«Frykt for Jehova — det er visdom»

«KONKLUSJONEN på det hele, etter at alt er blitt hørt, er: Frykt den sanne Gud og hold hans bud. For dette er hele den forpliktelse mennesket har.» (Forkynneren 12: 13) Det var en dypsindig konklusjon kong Salomo i fortidens Israel her kom fram til under guddommelig inspirasjon. Patriarken Job forstod også verdien av å frykte Gud, for han sa: «Se, frykt for Jehova — det er visdom, og å vende seg bort fra det onde er forstand.» — Job 28: 28.

Bibelen legger stor vekt på det å frykte Jehova. Hvorfor kan det sies at det er visdom å utvikle ærefrykt for ham? Hvordan er det til gagn for oss å ha gudsfrykt — både som enkeltpersoner og som en gruppe mennesker som tilber Gud i sannhet? Disse spørsmålene blir besvart i versene 26 til 35 i kapittel 14 i Ordspråkene. *

En kilde til «sterk tillit»

Salomo sier: «I frykten for Jehova er det sterk tillit, og for ens sønner vil det vise seg å være en tilflukt.» (Ordspråkene 14: 26) Gudfryktige mennesker stoler helt og fullt på den lojale og allmektige Gud, Jehova. De kan virkelig se framtiden tillitsfullt i møte. De kan se fram til et langt og glederikt liv.

Hva kan man så si om framtiden til dem som setter sin lit til verden — til dens planer, dens organisasjoner, dens ideologier og dens guder? Uansett hva slags framtid de håper å oppnå, kommer den til å bli kortvarig, for Bibelen sier: «Verden forsvinner, og det gjør også dens begjær, men den som gjør Guds vilje, blir for evig.» (1. Johannes 2: 17) Har vi da noen grunn til å ’elske verden eller de ting som er i verden’? — 1. Johannes 2: 15.

Hva kan gudfryktige foreldre gjøre for at det skal «vise seg å være en tilflukt» for deres barn? Salmisten sang: «Kom, dere sønner, hør på meg; det er Jehovas frykt jeg skal lære dere.» (Salme 34: 11) Når foreldre ved sitt eksempel og sin undervisning lærer barna opp til å frykte Gud, er sannsynligheten stor for at barna vokser opp til å bli menn og kvinner som har sterk tillit til Jehova. — Ordspråkene 22: 6.

Salomo sier videre: «Å frykte Jehova er en livets kilde; det vender en bort fra dødens snarer.» (Ordspråkene 14: 27) Det å frykte Jehova er «en livets kilde» fordi den sanne Gud er «kilden med levende vann». (Jeremia 2: 13) Det å tilegne seg kunnskap om Jehova og om Jesus Kristus kan bety evig liv for oss. (Johannes 17: 3) Gudsfrykt vender oss også bort fra dødens snarer. Hvordan det? I Ordspråkene 13: 14 står det: «Den vises lov er en livets kilde; den vender en bort fra dødens snarer.» Når vi frykter Jehova, retter oss etter hans lov og lar hans Ord lede våre skritt, blir vi beskyttet mot skadelige handlinger og følelser som kan føre til en for tidlig død.

 «En konges pryd»

Gjennom det meste av sin regjeringstid var Salomo en gudfryktig konge som var lydig mot Jehova. Det førte til at hans styre ble et godt styre. Hvordan kan man bedømme hvor godt en konges styre er? I Ordspråkene 14: 28 sies det: «En stor mengde folk er en konges pryd, men mangel på folk er ødeleggende for en høy embetsmann.» Hvor framgangsrik en konge er, kan måles etter hans undersåtters velferd. Hvis en stor mengde folk ønsker å fortsette å være hans undersåtter, taler det for at han er en god hersker. Salomo hadde «undersåtter fra hav til hav [fra Rødehavet til Middelhavet] og fra Elven [Eufrat] til jordens ender». (Salme 72: 6—8) Hans herredømme var preget av fred og velstand i en grad som folk ikke tidligere hadde opplevd. (1. Kongebok 4: 24, 25) Salomos styre var godt. En hersker kan derimot høste vanære hvis han ikke blir anerkjent av folket.

Hva kan man i denne forbindelse si om Den større Salomo, den messianske Konge, Jesus Kristus? Tenk på alle de undersåttene han har også i vår tid. Over hele jorden finnes det over seks millioner gudfryktige menn og kvinner som allerede har valgt å leve under Kristi herredømme. De viser tro på Kristus og er forent i den sanne tilbedelse av den levende Gud. (Johannes 14: 1) Ved slutten av tusenårsriket vil alle som er i Guds minne, ha blitt oppreist. Jorden vil da være et paradis som er fullt av lykkelige, rettferdige mennesker som har vist at de verdsetter sin Konge. Dette vil utgjøre et mektig vitnesbyrd om at Kristi styre er et godt styre. La oss holde fast ved det strålende håpet om Riket!

Til vårt beste åndelig og fysisk sett

Ærefrykt for Gud kan gi oss ro i hjertet og fred i sinnet. Det kommer av at god dømmekraft og skjelneevne hører med til visdommens mange sider. I Ordspråkene 14: 29 heter det: «Den som er sen til vrede, har stor skjelneevne, men den som er utålmodig, opphøyer dårskap.» Skjelneevnen hjelper oss til å innse at utøylet vrede har en ødeleggende virkning på vår åndelighet. ’Fiendskap, strid, skinnsyke, vredesutbrudd, tretting og splittelser’ blir regnet opp blant de gjerninger som kan komme i veien for at vi får «arve Guds rike». (Galaterne 5: 19—21) Til og med berettiget vrede er noe vi blir frarådd å gå og bære på. (Efeserne 4: 26, 27) Og utålmodighet kan føre til tåpelige uttalelser og handlinger som vi senere angrer på.

Israels konge peker på at vrede kan ha skadelige fysiske virkninger på et menneske: «Et rolig hjerte er legemets liv, men skinnsyke er råttenskap i benene.» (Ordspråkene 14: 30) Vrede og sinne kan blant annet føre til åndedrettsbesvær, forhøyet blodtrykk, leversykdommer og problemer med bukspyttkjertelen. Noen leger mener også at vrede og sinne kan forverre eller til og med forårsake slike lidelser som magesår, elveblest, astma, hudsykdommer og fordøyelsesproblemer. På den annen side sies det at «et rolig hjerte er legemets liv». (Ordspråkene 14: 30) Vi gjør derfor klokt i å «jage etter de ting som tjener til fred, og de ting som er til innbyrdes oppbyggelse». — Romerne 14: 19.

Gudsfrykt hjelper oss til å være upartiske

Salomo sier videre: «Den som bedrar den ringe, håner Ham som har dannet ham, men den som viser den fattige velvilje, ærer Ham.» (Ordspråkene 14: 31) En som er gudfryktig, forstår at alle mennesker har den samme Skaper, Jehova Gud. De ringe er våre medmennesker, og det har betydning for menneskenes Skaper hvordan de blir behandlet. For å ære Gud må vi behandle andre på en rettferdig og upartisk måte. Kristne som ikke har så mye materielt sett, bør på en upartisk måte bli vist oppmerksomhet på det åndelige  område. Vi må nå fram til både fattige og velstående med det gode budskap om Guds rike.

Den vise kongen omtaler også en annen god følge av gudsfrykt: «På grunn av sin ondskap vil den ugudelige bli støtt over ende, men den rettferdige vil finne tilflukt i sin ulastelighet.» (Ordspråkene 14: 32) Hvordan blir den onde støtt over ende? Noen bibelkommentatorer mener at dette betyr at han ikke har noen mulighet til å reise seg igjen når han blir rammet av en ulykke. Den gudfryktige tar derimot tilflukt i sin ulastelighet overfor Jehova når han møter motgang. Fordi han stoler fullt og fast på Jehova like til døden, viser han samme besluttsomhet som Job, som sa: «Til jeg utånder, skal jeg ikke la min ulastelighet vike fra meg!» — Job 27: 5.

En som ønsker å bevare sin ulastelighet, må ha gudsfrykt og visdom. Hvor kan vi så finne visdom? Det får vi vite i Ordspråkene 14: 33: «I den forstandiges hjerte hviler visdommen, og midt iblant tåper blir den kjent.» Ja, visdommen er å finne i den forstandiges hjerte. På hvilken måte blir den kjent midt iblant tåper? I et bibelsk oppslagsverk blir det forklart slik: «Tåpen, som gjerne vil framstå som vis, buser ut med det han mener er visdom, men gjør det etter hvert klart at det er dårskap.»

«Rettferdighet opphøyer en nasjon»

Israels konge går nå over fra å vise hvordan gudsfrykten berører den enkelte, til å vise hvordan den berører en hel nasjon: «Rettferdighet opphøyer en nasjon, men synd er en vanære for folkegrupper.» (Ordspråkene 14: 34) Dette prinsippet kom tydelig til uttrykk i forbindelse med nasjonen Israel. Når nasjonen holdt seg til Guds høye normer, ble den opphøyd over de omkringliggende nasjonene. Men når den stadig handlet i ulydighet, mistet den Guds gunst, og den ble til slutt forkastet av ham. Dette prinsippet gjelder også Guds folk i vår tid. Den kristne menighet skiller seg ut fra verden fordi den holder seg til Guds rettferdige prinsipper. Men for at vi skal kunne fortsette å være ’opphøyd’ på denne måten, må vi hver og én leve et rent liv. Hvis vi praktiserer synd, fører vi skam over oss selv i tillegg til at vi er til vanære for menigheten og for Gud.

Salomo gir uttrykk for hva som gleder en konge: «En konge finner behag i den tjener som handler med innsikt, men hans heftige vrede rammer den som handler skammelig.» (Ordspråkene 14: 35) Og i Ordspråkene 16: 13 står det: «Rettferdighets lepper er til behag for en stor konge; og den som taler rettskaffent, elsker han.» Ja, vår Leder og Konge, Jesus Kristus, finner behag i oss når vi handler rettskaffent og med innsikt og forkynner om Riket og gjør disipler. La oss derfor for all del holde oss travelt opptatt i dette arbeidet, slik at vi kan nyte de velsignelser som følger med det å frykte den sanne Gud.

[Fotnote]

[Bilde på side 15]

Gudsfrykt kan læres