig være på vakt, for vi blir utsatt for verdens ånd i vårt verdslige arbeid, på skolen og overalt ellers hvor vi har kontakt med dem som ikke er interessert i den sanne tilbedelse.

La oss vandre med Gud, ikke med nasjonene

3, 4. På hvilken måte er de kristne forskjellig fra verden?

3 Allerede i det første århundre kjempet de kristne en hard kamp mot denne verdens ånd, og det gjorde dem svært forskjellig fra dem som befant seg utenfor den kristne menighet. Paulus kom inn på denne forskjellen da han skrev: «Derfor, jeg sier dette og vitner om det i Herren: at dere ikke lenger skal fortsette å vandre slik som også nasjonene vandrer i sitt sinns fruktesløshet, mens de er i mørke mentalt sett og fremmedgjort for det liv som hører Gud til, på grunn av den uvitenhet som er i dem, på grunn av deres hjerters ufølsomhet. Ettersom de har mistet all moralsk sans, har de gitt seg over til løsaktig oppførsel, så de med griskhet gjør seg skyldig i all slags urenhet.» — Efeserne 4: 17—19.

4 Hvor godt beskriver ikke disse ordene denne verdens åndelige og moralske mørke — både på Paulus’ tid og i vår tid! De kristne i dag fortsetter ikke å ’vandre slik som nasjonene vandrer’, like lite som de kristne i det første århundre gjorde det. Nei, de har det enestående privilegium å vandre med Jehova Gud. Noen synes kanskje at det er ulogisk å si at små, ufullkomne mennesker kan vandre med Jehova. Men Bibelen viser at det er mulig. Jehova forventer faktisk at de skal gjøre det. På 700-tallet fvt. ble profeten Mika inspirert til å skrive disse ordene: «Hva krever Jehova til gjengjeld av deg annet enn at du skal øve rett og elske godhet og vandre beskjedent med din Gud?» — Mika 6: 8.

Hvordan og hvorfor skal vi vandre med Gud?

5. Hvordan kan et ufullkomment menneske vandre med Gud?

5 Hvordan kan vi vandre med Den Allmektige Gud, som er usynlig? Vi kan naturligvis ikke gjøre det på samme måte som vi gjør med våre medmennesker. I Bibelen blir uttrykket «å vandre» brukt om det å følge en bestemt handlemåte. * På bakgrunn av dette forstår vi at en som vandrer med Gud, følger en kurs i livet som Gud har staket ut, og som han har behag i. Det at vi følger en slik kurs, gjør oss annerledes enn de fleste mennesker rundt oss. Men en slik kurs er det eneste rette for en kristen. Hvorfor? Det er mange grunner til det.

6, 7. Hvorfor er det å vandre med Gud den beste kurs vi kan følge?

6 Det er for det første Jehova Gud som er vår Skaper. Han har gitt oss livet og sørget for at vi har alt det vi trenger for å opprettholde livet. (Åpenbaringen 4: 11) Han har derfor full rett til å bestemme hvordan vi skal vandre. Å vandre med Gud er dessuten den aller beste kurs vi kan følge. Jehova har sørget for at de som vandrer med ham, kan få tilgivelse for sine synder, og han holder fram for dem håpet om evig liv. Vår kjærlige himmelske Far gir også dem som vandrer med ham, fornuftig veiledning som hjelper dem til å få et godt liv nå, og det til tross for at de er ufullkomne og lever i en verden som ligger i Satans makt. (Johannes 3: 16; 2. Timoteus 3: 15, 16; 1. Johannes 1: 8; 2: 25; 5: 19) En annen god grunn er at vi fremmer freden og enheten i menigheten når vi villig vandrer med Gud. — Kolosserne 3: 15, 16.

7 Og sist, men ikke minst: Når vi vandrer med Gud, viser vi hvor vi står i det store stridsspørsmålet som ble reist i Edens hage — stridsspørsmålet om overherredømmet. (1. Mosebok 3: 1—6) Vi viser ved vår livsførsel at vi står helt og holdent på Jehovas side, og vi forkynner fryktløst at han alene er den rettmessige Overherre. (Salme 83: 18) På den måten handler vi i samsvar med vår bønn om at Jehovas navn må bli helliget, og at hans vilje må skje. (Matteus 6: 9, 10) Hvor forstandig er det ikke å bestemme seg for å vandre med Gud! De som gjør det, kan være forvisset om at de går i riktig retning, for Jehova «alene er vis». Han tar aldri feil. — Romerne 16: 27.

8. Hvordan var den tiden da Enok og Noah levde, lik vår tid?

8 Men hvordan er det mulig å leve slik som de kristne bør, når den tiden vi lever i, er så urolig og de fleste ikke er interessert i å tjene Jehova? Det spørsmålet kan vi få besvart ved å se nærmere på hvordan trofaste menn i gammel tid bevarte sin ulastelighet i svært vanskelige tider. To av disse var Enok og Noah. De levde begge i en tid som ligner mye på den tiden vi lever i. Ondskapen florerte. På Noahs tid var jorden full av vold og umoral. Men Enok og Noah motstod verdens ånd på sin tid og vandret med Jehova. Hvordan klarte de det? For å få svar på det skal vi i denne artikkelen se nærmere på det eksempel som Enok foregikk med. I den neste artikkelen skal vi ta for oss hvordan Noah vandret med Jehova.

Enok vandret med Gud i en urolig tid

9. Hva vet vi om Enok?

9 Den første som i Bibelen blir omtalt som en som vandret med Gud, var Enok. Bibelens beretning sier: «Etter at Enok var blitt far til Metusjalah, fortsatte han å vandre med den sanne Gud.» (1. Mosebok 5: 22) Etter at beretningen har nevnt hvor lang Enoks levetid var — den var kort den gangen, selv om den var lang sammenlignet med vår levetid — sier den videre: «Enok fortsatte å vandre med den sanne Gud. Så var han ikke mer, for Gud tok ham bort.» (1. Mosebok 5: 24) Jehova forflyttet tydeligvis Enok fra de levendes land til dødens søvn før fiendene kunne skade ham. (Hebreerne 11: 5, 13) Bortsett fra i disse korte versene er det ikke så mange andre steder i Bibelen hvor Enok blir omtalt. Men blant annet på bakgrunn av de opplysningene som finnes, har vi god grunn til å si at Enok levde i en urolig tid.

10, 11. a) Hvordan ble menneskeslekten fordervet etter at Adam og Eva hadde gjort opprør? b) Hvilket profetisk budskap kom Enok med, og hvordan reagerte folk på det?

10 Tenk for eksempel på hvor raskt menneskeslekten ble fordervet etter at Adam hadde syndet. Bibelen sier at Adams førstefødte sønn, Kain, ble den første morder blant menneskene da han drepte sin bror Abel. (1. Mosebok 4: 8—10) Etter at Abel hadde lidd en voldsom død, fikk Adam og Eva enda en sønn, og de kalte ham Set. Om ham leser vi: «Også Set fikk en sønn, og han gav ham så navnet Enosj. På den tiden begynte en å påkalle Jehovas navn.» (1. Mosebok 4: 25, 26) Men beklageligvis begynte man å «påkalle Jehovas navn» på en frafallen måte. * Mange år etter at Enok var født, komponerte en etterkommer av Kain som het Lamek, en sang til sine to koner hvor han erklærte at han hadde drept en ung mann som hadde såret ham. Han sa også: «Hvis Kain skal hevnes sju ganger, så skal Lamek hevnes syttisju ganger.» — 1. Mosebok 4: 10, 19, 23, 24.

11 Dette viser at det forderv som Satan satte i gang i Edens hage, raskt fikk ondskapen til å spre seg blant Adams etterkommere. Det var i en slik verden Enok virket som profet for Jehova, og de kraftfulle ordene han skrev under inspirasjon, gir gjenlyd den dag i dag. Judas skriver hva Enok profeterte om: «Se, Jehova kom med sine hellige myriader for å fullbyrde dom over alle og for å bevise at alle de ugudelige var skyldige i alle sine ugudelige gjerninger, som de hadde gjort på en ugudelig måte, og i alle de sjokkerende ting som ugudelige syndere hadde talt mot ham.» (Judas 14, 15) Disse ordene kommer til å få sin endelige oppfyllelse i Harmageddon. (Åpenbaringen 16: 14, 16) Men vi kan være sikker på at det også på Enoks tid var mange «ugudelige syndere» som var forarget over Enoks profeti. Det var svært kjærlig av Jehova å ta profeten bort, slik at de ikke kunne gjøre ham noen skade!

Hvordan fikk Enok styrke til å vandre med Gud?

12. På hvilken måte var Enok annerledes enn sine samtidige?

12 I Edens hage lyttet Adam og Eva til Satan, og Adam gjorde opprør mot Jehova. (1. Mosebok 3: 1—6) Deres sønn Abel fulgte en annen kurs, og Jehova så med velvilje på ham. (1. Mosebok 4: 3, 4) Størsteparten av Adams etterkommere har sørgelig nok ikke vært som Abel. Men Enok, som ble født mange hundre år senere, var det. Hva var forskjellen mellom Enok og så mange andre av Adams etterkommere? Apostelen Paulus skrev noe som besvarer det spørsmålet: «Ved tro ble Enok forflyttet så han ikke skulle se døden, og han var ikke å finne noe sted fordi Gud hadde forflyttet ham; for før han ble forflyttet, fikk han det vitnesbyrd at han hadde behaget Gud.» (Hebreerne 11: 5) Enok var en del av en stor «sky av [førkristne] vitner», som var fremragende eksempler for oss ved sin tro. (Hebreerne 12: 1) Det var tro som hjalp Enok til å følge en rett handlemåte gjennom de over 300 årene han levde — over tre ganger lenger enn det de fleste lever nå!

13. Hva slags tro hadde Enok?

13 Paulus beskriver den slags tro som Enok og andre vitner hadde, på denne måten: «Tro er den sikre forventning om ting en håper på, det tydelige bevis for virkelige ting, enda de ikke ses.» (Hebreerne 11: 1) Ja, tro er den trygge forventning, basert på forsikringer, om at det vi håper på, skal bli til virkelighet. Det betyr at vår forventning er så sterk at den berører vårt syn på hva som er viktigst i livet. Det var den slags tro som satte Enok i stand til å vandre med Gud selv om verden rundt ham ikke gjorde det.

14. Hvilken nøyaktig kunnskap kan Enoks tro ha vært basert på?

14 Sann tro er basert på nøyaktig kunnskap. Hva hadde Enok kunnskap om? (Romerne 10: 14, 17; 1. Timoteus 2: 4) Han kjente utvilsomt til det som hadde skjedd i Eden. Han hadde sannsynligvis også hørt om hvordan livet hadde vært i Edens hage — en hage som fortsatt kan ha eksistert selv om menneskene ikke hadde adgang til den. (1. Mosebok 3: 23, 24) Og han visste at det var Guds hensikt at Adams etterkommere skulle fylle jorden og gjøre hele planeten til et paradis lik Edens hage. (1. Mosebok 1: 28) Enok satte sikkert også stor pris på Jehovas løfte om å frambringe en Ætt som skulle knuse Satans hode og oppheve de skadelige virkningene av Satans bedrag. (1. Mosebok 3: 15) Ja, den profeti som Enok ble inspirert til å skrive, og som er bevart i Judas bok, har å gjøre med tilintetgjørelsen av Satans ætt. Ettersom Enok hadde tro, vet vi at han tilbad Jehova som den som «skal lønne dem som oppriktig søker ham». (Hebreerne 11: 6) Enok hadde kanskje ikke så mye kunnskap som oss, men han hadde tilstrekkelig kunnskap til å få et grunnlag for en fast tro. Med en slik tro bevarte han sin ulastelighet gjennom en urolig tid.

Følg Enoks eksempel

15, 16. Hvordan kan vi følge Enoks eksempel?

15 Vi lever også i en urolig tid og ønsker i likhet med Enok å behage Jehova. Vi gjør derfor vel i å følge Enoks eksempel. Vi må tilegne oss nøyaktig kunnskap om Jehova og hans hensikt og holde fast ved denne kunnskapen. Men vi må gjøre mer. Vi må la denne kunnskapen styre vår måte å leve på. (Salme 119: 101; 2. Peter 1: 19) Vi må la oss lede av Guds måte å tenke på og alltid bestrebe oss på å behage ham med alle våre tanker og handlinger.

16 Vi har ingen skreven beretning om andre på Enoks tid som tjente Jehova, så han kan ha vært den eneste eller tilhørt et lite mindretall som gjorde det. Vi er også i mindretall i verden, men vi lar oss ikke avskrekke av den grunn. Jehova vil være med oss uansett hvem som måtte være imot oss. (Romerne 8: 31) Enok advarte modig om den kommende tilintetgjørelsen av de ugudelige. Vi er også modige når vi forkynner det «gode budskap om riket» trass i hån, motstand og forfølgelse. (Matteus 24: 14) Enok levde ikke like lenge som mange av sine samtidige. Men det han håpet på, var ikke knyttet til denne verden. Han fokuserte på noe som var mye større, nemlig gjennomføringen av Jehovas hensikt. (Hebreerne 11: 10, 35) Vi fokuserer også på dette. Derfor bruker vi ikke denne verden fullt ut. (1. Korinter 7: 31) Nei, vi bruker i første rekke vår styrke og våre ressurser i tjenesten for Jehova.

17. Hvilken kunnskap har vi som Enok ikke hadde, og hva bør den få oss til å gjøre?

17 Enok hadde tro på at Guds lovte Ætt ville framstå når Jehovas tid var inne. Det har nå gått nesten 2000 år siden Ætten — Jesus Kristus — framstod, tilveiebrakte løsepengen og gav både oss og slike trofaste vitner i fortiden som Enok muligheten til å oppnå evig liv. Denne Ætten, som nå er innsatt som Konge i Guds rike, kastet Satan ut av himmelen og ned til jorden, og overalt omkring oss ser vi de trengsler det har medført. (Åpenbaringen 12: 12) Ja, vi har tilgang til mye mer kunnskap enn Enok hadde. Måtte vi derfor i likhet med ham være faste i troen. Måtte vår tillit til oppfyllelsen av Guds løfter ha innvirkning på alt vi gjør. Måtte vi i likhet med Enok vandre med Gud, selv om vi lever i en urolig tid.

[Fotnoter]

^ avsn. 5 Se Insight on the Scriptures, bind 1, side 220, avsnitt 6, eller Indsigt i Den Hellige Skrift, bind 2, side 75, avsnitt 9, utgitt av Jehovas vitner.

^ avsn. 10 Før Enoks tid snakket Jehova med Adam. Abel frambar et antagelig offer for Jehova. Gud kommuniserte til og med med Kain før sjalusi og sinne drev Kain til å begå mord. Noen må derfor ha begynt å «påkalle Jehovas navn» på en annen måte, ikke i form av ren tilbedelse.

Hva svarer du?

• Hva vil det si å vandre med Gud?

• Hvorfor er det å vandre med Gud den beste kurs vi kan følge?

• Hva var det som hjalp Enok til å vandre med Gud til tross for at han levde i en urolig tid?

• Hvordan kan vi følge Enoks eksempel?

[Studiespørsmål]

[Bilde på side 15]

«Enok fortsatte å vandre med den sanne Gud» i tro

[Bilde på side 17]

Vi tror fullt og fast at Jehovas løfter vil bli oppfylt

[Bilderettigheter på side 13]

Kvinne, helt til høyre: FAO photo/B. Imevbore; bygning som faller sammen: San Hong R-C Picture Company