Vi skal vandre i Jehova vår Guds navn
Vi skal vandre i Jehova vår Guds navn
«Vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» — MIKA 4: 5.
1. Hvordan var situasjonen på det moralske område på Noahs tid, men hvordan var Noah annerledes?
DEN første som i Bibelen blir omtalt som en som vandret med Gud, er Enok. Den andre er Noah. Beretningen sier: «Noah var en rettferdig mann. Han viste seg å være uklanderlig blant sine samtidige. Noah vandret med den sanne Gud.» (1. Mosebok 6: 9) På Noahs tid hadde menneskeheten i sin alminnelighet fjernet seg fra den rene tilbedelse. Situasjonen ble enda vanskeligere som følge av troløse engler som i de dager inngikk unaturlige forbindelser med kvinner og frambrakte avkom som ble kalt nefilim, «de veldige», eller «de navngjetne menn». Det er ikke rart at jorden ble fylt av vold! (1. Mosebok 6: 2, 4, 11) Noah viste seg likevel å være uklanderlig, og han var «en rettferdighetens forkynner». (2. Peter 2: 5) Da Gud gav Noah befaling om å bygge en ark med tanke på å bevare liv, «gikk [Noah] i gang med å gjøre alt det Gud hadde befalt ham. Akkurat slik gjorde han». (1. Mosebok 6: 22) Noah vandret virkelig med Gud.
2, 3. Hvordan er Noah et fint eksempel for oss i dag?
2 Paulus tok med Noah i rekken av trofaste vitner da han skrev: «Ved tro viste Noah gudsfrykt, etter at han hadde fått guddommelig advarsel om ting som ennå ikke var sett, og bygde en ark til redning for sin husstand; og ved denne tro fordømte han verden, og han ble arving til den rettferdighet som er i samsvar med tro.» (Hebreerne 11: 7) Ja, Noah var virkelig et godt eksempel! Fordi Noah var sikker på at Jehovas ord ville gå i oppfyllelse, brukte han tid, krefter og ressurser på å adlyde Guds befalinger. I vår tid er det på lignende måte mange som vender ryggen til gode jobber i denne verden og bruker tid, krefter og ressurser på å adlyde Jehovas befalinger. De har en bemerkelsesverdig tro, som vil føre til frelse både for dem selv og for andre. — Lukas 16: 9; 1. Timoteus 4: 16.
3 Det må ha vært like vanskelig for Noah og hans familie å vise tro som det var for Enok, Noahs oldefar. Både på Noahs og Enoks tid var de sanne tilbedere i mindretall — det var bare åtte personer som var trofaste og overlevde vannflommen. Noah forkynte rettferdighet i en voldspreget og umoralsk verden. Han og hans familie bygde dessuten en stor ark av tre med tanke på at det skulle komme en verdensomfattende vannflom, og det til tross for at ingen noen gang hadde opplevd en slik flom før. De som betraktet dem, må ha syntes at dette virket merkelig.
4. Hva var det Jesus påpekte angående Noahs samtidige?
4 Da Jesus omtalte Noahs dager, var det interessant nok ikke volden, den falske religionen eller umoralen han snakket om, enda så alvorlig disse tingene var. Det han påpekte, var at folk hadde unnlatt å gi akt på den advarselen som var blitt gitt. Han sa at de «spiste og drakk, menn giftet seg, og kvinner ble giftet bort, inntil den dag da Noah gikk inn i arken». Hva var galt i å spise, drikke, gifte seg og bli giftet bort? De levde jo helt «normalt»! Jo, men vannflommen kom, og Noah forkynte rettferdighet. Hans ord og hans oppførsel burde ha vært en vekker for dem. Men de «gav ikke akt før flommen kom og feide dem alle bort». — Matteus 24: 38, 39.
5. Hva trengte Noah og hans familie å ha for å leve slik de gjorde?
5 Når vi nå ser tilbake på den tiden, forstår vi hvor forstandig det var av Noah å leve slik han gjorde. Men i dagene før flommen krevde det mot å være annerledes enn alle andre. Noah og hans familie måtte ha en sterk overbevisning for at de skulle kunne bygge den store arken og fylle den med de forskjellige dyreslagene. Var det noen av disse få trofaste sjelene som av og til ønsket at de kunne leve et «normalt» liv og ikke behøvde å skille seg så sterkt ut? Selv om slike tanker kan ha streifet dem, ble ikke deres ulastelighet svekket. Etter ganske mange år — lenger enn noen av oss vil måtte holde ut i denne tingenes ordning — førte Noahs tro til at han ble reddet gjennom flommen. Men Jehova fullbyrdet dommen over alle dem som levde et «normalt» liv og ikke gav akt på betydningen av den tiden de levde i.
Menneskeheten blir igjen hjemsøkt av vold
6. Hvordan var forholdene etter vannflommen?
6 Etter at flomvannet hadde trukket seg tilbake, fikk menneskeheten en ny start. Men menneskene var fortsatt ufullkomne, og «menneskehjertets tilbøyelighet» var fortsatt «ond helt fra ungdommen av». (1. Mosebok 8: 21) Og selv om demonene ikke lenger kunne materialisere seg i menneskelegemer, var de fortsatt svært aktive. Den verden som bestod av ugudelige mennesker, viste snart at den ’lå i den ondes makt’, og de sanne tilbedere måtte, akkurat slik de må i vår tid, kjempe mot «Djevelens listige anslag». — 1. Johannes 5: 19; Efeserne 6: 11, 12.
7. Hvordan har volden tiltatt i tiden etter vannflommen?
7 Etter vannflommen, i hvert fall fra Nimrods tid, ble jorden igjen fylt av voldelige mennesker. Med tiden tiltok volden som følge av befolkningsøkning og teknologiske framskritt. Før i tiden hadde menneskene sverd, spyd, pil og bue og stridsvogner. I nyere tid har de tatt i bruk musketter, kanoner og geværer og dessuten de avanserte skytevåpnene som kom i begynnelsen av 1900-tallet. Den første verdenskrig introduserte nye skremmende våpen. Det ble tatt i bruk jagerfly, tanks, ubåter og giftgass. I denne krigen var disse våpnene årsak til at millioner av mennesker mistet livet. Var det uventet? Nei.
8. Hvordan er Åpenbaringen 6: 1—4 blitt oppfylt?
8 I året 1914 ble Jesus innsatt som Konge i Guds himmelske rike, og «Herrens dag» begynte. (Åpenbaringen 1: 10) I et syn som blir gjengitt i Åpenbaringsboken, blir Jesus framstilt som en Konge som rir ut på en hvit hest for å seire. Etter ham kommer det andre ryttere, som innvarsler forskjellige veer over menneskene. En av rytterne rir på en ildfarget hest. I synet ble det gitt ham «å ta freden bort fra jorden, så de skulle slakte hverandre ned; og det ble gitt ham et stort sverd». (Åpenbaringen 6: 1—4) Hesten og rytteren er her et bilde på krig, og det store sverdet står for våre dagers stadig mer omfattende krigføring med dens ødeleggende våpen. Slike våpen omfatter både kjernefysiske våpen, som kan ta livet av millioner av mennesker, raketter utstyrt med nukleære stridshoder som kan nå mål tusenvis av kilometer unna, og dessuten avanserte kjemiske og biologiske masseødeleggelsesvåpen.
Vi gir akt på Jehovas advarsler
9. Hvordan er verden i dag sammenlignet med den verden som var før vannflommen?
9 På Noahs tid utslettet Jehova de onde på grunn av den ekstreme volden som nefilim hadde fått dem til å øve. Hvordan er det i dag? Er verden mindre voldelig nå enn den var på Noahs tid? På ingen måte. Akkurat som på Noahs tid er folk i dag opptatt med sine daglige gjøremål; de prøver å leve et «normalt» liv og bryr seg ikke om de advarslene som blir gitt. (Lukas 17: 26, 27) Er det da noen grunn til å tvile på at Jehova på nytt kommer til å utslette onde mennesker? Nei.
10. a) Hvilken advarsel er gang på gang blitt gitt i Bibelen? b) Hvordan kan vi etterligne Noah i dag?
10 Mange hundre år før vannflommen profeterte Enok om den ødeleggelsen som må komme i vår tid. (Judas 14, 15) Jesus snakket om den kommende ’store trengsel’. (Matteus 24: 21) Andre profeter advarte også om den tiden. (Esekiel 38: 18—23; Daniel 12: 1; Joel 2: 31, 32) Og i Åpenbaringsboken finner vi en malende beskrivelse av denne endelige ødeleggelsen. (Åpenbaringen 19: 11—21) Som enkeltpersoner etterligner vi Noah ved å være aktive rettferdighetens forkynnere. Vi gir akt på Jehovas advarsler og hjelper på en kjærlig måte våre medmennesker til å gjøre det samme. På den måten vandrer vi med Gud, slik Noah gjorde. Ja, det er viktig at alle som ønsker å leve, fortsetter å vandre med Gud. Hvordan kan vi gjøre det trass i det press vi blir utsatt for hver dag? Vi må framelske en sterk tro på gjennomføringen av Guds hensikt. — Hebreerne 11: 6.
Fortsett å vandre med Gud i denne urolige tiden
11. Hvordan kan vi etterligne de første kristne?
11 I det første århundre ble det sagt om salvede kristne at de hørte til «Veien». (Apostlenes gjerninger 9: 2) De lot hele sitt liv dreie seg om troen på Jehova og Jesus Kristus, og de fulgte i sin Mesters fotspor. Det samme gjør de trofaste kristne i vår tid.
12. Hva skjedde etter at Jesus på mirakuløst vis hadde mettet en folkemengde?
12 Betydningen av å ha tro framgår av noe som skjedde i løpet av Jesu tjeneste. Jesus mettet en gang på mirakuløst vis en folkemengde på omkring 5000 menn. Folk var overveldet. Men legg merke til hva som skjedde videre. Vi leser: «Da nå folket så de tegn han gjorde, begynte de å si: ’Dette er i sannhet profeten som skulle komme til verden.’ Jesus, som visste at de ville komme og gripe ham for å gjøre ham til konge, trakk seg derfor igjen tilbake til fjellet, helt alene.» (Johannes 6: 10—15) Den kvelden drog han til et annet sted. Det var sikkert mange som var skuffet over at Jesus motsatte seg å bli konge. Han hadde tross alt vist at han var vis nok til å være konge, og at han hadde den makt som skulle til for å dekke folks behov. Men tiden var ennå ikke inne til at Jehova skulle la ham herske som Konge. Jesu rike skulle dessuten være himmelsk, ikke jordisk.
13, 14. Hvilket synspunkt røpet mange at de hadde, og hvordan ble deres tro prøvd?
13 Folkemengden fulgte imidlertid etter Jesus og fant ham «på den andre siden av sjøen,» som Johannes sier. Hvorfor fulgte de etter ham etter at han hadde trukket seg tilbake for ikke å bli gjort til konge? Det var mange som røpet at de så saken fra et kjødelig synspunkt, for de var mest opptatt av de materielle godene Jehova hadde tilveiebrakt i ødemarken på Moses’ tid. De mente tydeligvis at Jesus skulle fortsette å gi dem materielle goder. Jesus, som merket at de hadde urette motiver, begynte å lære dem åndelige sannheter som kunne få dem til å justere sin tenkemåte. (Johannes 6: 17, 24, 25, 30, 31, 35—40) Noen reagerte med å murre over det han sa, og særlig etter at han hadde fortalt dem denne illustrasjonen: «I sannhet, ja i sannhet, sier jeg dere: Hvis dere ikke spiser Menneskesønnens kjød og drikker hans blod, har dere ikke liv i dere selv. Den som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, har evig liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag.» — Johannes 6: 53, 54.
14 Jesu illustrasjoner fikk ofte folk til å vise om de virkelig ønsket å vandre med Gud. Og denne illustrasjonen var ikke noe unntak. Den vakte sterke reaksjoner. Vi leser: «Mange av hans disipler sa derfor, da de hørte dette: ’Denne tale er sjokkerende; hvem kan høre på den?’» Jesus forklarte dem så at de måtte forstå den åndelige betydningen av de ordene han hadde talt til dem. Han sa: «Det er ånden som er livgivende; kjødet er ikke til noen som helst nytte. De ord som jeg har talt til dere, er ånd og er liv.» Men det var fortsatt mange som ikke ville høre, og beretningen sier: «På grunn av dette gikk mange av hans disipler av sted til de ting som lå bak dem, og ville ikke lenger gå sammen med ham.» — Johannes 6: 60, 63, 66.
15. Hvilken rett innstilling hadde noen av Jesu etterfølgere?
15 Det var imidlertid ikke alle disiplene som reagerte slik. De som var lojale, forstod riktignok ikke helt hva Jesus hadde sagt, men de hadde likevel stor tillit til ham. Peter, en av disse lojale disiplene, gav uttrykk for hva de alle følte, da han sa: «Herre, hvem skal vi gå til? Du har det evige livs ord.» (Johannes 6: 68) For en fin innstilling og for et fint eksempel!
16. Hvordan kan vi bli prøvd, og hvilken tankegang må vi unngå?
16 Vi som lever nå, kan også bli prøvd, slik de første disiplene ble. Vi kan bli skuffet over at Jehovas løfter ikke er blitt oppfylt så raskt som vi personlig skulle ønske. Kanskje vi føler at det er vanskelig å forstå den forklaring våre publikasjoner gir på enkelte skriftsteder. Vi kan bli skuffet over en trosfelles oppførsel. Ville det være riktig å slutte å vandre med Gud av slike eller lignende grunner? Naturligvis ikke! De disiplene som forlot Jesus, røpet at de hadde en kjødelig tankegang. Vi må unngå en slik tankegang.
’Vi er ikke av det slaget som viker tilbake’
17. Hvordan kan vi bli hjulpet til å fortsette å vandre med Gud?
17 Apostelen Paulus skrev: «Hele Skriften er inspirert av Gud.» (2. Timoteus 3: 16) Jehova sier klart og tydelig til oss gjennom Bibelen: «Dette er veien. Gå på den.» (Jesaja 30: 21) Det at vi adlyder Guds Ord, hjelper oss til å ’passe nøye på hvordan vi vandrer’. (Efeserne 5: 15) Det at vi studerer Bibelen og mediterer over det vi lærer, gjør det mulig for oss å ’fortsette å vandre i sannheten’. (3. Johannes 3) Ja, som Jesus sa: «Det er ånden som er livgivende; kjødet er ikke til noen som helst nytte.» Den eneste pålitelige veiledningen som kan lede våre skritt, er den åndelige veiledningen som Jehova gir oss gjennom sitt Ord, sin ånd og sin organisasjon.
18. a) Hvilken uklok kurs velger noen? b) Hva slags tro bør vi framelske?
18 De som i vår tid blir misfornøyde som følge av en kjødelig tankegang eller på grunn av uinnfridde forventninger, begynner ofte å bruke det som denne verden har å tilby, fullt ut. Fordi de mister følelsen av at det haster, ser de ingen grunn til å ’holde seg våkne’, og de velger å strebe etter selviske mål i stedet for å la Rikets interesser komme først i sitt liv. (Matteus 24: 42) Det er høyst uklokt å følge en slik kurs. Legg merke til hva apostelen Paulus sier: «Nå er ikke vi av det slaget som viker tilbake, til tilintetgjørelse, men av det slaget som har tro, så sjelen blir bevart i live.» (Hebreerne 10: 39) Selv om vi lever i en urolig tid, har vi i likhet med Enok og Noah det privilegium å vandre med Gud. Når vi gjør det, har vi den sikre forventning at Jehovas hensikt skal bli gjennomført, at det onde skal bli fjernet, og at det vil komme en rettferdig, ny verden. For noen enestående framtidsutsikter vi har!
19. Hvordan sier Mika at de sanne tilbedere skal vandre?
19 Profeten Mika skrev under inspirasjon om denne verdens folkeslag at de kom til å «vandre hvert i sin guds navn». Så sa han om seg selv og andre trofaste tilbedere: «Vi for vår del skal vandre i Jehova vår Guds navn til uavgrenset tid, ja for evig.» (Mika 4: 5) Hvis du ønsker å være like besluttsom som Mika, må du holde deg nær til Jehova, uansett hvor urolig den tiden vi lever i, måtte bli. (Jakob 4: 8) Måtte hver enkelt av oss ha et oppriktig ønske om å vandre med Jehova vår Gud nå og til uavgrenset tid, ja for evig!
Hva svarer du?
• Hvilke likhetstrekk er det mellom Noahs tid og vår tid?
• Hvilken kurs fulgte Noah og hans familie, og hvordan kan vi etterligne deres tro?
• Hvilket urett syn røpet noen av Jesu etterfølgere at de hadde?
• Hva er de sanne kristne besluttet på å gjøre?
[Studiespørsmål]
[Bilder på side 20]
Akkurat som folk var på Noahs tid, er folk i vår tid opptatt med sine daglige gjøremål
[Bilde på side 21]
Som Rikets forkynnere ’er vi ikke av det slaget som viker tilbake’